Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Laila Gustavsen, Eva Kristin Hansen, Svein Roald Hansen, Sverre Myrli,
Tore Nordtun og Willy Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund,
Mazyar Keshvari, Peter N. Myhre, Kari Storstrand og Karin S. Woldseth,
fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Ivar Kristiansen og lederen Ine
M. Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, fra
Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn
Høybråten, viser til at Norges sikkerhet trygges gjennom
samarbeidet i NATO og gjennom kontakt med våre allierte og nordiske naboer.
Komiteen har merket seg at NATOs
nye strategisk konsept som ble vedtatt på toppmøtet i Lisboa i november
2010, definerer alliansen hovedoppgaver som kollektivt forsvar,
krisehåndtering og sikkerhet gjennom partnersamarbeid. Komiteen støtter
opp om regjeringens nærområdeinitiativ og registrerer med tilfredshet at
intiativet synes å få gjennomslag hos de øvrige allierte. Det er
viktig at balansen mellom NATOs kjerneoppgaver og operasjoner langt
bort er tydelig, at alliansen aktivt arbeider for nedrustning og
at samarbeidet med Russland gis høy prioritet.
Komiteen viser til at den største
operative utfordringen for NATO i 2010 var ISAF-operasjonene i Afghanistan.
Vedtaket om å starte overføringen av ansvaret for sikkerheten til
afghanske myndigheter i 2011, markerer innledningen på en ny fase
for NATOs innsats i landet.
Komiteen deler regjeringen syn
på at alliert samhold og solidaritet vil være av stor betydning for
prosessen videre. Forsterket samspill mellom sivil og militær innsats
og en styrking av de afghanske sikkerhetsstyrkene er en forutsetning for
å lykkes.
Komiteen har merket seg at NATO
etter oppfordring fra FNs generalsekretær og resolusjoner i FNs
sikkerhetsråd, har deltatt i operasjoner mot piratvirksomheten utenfor
Afrikas Horn. Operasjonen Ocean Shield er vedtatt forlenget ut 2012
og Norge vil i 2011 delta med et Orion-overvåkingfly i operasjonen.
Komiteen viser videre til NATOs
engasjement i Kosovo hvor det skjedde en gradvis styrkereduksjon
i 2010 og hvor målet er å komme ned til 5000 i løpet av første halvår
2011. Dette er en ønsket utvikling, men forutsetter at de lokale myndigheter
har tilstrekkelig kapasitet til å ivareta sikkerheten i området.
Komiteen har merket seg at NATO
i løpet av 2011 vil videreføre arbeidet med implementering av resolusjon
1325 om kvinner, fred og sikkerhet og forutsetter at regjeringen
aktivt bidrar til dette.
I sitt nye konsept forplikter Nato seg for første gang
til å arbeide for en verden uten kjernefysiske våpen. Etter komiteens mening
representerer dette et viktig skritt i riktig retning. Selv om alliansen
beholder sin kjernefysiske kapasitet så lenge andre land har sine,
innebærer vedtaket økt fokus på nedrusting fra alliansens side.
Komiteen har merket seg at oppmerksomheten på
utenriksministermøtet i Tallin i april 2010 spesielt var rettet
mot de kortrekkende kjernefysiske våpnene og at målet er gjensidig
reduksjon og etter hvert avskaffelse av slike våpen i Europa.
Komiteen støtter regjeringens
innsats for å redusere faren for såkalte overraskelsesangrep gjennom
CFE-avtalen (konvensjonelle styrker i Europa) og har merket seg
at det er opprettet en egen stilling som spesialutsending for europeiske
sikkerhets- og rustningskontrollspørsmål for å styrke den norske
innsatsen i forhandlingene.
Vern mot dataangrep (cyberforsvar) blir stadig viktigere. Komiteen har
merket seg at alliansen i løpet av 2011 vil ta stilling til en oppdatert dataforsvarspolitikk
og forutsetter at regjeringen aktivt bidrar i arbeidet med å utvikle
denne.
Komiteen viser til at partnerskapssamarbeidet er
en sentral del av NATOs strategiske konsept. Praktisk bistand så
vel som politisk dialog med partnerlandene, er viktige elementer
samarbeidet. Likeledes bør dialog med såkalte globale partnere som
Kina, Brasil og India inngå som en naturlig del av virksomheten.
Komiteen deler regjeringens syn
på at partnerland som bidrar i NATO-operasjoner, bør få tilgang
til vedtaksprosesser som gjelder disse operasjonene.
Komiteen vil understreke betydningen
av samarbeidet i Rådet for det euroatlantiske partnersamarbeidet
(EAPC) hvor Norge deltar sammen med 27 andre NATO-land og 22 partnerland. Viktige
temaer som blant annet sivilsamfunnets stilling og minoriteters
rettigheter er viet oppmerksomhet i disse møtene.
Komiteen støtter regjeringens
bestrebelser for å styrke samarbeidet og bidra til å skape tillit gjennom
arbeidet i NATO-Russland-rådet (NRC).
Utviklingen på Balkan er viktig for stabiliteten
i Europa. Komiteen viser til at det er etablert god
kontakt med landene fra det tidligere Jugoslavia. Makedonia, Montenegro
og Bosnia-Hercegovina har søkt om medlemskap i NATO, mens Serbia
deltar i partner for fred program med alliansen.
Endring i politisk lederskap i Ukraina har ført
til at spørsmålet om medlemskap i NATO er tatt av agendaen. Komiteen er
enig med regjeringen i at det likevel er viktig å støtte reformarbeidet
i landet, både bilateralt og gjennom NATO. Frie media, rettsvern
og korrupsjon er viktige temaer i dialogen med ukrainske myndigheter.
Komiteen viser videre til samarbeidet
mellom NATO og Georgia, og vil understreke behovet for ytterligere
utvikling av demokratiske institusjoner og oppbygging av et uavhengig
rettsvesen i landet.
Komiteen vil understreke betydningen
av et konstruktivt samarbeid mellom NATO og internasjonale organisasjoner
som EU, FN, Den afrikanske unionen og OSSE.
Komiteen viser til at reform
av alliansen var et hovedtema på toppmøtet i Lisboa og registrerer at
arbeidet med en ny, overordnet kommandostruktur med færre hovedkvarterer
og NATO-organer samt en reduksjon i stillinger fra 13 000 til under
9 000, vil være et viktig mål for arbeidet også i 2011. Videre må
arbeidet med å reformere komitestrukturen og de interne arbeidsprosessene
videreføres.
Komiteen registrerer at NATO
fortsetter arbeidet med å sikre at militære strukturer og kapasiteter
er best mulig tilpasset de potensielle oppgaver alliansen står overfor. Komiteen støtter
regjeringens vurdering av at en balansert tilnærming der både operasjonene
og en mer langsiktig satsing på strategiske kapasiteter, gis nødvendig
oppmerksomhet og ressurser.
Komiteen har merket seg at presset
på de nasjonale forsvarsbudsjetter krever flernasjonalt samarbeid
for å møte utfordringene. Et tettere samarbeid mellom de allierte
ved utvikling og kjøp av militære kapasiteter er derfor ønskelig.
Komiteen viser også til arbeidet
med å styrke samarbeidet mellom NATO og EU og registrerer noe fremgang
i dette arbeidet i 2010.
Komiteen gjør oppmerksom på at
meldingen kun omfatter året 2010 og at de NATO-ledede operasjoner
i Libya våren 2011 således ikke er behandlet i denne meldingen.