Forslagsstillerne viser til at ifølge statsbudsjettet for
2010 hadde 115 barn og unge vedtak om plassering i fosterhjem og
ventet på fosterhjem pr. 31. januar 2009. Ytterligere 619 var meldt inn
som aktuelle for plassering i fosterhjem. I tillegg frykter forslagsstillerne
at det er store mørketall på området. Per 31. januar 2010 er det offisielle
tallet for antall barn som venter på fosterhjem, økt til 180. Det
er altså blitt 65 flere barn på ett år. En økning på 57 pst. er
ifølge forslagsstillerne alvorlig når situasjonen allerede i fjor
var uakseptabel. Dette er barn som har vedtak om fosterhjem og som
er i en svært sårbar situasjon.
Forslagsstillerne mener det er helt uholdbart
og uakseptabelt at barn står i kø og venter på å få plass i et fosterhjem.
Forslagsstillerne legger derfor fram dette forslaget der regjeringen
bes legge fram en handlingsplan for full fosterhjemsdekning innen
2013. En slik handlingsplan bør etter forslagsstillernes mening
blant annet inneholde følgende elementer:
Tung satsing på rekrutteringskampanjer.
Sørge for at ideelle aktørers bidrag til
fosterhjemsrekruttering brukes.
Vurdere hvorvidt dagens balansegang mellom bruk
av institusjoner versus bruk av fosterhjemsplasseringer til enhver
tid er til barnets beste og er faglig sett optimal.
Mer bruk av familieråd i barnevernet.
Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram en handlingsplan
for full fosterhjemsdekning innen 2013.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene
Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg
og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Gina Knutson Barstad, fra Senterpartiet,
Christina Nilsson Ramsøy, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke,
viser til at fosterhjemsplassering er det mest brukte plasseringsalternativet
for barn som blir plassert utenfor hjemmet. Over 75 prosent av barna
som blir plassert utenfor hjemmet i 2008 var i fosterhjem.
Komiteen viser til statsbudsjettet
for 2010 hvor det vises til at 31. januar 2009 hadde 115 barn vedtak
om og ventet på fosterhjem. 31. januar 2010 ventet 164 barn på fosterhjem.
Komiteen mener det er alvorlig
at mange barn venter på fosterhjem. I dag venter mange barn for
lenge før de blir tildelt familie. Det at man ikke vet hvor man
skal bo eller hvilken skole man skal gå på, er ille for alle barn.
For disse barna, som allerede er hardt prøvet, er stabilitet og trygghet
spesielt viktig.
Komiteen mener det er viktig
å få på plass et tilstrekkelig antall gode og stabile fosterhjem. Det
bør blant annet skje gjennom å prioritere rekruttering av flere
fosterhjem, opplæringsaktiviteter, god informasjon, bedre sosiale
kår og støtte til fosterforeldrene. Fosterbarn er en sårbar gruppe
som bør unngå å flytte unødig. Målet er å bygge solide og gode fosterhjem
som varer over tid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Bufdir har utarbeidet en handlingsplan for å rekruttere
flere fosterhjem og for å bedre oppfølgingen av eksisterende hjem,
og at Bufdir vil intensivere innsatsen for å rekruttere flere fosterforeldre, blant
annet gjennom en landsomfattende kampanje.
Komiteen mener at
i en situasjon der vi mangler fosterhjem, er det spesielt viktig
at staten samarbeider med private og ideelle aktører om rekruttering
og drift av fosterhjem.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil understreke at private, ideelle aktører spiller allerede en
viktig rolle i Bufetats fosterhjemsarbeid, og at det de siste årene
har vært anskaffet fosterhjemstjenester fra private aktører for
ca. 250 mill. kroner årlig. Bufetat kjøper fosterhjemstjenester
fra private aktører når de ikke har egnede hjem tilgjengelig eller
som en del av oppfølgingen og utfasingen etter institusjonsopphold.
Bufetat har også kjøpt beredskapshjemstjenester fra private.
Komiteen viser til
at ideelle aktører har et stort kontaktnett det er viktig å dra
nytte av.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet registrerer
at Bufdir har invitert både Frelsesarmeen og andre ideelle organisasjoner
til et samarbeidsmøte for å lære av erfaringene og dele ideene med
alle regioner, slik at det kan bli et samarbeid med ideelle organisasjoner
om fosterhjemsrekruttering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre oppfordrer regjeringen til å ta samme initiativ
overfor de private aktørene.
Komiteen mener at
ideelle organisasjoner og non-profitbaserte institusjoner har hatt,
og har fortsatt, en grunnleggende rolle i utviklingen av det norske
velferdssamfunnet. På mange områder var det nettopp disse som var
starten på mange av de velferdstjenestene Norge har i dag. Disse
har spesielle kvaliteter, verdier og vilkår som må verdsettes og
tas i betraktning.
Komiteen viser til at offentlige,
kommersielle og ideelle aktører er gjensidig avhengige av hverandre.
Uten en velfungerende stat fungerer ikke privat sektor, og ideelle
og kommersielle aktører utgjør en viktig og selvfølgelig del av velferdssamfunnet.
For at de ideelle institusjonene skal kunne utvikle seg videre på
sine egne premisser må disse gis vilkår som er tilpasset deres kvaliteter
og særpreg.
Komiteen viser til at stadig
flere barn i barnevernet har flerkulturell bakgrunn. Det er derfor viktig
å ha et spesielt fokus på rekruttering av både støttepersoner og
fosterhjem med flerkulturell bakgrunn i barnevernet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til innspillene i høringen
fra Norsk fosterhjemsforening og de utfordringene foreningen peker
på i forhold til oppfølging av fosterfamilier og fosterfamilienes
sosiale rettigheter. Vilkårene for fosterfamiliene må bli bedre
for å sikre den fremtidige rekrutteringen av gode fosterhjem.
Disse medlemmer viser til utfordringene staten
har når det kommer til rekruttering av et tilstrekkelig antall fosterhjem
og ser det som en bekreftelse på at både private og ideelle aktører må
slippe til for å bedre rekrutteringen. Disse medlemmer vil
derfor åpne for at både private og ideelle aktører skal kunne rekruttere
og drive fosterhjem. Disse medlemmer er opptatt av at
det er viktig å ha klare og tydelige kriterier for godkjenning av
fosterfamilier for å sikre barna et godt tilbud.
Disse medlemmer viser til den
flotte innsatsen fosterfamiliene gjør og er opptatt av å bedre rammevilkårene
for disse. Fosterfamiliene gjør en uvurderlig innsats for barn som
trenger nye hjem, og disse medlemmer er opptatt av
å sikre fosterfamiliene rettferdige og levedyktige rammevilkår. Disse
medlemmer legger til grunn at det fortsatt må være ønsket
om å hjelpe barn som må være hovedmotivasjonen for å ønske å bli
fosterforeldre. Disse medlemmer viser til at oppfølgingen
av det enkelte fosterhjem er varierende, og at få kommuner tilbyr mulighet
for støtte og veiledning utenom kontortid. Flere av de private og
ideelle aktørene som driver beredskapshjem tilbyr døgnkontinuerlig
oppfølging, mentorordninger, egen rådgivingstjeneste m.m. Disse
medlemmer mener at oppfølgingen av fosterfamiliene må bli
bedre for å styrke rekrutteringen av fosterhjem. Fosterforeldres
sosiale rettigheter må også sees i sammenheng med dette. Det er
bl.a. en stor utfordring at vi har fått et stort skille mellom vilkårene
for kommunale og statlige fosterhjem.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag.
«Stortinget ber regjeringen legge frem sak for Stortinget
om hvordan rammevilkårene for fosterhjemsfamilier kan bedres.»
Komiteen mener det
er viktig at tilbudet i barnevernet skal være tilpasset det enkelte
barnet. Selv om det er et mål at barn og unge i størst mulig grad
skal få et tilbud i hjemmet eller i fosterhjem, er det i enkelte
tilfeller best med plassering i institusjon.
Komiteen viser til brev fra statsråden
24. mars 2011 (vedlegg), der statsråden skriver:
«Det avgjørende for valg av tiltak i barnevernet er
hensynet til barnets beste, og det skal tas utgangspunkt i det enkelte
barns individuelle behov. Målet for en plassering er å gi barnet
en grunnleggende stabilitet, omsorg, og oppfølging.»
Komiteen støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er uheldig med den
nedbyggingen av institusjonsbarnevernet som har skjedd de siste årene.
Det er viktig å ha mange ulike aktører i barnevernet for å kunne
gi det enkelte barn det best mulig tilpassede tilbud. Disse
medlemmer viser til at hensynet til barnets beste må komme
i første rekke, og at tilbudene skal tilpasses barnet, ikke motsatt.
Regjeringens nedbygging av institusjonsbarnevernet og de forverrede
rammevilkårene for de private og ideelle barnevernsaktørene, er
ikke å sette hensynet til barns beste i første rekke.
Komiteen viser til
at for de aller fleste barn er en familiesituasjon og et vanlig
hjem den aller beste rammen. Noen barn har imidlertid av ulike årsaker
behov for det tilbudet som kan gis på en institusjon for en periode.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at når disse barna
plasseres i hjem, uten fagpersoner rundt seg, uten den nødvendige
støtten som en institusjon kan gi, kan det være svært uheldig for
barnet. Disse medlemmer vil peke på tilfeller der
det viser seg at barn som kanskje hadde behov for et institusjonstilbud, men
som ble plassert i et hjem, ender opp med å flyttes rundt fra hjem
til hjem. Disse medlemmer mener det er mye som tyder
på at vridningen fra institusjon til fosterhjem kan ha gått for langt,
og vil understreke at det er svært uheldig at noen barn blir flyttet
rundt fordi de ikke klarer familielivet, når de sannsynligvis kunne
fått et godt og stabilt tilbud på institusjon.
Disse medlemmer vil understreke
behovet for vurdering av strategien om vridning fra bruk av institusjon
til mer bruk av fosterhjem.
Komiteen registrerer
at regjeringen har iverksatt mange tiltak de siste årene for å rekruttere nye
fosterhjem. Økt bruk av fosterhjem i barnets familie og nettverk
er et viktig tiltak. For eksempel familieråd i Bergen viser til
gode erfaringer med å søke fosterhjem i barnets familie og nære nettverk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at barnevernet skal
sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse
og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. I barnevernet
kan myndighetene gå til det skritt å overta omsorgen for barna fra foreldrene. Disse
medlemmer vil understreke at dette innebærer et stort ansvar
som forplikter, og som gjør det uakseptabelt at tjenestene har store
flaskehalser som følge av kapasitetsmangel. Disse medlemmer viser
til Dokument nr. 8:21 S (2009–2010) om en økonomisk forpliktende
opptrappingsplan for barnevernet som sikrer full barnevernsdekning
innen 2017. Disse medlemmer viser til at full barnevernsdekning
innebærer nok behandlingskapasitet i det kommunale barnevernet,
nok fosterhjemsplasser og institusjonsplasser til å gi alle barn
et tilbud tilpasset den enkeltes behov, nok kapasitet i fylkesnemndene
til å sikre rask saksbehandling, tilstrekkelig antall tilsynsførere,
samt rett til ettervern fram til 23 år for unge med tiltak etter barnevernloven. Disse
medlemmer vil i denne sammenheng understreke at nok fosterhjemsplasser
er et grunnleggende element i målet om full barnevernsdekning.
Disse medlemmer viser til at
Ideelt Barnevernsforum (IB) på komiteens høring om saken understreket
at mange ideelle aktører har lang erfaring og betydelig kompetanse
på drift av fosterhjem, de har andre miljøer og nettverk å spille på
enn staten mht. rekruttering, og de ønsker, i enda større grad enn
i dag, å være med å rekruttere, drive og utvikle fosterhjemsarbeidet.
Flere av aktørene i IB er rede til å bidra ytterligere til målet
om full fosterhjemsdekning i et samspill med Bufetat. Disse
medlemmer mener det er svært viktig at de ideelle aktørenes
kompetanse og kapasitet på området brukes. Det er viktig å opprettholde
og satse på gode eksisterende tiltak som over lang tid har bygget
opp kompetanse og som allerede har etablert et godt samarbeidsnettverk
lokalt.
Disse medlemmer viser til at
private aktører innen barnevernet møter motvilje og skepsis når de
ønsker å bidra med rekruttering og drift av fosterhjem. Det er svært
kritikkverdig at regjeringen fører en slik praksis, mens våre mest sårbare
barn står i kø for å få et trygt hjem. Det er svært kritikkverdig
og særdeles alvorlig, at regjeringen aksepterer at det i institusjoner drevet
av private organisasjoner, til stadighet sitter barn som man har
funnet fosterhjem til, men hvor barna ikke får flytte inn fordi
hjemmene er rekruttert av en privat institusjon.
Disse medlemmer mener regjeringens
praksis må sees i lys av barnevernslovens krav om hjelp og omsorg
til rett tid og om hensynet til barnets beste. Disse medlemmer viser
på denne bakgrunn til barnevernloven § 1-1 og § 4-1:
«§ 1-1 Lovens formål
Formålet med
denne loven er
å sikre at barn og
unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling,
får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid,
å bidra til at barn og unge får trygge
oppvekstvilkår.
§ 4-1 Hensynet til barnets beste
Ved
anvendelse av bestemmelsene i dette kapitlet skal det legges avgjørende
vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet. Herunder skal legges
vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i
omsorgen.»
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for å utnytte kapasiteten
i private virksomheter for å skaffe fosterhjem til barn som venter
på dette.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at Bufdir ifølge BLID skal lyse ut en konkurranse for statlig kjøp
av fosterhjemstjenester i 2011. Flertallet vil i
den sammenheng vise til Innst. 149 S (2010–2011).
Flertallet viser til Innst. 149
S (2010–2011), jf. Dokument 8:136 S (2009–2010) om rammevilkårene
for ideelle aktører som driver helse-, omsorgs- og barnevernstjenester
der komiteens flertall slår fast at:
«Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti,
forutsetter at handlingsrommet i loven utnyttes for å oppnå offentlige
innkjøp i tråd med politiske føringer.
(...)
Dette
flertallet mener at man skal utnytte mulighetene for å ta i bruk
ulike anskaffelsesprosedyrer for å få bedre innkjøp.»
Flertallet forutsetter at det
også i denne sammenhengen benyttes andre anskaffelsesmetoder enn
anbud, så langt det er mulig innenfor gjeldende regelverk.
Flertallet viser til at ideelle
aktørers særpreg og særegne kvaliteter gir dem andre utfordringer og
andre forutsetninger enn kommersielle og offentlige aktører. Flertallet mener
derfor at de ideelles rolle, kompetanse og særpreg må verdsettes
aktivt ved at de gis andre vilkår enn rent kommersielle aktører. Flertallet ser
frem til at det vil legges ytterligere til rette for de ideelle aktørers
bidrag når det gjelder å levere tjenester til barnevernet i tråd
med formuleringene i Soria Moria II-erklæringen, hvor det heter
at regjeringen vil
«videreutvikle samhandling mellom offentlig sektor
og frivillige aktører og ideelle organisasjoner, som er viktige
bidragsytere til velferdsproduksjonen.»
Flertallet viser til at helse-,
omsorgs- og sosialsektorene er dårlig egnet for anskaffelse ved konkurranse,
der kortsiktige økonomiske kriterier oftest blir avgjørende. Særlig
innen barnevernet er det viktig med kvalitet og langsiktighet.
Flertallet mener det er viktig
å ha langsiktige og forutsigbare rammevilkår for de ideelle aktørene
som leverer tjenester til barnevernet.
Komiteen viser til
at statsråden ved en rekke anledninger har uttalt seg positivt til
ideelle aktørers bidrag innen barnevernet, herunder på fosterhjemsområdet. Komiteen vil
i denne sammenheng vise til pressemelding fra Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet (BLID) 7. februar 2011 der statssekretær Westhrin
slår fast at det er statens oppgave å sørge for at det til enhver
tid er nok fosterforeldre og fosterhjem med høy kvalitet som kan
ta imot barn ved behov. Statssekretæren påpeker videre at
«ideelle aktører som driver institusjoner, kan ha egne
fosterhjem som barna flytter over til etter en periode, tror vi
kan være en god løsning for mange barn. Det at ideelle aktører har
tilgang på fosterforeldre gjennom mange års arbeid innen barnevernet,
får benytte denne ressursen på en god måte har en stor verdi.»
I pressemeldingen pekes det videre på at statsråd Audun
Lysbakken ved flere anledninger har varslet at han ønsker å trekke
ideelle aktører mer inn i arbeidet for å skaffe flere fosterhjem,
at det har vært regjeringens intensjon, og at den ikke har endret
seg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det ikke er fremlagt
dokumentasjon som gir grunnlag for å hevde at statlige familiehjem økonomisk
er billigere enn familiehjem drevet av andre. Disse medlemmer viser
til brev til komiteen fra hovedorganisasjonen for handel og tjenester
i Norge (HSH) datert 11. april 2011, der HSH etter en gjennomgang
av tallmaterialet konkluderer med at tallene som er oppgitt i brev fra
BLID til komiteen 10. februar 2011 (vedlegg), ikke er sammenlignbare
tall.
Disse medlemmer viser videre
til at statsråden i brev til komiteen datert 24. mars 2011 (vedlegg),
uttaler at departementet gjennom Bufdir vil arbeide for å få klarhet
i de ulike kostnadsbildene slik at komiteen får et bedre grunnlag
for sitt arbeid.
Komiteen mener det
er positivt med dialog mellom departementet og aktørene i en videre prosess
for å komme nærmere en felles forståelse av kostnadsbildet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er opptatt av at den totale kapasiteten innenfor
barnevernet blir tatt i bruk uavhengig av om hvorvidt virksomhetene
er organisert som offentlig eller privat. Det viktigste er at tilbudet
holder høy kvalitet og at vi sikrer et mangfold tilpasset hvert
enkelt barn. Disse medlemmer mener derfor det er
viktig å ha en likebehandling av offentlige, private og ideelle aktører.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at de siste offisielle
tallene som viser fosterhjemsbehov som er registrert av fagteamene
i det statlige barnevernet (omfatter altså ikke behovet som kommunene
rapporterer til Statistisk Sentralbyrå (SSB)) er pr. august 2010, og
at antall barn som ventet på fosterhjem siste dag i august 2010
var på 751. Dette viser at mangelen på fosterhjem er stor og akutt,
og mye tyder på at den er økende. Det er helt uakseptabelt at barn
står i fosterhjemskø. Det er regjeringens ansvar å sikre at det
finnes nok fosterhjemsplasser til å gi alle barn et tilbud tilpasset
den enkeltes behov, og ingen barn skal behøve å vente på dette. Disse
medlemmer mener det er verdt å merke seg at regjeringen
har presentert planer og mål for barnehagedekning og sykehjemsplasser,
mens man ikke fremmer mål om full fosterhjemsdekning, og har delegert til
Bufetat å utarbeide og gjennomføre en handlingsplan på dette feltet.
Dette viser at det er manglende prioritering og politisk vilje fra regjeringens
side som er årsaken til at mange barn i dag lider under ustabilitet
i fosterhjemskøen.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram en handlingsplan
for full fosterhjemsdekning innen 2013.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
i tillegg peke på den viktige rollen biologisk familie spiller for
barn som plasseres i fosterhjem. Disse medlemmer er
av den oppfatning at barn som utgangspunkt har det best ved å bo
med sin biologiske familie, og viser til at lovverket i dag peker
på det samme. Disse medlemmer viser til fosterhjemsforskriften § 4,
hvor det heter at:
«barneverntjenesten alltid skal vurdere om noen i
barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem.»
Dette mener disse medlemmer er
et viktig prinsipp, både av hensyn til det enkelte barn, og fordi
bruk av øvrige familiemedlemmer kan frigjøre fosterhjemskapasitet
som følge av at en del ikke ønsker å påta seg fosterhjemsansvar
for andre enn barn i egen familie. Disse medlemmer vil
i den forbindelse vise til svarbrev fra statsråd Tora Aasland på
spørsmål nr. 786 og nr. 792 (vedlegg) der denne problemstillingen
er tatt opp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til tall fra Statistisk
Sentralbyrå (SSB) hvor om lag 7 prosent av alle fosterhjemstiltak
er knyttet til barn med innvandringsbakgrunn. Bruken av hjelpetiltak
eller forebyggende tiltak er større blant barn med minoritetsbakgrunn
enn blant etnisk norske barn, mens omsorgsoverdragelse er mindre
vanlig for denne gruppen. Disse medlemmer viser til
forskning fra Høgskolen i Bergen som viser at ansatte i barnevernet
opplever kommunikasjonsproblemer i møte med minoritetsfamilier.
Språklige utfordringer gjør at kommunikasjonen går dårligere og
det tar lengre tid å komme frem til gode fungerende tiltak.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag.
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag
til tiltak for rekruttering av fosterhjem og støttepersoner med
flerkulturell bakgrunn i barnevernet.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at fylkesmannen
har en viktig oppgave med å føre tilsyn og drive oppfølging av kommunenes
barneverntjeneste. Disse medlemmer vil i den forbindelse
vise til tall fra Fylkesmannen i Troms som kan vise til at barnevernstjenesten
ikke utfører det arbeidet den er pliktig til å utføre overfor barn
de har ansvaret for. Disse medlemmer mener dette
ikke bare er tilfelle i Troms, men også i mange andre fylker. Disse medlemmer er
svært bekymret over at mange barn i fosterhjem ikke har fått oppnevnt
tilsynsfører som de har krav på, ikke får tilsynsbesøk iht. lovverket,
og at barn ikke har de omsorgsplaner de har krav på.
Disse medlemmer vil be om en
gjennomgang av fylkesmannens sanksjonsmuligheter overfor kommunene,
og i hvilken grad de ulike fylkesmennene tar i bruk de ulike sanksjonene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang
av fylkesmannens sanksjonsmuligheter overfor kommunene, og i hvilken
grad de ulike fylkesmennene tar i bruk de ulike sanksjonene.»
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen legge frem sak for Stortinget
om hvordan rammevilkårene for fosterhjemsfamilier kan bedres.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen sørge for å utnytte
kapasiteten i private virksomheter for å skaffe fosterhjem til barn
som venter på dette.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen legge fram en handlingsplan
for full fosterhjemsdekning innen 2013.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen legge frem forslag
til tiltak for rekruttering av fosterhjem og støttepersoner med
flerkulturell bakgrunn i barnevernet.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang
av fylkesmannens sanksjonsmuligheter overfor kommunene, og i hvilken
grad de ulike fylkesmennene tar i bruk de ulike sanksjonene.
Komiteens tilråding er fremmet av komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Komiteen viser til
forslaget og til sine merknader og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:39 S (2010–2011) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Øyvind Håbrekke, Laila Dåvøy, Rigmor
Andersen Eide og Geir Jørgen Bekkevold om full fosterhjemsdekning
innen 2013 – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev av 29.11.2010 fra Familie-
og kulturkomiteen, med oversendelse av Representantforslag 8:39
S (dokument 8:39 S (2009-2010)) fra stortingsrepresentantene Øyvind Håbrekke,
Laila Dåvøy, Rigmor Andersen Eide og Geir Jørgen Bekkevold. Komiteen
ber om departementets vurdering av forslaget.
Stortingsrepresentantene Øyvind Håbrekke, Laila
Dåvøy, Rigmor Andersen og Geir Jørgen Bekkevold har fremmet følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen
legge fram en handlingsplan for full fosterhjemsdekning innen 2013.
Jeg har følgende vurdering av forslaget:
Jeg er glad for at representantene retter søkelyset mot
barnevernet og fosterhjemsomsorgen. Fosterhjemmene utgjør et sentralt
og svært viktig plasseringsalternativ innenfor barnevernet. De siste
årene har i overkant av 80 % av alle barn plassert utenfor hjemmet
blitt plassert i fosterhjem. De øvrige har blitt plassert i institusjoner.
De finnes ulike typer fosterhjem. De aller fleste er
det vi kaller ordinære fosterhjem. Ordinære fosterhjem er familier
som inngår en avtale med kommunen som har omsorgen for barnet. Noen barn
plasseres i familier som inngår en oppdragsavtale med Barne,- ungdoms-
og familieetaten (Bufetat). Beredskapshjem og familiehjem er eksempler
på denne typen fosterhjem.
Det var 8526 barn og unge plassert i fosterhjem pr.
31.12.09. Antall barn i fosterhjem har vært jevnt stigende de siste
årene. Økningen siste året er på 229 barn i fosterhjem, eller tilnærmet
3 %. Holder vi plasseringer i beredskapshjem utenom var 4959 barn
plassert i fosterhjem per 31.12.1995 mot 8165 barn per 31.12.2009.
Det vil si at det var 65 % flere fosterbarn i 2009 enn for 16 år
siden.
Barneverntjenesten skal alltid vurdere om noen
i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem.
1858 barn og unge bodde per 31.12.2009 i fosterhjem i egen familie.
Dette utgjør tilnærmet 23 % av samtlige barn og unge plassert i
fosterhjem (beredskapshjem hold utenfor). Andelen har vært konstant,
men med en svak økning de siste årene.
Det er riktig som representantene påpeker at
180 barn og unge hadde vedtak om og ventet på fosterhjem per 31.01.10.
Dette er en økning på 65 (56,5 %) fra året før da det var 115 barn
og unge. Hovedårsaken til lang ventetid, er mangel på fosterhjem
av det slaget barnet eller ungdommen trenger. Det er også en økende
tendens til at barneverntjenesten avviser det fosterhjemmet de blir
presentert – 14,1 % av sakene i 2010 mot 8,8 % året før.
Regjeringens overordnede mål for fosterhjemsarbeidet
er å sikre at alle barn som trenger det får et godt fosterhjemstilbud
som er stabilt, og som gir barnet god omsorg og oppfølging. Dette arbeidet
har meget høy prioritet i departementet. For å nå dette målet har
vi fortsatt mange utfordringer. Barn som skal plasseres i fosterhjem er
utsatte og sårbare med et spesielt behov for omsorg og trygghet.
Det er statlig regional barnevernmyndighet ved Barne-
og ungdoms- og familieetaten (Bufetat) som har ansvaret for å rekruttere
og formidle fosterhjem. Hvert annet år har Bufdir en landsomfattende
kampanje for å rekruttere nye fosterhjem. Denne kampanjen blir kontinuerlig fulgt
opp både lokalt og regionalt, og jeg vet at Bufdir vil intensivere
innsatsen i 2011.
I denne forbindelse vil jeg også nevnte at Bufdir har
igangsatt et omfattende forskningsprogram på fosterhjemsfeltet.
Prosjektet går over 3 år og har en budsjettramme på 11 millioner
kroner. Programmet heter Fosterhjem for barns behov, og gjennomføres
av NOVA, Barnevernets utviklingssenter på Vestlandet og Fafo. Programmet
inneholder ulike delprosjekter, og et av prosjektene ser særskilt
på rekruttering av fosterforeldre. Målet med forskningsprogrammet
er å få et solid og helhetlig kunnskapsgrunnlag for videreutvikling
av fosterhjemsarbeidet.
Det er slik at barneverntjenesten i kommunen har
ansvaret for å godkjenne fosterhjemmene og følge de opp. Rekruttering
av fosterhjem er i utgangspunktet en offentlig oppgave som tilligger Bufetat.
I en situasjon der vi mangler fosterhjem, kan staten samarbeide
med private, ideelle aktører om rekruttering av fosterhjem. Vi må
samtidig se nærmere på hvordan dette samarbeidet bør være framover.
Jeg vil fortsatt vektlegge at de pengene staten bruker på fosterhjem
kommer barna til gode. Bufetat vil fortsatt ha et overordnet ansvar
for å påse at det innenfor hver region finnes et tilstrekkelig antall
fosterhjem som ivaretar de ulike plasseringsbehov.
Det følger av barnevernloven § 4- 23 at det
er ”forbudt for privatpersoner å drive formidlingsvirksomhet for
plassering av barn uten adopsjon for øye”. Dette innebærer at private
aktører ikke kan plassere barn i fosterhjem. Å finne det rette fosterhjemmet
til et konkret barn er en offentlig oppgave, som tilligger statlig
regional barnevernmyndighet.
Det er riktig som forslagsstillerne tar opp
at det de senere årene har vært en målsetting å plassere flere barn
og unge, som ikke kan bo hos sine biologiske foreldre, i fosterhjem.
Dette er til beste for barnet og denne målsettingen er faglig begrunnet
og støttes av nasjonal og internasjonal forskning. Denne vridningen
fra institusjon til fosterhjem har ført til at enkelte fosterhjem
har fått mer krevende oppgaver. For å møte denne utviklingen, har
Bufetat inngått kontrakter med et antall hjem der fosterforeldrene
skal ha særlige forutsetninger for å ivareta barn med spesielle
behov.
Når det gjelder valg av plasseringstiltak er
det behovene til det enkelte barn som er avgjørende for dette. Derfor
består barneverntilbudet av et mangfold av tiltak. Vi vet at fosterhjem
ikke alltid er det rette for alle, og at institusjoner kan være
det beste tiltaket for enkelte barn for en kortere eller lengre
periode. Framover er en av våre viktigste oppgaver å skaffe stabile
og gode fosterhjem og samtidig ha et godt utbygget og differensiert
institusjonstilbud som ivaretar barnets behov.
Forslagsstillerne ønsker mer bruk av familieråd
i forbindelse med fosterhjemsplasseringer. Jeg er enig i at familieråd
er en god metode for å kartlegge ressursene i et barns familie og
nære nettverk med tanke på fosterhjemsplassering. Flere forskere
har vist at fosterhjem i egen slekt kan være å foretrekke når barn
må flytte fra sine biologiske foreldre. Barne-, ungdoms og familiedirektoratet
har gjennom flere år bygd opp et landsomfattende tilbud til kommunene
om veiledning og tilrettelegging for bruk av denne metoden. Per
dags dato har om lag 275 kommuner fått opplæring i familieråd og
tilbyr metoden i sitt barnevernsarbeid. Siden 2007 har bruken av familieråd
nærmest blitt tredoblet, og i 2010 ble det holdt opp mot 500 familieråd.
Av disse omhandlet om lag 80 spørsmål knyttet til fosterhjem.
Forslagsstillerne ber regjeringen legge frem
en handlingsplan for full fosterhjemsdekning innen 2013. Det operative
ansvaret for rekruttering av fosterhjem er som nevnt lagt til Bufdir,
og de har utarbeidet en handlingsplan for å nå full fosterhjemsdekning.
Dette kravet er formidlet til alle regionene i deres oppdragsbrev.
Det overordende målet for både direktoratets og departementets fosterhjemsarbeid
er å sikre alle barn som trenger det, et fosterhjem med en kvalitet som
gir den omsorg og oppfølging barnet har behov for. Dette arbeidet
har meget høy prioritet.
Fosterhjem er det viktigste omsorgstiltaket
i barnevernet. Jeg vil i tiden fremover ha særlig oppmerksomhet
på barnevernet og forutsetter at den øremerkede styrking av det
kommunale barnevernet i 2011 vil komme fosterhjemsarbeidet til gode.
Jeg er også glad for at mange på Stortinget er opptatt av utsatte
barn og unge. Jeg ønsker et samarbeid om en videre styrking av barnevernet velkommen.
Jeg viser til brev fra Stortingets president
av 31. januar i år med skriftlig spørsmål nummer 786 fra stortingsrepresentant
Solveig Horne:
«Undertegnede er gjort
kjent med en sak i Møre og Romsdal hvor barnevernet har fratatt
omsorgen til et nyfødt barn. Dette har skjedd uten at fars familie
er blitt kontaktet knyttet til mulig omsorg for barnet. Barnevernet
skal også ha grunngitt overtagelsen av barnet med manglende ressurser
knyttet til å yte familien og barnet, hjelp i hjemmet. Er statsråden
tilfreds med en slik praksis i barnevernet, og mener han dette er i
tråd med Stortingets og regjeringens intensjoner for hvordan barnevernet
skal fungere?»
Det står uttrykkelig i fosterhjemsforskriften
§ 4 at barneverntjenesten alltid skal vurdere om noen i barnets
familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem. Hva som ligger
i dette har departementet utdypet i «Retningslinjer for fosterhjem»,
som er fra 2004, og som burde være vel kjent for alle landets barneverntjenester.
Der står det blant annet følgende:
«Vurderingsplikten innebærer at barneverntjenesten
alltid må kartlegge mulighetene for en slik plassering. I utgangspunktet
gjelder dette både der medlemmer av barnets familie eller nære nettverk
selv ber om å bli vurdert som mulig fosterhjem, og der det ikke
blir fatt fram noe slikt ønske. Det er imidlertid ikke meningen
at barneverntjenesten skal bruke mye tid på å kartlegge barnets
familie eller nære nettverk der det er åpenbart at disse av faglige
grunner og/eller av hensyn til barnets beste ikke vil kunne godkjennes
som fosterforeldre.
Anser barneverntjenesten at det
er en mulighet for at barnets familie eller nære nettverk vil kunne
bli godkjent som fosterforeldre, må utredningen av deres egnethet
gis samme omfang som for andre potensielle fosterforeldre. Også
barnets familie eller nære nettverk må i utgangspunktet oppfylle
de generelle kravene som stilles til fosterforeldre i forhold til
for eksempel helse, økonomi og bolig, men disse kravene må kunne
fravikes noe dersom det utvilsomt er til barnets beste å bli plassert
nettopp i familien eller nettverket.
Barneverntjenesten
bør også, så langt det er mulig, forsikre seg om at familien vil
kunne takle dobbeltrollen og den mulige lojalitetskonflikten som
ligger i å være både familie eller nært nettverk og fosterhjem».
Per 31. desember 2009 bodde 18858 barn og unge
i fosterhjem i egen familie. Dette utgjør ca. 23% av samtlige barn
og unge plassert i fosterhjem (beredskapshjem holdt utenfor). Andelen har
vært konstant, men med en svak økning de siste årene.
I likhet med stortingsrepresentant Horne finner jeg
det uakseptabelt hvis svak kommuneøkonomi brukes som begrunnelse
for ikke å iverksette hjelpetiltak i hjemmet.
Departementet kan imidlertid ikke gå inn i konkrete
saker. Dette følger av barnevernloven kapittel 2 om ansvarsfordeling
og administrasjon. Ifølge § 2-1 er det kommunen som skal treffe
vedtak i enkeltsaker samt iverksette og følge opp tiltakene, mens
departementet har ansvaret for å føre tilsyn med at barnevernregelverket
blir anvendt riktig og på en måte som fremmer barnevernlovens formål.
Saker som har vært eller skal behandles i fylkesnemnda for barnevern
og sosiale saker, for eksempel omsorgsovertakelsessaker, vil heller
ikke bli kommentert av departementet. Grunnen er at fylkesnemnda
er et statlig organ som i faglige spørsmål har en uavhengig stilling
i forhold til departement og fylkesmann. Vedtak fattet i fylkesnemnda
kan bare overprøves av retten. Departementet kan derfor kun gi generelle
kommentarer om barneverntjenestens arbeide og eventuelt om aktuelle bestemmelser
i barnevernloven.
Det er for øvrig fylkesmannen som fører tilsyn med
at den kommunale barneverntjenesten utfører sine oppgaver etter
loven, jf. barnevernloven § 2-3 fjerde ledd, bokstav a). Hvorvidt
det er grunn til å undersøke barneverntjenestens håndtering av en
konkret sak må derfor eventuelt tas opp med den aktuelle fylkesmannen
som rette vedkommende, Jeg understreker imidlertid at det er opp
til fylkesmannen å avgjøre både om og på hvilken måte en slik undersøkelse
skal gjennomføres.
Jeg viser til brev fra Stortingets president
av 1. februar i år med skriftlig spørsmål nummer 792 fra stortingsrepresentant
Solveig Horne:
«Undertegnede viser til
Stortingets vedtak som sier at familie og slekt i større grad skal
brukes som fosterfamilier der dette er mulig. Hvilke tiltak vil
Statsråden iverksette i forhold til barnevernet slik at vedtak Stortinget
har fattet knyttet til nærhetsprinsippet blir fulgt opp av kommunene?»
Innledningsvis tillater jeg meg å vise til mitt skriftlige
svar på spørsmål nr 786 fra stortingsrepresentant Horne som også
var knyttet til regelverket for fosterhjemsplassering i familie og
nært nettverk. For ordens skyld gjentar jeg som følger:
Det står uttrykkelig i fosterhjemsforskriften
§ 4 at barneverntjenesten alltid skal vurdere om noen i barnets
familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem. Hva som ligger
i dette har departementet utdypet i «Retningslinjer for fosterhjem»,
som er fra 2004, og som burde være vel kjent for alle landets barneverntjenester.
Der står det blant annet dette:
«Vurderingsplikten innebærer at barneverntjenesten
alltid må kartlegge mulighetene for en slik plassering. I utgangspunktet
gjelder dette både der medlemmer av barnets familie eller nære nettverk
selv ber om å bli vurdert som mulig fosterhjem, og der det ikke
blir fatt fram noe slikt ønske. Det er imidlertid ikke meningen
at barneverntjenesten skal bruke mye tid på å kartlegge barnets
familie eller nære nettverk der det er åpenbart at disse av faglige
grunner og/eller av hensyn til barnets beste ikke vil kunne godkjennes
som fosterforeldre.
Anser barneverntjenesten at det
er en mulighet for at barnets familie eller nære nettverk vil kunne
bli godkjent som fosterforeldre, må utredningen av deres egnethet
gis samme omfang som for andre potensielle fosterforeldre. Også
barnets familie eller nære nettverk må i utgangspunktet oppfylle
de generelle kravene som stilles til fosterforeldre i forhold til
for eksempel helse, økonomi og bolig, men disse kravene må kunne
fravikes noe dersom det utvilsomt er til barnets beste å bli plassert
nettopp i familien eller nettverket.
Barneverntjenesten
bør også, så langt det er mulig, forsikre seg om at familien vil
kunne takle dobbeltrollen og den mulige lojalitetskonflikten som
ligger i å være både familie eller nært nettverk og fosterhjem».
Det er fylkesmannen som fører tilsyn med at
den kommunale barneverntjenesten utfører sine oppgaver etter loven,
jf. barnevernloven § 2-3 fjerde ledd, bokstav a). Jeg vil be landets
fylkesmenn om å minne kommunene om plikten de har til alltid å vurdere
om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem.
Jeg viser til brev fra Familie- og kulturkomiteen datert
24. januar 2011. I forbindelse med behandling av Dokument nr. 8:39
(2010-2011) Representantforslag om full fosterhjemsdekning innen 2013,
ber komiteen om svar på følgende spørsmål:
1. I dokument nr. 15:587
(2010-11) slår barne-, likestillings- og inkluderingsminister Tora Aasland
fast at det er et problem at en del barn i fosterhjem må flytte
utilsiktet en eller flere ganger. Har departementet oversikt over
omfanget av slike utilsiktede flyttinger?
Enhver barneverntjeneste har til enhver tid
oversikt over de barna de selv har ansvaret for og hvor mange ganger
disse har flyttet. Dette er viktig for det enkelte barn. I tillegg
har vi nasjonale tall for flyttinger. Denne oversikten er tilgjenglig på
Statistisk Sentralbyrå (SSB) sine hjemmesider. Tallene fra SSB sier
imidlertid ingenting om disse flyttingene er utilsiktet. Ulike forståelser av
hva som skal regnes som en utilsiktet flytting, gjør det vanskelig
å føre statistikk på dette.
I denne forbindelse vil jeg nevne Bufdirs treårige forskningsprogram
på fosterhjemsfeltet Fosterhjem for barns behov. Dette
er den største forskningssatsingen direktoratet har igangsatt, og ett
av programmets ulike delprosjekter omhandler utilsiktede flyttinger.
Dette delprosjektet vil gi oss viktig informasjon om hvordan vi
kan redusere utilsiktede flyttinger.
2. I barne-, likestillings-
og inkluderingsminister Tora Aaslands brev til komiteen av 20. januar 2011
med vurdering av Dokument nr. 8:39 S (2010-2011) viser statsråden
til barnevernloven § 4- 23 hvor det slås fast at det er ”forbudt
for privatpersoner å drive formidlingsvirksomhet for plassering
av barn uten adopsjon for øye”. Det vises til avtaler inngått mellom
Bufetat og ideelle aktører, for eksempel i Region Midt-Norge og
Region Vest. Er disse avtalene i strid med loven?
Jeg tolker dette som et spørsmål om hvorvidt avtaler
inngått mellom Bufetat og ideelle aktører er i strid med forbudet
for privatpersoner mot å drive formidlingsvirksomhet etter barnevernloven
§ 4-23.
Bufetat har lang tradisjon for å samarbeide
med ideelle aktører om rekruttering av fosterhjem. Det er imidlertid
alltid barneverntjenesten som plasserer barn i fosterhjemmene og
som har ansvaret for kontroll av det enkelte barns situasjon i fosterhjemmet.
Barneverntjenestens tydelige ansvar og rolle tilsier etter departementets
oppfatning at Bufetats avtaler med ideelle organisasjoner om rekruttering
av fosterhjem ikke er i strid med formidlingsforbudet i barnevernloven.
Departementets lovtolkning på dette punkt ble for
øvrig formidlet i et brev av 10.06.08 til landets kommuner, der
følgende ble uttalt om formidlingsforbudet: ”Etter
barnevernloven § 4‑23 er det ”forbudt for privatpersoner å drive
formidlingsvirksomhet for plassering av barn uten adopsjon for øye.”
Dette innebærer at private aktører ikke kan plassere barn i fosterhjem,
og bestemmelsen er et uttrykk for at slik virksomhet anses som en
offentlig oppgave.”
Bufdir planlegger nå en anskaffelse av fosterhjemstjenester
fra ideelle aktører. Det vurderes nå hvilke tjenester anskaffelsen
skal omfatte, og det er aktuelt å anskaffe både rekrutterings-,
opplærings- og veiledningstjenester.
3. I statsrådens brev til
komiteen av 20.01.2011 skriver statsråden at ”Rekruttering av fosterhjem
er i utgangspunktet en offentlig oppgave som tilligger Bufetat.
I en situasjon der vi mangler fosterhjem, kan staten samarbeide
med private, ideelle aktører om rekruttering av fosterhjem. Vi må
samtidig se nærmere på hvordan dette samarbeidet bør være framover.
Jeg vil fortsatt vektlegge at de pengene staten bruker på fosterhjem
kommer barna til gode. Innebærer dette at Bufetats utgifter pr barn
i fosterhjem øker når ideelle aktører rekrutterer og driver fosterhjem?
Den vesentlige forskjellen i utgifter til fosterhjem
finnes mellom fosterhjem drevet av private aktører, uavhengig om
de er ideelle eller ikke, og det offentlige. Utgifter per oppholdsdag
i fosterhjem tilknyttet private tiltak var per andre tertial 2010
på 3 302 kroner, mens utgiftene per oppholdsdag i statlige beredskaps-
og familiehjem var på 1 837 kroner. Beregninger fra Bufdir viser at
det i tillegg også er en viss forskjell mellom private ideelle og
andre private aktører. Utgift per oppholdsdag i fosterhjem drevet
av private ideelle aktører er beregnet å være ca. 250 kroner høyere
enn i fosterhjem drevet av andre private aktører.
Jeg er opptatt av at midlene som bevilges til
barnevern anvendes godt og bidrar til best mulig barnevern. Dette
krever blant annet at det offentlige er en god innkjøper av velferdstjenester
– også i forhold til ideelle organisasjoner. Riksrevisjonen har
ved flere anledninger hatt kritiske bemerkninger til at en stor
andel av de barneverntjenestene som kjøpes fra private ikke er anskaffet
i henhold til regelverket om offentlige anskaffelser. Som nevnt
planlegger Bufdir å gjennomføre en anskaffelse av fosterhjemstjenester
fra ideelle aktører i løpet av 2011. Dette vil imøtekomme kritikken
fra Riksrevisjonen.
4. Det vises til det overnevnte
brevet og omtalen av ideelle aktørers rolle i forbindelse med rekrutteringen
av fosterhjem. I spørretimen 5. mai 2010 svarte statsråd Lysbakken
på spørsmål om statsråden ønsker ideelle aktørers innsats til fosterhjemsrekruttering:
”Det korte svaret på representantens spørsmål er derfor ja, og jeg
vil ta kontakt med direktoratet for å tydeliggjøre det signalet.”
Han uttalte videre at ”Dette med rekrutteringsarbeidet til fosterhjem
er et godt eksempel på et område der vi vil ha god bruk for den
hjelp, den kompetanse og de nettverk som ideelle organisasjoner
har. Den innsatsen ønsker jeg velkommen i den veldig viktige jobben
vi har med å rekruttere flere fosterforeldre. Jeg ser fram til de
bidrag som Frelsesarmeen og andre kan gi til det”. Han sa at ”Jeg
er åpen for en dialog med de frivillige organisasjonene om hvordan
de kan bidra, og kommer også til å legge vekt på overfor direktoratet
at jeg forventer det samme fra etaten.” Står disse signalene fra statsråden
fortsatt ved lag?
Disse signalene står fortsatt ved lag. Vi er
i en situasjon der vi trenger flere fosterhjem, og jeg er positiv
til at private aktører bidrar i rekrutteringen. Det er regjeringens
politikk å prioritere ideelle aktører når vi har behov for å bruke
private tjenester. Dette signalet er fulgt opp overfor direktoratet,
og ideelle organisasjoner er invitert til å medvirke i rekrutteringsarbeidet.
Bufdir har blant annet tatt initiativ til møter med ideelle aktører
for å finne ut hvordan de kan samarbeide om å rekruttere fosterhjem
til kommunene. Bufdir vil presentere anskaffelsen på et dialogmøte
med ideelle aktører. I tillegg er godkjente barneverninstitusjoner
invitert til en leverandørkonferanse 17. februar 2011 hvor dette temaet
også vil bli berørt.
Jeg viser til brev fra Familie- og kulturkomiteen datert
15. februar 2011. I forbindelse med behandling av Dokument nr. 8:39
(2010-2011) Representantforslag om full fosterhjemsdekning innen
2013, ber komiteen om svar på følgende spørsmål:
1. I barne-, likestillings-
og inkluderingsminister Tora Aaslands brev til komiteen av 10. februar 2011
med svar på spørsmål fra komiteen i forbindelse med behandling av
Dokument nr. 8:39 S (2010-2011), skriver departementet følgende:
” Utgifter per oppholdsdag i fosterhjem tilknyttet private tiltak
var per andre tertial 2010 på 3 302 kroner, mens utgiftene per oppholdsdag
i statlige beredskaps- og familiehjem var på 1 837 kroner.” Er dette
sammenlignbare tall og er de samme kostnadselementene med i beregningene av
prisene? Er for eksempel all arbeidsinnsats og ressursbruk knyttet
til oppfølging knyttet til oppfølging av det enkelte fosterhjem
regnet med i prisen for statlige beredskaps- og familiehjem?”
Utgifter per oppholdsdag i fosterhjem tilknyttet private
tiltak omfatter det etaten betaler for tjenesten. Utgiftene til
statlige beredskaps- og familiehjem omfatter utgiftsdekning, oppdragsgodtgjørelse,
lønn og refusjoner, samt utgifter til særskilt opplæring og veiledning
av statlige fosterhjem. Tallene vil ikke være fullstendig sammenlignbare,
noe som blant annet skyldes ulik regnskapsføring i statlig og privat virksomhet.
Tallene vil likevel være tilnærmet sammenlignbare.
2. Er det riktig tolkning
av statsrådens brev til komiteen av 20. januar 2011 og 10. februar 2011
at det er mindre prisgunstig å benytte fosterhjem rekruttert og
drevet av ideelle aktører, og at det derfor står på budsjettmidler
å få på plass flere fosterhjem? Hvorfor har ikke regjeringen i så
fall informert Stortinget om dette og bedt om ytterligere bevilgninger
fra Stortinget til dette formål?
Utgifter per oppholdsdag i fosterhjem tilknyttet private
tiltak er langt høyere enn utgifter per oppholdsdag i fosterhjem
tilknyttet statlige tiltak, noe som betyr at de er mindre prisgunstige.
Det har over lang tid vært et klart signal til etaten om å utnytte
kapasiteten i statlige tiltak framfor å kjøpe private plasser. Bevilgningsrammen
gitt av Stortinget er overordnet og styrende for Bufetat. Det er
videre etatens oppgave å sørge for at midlene som Stortinget bevilger
brukes slik at man samlet sett oppnår et best mulig barnevern.
Utfordringen med hensyn til å rekruttere nok fosterhjem
gjelder først og fremst de kommunale fosterhjemmene. Sannsynligvis
ville vi fått rekruttert flere fosterhjem ved å gi bedre vilkår
til fosterhjemmene. Som et viktig bidrag til dette, har departementet
satt ned en arbeidsgruppe med representanter fra KS, Bufdir, Norsk
fosterhjemsforening og Norsk barnevernlederorganisasjon (NOBO).
Arbeidsgruppen skal vurdere hvordan oppfølgingen med kommunale fosterhjem
kan styrkes.
I fosterhjemsanskaffelsen som Bufdir nå vil
sette i gang, vil vi vurdere hvordan man kan sikre best mulig kvalitet
på tilbudet til barna og at ressursene kommer barna til gode.
Jeg viser til brev fra Familie- og kulturkomiteen datert
23. februar 2011. I forbindelse med behandling av Dokument nr. 8:39
(2010-2011) Representantforslag om full fosterhjemsdekning innen
2013, ber komiteen om svar på følgende spørsmål:
1. Kan statsråden spesifisere
hvordan kostnaden på 1 837 kroner per oppholdsdag i statlige beredskaps-
og familiehjem er beregnet, og hvilke elementer som inngår i denne
kostnaden? Herunder ønskes besvart om følgende elementer er medregnet:
Lønns-
og utgiftsgodtgjøring til avlastningshjem når fosterforeldre har
fri
Utgifter til rekruttering
og opplæring
Alle anvendte arbeidstimer
i det offentlige barnevernet som blir brukt til oppfølging av det
enkelte fosterhjem
Utgift per oppholdsdag på 1 837 kroner er beregnet
ved hjelp av regnskapsførte utgifter til statlige fosterhjem per
2. tertial 2010 delt på registrert antall oppholdsdager i statlige
fosterhjem på samme tidspunkt.
Utgiftene til statlige beredskaps- og familiehjem omfatter
alle utgifter til familiehjem, ungdomshjem og beredskapshjem. Dette
inkluderer utgiftsdekning, oppdragsgodtgjørelse og lønn. Lønns-
og utgiftsgodtgjøring til avlastningshjem når fosterforeldre har
fri, er inkludert. Utgifter til særskilt opplæring og veiledning
av statlige fosterhjem er også inkludert.
Utgifter til fosterhjemstjenesten er ikke inkludert.
Grunnen til dette er at disse utgiftene er knyttet til alle typer
fosterhjem, dvs. statlige, kommunale og tilknyttet private tiltak.
Utgiftene gjelder:
I gjennomsnitt utgjør disse utgiftene ca 300
kroner per oppholdsdag i alle fosterhjem, og må i utgangspunktet
legges til for alle hjemmene – både offentlige og private. For mange
fosterhjem tilknyttet private tiltak inngår imidlertid flere av disse
aktivitetene i tjenestene som Bufetat kjøper. Dersom vi forutsetter
at fosterhjem tilknyttet private tiltak ikke pådrar fosterhjemstjenesten
noen utgifter, vil beregnede utgifter knyttet til fosterhjemstjenesten
per oppholdsdag i statlige og kommunale fosterhjem utgjøre ca 320
kroner.
2. Bufetats bruk av rammeavtaler
påfører ideelle virksomheter en risiko for tomme plasser i deler av
perioden, som disse må ta høyde for. Kan dette være en av forklaringsfaktorene
som øker kostnader på fosterhjem drevet av ideelle virksomheter?
Den første rammeavtalen på fosterhjemsområdet ble
inngått av Region vest høsten 2010. Bruk av rammeavtaler kan derfor
ikke forklare de ulikhetene i utgifter per oppholdsdag som vi har sett
til nå.
3. Det rapporteres stadig
at unger i institusjon ikke får flytte inn i fosterhjem som står
klare, fordi Bufetat er motvillig til at private rekrutterer og
driver fosterhjem. Dette innebærer at disse ungene må vente lenger
enn nødvendig på fosterhjem. Hvordan vurderer statsråden dette i
lys av barnevernlovens § 1.1 og § 4.1?
Det avgjørende for valg av tiltak i barnevernet
er hensynet til barnets beste, og det skal tas utgangspunkt i det
enkelte barns individuelle behov. Målet for en plassering er å gi
barnet en grunnleggende stabilitet, omsorg og oppfølging.
Når barn plassert i institusjon vurderes å ha
behov for et fosterhjem, skal Bufetat finne et egnet hjem. Etaten
skal først utnytte kapasiteten i statlige tiltak. Dersom det ikke
finnes egnet fosterhjem i egen ”fosterhjemsbank” kan etaten kjøpe en
plass i et fosterhjem tilknyttet et privat tiltak.
I resultatrapporteringen for 2009 framgår det
at Bufetat kjøpte fosterhjem fra private aktører (både ideelle og
kommersielle) for 252 mill. kroner.
4. Hva er grunnen til at
den varslede anskaffelsesrunden for fosterhjem fra ideelle organisasjoner
nå er utsatt og tidfestes til ”i løpet av 2011”?
Som tidligere varslet, er Bufdir i gang med
å forberede en anskaffelse av fosterhjemstjenester fra ideelle organisasjoner.
Fram til nå har kjøp av fosterhjemstjenester fra private aktører
i all hovedsak vært enkeltkjøp. Disse har ikke vært anskaffet i
henhold til regelverket om offentlige anskaffelser. Det er først
nå, i 2011 at Bufetat for første gang skal foreta en sentralisert
anskaffelse av fosterhjemstjenester. Det er derfor viktig at det
gjøres et godt forarbeid for å avklare hvilke tjenester i hvilket
omfang det er behov for å anskaffe. Det kan være aktuelt å kjøpe
flere tjenester enn det man tidligere har gjort fra ideelle aktører,
som for eksempel tjenester knyttet til rekruttering, veiledning
og forsterkning.
I et møte med alle godkjente barneverninstitusjoner
den 17. februar informerte Bufdir om status i arbeidet med å utlyse
en anskaffelse. 1. mars hadde Bufdir et møte med Ideelt barnevernforum
om hvordan og på hvilke områder de ideelle organisasjonene kan bidra
for å løse utfordringene på fosterhjemsområdet. 3. mars vil Bufdir
ha møte med regiondirektørene i Bufetat for å diskutere behovet
i regionene. I uke 10 vil det bli avholdt et møte mellom Bufdir
og departementet for å avklare noen oppståtte juridiske problemstillinger
knyttet til anskaffelsen. Dette for å sikre at anskaffelsen skjer
innenfor de rammer som barnevernloven gir anledning til. Direktoratet
vil i nærmeste fremtid også ta kontakt med KS for å få deres tilbakemelding
i forhold til anskaffelsen, spesielt i forhold til behovet for fosterhjem
i kommunene. Etter at ovennevnte er avklart vil kravspesifikasjonen
bli ferdigstilt og utlyst. Det er et felles ønske hos departementet
og Bufdir at anskaffelsen skal gjennomføres så raskt som faglig
forsvarlig og praktisk mulig. Anskaffelsen vil bli utlyst i løpet av
våren og senest innen 1. juni i år.
Jeg viser til brev fra Familie- og kulturkomiteen datert
14. mars 2011 med spørsmål knyttet til Dokument nr. 8:39 (2010-2011)
Representantforslag om full fosterhjemsdekning innen 2013.
Innledningsvis ber komiteen om en spesifisering av
hvordan kostnaden på 1837 kroner per. oppholdsdag i statlige beredskaps-
og familiehjem er beregnet.
Nedenfor følger en spesifisering av de enkelte elementene
som inngår i utgift per oppholdsdag for statlige beredskaps- og
familiehjem.
Spesifisering | Utgift per oppholdsdag |
Lønn – oppfølging av statlige fosterhjem | 223 |
Oppdragsgodtgjøring fosterforeldre | 1 005 |
Arbeidsgiveravgift og pensjon | 245 |
Utgiftsdekning fosterforeldre | 264 |
Klientrelaterte utgifter | 12 |
Husleie, fellesutg, strøm, renhold og
vedlikehold | 32 |
Reiseutgifter | 34 |
Andre driftsutgifter | 24 |
Sum utgifter | 1 837 |
Departementet vil gjennom Bufdir innhente en spesifisert
oversikt fra private, ideelle aktører på fosterhjemsområdet tilsvarende
den oversikt for statlige hjem som er gitt i dette brevet. Så snart vi
har mottatt slik dokumentasjon fra de private ideelle aktørene,
vil denne bli oversendt komiteen, slik at komiteen får et bedre,
samlet grunnlag for å vurdere tjenestetilbudet de ulike aktørene
tilbyr.
Videre ber komiteen om svar på følgende:
Er overheadkostnader inkludert
i utgifter pr. oppholdsdag?
Hovedsakelig inngår overheadkostnader i utgifter
pr. oppholdsdag, men enkelte støttefunksjoner, som regnskap og lønn,
er ikke inkludert.
Er det i kostnadene for
de statlige hjemmene tatt høyde for at det skal dekkes inn kostnader
til plasser som står tomme i perioder?
Ja. Det er de faktiske utgiftene til drift av
de statlige familie- og beredskapshjemmene pr. andre tertial som
er tatt med i dette regnestykket. Dersom Bufetat har et hjem som
er ledig, men hvor Bufetat betaler godtgjørelse, så er disse utgiftene inkludert.
Er det sammenliknbare type
tiltak som ligger bak de ulike tallene for statlige og private hjem? Kan
noe av kostnadsforskjellen ligge i at det ofte er mer krevende tiltak/tilfeller
i private fosterhjem?
Det foreligger ingen systematiske sammenlikninger
over kompleksiteten hos de barn/unge som plasseres i henholdsvis
statlige og private hjem. Man kan heller ikke bekrefte eller avkrefte påstanden
om at kostnadsforskjellen ligger i at ungdom som plasseres privat
er mer krevende enn ungdom som plasseres i statlige familiehjem.
Felles for begge typer hjem er at en av fosterforeldrene er frikjøpt
på heltid for å gi den unge best mulig oppfølging basert på den
unges behov i det enkelte tilfelle.
Vil statsråden avvise at
det forekommer at barn må vente lenger enn nødvendig på fosterhjem pga
motvilje til private fosterhjem i Bufetat?
Resultatrapporteringen for 2009 viser at Bufetat dette
året kjøpte fosterhjem fra ideelle og kommersielle private aktører
for 252 mill. kroner. Det er derfor ikke grunnlag for å anta at
barn må vente på fosterhjemsplass på grunn av motvilje i Bufetat
til private fosterhjem.
Kan tidligere uttalelser
fra statsråd og statssekretær oppfattes dit hen at hensynet til barnets
beste skal være overordnet hensynet til utnyttelsen av kapasiteten
i statlige tiltak?
Det avgjørende for valg av tiltak i barnevernet
er hensynet til barnets beste, og det skal tas utgangspunkt i det
enkelte barns individuelle behov. Målet for en plassering er å gi
barnet en grunnleggende stabilitet, omsorg og oppfølging.
Det overordnede politiske målet er å utnytte
kapasiteten i de statlige tiltakene først, og redusere bruken av
private tiltak. Ved kjøp av private tiltak skal de ideelle organisasjonene
prioriteres fremfor de kommersielle. Dette gjelder for alle tiltak,
også fosterhjem.
Å skaffe et tilstrekkelig antall gode fosterhjem
er en av de absolutt viktigste oppgavene på fosterhjemsområdet.
Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den 28. april 2011
Gunn Karin Gjul |
Christina Nilsson Ramsøy |
leder |
ordfører |