Etter lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank
og pengevesenet mv. (sentralbankloven) § 1 første ledd skal Norges
Bank vera utøvande og rådgjevande organ i penge-, kreditt- og valutapolitikken.
Banken skal gje ut setlar og mynt, fremja eit effektivt betalingssystem
og overvaka penge-, kreditt- og valutamarknadene. Banken har også viktige
oppgåver innanfor kapitalforvaltning. Etter sentralbankloven § 30
andre ledd skal årsmelding og årsrekneskap sendast til departementet,
som så skal leggja dette fram for Kongen og gjera desse dokumenta
kjent for Stortinget. Årsmeldinga frå Norges Bank for 2010 følgjer
som utrykt vedlegg til denne meldinga.
Det følgjer av sentralbankloven § 2 fjerde ledd
at «Riksrevisjonen fører kontroll med statsrådens myndighetsutøvelse
etter lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen og instruks fastsatt
av Stortinget». Etter § 12 i denne instruksen skal statsråden, snarast
mogleg etter å ha motteke papira, senda årsrekneskapen for banken,
årsmeldinga frå hovudstyret, fråsegn frå representantskapet om protokollar
frå hovudstyret og eventuelle fråsegner om andre forhold som gjeld
banken, til Riksrevisjonen. Det følgjer òg at statsråden skal gje
si utgreiing til Riksrevisjonen om korleis styringsretten som ligg
hos departementet og regjeringa i saker som gjeld Norges Bank, har
vore nytta. Departementet sender årsrekneskapen til Riksrevisjonen
når departementet har motteke han frå Norges Bank. Riksrevisjonen
får òg kopi av korrespondansen mellom departementet og Norges Bank
i saker om instruksjon og i saker der ein lèt vera å instruera.
I brev 4. mars 2010 og 25. juni 2010 til departementet
har Riksrevisjonen lagt til grunn at statsråden si rapportering
til Riksrevisjonen om verksemda i Norges Bank skal koma i tillegg
til rapporteringa til Stortinget. Statsråden seier i brev 5. juli
2010 at han ikkje har ytterlegare merknader om verksemda i Norges
Bank utover det som går fram av Finansmarknadsmeldinga, men at form
og innhald på den jamlege rapporteringa til Stortinget skal vurderast
i ljos av merknaden frå Riksrevisjonen. I Dokument 3:2 (2010–2011)
held Riksrevisjonen fast ved synet sitt på rapporteringa til Riksrevisjonen.
I Innst. 246 S (2010–2011) seier Kontroll- og konstitusjonskomiteen
at «komiteen er tilfreds med at departementet vil vurdere form og
innhold i den løpende rapporteringen til Stortinget i lys av Riksrevisjonens
anmodning». Departementet tek på dette grunnlaget sikte på å vurdera
forma og innhaldet på rapporteringa til Stortinget i omtala av verksemda
i Norges Bank i Finansmarknadsmeldinga 2011, som vil verta lagd fram
våren 2012. Rapporteringa til Riksrevisjonen vert handsama for seg.
Det er i pkt. 6.2 i meldinga gjort greie for leiing og administrasjon i
Norges Bank i 2010.
Komiteen tar redegjørelsen
til etterretning.
Internasjonalt avdekte finanskrisa vesentlege manglar
i systemet som skulle regulera og føra tilsyn med det finansielle
systemet. Norges Bank trekkjer særleg fram tre lærdomar frå krisa
som har påverka Norges Bank sitt arbeid med finansiell stabilitet
i 2010:
Finanskrisa viste
at bankane hadde for liten eigenkapital, for mykje kortsiktig marknadsfinansiering
og for små bufferar av lett omsetjelege eigedelar.
Det er behov for nye makrotiltak som kan
setjast inn ved behov. Makrotiltaka må medverka til å gjera finanssektoren
meir robust, både ved å redusera risikoen for kriser og ved å gjera
finansinstitusjonane betre i stand til å koma gjennom kriser.
Styresmaktene har behov for verkty for
å kunna avvikla bankar på ein ryddig måte. Bankane bør syta for
planar for korleis dei kan verta avvikla dersom det oppstår problem.
Eigarar og kreditorar – ikkje skattebetalarane – bør ta tapa. Då
vil renta på bankane sine innlån spegla den risikoen bankane tek,
og ikkje ein implisitt statsgaranti.
Ein viser til meldinga for nærare omtale.
Komiteen vil understreke
at forskriften om pengepolitikken, vedtatt 29. mars 2001, ligger fast. Komiteen mener
at gjeldende retningslinjer for pengepolitikken har vist seg robust
gjennom finanskrisen, og at de utgjør et godt rammeverk for Norges
Banks utøvelse av pengepolitikken. Komiteen merker
seg at Norges Bank i utøvelsen av pengepolitikken i 2010 har veid
hensynet til stabil inflasjon mot stabilitet i produksjon og sysselsetting
på kort til mellomlang sikt.
Komiteen viser videre til at
Norges Bank som følge av bedre utsikter for norsk økonomi, var blant
de første sentralbankene internasjonalt som økte renten etter finanskrisen.
Sentralbanken begynte å sette opp renten i oktober 2009, og har varslet
at renten kommer til å bli gradvis satt opp fremover. Samtidig tilsier
fortsatt situasjonen langvarige lave rentenivå i mange andre land. Komiteen er
bekymret for konsekvensene av et særnorsk høyt rentenivå over tid,
fordi det kan føre til en styrking av kronen som valuta, og en påfølgende
forverret situasjon for konkurranseutsatt næringsliv. Komiteen understreker
i denne sammenheng at pengepolitikken og finanspolitikken må virke
sammen for å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting,
ved at bruken av oljeinntekter ikke må bidra til å øke presset på
konkurranseutsatt sektor.
Komiteen merker seg at Norges
Bank på grunn av bankenes gode resultater og økt kapitaldekning
det siste året anser at utsiktene for finansiell stabilitet er bedre
ved utgangen av 2010 enn de var i 2009. Komiteen finner
det samtidig klokt at Norges Bank har varslet at de vil følge nøye med
på finansieringen av bankene i årene som kommer. Komiteen er
også positiv til at sentralbanken har vurdert de norske virkemidlene for
krisehåndtering og forebygging i lys av de strukturelle endringer
og videreutvikling av krisehåndteringsverktøy som finner sted i
andre sammenlignbare land, og at dette fremover skal behandles i
Banklovkommisjonen.
Komiteen mener det er viktig
for norske husholdningene og andre aktører i økonomien at Norges
Bank kommuniserer klart og forståelig om de vurderingene som ligger
bak rentebeslutninger, og i forhold til fremtidig renteutvikling, slik
at det er mulig å tilpasse seg på en god måte. Komiteen er
i den sammenheng fornøyd med praksisen Norges Bank har fulgt siden
høsten 2005, med å offentliggjøre en egen renteprognose. Tydelig
kommunikasjon om intensjonene bak innrettelsen av pengepolitikken
medvirker etter komiteens vurdering til åpen og god kommunikasjon
med omverdenen.
Når det gjelder omtalen av Statens pensjonsfond utland
viser komiteen til de respektive partiers merknader
i innstillingen fra finanskomiteen Innst. 436 S (2010–2011) jf.
Meld. St. 15 (2010–2011) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2010.
Komiteen tar for øvrig redegjørelsen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er tilfreds med at
Norges Bank gradvis har praktisert mer åpenhet, både generelt og
i forbindelse med utøvelsen av pengepolitikken. Disse medlemmer viser
til at Norges Bank watch har anbefalt at referatene fra hovedstyrets rentemøter
offentliggjøres. Disse medlemmer deler denne oppfatningen
og mener det vil, være en naturlig videreføring av Norges Banks åpenhet. Disse
medlemmer mener at det er riktig å offentliggjøre hvilke
momenter som er drøftet i hovedstyrets rentemøter, dog uten å knytte
dette til det enkelte hovedstyremedlem. Disse medlemmer mener
at et slikt tiltak vil gi en enda bedre offentlig debatt om utøvelsen
av pengepolitikken, og være egnet til å styrke Norges Banks renommé
ytterligere.