Jeg viser til brev fra Stortingets president
av 31. januar i år med skriftlig spørsmål nummer 786 fra stortingsrepresentant
Solveig Horne:
«Undertegnede er gjort
kjent med en sak i Møre og Romsdal hvor barnevernet har fratatt
omsorgen til et nyfødt barn. Dette har skjedd uten at fars familie
er blitt kontaktet knyttet til mulig omsorg for barnet. Barnevernet
skal også ha grunngitt overtagelsen av barnet med manglende ressurser
knyttet til å yte familien og barnet, hjelp i hjemmet. Er statsråden
tilfreds med en slik praksis i barnevernet, og mener han dette er i
tråd med Stortingets og regjeringens intensjoner for hvordan barnevernet
skal fungere?»
Det står uttrykkelig i fosterhjemsforskriften
§ 4 at barneverntjenesten alltid skal vurdere om noen i barnets
familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem. Hva som ligger
i dette har departementet utdypet i «Retningslinjer for fosterhjem»,
som er fra 2004, og som burde være vel kjent for alle landets barneverntjenester.
Der står det blant annet følgende:
«Vurderingsplikten innebærer at barneverntjenesten
alltid må kartlegge mulighetene for en slik plassering. I utgangspunktet
gjelder dette både der medlemmer av barnets familie eller nære nettverk
selv ber om å bli vurdert som mulig fosterhjem, og der det ikke
blir fatt fram noe slikt ønske. Det er imidlertid ikke meningen
at barneverntjenesten skal bruke mye tid på å kartlegge barnets
familie eller nære nettverk der det er åpenbart at disse av faglige
grunner og/eller av hensyn til barnets beste ikke vil kunne godkjennes
som fosterforeldre.
Anser barneverntjenesten at det
er en mulighet for at barnets familie eller nære nettverk vil kunne
bli godkjent som fosterforeldre, må utredningen av deres egnethet
gis samme omfang som for andre potensielle fosterforeldre. Også
barnets familie eller nære nettverk må i utgangspunktet oppfylle
de generelle kravene som stilles til fosterforeldre i forhold til
for eksempel helse, økonomi og bolig, men disse kravene må kunne
fravikes noe dersom det utvilsomt er til barnets beste å bli plassert
nettopp i familien eller nettverket.
Barneverntjenesten
bør også, så langt det er mulig, forsikre seg om at familien vil
kunne takle dobbeltrollen og den mulige lojalitetskonflikten som
ligger i å være både familie eller nært nettverk og fosterhjem».
Per 31. desember 2009 bodde 18858 barn og unge
i fosterhjem i egen familie. Dette utgjør ca. 23% av samtlige barn
og unge plassert i fosterhjem (beredskapshjem holdt utenfor). Andelen har
vært konstant, men med en svak økning de siste årene.
I likhet med stortingsrepresentant Horne finner jeg
det uakseptabelt hvis svak kommuneøkonomi brukes som begrunnelse
for ikke å iverksette hjelpetiltak i hjemmet.
Departementet kan imidlertid ikke gå inn i konkrete
saker. Dette følger av barnevernloven kapittel 2 om ansvarsfordeling
og administrasjon. Ifølge § 2-1 er det kommunen som skal treffe
vedtak i enkeltsaker samt iverksette og følge opp tiltakene, mens
departementet har ansvaret for å føre tilsyn med at barnevernregelverket
blir anvendt riktig og på en måte som fremmer barnevernlovens formål.
Saker som har vært eller skal behandles i fylkesnemnda for barnevern
og sosiale saker, for eksempel omsorgsovertakelsessaker, vil heller
ikke bli kommentert av departementet. Grunnen er at fylkesnemnda
er et statlig organ som i faglige spørsmål har en uavhengig stilling
i forhold til departement og fylkesmann. Vedtak fattet i fylkesnemnda
kan bare overprøves av retten. Departementet kan derfor kun gi generelle
kommentarer om barneverntjenestens arbeide og eventuelt om aktuelle bestemmelser
i barnevernloven.
Det er for øvrig fylkesmannen som fører tilsyn med
at den kommunale barneverntjenesten utfører sine oppgaver etter
loven, jf. barnevernloven § 2-3 fjerde ledd, bokstav a). Hvorvidt
det er grunn til å undersøke barneverntjenestens håndtering av en
konkret sak må derfor eventuelt tas opp med den aktuelle fylkesmannen
som rette vedkommende, Jeg understreker imidlertid at det er opp
til fylkesmannen å avgjøre både om og på hvilken måte en slik undersøkelse
skal gjennomføres.