Jeg viser til brev fra Familie- og kulturkomiteen datert
14. mars 2011 med spørsmål knyttet til Dokument nr. 8:39 (2010-2011)
Representantforslag om full fosterhjemsdekning innen 2013.
Innledningsvis ber komiteen om en spesifisering av
hvordan kostnaden på 1837 kroner per. oppholdsdag i statlige beredskaps-
og familiehjem er beregnet.
Nedenfor følger en spesifisering av de enkelte elementene
som inngår i utgift per oppholdsdag for statlige beredskaps- og
familiehjem.
Spesifisering | Utgift per oppholdsdag |
Lønn – oppfølging av statlige fosterhjem | 223 |
Oppdragsgodtgjøring fosterforeldre | 1 005 |
Arbeidsgiveravgift og pensjon | 245 |
Utgiftsdekning fosterforeldre | 264 |
Klientrelaterte utgifter | 12 |
Husleie, fellesutg, strøm, renhold og
vedlikehold | 32 |
Reiseutgifter | 34 |
Andre driftsutgifter | 24 |
Sum utgifter | 1 837 |
Departementet vil gjennom Bufdir innhente en spesifisert
oversikt fra private, ideelle aktører på fosterhjemsområdet tilsvarende
den oversikt for statlige hjem som er gitt i dette brevet. Så snart vi
har mottatt slik dokumentasjon fra de private ideelle aktørene,
vil denne bli oversendt komiteen, slik at komiteen får et bedre,
samlet grunnlag for å vurdere tjenestetilbudet de ulike aktørene
tilbyr.
Videre ber komiteen om svar på følgende:
Er overheadkostnader inkludert
i utgifter pr. oppholdsdag?
Hovedsakelig inngår overheadkostnader i utgifter
pr. oppholdsdag, men enkelte støttefunksjoner, som regnskap og lønn,
er ikke inkludert.
Er det i kostnadene for
de statlige hjemmene tatt høyde for at det skal dekkes inn kostnader
til plasser som står tomme i perioder?
Ja. Det er de faktiske utgiftene til drift av
de statlige familie- og beredskapshjemmene pr. andre tertial som
er tatt med i dette regnestykket. Dersom Bufetat har et hjem som
er ledig, men hvor Bufetat betaler godtgjørelse, så er disse utgiftene inkludert.
Er det sammenliknbare type
tiltak som ligger bak de ulike tallene for statlige og private hjem? Kan
noe av kostnadsforskjellen ligge i at det ofte er mer krevende tiltak/tilfeller
i private fosterhjem?
Det foreligger ingen systematiske sammenlikninger
over kompleksiteten hos de barn/unge som plasseres i henholdsvis
statlige og private hjem. Man kan heller ikke bekrefte eller avkrefte påstanden
om at kostnadsforskjellen ligger i at ungdom som plasseres privat
er mer krevende enn ungdom som plasseres i statlige familiehjem.
Felles for begge typer hjem er at en av fosterforeldrene er frikjøpt
på heltid for å gi den unge best mulig oppfølging basert på den
unges behov i det enkelte tilfelle.
Vil statsråden avvise at
det forekommer at barn må vente lenger enn nødvendig på fosterhjem pga
motvilje til private fosterhjem i Bufetat?
Resultatrapporteringen for 2009 viser at Bufetat dette
året kjøpte fosterhjem fra ideelle og kommersielle private aktører
for 252 mill. kroner. Det er derfor ikke grunnlag for å anta at
barn må vente på fosterhjemsplass på grunn av motvilje i Bufetat
til private fosterhjem.
Kan tidligere uttalelser
fra statsråd og statssekretær oppfattes dit hen at hensynet til barnets
beste skal være overordnet hensynet til utnyttelsen av kapasiteten
i statlige tiltak?
Det avgjørende for valg av tiltak i barnevernet
er hensynet til barnets beste, og det skal tas utgangspunkt i det
enkelte barns individuelle behov. Målet for en plassering er å gi
barnet en grunnleggende stabilitet, omsorg og oppfølging.
Det overordnede politiske målet er å utnytte
kapasiteten i de statlige tiltakene først, og redusere bruken av
private tiltak. Ved kjøp av private tiltak skal de ideelle organisasjonene
prioriteres fremfor de kommersielle. Dette gjelder for alle tiltak,
også fosterhjem.
Å skaffe et tilstrekkelig antall gode fosterhjem
er en av de absolutt viktigste oppgavene på fosterhjemsområdet.