Den 28. august 2009 vart det semje om ein tekst for
ein global bindande avtale om hamnestatstiltak for å førebyggje,
hindre og eliminere ulovleg, urapportert og uregulert fiske. Generalforsamlinga
i FAO vedtok avtalen 22. november 2009, og Noreg skreiv under avtalen
same dagen.
Avtalen bygger på retningsliner for hamnestatskontroll
ved landing av fisk og fiskevarer som tidlegare er vedtatt i FAO,
og på system for hamnestatskontroll som allereie er vedtatt og gjennomført
for Noreg og våre næraste samarbeidsland etter semje i Den nordaustatlantiske fiskerikommisjon
(NEAFC). Avtalen er det første globale bindande instrumentet som
er tinga fram på fiskeriområdet sidan 1995, og ventast å bli viktig
i kampen mot ulovleg, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske).
I og med at avtalen blir rekna for å vere ei
særleg viktig sak, er Stortingets samtykke til ratifikasjon nødvendig
i medhald av Grunnloven § 26 andre leddet.
Avtalen i engelsk originaltekst med omsetjing
til norsk følgjer som trykt vedlegg til proposisjonen.
Hausten 2006 oppmoda FN gjennom Generalforsamlinga
sin resolusjon 61/105, FNs matvareorganisasjon FAO om å utarbeide
ein global bindande avtale om hamnestatskontroll for fartøy som
landar fisk i hamn frå fiskefeltet. Bakgrunnen var at det var nødvendig
med globalt samarbeid mellom hamnestatar for å møte utfordringane
som følgje av UUU-fiske med internasjonalt landingsmønster. Gjennom hamnestatskontroll
samarbeider statar om ikkje å ta i mot fisk i hamn når fangsten
er i strid med ansvarleg forvaltning.
Dei folkerettslege instrumenta om kontroll med fisket
i internasjonalt farvatn kviler i stor grad på at dei statane som
fiskar, samarbeider om forvaltninga. Statane blir einige om reguleringar, kontrollerer
eigne fartøy og sanksjonerer brot i tråd med avtalar om forvaltninga
til havs. Likevel skjer overfiske i område utanfor statars fiskerijurisdiksjon,
med fartøy frå statar som ikkje evnar eller ønskjer å drive ansvarleg
fiske. Verdien av globalt overfiske har vore vurdert til mellom
50 og 100 mrd. kroner årleg. Når flaggstaten sin kontroll med fisket
sviktar, er det behov for eit bakanforliggjande kontrollsystem.
Folkeretten gir hamnestaten høve til å kontrollere
framande fartøy i eiga hamn. Gjennom nærare krav om kontroll i hamner,
kan statane samarbeide om tiltak mot fartøy som er involverte i
UUU-fiske, for å støtte opp om fiskeriforvaltning andre stader i
verda.
Avtalen byggjer på retningslinjer for hamnestatskontroll
ved landing av fisk og fiskevarer – retningslinjer som tidlegare
vart vedtekne i FAO i 2003. Avtalen byggjer òg på systema for hamnestatskontroll
som allereie er vedtekne og gjennomførde for Noreg og dei næraste
samarbeidslanda våre etter semje i NEAFC og i Den nordvestatlantiske
fiskeriorganisasjonen (NAFO).
Den nye avtalen rettar seg mot all fisk og i
tillegg mot fiskerelatert verksemd. Avtaleteksten kombinerer viktige
element som stenging av hamner for svartelista fartøy, mekanismar
for å ansvarleggjere flaggstaten ved kontroll i andre land sine
hamner og spesifikke minimumsstandardar om informasjonsutveksling,
gjennomføring av kontroll, førebyggjande tiltak, opplæring/assistanse
og samarbeid. Etter avtalen skal partane krevje at informasjon om
fartøy og fangst blir send hamnestaten før fartøyet får tilgang
til hamna. Denne informasjonen skal styresmaktene i hamnestaten
bruke til å sikre seg at fartøyet ikkje har vore involvert i UUU-fiske
eller fiskerirelatert aktivitet.
Avtalen forpliktar avtalepartane til å støtte
opp om vedtak i regionale fiskeriforvaltningsorganisasjonar, for
eksempel gjennom tiltak mot svartelista fartøy, og legg opp til
at fisk ikkje blir landa i hamn i tilfelle der fartøyet sin flaggstat blir
kontakta og ikkje kan garantere for at fisken er lovleg fanga. Dette
er på linje med tiltak som blir handheva av Noreg i dag.
Det var semje om at avtalen vart vedteken som ein
FAO-avtale, under FAO sine system. Avtalen er likevel tilpassa for
å gi høve for land som ikkje er FAO-medlem, til å gjennomføre avtalen innanfor
FAO sitt rammeverk.
Avtalen trer i kraft når 25 statar har slutta
seg til.
Konvensjonen har ein innleiande fortale, ein
hovuddel med artiklar og fem vedlegg knytt til inspeksjon og informasjonsutveksling.
I proposisjonen blir artiklane til konvensjonen og vedlegg med tekniske
reglar omtalt. Reglane som er tekne inn i konvensjonen sine vedlegg, har
enklare endringsprosedyrar enn artiklane til konvensjonen.
Dei tiltaka som avtalen legg opp til vil ikkje kreve
lovendring. Ved Ot.prp. nr. 98 (2005–2006) vart det introdusert
endringar i gjeldande lovverk med sikte blant anna på å gjennomføre NEAFC
sitt hamnestatsregime, som langt på veg fell saman med dei tiltaka
som no blir globale gjennom denne avtalen. Havressurslova av 6. juni
2008 vidarefører dei relevante lovheimlane frå Ot.prp. nr. 98 (2005–2006).
Gjennomføring av den globale hamnestatsavtalen
i Noreg gjer det nødvendig med nokre endringar i forskrifter, som
vil vere vedtekne og i kraft før konvensjonen trer i kraft for Noreg.
Det blir lagt opp til at avtalen også kan gjennomførast
på Svalbard. Havressurslova gjeld i sjøterritoriet og i indre farvatn
på Svalbard, men det vil være nødvendig å gje enkelte delar av avtalen verknad
for landterritoriet gjennom forskrift, jf. havressurslova § 4 første
og andre ledd.
Endringane vil kome på plass i god tid før avtalen
trer i kraft. Når nødvendige forskriftsendringar er på plass vil
Noreg varsle depositaren om mellombels bruk av avtalen.
Avtalen ventar ikkje å føre med seg økonomiske eller
administrative kostnader av noko omfang. Gjennomføring av avtalen
vil nødvendiggjøre nokre endringar i rutiner samt at det må etablerast
kontroll og tilsynsordningar. Dei nødvendige tiltak vil bli gjennomført
innanfor gjeldande økonomiske rammer.
Eit globalt samarbeid mellom hamnestatar er nødvendig
for å møte utfordringane som følgjer av ulovleg, urapportert og
uregulert fiske med internasjonalt landingsmønster. Frå og med 1. mai
2007 vart det innført felles føresegner om kontroll av landingar
av frosen kvitfisk i NEAFC-partane sine hamner. Tiltaka har hatt stor
effekt og det er konstatert nedgang i overfisket og ikkje minst
at større kvanta blir landa i heimlege trakter.
Mange av dei tiltaka Noreg har etablert og gjennomført
dei siste åra vil gjennom denne avtalen bli internasjonale minimumsstandardar.
Noreg er tent med ei opprusting av tiltaka mot UUU-aktivitetar.
Eit sentralt poeng for Noreg med ein global avtale har vore å bidra
til at problemet med UUU-fiske blir løyst globalt og ikkje berre
i nærområda våre. Sett i samanheng med handelstiltak som blant anna
EU har vedteke for å sikre at ikkje UUU-fisk blir importert til
den indre marknaden, blir det danna ei grense rundt dei viktigaste
marknadene mot ulovleg fisk og fiskeprodukt. Dette vil kome lovlydige
fiskarar over heile verda til gode, det vil verne om reproduksjonsevna
til fiskebestandane og bidra til at konsumentane kan stole på at
den fisken dei kjøper er ei etisk god vare, hausta innanfor forsvarlege
rammer.
Fiskeri- og kystdepartementet tilrår at avtalen blir
ratifisert. Utanriksdepartementet sluttar seg til dette.