Forslagsstillerne understreker at et godt barnevern
er et barnevern med stort mangfold av tiltak og tilbud, med høy
kvalitet og med god ressursutnyttelse. Men det er også et barnevern
som tar hvert enkelt barn på alvor og involverer barnet i forhold
som er viktig for deres hverdag. Forslagsstillerne er bekymret over
at barn i barnevernet føler seg overkjørt og umyndiggjort, da mange
opplever å ikke få ta del i viktige avgjørelser omkring eget liv.
Et vellykket plasseringsløp kan ifølge forslagsstillerne
defineres som et sammenhengende barneliv. Formelt sett handler dette
om å bli betraktet og behandlet som et menneske med en selvstendig
mening som blir tatt med i eget saksforløp.
Barnevernloven og forskning stadfester at barnets
mening skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modning,
jf. barnevernloven § 6-3 første ledd.
Forslagsstillerne er av den oppfatning at et
barnevern som i størst mulig grad klarer å ivareta dette hensyn,
vil være et bedre barnevern for barn i en allerede utsatt situasjon.
En bedre ivaretakelse av § 6-3 første ledd vil føre til at hensynet
til barnets beste, § 4-1, vil bli bedre ivaretatt.
Forslagsstillerne understreker at barn må involveres
i det skriftlige arbeidet og når planer for det enkelte barn utarbeides.
Dette viser at det å styrke barns rettigheter og mulighet til innflytelse
innenfor barnevernet vil føre til et bedre barnevern.
Selv om forskningen på dette feltet peker i samme
retning, er det ifølge forslagsstillerne kunnskapshull som det kreves
ytterligere forskning for å tette. Forslagsstillerne ønsker derfor mer
og spredt forskning på barnevernsfeltet. Forslagsstillerne ber derfor
regjeringen legge frem en handlingsplan for Stortinget med forslag til
styrking av forskning og utvikling innenfor barnevernsfeltet.
Alle barn i fosterhjem skal ha en tilsynsfører, denne
blir oppnevnt av det offentlige. Tilsynsførerprosjektet til Fosterhjemsforeningen
viser at om lag 30 prosent av barna som hadde tilsynsfører, ikke
fikk tilsyn i samsvar med lovens krav. Forslagsstillerne mener denne
mangelen er svært alvorlig, både fordi det viser at mange barn i
barnevernet ikke har den viktige tillitspersonen å forholde seg
til i hverdagen, og at ordningen ikke fungerer godt nok.
På mange institusjoner blir det oppnevnt en hovedkontakt
som skal være barnets kontaktpunkt både på institusjonen og overfor
saksbehandler i barnevernet, samt andre instanser der det er behov.
Forslagsstillerne ønsker å se på hvordan ordningen med hovedkontakt
kan formaliseres og utvikles for best mulig å ivareta barnas medvirkning
og innflytelse på egen hverdag.
Barn bør etter forslagsstillernes mening kunne inkluderes
i arbeidet med å skrive rapporter om egen adferd, utvikling og aktiviteter.
Egne utsagn om hvordan barna opplever hverdagen kan være positivt
for den videre saksgangen, barnets forståelse for tiltak som igangsettes,
som læring for barnet og som en del av behandlingen.
Forslagsstillerne ber Stortinget om å be regjeringen
legge frem egen sak om hvordan styrke barn i barnevernets rettigheter
og mulighet til innflytelse over egen hverdag slik som barnevernloven legger
opp til. Dette gjelder i utnevnelsen av de ulike personene de skal
forholde seg til som støttepersoner, deltagelse og involvering i
saksbehandlingen og så videre.
Prosessen med å klage på vedtak fattet av barnevernet
kan ifølge forslagsstillerne oppleves som en uoverkommelig oppgave
for dem det gjelder. Forslagsstillerne ønsker å gi barn og pårørende
av barn i barnevernet mulighet til å få kvalifisert bistand av en
uavhengig klagehjelp når de er i konflikt med det offentlige eller
ønsker uavhengige råd i sin saksbehandling. Dette må være et lavterskeltilbud
som er tilgjengelig og som har mulighet til å yte rask og kvalifisert
bistand på en rekke områder.
Flere av begrepene som brukes i barnevernet, som
for eksempel «tilsynsfører», assosieres til andre og mer belastede
områder. Forslagsstillerne anmoder derfor Stortinget om å be regjeringen
gå igjennom begrepsbruken i barnevernet for å gjøre ordbruken mindre
stigmatiserende og ladet.
Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
foreslå tiltak for å styrke barns rettigheter og mulighet for innflytelse
i barnevernet.
2. Stortinget ber regjeringen vurdere en
lavterskel klageordning for barn og pårørende i barnevernet.
3. Stortinget ber regjeringen legge frem
forslag til handlingsplan for å styrke forskning og utvikling innenfor
barnevernsfeltet.
4. Stortinget ber regjeringen igangsette
en fullstendig gjennomgang av begrepsbruken i barnevernet.»