NATO var i 2010 prega av operasjonen i Afghanistan
og førebuingane til og gjennomføringa av toppmøtet i Lisboa 19.
og 20. november 2010.
NATO-toppmøtet vedtok å starte overføringa av ansvaret
for tryggleiken i Afghanistan til afghanske styresmakter i 2011.
Dette markerer innleiinga på ein ny fase for den NATO-leidde internasjonale
stabiliseringsstyrken (ISAF) i Afghanistan. Toppmøtet slutta seg
òg til målsetjinga til den afghanske presidenten om at afghanske styresmakter
skal ha ansvaret for tryggleiken i heile landet innan utgangen av
2014. Oppfølginga av desse vedtaka vil prege tilnærminga NATO har
til Afghanistan i 2011 og dei neste åra.
Overføringa av tryggingsansvaret vil verte ein gradvis
prosess der provinsar og distrikt vert overførte etter kvart som
dei vert funne klare til dette. Det har vore semje om at situasjonen
på bakken må vere avgjerande når ein skal vurdere ansvarsoverføring
for eit område.
Det er på det reine at NATO vil vere i Afghanistan
òg etter 2014, men med ei anna rolle. Under toppmøtet i Lisboa signerte
president Karzai og generalsekretær Fogh Rasmussen ei erklæring som
skisserte rammene for eit langsiktig og ikkje-operasjonelt samarbeid
mellom NATO og Afghanistan.
I pkt. 3 til meldinga er det gjeve detaljert
informasjon om ISAF-operasjonane til NATO i Afghanistan, NATO-innsatsen
mot piratverksemd utanfor Afrikas horn, operasjonane i Kosovo, i Irak
og i Middelhavet. Det vert og gjeven ein statusrapport for gjennomføringa
og handlingsplanen for praktisk integrering av Tryggingsrådsresolusjon
1325 om kvinner, fred og tryggleik i NATO-leidde operasjonar.
Avgjerda om å utvikle eit nytt strategisk konsept for
alliansen vart teken på NATO-toppmøtet i Strasbourg/Kehl 3.–4. april
2009. Arbeidet starta hausten 2009 og varte heilt fram til Lisboa-toppmøtet.
I motsetning til arbeidet med det førre strategiske konseptet frå
1999, som gjekk føre seg i lukka forhandlingar mellom dei allierte, vart
arbeidet denne gongen lagt opp for å sikre brei fagleg og politisk
deltaking frå ei rekkje land, i og utanfor alliansen.
Det nye konseptet slår fast at hovudpilarane
i NATO-samarbeidet står støtt. Solidariteten allierte imellom, slik
han er nedfelt i artikkel 5 i Atlanterhavspakta, er sjølve kjernen
i samarbeidet. Verdigrunnlaget til NATO og forankringa i FN-charteret
ligg fast. Døra inn til NATO står framleis open for europeiske land
med demokratisk styresett som oppfyller krava til medlemskap.
Det nye konseptet er behandla i pkt. 2 til meldinga
og i det nye konseptet er hovudoppgåvene til alliansen definerte
som:
I arbeidet med nytt strategisk konsept har Regjeringa
hatt tre prioriterte område: 1) ei tydeliggjering av balansen mellom
NATOs kjerneoppgåver og operasjonar langt borte, 2) nedrusting og
3) samarbeidet med Russland. Regjeringa har allereie frå hausten
2009 og heile vegen fram til toppmøtet delteke aktivt i prosessen
med å utforme alliansens nye strategiske konsept.
Det norske nærområdeinitiativet har vore Regjeringas
viktigaste prioritering i arbeidet med nytt strategisk konsept.
Og i arbeidet med å utvikle det nye konseptet vaks det fram ei forståing
blant øvrige allierte av at operasjonar langt borte ikkje må gå
ut over NATOs første hovudoppgåve, nemleg kollektivt forsvar. Kjernefunksjonane
og nærområda til NATO må takast vare på, og oppslutninga om alliansen
må vere solid forankra i eiga befolkning.
Konseptet gjev stor merksemd til såkalla nye truslar,
mellom anna digitale angrep, spreiing av masseøydeleggingsvåpen
og terrorisme. Også slike angrep kan i visse situasjonar utløyse
forpliktingane i artikkel 5 om kollektivt forsvar. Omstillinga til
å kunne møte også nye truslar er viktig for å sikre at alliansen
bevarar truverdet sitt og forsvarsevna si.
Regjeringa har arbeidd målretta for at nedrustingsspørsmål
skal kome høgare på dagsordenen i alliansen og er nøgd med at desse
spørsmåla har fått ein sentral plass i det nye konseptet. NATO forpliktar
seg med dette for første gong til å arbeide for ei verd utan atomvåpen.
Det strategiske konseptet og toppmøteerklæringa legg opp til ein
gjennomgang av forsvars- og avskrekkingspolitikken til NATO fram
mot neste toppmøte, i USA våren 2012. Frå norsk side har ein mellom anna
lagt vekk på behovet for gjensidig openheit mellom NATO og Russland
med omsyn til kortrekkjande kjernevåpen. Noreg og Polen har tatt eit
felles initiativ om dette, og det har fått brei støtte.
Med bakgrunn i trusselen frå spreiing av masseøydeleggingsvåpen
og ballistiske missil vedtok alliansen på toppmøtet å etablere eit
territorialt missilforsvar. NATO vil søkje samarbeid med Russland
og andre partnarland i dette arbeidet. Regjeringa har lagt stor
vekt på at NATO samarbeider med Russland på dette området.
Utgangspunktet for samarbeidet i NATO–Russland-rådet
(NRC) er ei gjensidig erkjenning av at NATO og Russland deler mange
praktiske utfordringar som best kan løysast i fellesskap. Regjeringa
har arbeidd aktivt for å styrkje samarbeidet og den tillitsskapande
funksjonen NRC har.
NRC-toppmøtet i Lisboa vart eit viktig vegskilje i
samarbeidet med Russland, og for første gong sidan 2002 lukkast
det òg stats- og regjeringssjefane i NRC å verte samde om ei felles
fråsegn frå toppmøtet. Erklæringa slår fast at NATO og Russland
ikkje utgjer truslar for kvarandre, men snarare står overfor ei
rekkje av dei same tryggingsutfordringane. Vedtaket om å starte
konkrete drøftingar om eit mogeleg samarbeid om missilforsvar i
Europa var eit viktig skritt vidare, sjølv om det her er mange spørsmål
som vil krevje nærare avklaring.
Arbeidet med reform av alliansen stod sentralt
i 2010. Ei samla pakke med reformtiltak var ei hovudsak på NATO-toppmøtet
i Lisboa, og dette temaet vil stå sentralt på dagsordenen i NATO også
i 2011.
Eit viktig tiltak i reformarbeidet er innsatsen
for å etablere ein ny militær kommandostruktur. Hausten 2010 slutta
forsvarsministrane seg til ein ny overordna modell for kommandostrukturen
som inneber færre hovudkvarter og ein vesentleg reduksjon i talet
på stillingar (frå over 13 000 til under 9 000). Samtidig er det
lagt opp til at den reviderte strukturen vil få ei betre evne til
å utplassere hovudkvarter for å leie militære operasjonar.
Vidare har arbeidet med å reformere komitéstrukturen
og dei interne arbeidsprosessane i NATO halde fram gjennom 2010.
Det er gjennomført ei omfattande rasjonalisering i komitéstrukturen.
Vidare er det sett i verk ei rekkje tiltak for å styrkje arbeidet
med ressursplanlegging og ressursstyring i alliansen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Laila Gustavsen, Eva Kristin Hansen, Svein Roald Hansen, Sverre Myrli,
Tore Nordtun og Willy Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund,
Mazyar Keshvari, Peter N. Myhre, Kari Storstrand og Karin S. Woldseth,
fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Ivar Kristiansen og lederen Ine
M. Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, fra
Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn
Høybråten, viser til at Norges sikkerhet trygges gjennom
samarbeidet i NATO og gjennom kontakt med våre allierte og nordiske naboer.
Komiteen har merket seg at NATOs
nye strategisk konsept som ble vedtatt på toppmøtet i Lisboa i november
2010, definerer alliansen hovedoppgaver som kollektivt forsvar,
krisehåndtering og sikkerhet gjennom partnersamarbeid. Komiteen støtter
opp om regjeringens nærområdeinitiativ og registrerer med tilfredshet at
intiativet synes å få gjennomslag hos de øvrige allierte. Det er
viktig at balansen mellom NATOs kjerneoppgaver og operasjoner langt
bort er tydelig, at alliansen aktivt arbeider for nedrustning og
at samarbeidet med Russland gis høy prioritet.
Komiteen viser til at den største
operative utfordringen for NATO i 2010 var ISAF-operasjonene i Afghanistan.
Vedtaket om å starte overføringen av ansvaret for sikkerheten til
afghanske myndigheter i 2011, markerer innledningen på en ny fase
for NATOs innsats i landet.
Komiteen deler regjeringen syn
på at alliert samhold og solidaritet vil være av stor betydning for
prosessen videre. Forsterket samspill mellom sivil og militær innsats
og en styrking av de afghanske sikkerhetsstyrkene er en forutsetning for
å lykkes.
Komiteen har merket seg at NATO
etter oppfordring fra FNs generalsekretær og resolusjoner i FNs
sikkerhetsråd, har deltatt i operasjoner mot piratvirksomheten utenfor
Afrikas Horn. Operasjonen Ocean Shield er vedtatt forlenget ut 2012
og Norge vil i 2011 delta med et Orion-overvåkingfly i operasjonen.
Komiteen viser videre til NATOs
engasjement i Kosovo hvor det skjedde en gradvis styrkereduksjon
i 2010 og hvor målet er å komme ned til 5000 i løpet av første halvår
2011. Dette er en ønsket utvikling, men forutsetter at de lokale myndigheter
har tilstrekkelig kapasitet til å ivareta sikkerheten i området.
Komiteen har merket seg at NATO
i løpet av 2011 vil videreføre arbeidet med implementering av resolusjon
1325 om kvinner, fred og sikkerhet og forutsetter at regjeringen
aktivt bidrar til dette.
I sitt nye konsept forplikter Nato seg for første gang
til å arbeide for en verden uten kjernefysiske våpen. Etter komiteens mening
representerer dette et viktig skritt i riktig retning. Selv om alliansen
beholder sin kjernefysiske kapasitet så lenge andre land har sine,
innebærer vedtaket økt fokus på nedrusting fra alliansens side.
Komiteen har merket seg at oppmerksomheten på
utenriksministermøtet i Tallin i april 2010 spesielt var rettet
mot de kortrekkende kjernefysiske våpnene og at målet er gjensidig
reduksjon og etter hvert avskaffelse av slike våpen i Europa.
Komiteen støtter regjeringens
innsats for å redusere faren for såkalte overraskelsesangrep gjennom
CFE-avtalen (konvensjonelle styrker i Europa) og har merket seg
at det er opprettet en egen stilling som spesialutsending for europeiske
sikkerhets- og rustningskontrollspørsmål for å styrke den norske
innsatsen i forhandlingene.
Vern mot dataangrep (cyberforsvar) blir stadig viktigere. Komiteen har
merket seg at alliansen i løpet av 2011 vil ta stilling til en oppdatert dataforsvarspolitikk
og forutsetter at regjeringen aktivt bidrar i arbeidet med å utvikle
denne.
Komiteen viser til at partnerskapssamarbeidet er
en sentral del av NATOs strategiske konsept. Praktisk bistand så
vel som politisk dialog med partnerlandene, er viktige elementer
samarbeidet. Likeledes bør dialog med såkalte globale partnere som
Kina, Brasil og India inngå som en naturlig del av virksomheten.
Komiteen deler regjeringens syn
på at partnerland som bidrar i NATO-operasjoner, bør få tilgang
til vedtaksprosesser som gjelder disse operasjonene.
Komiteen vil understreke betydningen
av samarbeidet i Rådet for det euroatlantiske partnersamarbeidet
(EAPC) hvor Norge deltar sammen med 27 andre NATO-land og 22 partnerland. Viktige
temaer som blant annet sivilsamfunnets stilling og minoriteters
rettigheter er viet oppmerksomhet i disse møtene.
Komiteen støtter regjeringens
bestrebelser for å styrke samarbeidet og bidra til å skape tillit gjennom
arbeidet i NATO-Russland-rådet (NRC).
Utviklingen på Balkan er viktig for stabiliteten
i Europa. Komiteen viser til at det er etablert god
kontakt med landene fra det tidligere Jugoslavia. Makedonia, Montenegro
og Bosnia-Hercegovina har søkt om medlemskap i NATO, mens Serbia
deltar i partner for fred program med alliansen.
Endring i politisk lederskap i Ukraina har ført
til at spørsmålet om medlemskap i NATO er tatt av agendaen. Komiteen er
enig med regjeringen i at det likevel er viktig å støtte reformarbeidet
i landet, både bilateralt og gjennom NATO. Frie media, rettsvern
og korrupsjon er viktige temaer i dialogen med ukrainske myndigheter.
Komiteen viser videre til samarbeidet
mellom NATO og Georgia, og vil understreke behovet for ytterligere
utvikling av demokratiske institusjoner og oppbygging av et uavhengig
rettsvesen i landet.
Komiteen vil understreke betydningen
av et konstruktivt samarbeid mellom NATO og internasjonale organisasjoner
som EU, FN, Den afrikanske unionen og OSSE.
Komiteen viser til at reform
av alliansen var et hovedtema på toppmøtet i Lisboa og registrerer at
arbeidet med en ny, overordnet kommandostruktur med færre hovedkvarterer
og NATO-organer samt en reduksjon i stillinger fra 13 000 til under
9 000, vil være et viktig mål for arbeidet også i 2011. Videre må
arbeidet med å reformere komitestrukturen og de interne arbeidsprosessene
videreføres.
Komiteen registrerer at NATO
fortsetter arbeidet med å sikre at militære strukturer og kapasiteter
er best mulig tilpasset de potensielle oppgaver alliansen står overfor. Komiteen støtter
regjeringens vurdering av at en balansert tilnærming der både operasjonene
og en mer langsiktig satsing på strategiske kapasiteter, gis nødvendig
oppmerksomhet og ressurser.
Komiteen har merket seg at presset
på de nasjonale forsvarsbudsjetter krever flernasjonalt samarbeid
for å møte utfordringene. Et tettere samarbeid mellom de allierte
ved utvikling og kjøp av militære kapasiteter er derfor ønskelig.
Komiteen viser også til arbeidet
med å styrke samarbeidet mellom NATO og EU og registrerer noe fremgang
i dette arbeidet i 2010.
Komiteen gjør oppmerksom på at
meldingen kun omfatter året 2010 og at de NATO-ledede operasjoner
i Libya våren 2011 således ikke er behandlet i denne meldingen.
Komiteen har ingen
merknader, viser til meldingen og ber Stortinget gjøre slikt
vedtak:
Meld. St. 24 (2010–2011) – samarbeidet
i Nato i 2010 – vedlegges protokollen.
Oslo, i utenriks- og forsvarskomiteen, den 8. juni 2011
Ine M. Eriksen Søreide |
Svein Roald Hansen |
leder |
ordfører |