6.1 Årsmeldingen for 2010

6.1.1 Sammendrag

Etter lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven) § 1 første ledd skal Norges Bank vera utøvande og rådgjevande organ i penge-, kreditt- og valutapolitikken. Banken skal gje ut setlar og mynt, fremja eit effektivt betalingssystem og overvaka penge-, kreditt- og valutamarknadene. Banken har også viktige oppgåver innanfor kapitalforvaltning. Etter sentralbankloven § 30 andre ledd skal årsmelding og årsrekneskap sendast til departementet, som så skal leggja dette fram for Kongen og gjera desse dokumenta kjent for Stortinget. Årsmeldinga frå Norges Bank for 2010 følgjer som utrykt vedlegg til denne meldinga.

Det følgjer av sentralbankloven § 2 fjerde ledd at «Riksrevisjonen fører kontroll med statsrådens myndighetsutøvelse etter lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen og instruks fastsatt av Stortinget». Etter § 12 i denne instruksen skal statsråden, snarast mogleg etter å ha motteke papira, senda årsrekneskapen for banken, årsmeldinga frå hovudstyret, fråsegn frå representantskapet om protokollar frå hovudstyret og eventuelle fråsegner om andre forhold som gjeld banken, til Riksrevisjonen. Det følgjer òg at statsråden skal gje si utgreiing til Riksrevisjonen om korleis styringsretten som ligg hos departementet og regjeringa i saker som gjeld Norges Bank, har vore nytta. Departementet sender årsrekneskapen til Riksrevisjonen når departementet har motteke han frå Norges Bank. Riksrevisjonen får òg kopi av korrespondansen mellom departementet og Norges Bank i saker om instruksjon og i saker der ein lèt vera å instruera.

I brev 4. mars 2010 og 25. juni 2010 til departementet har Riksrevisjonen lagt til grunn at statsråden si rapportering til Riksrevisjonen om verksemda i Norges Bank skal koma i tillegg til rapporteringa til Stortinget. Statsråden seier i brev 5. juli 2010 at han ikkje har ytterlegare merknader om verksemda i Norges Bank utover det som går fram av Finansmarknadsmeldinga, men at form og innhald på den jamlege rapporteringa til Stortinget skal vurderast i ljos av merknaden frå Riksrevisjonen. I Dokument 3:2 (2010–2011) held Riksrevisjonen fast ved synet sitt på rapporteringa til Riksrevisjonen. I Innst. 246 S (2010–2011) seier Kontroll- og konstitusjonskomiteen at «komiteen er tilfreds med at departementet vil vurdere form og innhold i den løpende rapporteringen til Stortinget i lys av Riksrevisjonens anmodning». Departementet tek på dette grunnlaget sikte på å vurdera forma og innhaldet på rapporteringa til Stortinget i omtala av verksemda i Norges Bank i Finansmarknadsmeldinga 2011, som vil verta lagd fram våren 2012. Rapporteringa til Riksrevisjonen vert handsama for seg. Det er i pkt. 6.2 i meldinga gjort greie for leiing og administrasjon i Norges Bank i 2010.

6.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen til etterretning.

6.2 Arbeidet med finansiell stabilitet

6.2.1 Sammendrag

Internasjonalt avdekte finanskrisa vesentlege manglar i systemet som skulle regulera og føra tilsyn med det finansielle systemet. Norges Bank trekkjer særleg fram tre lærdomar frå krisa som har påverka Norges Bank sitt arbeid med finansiell stabilitet i 2010:

• Finanskrisa viste at bankane hadde for liten eigenkapital, for mykje kortsiktig marknadsfinansiering og for små bufferar av lett omsetjelege eigedelar.

• Det er behov for nye makrotiltak som kan setjast inn ved behov. Makrotiltaka må medverka til å gjera finanssektoren meir robust, både ved å redusera risikoen for kriser og ved å gjera finansinstitusjonane betre i stand til å koma gjennom kriser.

• Styresmaktene har behov for verkty for å kunna avvikla bankar på ein ryddig måte. Bankane bør syta for planar for korleis dei kan verta avvikla dersom det oppstår problem. Eigarar og kreditorar – ikkje skattebetalarane – bør ta tapa. Då vil renta på bankane sine innlån spegla den risikoen bankane tek, og ikkje ein implisitt statsgaranti.

Ein viser til meldinga for nærare omtale.

6.2.2 Komiteens merknader

Komiteen vil understreke at forskriften om pengepolitikken, vedtatt 29. mars 2001, ligger fast. Komiteen mener at gjeldende retningslinjer for pengepolitikken har vist seg robust gjennom finanskrisen, og at de utgjør et godt rammeverk for Norges Banks utøvelse av pengepolitikken. Komiteen merker seg at Norges Bank i utøvelsen av pengepolitikken i 2010 har veid hensynet til stabil inflasjon mot stabilitet i produksjon og sysselsetting på kort til mellomlang sikt.

Komiteen viser videre til at Norges Bank som følge av bedre utsikter for norsk økonomi, var blant de første sentralbankene internasjonalt som økte renten etter finanskrisen. Sentralbanken begynte å sette opp renten i oktober 2009, og har varslet at renten kommer til å bli gradvis satt opp fremover. Samtidig tilsier fortsatt situasjonen langvarige lave rentenivå i mange andre land. Komiteen er bekymret for konsekvensene av et særnorsk høyt rentenivå over tid, fordi det kan føre til en styrking av kronen som valuta, og en påfølgende forverret situasjon for konkurranseutsatt næringsliv. Komiteen understreker i denne sammenheng at pengepolitikken og finanspolitikken må virke sammen for å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting, ved at bruken av oljeinntekter ikke må bidra til å øke presset på konkurranseutsatt sektor.

Komiteen merker seg at Norges Bank på grunn av bankenes gode resultater og økt kapitaldekning det siste året anser at utsiktene for finansiell stabilitet er bedre ved utgangen av 2010 enn de var i 2009. Komiteen finner det samtidig klokt at Norges Bank har varslet at de vil følge nøye med på finansieringen av bankene i årene som kommer. Komiteen er også positiv til at sentralbanken har vurdert de norske virkemidlene for krisehåndtering og forebygging i lys av de strukturelle endringer og videreutvikling av krisehåndteringsverktøy som finner sted i andre sammenlignbare land, og at dette fremover skal behandles i Banklovkommisjonen.

Komiteen mener det er viktig for norske husholdningene og andre aktører i økonomien at Norges Bank kommuniserer klart og forståelig om de vurderingene som ligger bak rentebeslutninger, og i forhold til fremtidig renteutvikling, slik at det er mulig å tilpasse seg på en god måte. Komiteen er i den sammenheng fornøyd med praksisen Norges Bank har fulgt siden høsten 2005, med å offentliggjøre en egen renteprognose. Tydelig kommunikasjon om intensjonene bak innrettelsen av pengepolitikken medvirker etter komiteens vurdering til åpen og god kommunikasjon med omverdenen.

Når det gjelder omtalen av Statens pensjonsfond utland viser komiteen til de respektive partiers merknader i innstillingen fra finanskomiteen Innst. 436 S (2010–2011) jf. Meld. St. 15 (2010–2011) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2010.

Komiteen tar for øvrig redegjørelsen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er tilfreds med at Norges Bank gradvis har praktisert mer åpenhet, både generelt og i forbindelse med utøvelsen av pengepolitikken. Disse medlemmer viser til at Norges Bank watch har anbefalt at referatene fra hovedstyrets rentemøter offentliggjøres. Disse medlemmer deler denne oppfatningen og mener det vil, være en naturlig videreføring av Norges Banks åpenhet. Disse medlemmer mener at det er riktig å offentliggjøre hvilke momenter som er drøftet i hovedstyrets rentemøter, dog uten å knytte dette til det enkelte hovedstyremedlem. Disse medlemmer mener at et slikt tiltak vil gi en enda bedre offentlig debatt om utøvelsen av pengepolitikken, og være egnet til å styrke Norges Banks renommé ytterligere.