De regionale helseforetakene skal ifølge helseforetaksloven
og vedtektene hvert år utarbeide en melding om virksomheten til
Helse- og omsorgsdepartementet. Meldingene skal vise hvordan krav
er fulgt opp, og gi departementet grunnlag for styring og kontroll.
Der de regionale helseforetakenes rapportering ikke har vært tilfredsstillende,
har departementet de siste årene også innhentet supplerende informasjon
til årlig melding.
Målet med undersøkelsen har vært å vurdere i hvilken
grad de regionale helseforetakene følger opp og innfrir utvalgte
styringskrav i oppdragsdokumentene for 2009, samt å vurdere rapporteringskvaliteten
i de årlige meldingene for 2009.
Riksrevisjonen har brukt tall fra Norsk pasientregister
(NPR) på aktivitet, ventetid og andel rettighetspasienter.
Det er stor grad av samsvar mellom Riksrevisjonens
og statsrådens vurderinger av kvaliteten på de regionale helseforetakenes
resultatrapportering og måloppnåelse. Riksrevisjonen vil påpeke
at mangelfull kvalitet i rapporteringen har vært et vedvarende problem
gjennom flere år, og at det er behov for en tett og aktiv oppfølging
fra departementet.
Riksrevisjonen vil framheve at de store forskjellene
i praktiseringen av prioriteringsforskriften gir høy risiko for
at rettighetspasienter ikke prioriteres slik forskriften forutsetter.
Riksrevisjonen mener at arbeidet med å få til en mer enhetlig praktisering
tar uforholdsmessig lang tid, og at departementet må kartlegge årsakene
til ulikheter i praktiseringen av prioriteringsforskriften.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at kravene om ventetider
for rettighetspasienter ikke er innfridd innen flertallet av helseregionene
og fagområdene. Riksrevisjonen er særlig bekymret for at ventetiden
fortsetter å øke innen somatikk, og at dette har vært en tendens
over flere år. Riksrevisjonen registrerer at departementet vil ha
en tettere oppfølging av de regionale helseforetakenes arbeid med
å redusere ventetidene blant annet gjennom månedlig rapportering
på ventelistetall fra Norsk pasientregister. Riksrevisjonen mener at
utfordringen med økte ventetider er sentrale ledelsesoppgaver som
må gis høyere prioritet i de regionale helseforetakene og i helseforetakene.
For å sikre god kvalitet på styringsdata er
det viktig at alle helseforetak/institusjoner i landet er godkjent
for og faktisk bruker det nye rapporteringsformatet NPR-melding.
Departementet opplyser at det tas sikte på at alle helseforetak
som rapporterer til Norsk pasientregister (NPR), vil være godkjent
innen utgangen av 2010. Riksrevisjonen understreker at gode rutiner
for rapportering av data er nødvendig for å kunne følge utviklingen
på sentrale nasjonale kvalitetsindikatorer i spesialisthelsetjenesten som
ventetid og fristbrudd, slik at pasienter får forsvarlig behandling
til rett tid.
Komiteen viser til
at de regionale helseforetakene hvert år ifølge helseforetaksloven
skal utarbeide en melding om virksomheten til Helse- og omsorgsdepartementet,
og at det er påvist manglende kvalitet på form og innhold på disse meldingene
over flere år. Komiteen deler Riksrevisjonens bekymring
over dette og forutsetter at departementet gir implementeringen
av nye veiledere høyere prioritet.
Komiteen vil også påpeke at kravet
til ventetidsgarantien for barn og unge under 23 år med psykiske
eller rusartede lidelser ikke er innfridd, og ber departementet
følge opp dette.
Komiteen finner det kritikkverdig
at det ikke er mulig å vurdere andel fristbrudd på grunn av mang-lende
rapportering og dårlig datakvalitet. Komiteen ber
på bakgrunn av disse opplysningene om at departementet godkjenner
samtlige helseforetak og institusjoner i landet for rapportering
på formatert NPR-melding, slik at det blir mulig å få en komplett
og sammenlignbar statistikk for nasjonale kvalitetsindikatorer innenfor alle
fagområder og å unngå fristbrudd.
Komiteen mener videre at det
er høy risiko for at rettighetspasienter ikke blir prioritert slik
som forskriften forutsetter, og ber departementet kartlegge årsakene
til ulikheter i praktiseringen av prioritetsforskriften og gi høyere
prioritet til utfordringen med økte ventetider.
En pasient som reiser til og fra undersøkelse
og behandling som dekkes av det offentlige, har rett til å få dekket
nødvendige reiseutgifter ut over fastsatt egenandel. Rettigheten
skal være med å sikre befolkningen lik tilgang til medisinsk behandling
uavhengig av bosted.
Hovedregelen er at pasienten får dekket billigste reisemåte
med rutegående transportmiddel tur/retur nærmeste behandlingssted.
Pasienten ordner selv reisen og krever utgiftene refundert i etterkant
(reise uten rekvisisjon). Dersom pasienten av helsemessige årsaker
ikke kan reise med rutegående transport, eller dette ikke finnes, har
pasienten krav på rekvisisjon til annen transport (reise med rekvisisjon).
Stortinget vedtok i 2003 å overføre ansvaret
for pasientreiser fra trygdeetaten til de regionale helseforetakene.
Overføringen av ansvaret har skjedd trinnvis gjennom årene 2004–2006,
og reformen ble sluttført ved at ansvaret for saksbehandlingen av
oppgjørene for reiser uten rekvisisjon ble overtatt av de regionale helseforetakene
1. januar 2010.
Det foretas årlig 3,5 millioner reiser med rekvisisjon
og 0,8 millioner reiser uten rekvisisjon. I 2009 brukte de regionale
helseforetakene om lag 2 mrd. kroner på pasientreiser. Volumet på pasientreiser
forventes å øke framover, blant annet på grunn av den økte funksjonsfordelingen mellom
sykehusene og overgang fra innleggelse til dagbehandling.
Formålet med undersøkelsen har vært å undersøke
hvordan utviklingen i kostnadseffektivitet for pasientreiser med
rekvisisjon har vært i helseforetakene, med særlig vekt på de reisene som
utføres med drosje eller turvogn. I tillegg omfatter undersøkelsen
på hvilken måte helseforetakene legger til rette for en god kvalitet
i tjenesten.
Resultatet av undersøkelsen bygger på analyse av
innhentet dokumentasjon fra de fire regionale helseforetakene og
de 17 helseforetakene som har ansvar for pasientreiser, egne beregninger basert
på innhentet tallmateriale og samtale/intervju i planfasen av undersøkelsen
med ansatte ved utførende enhet i to helseforetak. Videre er det
foretatt en gjennomgang av de regionale brukerutvalgenes møteprotokoller
for 2009, og offentlig tilgjengelige årsrapporter for 2009 fra pasient-
og brukerombudene.
Undersøkelsen viser at den årlige veksten i
kostnader til pasientreiser er redusert etter at helseforetakene
overtok ansvaret i 2004. Riksrevisjonen vil påpeke at den lave graden
av samordning av transporter og forskjellene i kostnader og kostnadsvekst
mellom regioner og helseforetak, viser at det fortsatt er et uutnyttet potensial
for en mer kostnadseffektiv tjeneste.
Når kontrollen med de økonomiske oppgjørene begrenser
seg til stikkprøvekontroll av fakturaer og rekvisisjoner, er det
etter Riksrevisjonens vurdering risiko for at alvorlige feil ikke
oppdages. Etter Riksrevisjonens vurdering bør det utvikles et mer
risikobasert kontrollsystem som kan gi helseforetakene bedre kontroll
med ordningen.
Rutiner for og omfanget av kontroll og oppfølging
av kvaliteten i tilbudet varierer sterkt mellom helseforetakene.
Riksrevisjonen vil understreke at løpende oppfølging av transportørene
om forhold utover de økonomiske oppgjørene er en forutsetning for
å kunne ha kontroll med kvaliteten, og for å sikre at pasientene
mottar en god tjeneste. Riksrevisjonen merker seg at Helse- og omsorgsdepartementet
i løpet av 2010 vil ha en gjennomgang av status etter overføring av
ansvaret for pasientreiser fra Nav til de regionale helseforetakene.
Komiteen viser til
at graden av samordning når det gjelder transport varierer sterkt
mellom helseforetakene. Komiteen finner det derfor ønskelig
at det utvikles et kontrollsystem som bedre avdekker risiko og som
kan gi helseforetakene bedre kontroll med de økonomiske kravene
som leverandørene fremmer, da dagens system innebærer risiko for
at alvorlige feil ikke oppdages.
Komiteen vil også påpeke at Helse-
og omsorgsdepartementet bør arbeide for at helseforetakene får flere
og mer regelmessige brukerundersøkelser, da dette vil gi helseforetakene
verdifull informasjon om pasientens oppfatning av kvaliteten på
pasientreisene.
Det nasjonale helsenettet er et lukket nettverk som
skal muliggjøre elektronisk kommunikasjon og sikker utveksling av
pasientinformasjon mellom aktører i helse- og sosialsektoren i Norge.
Tilknytning til nettet skal gi aktørene tilgang til å sende og motta
elektroniske meldinger, sikker elektronisk post, telemedisinske
tjenester, fagsystemer og felles registre, online timebestilling
og sikker tilgang til Internett. Kontroll- og konstitusjonskomiteen
har i Innst. S. nr. 291 (2007–2008) understreket viktigheten av
at pasientinformasjon utveksles på en rask og sikker måte, både
for å sikre god oppfølging av pasienter og for å sikre en effektiv
ressursutnyttelse i helsetjenesten.
Norsk Helsenett AS ble stiftet 27. september 2004
av de regionale helseforetakene. Selskapet skulle ha et nasjonalt
ansvar for drift, vedlikehold og videreutvikling av det nasjonale
helsenettet, og sørge for en infrastruktur som muliggjør sikker
og effektiv elektronisk kommunikasjon mellom aktører i helsesektoren.
Ansvaret innebærer at foretaket skal ha innført tiltak for å beskytte
systemet i seg selv og infrastrukturen der informasjon utveksles.
Virksomheten i Norsk Helsenett AS ble den 30. oktober 2009 overført
til Norsk Helsenett SF, og underlagt Helse- og omsorgsdepartementet.
Målet med undersøkelsen har vært å vurdere i hvilken
grad Norsk Helsenett SF ivaretar sitt ansvar for informasjonssikkerheten
i helsenettet.
Riksrevisjonens dokument redegjør nærmere for oppsummering
av funnene i undersøkelsen.
Riksrevisjonen merker seg at Norsk Helsenett SF
har iverksatt og planlegger flere tiltak for å redusere påviste
svakheter og mangler ved foretakets interne rutiner og systemer
for å ivareta informasjonssikkerheten i helsenettet.
Undersøkelsen viser at Norsk Helsenett ikke
har tilfredsstillende rutiner og systemer for å sikre oppetid i
helsenettet. Riksrevisjonen mener det er viktig at Norsk Helsenett
får på plass de nødvendige tiltakene slik at foretaket kan sikre
en effektiv og riktig reaksjon på sikkerhetshendelser i tråd med
beste praksis på området.
Etter Riksrevisjonens vurdering er det også svakheter
ved Norsk Helsenetts risikovurderinger og sikkerhetstiltak før og
etter tilkobling av kunder, særlig av små og mellomstore organisasjoner
(SMO-kunder). Svakhetene øker sannsynligheten for at det eksisterer
ukjent risiko som kan påvirke informasjonssikkerheten i helsenettet.
Etter Riksrevisjonens vurdering kan håndteringen av ukjent risiko
bli en utfordring for Norsk Helsenett framover, spesielt ettersom antallet
SMO-kunder utvides i tråd med nasjonale føringer.
Riksrevisjonen understreker at det er viktig
at både iverksatte og planlagte sikkerhetstiltak blir gjennomført,
og at tiltakene blir regelmessig fulgt opp slik at informasjonssikkerheten
i helsenettet til enhver tid er ivaretatt på en betryggende måte.
Komiteen finner det
kritikkverdig at Norsk Helsenett mangler et enhetlig og strukturert
system for sikkerhetskopiering, formelle rutiner og prosedyrer for
endringshåndtering. Komiteen ber derfor Helse- og
omsorgsdepartementet følge opp dette så raskt som mulig slik at
man sikrer en kontrollert og sikker håndtering av helsenettet til
enhver tid.
Justisdepartementet forvaltet statens eierinteresser
i Norsk Eiendomsinformasjon fram til 1. juli 2010. Da ble forvaltningen
av eierinteressene overført til Nærings- og handelsdepartementet.
I henhold til vedtektene skal selskapet utføre
oppgaver av samfunnsmessig betydning knyttet til Grunnboken. Selskapet
skal også på en kostnadseffektiv og sikker måte sørge for drift,
forvaltning og utvikling av systemer for tinglysing i fast eiendom
og borettsandeler. I henhold til avtaler med Justisdepartementet
og Statens kartverk skal Norsk Eiendomsinformasjon formidle informasjon
fra Grunnboken, Matrikkelen og Statens kartverks nasjonale kartserie.
Norsk Eiendomsinformasjon har enerett til denne videreformidlingen,
og som en følge av denne eneretten har selskapet også en plikt til
videreformidling. Selskapet fastsetter selv prisnivået på sine tjenester.
Norsk Eiendomsinformasjon opererer i et monopol,
og Justisdepartementet har lagt til grunn at dette skal gjenspeiles
i prispolitikken, og at selskapet skal ha en rimelig avkastning
på sine produkter. Både EØS-reglementet og ny offentlighetslov legger
begrensninger på Norsk Eiendomsinformasjons muligheter til å ta
betalt for offentlig informasjon. Selskapet kan bare kreve kostpris
med et «rimelig tillegg» for avkastning. For selskaper som driver
i skjæringspunktet mellom enerettsvirksomhet og konkurranseutsatt
virksomhet er det med hjemmel i EØS-reglementet og konkurranseloven
forutsatt at enerettsområdet ikke skal subsidiere den konkurranseutsatte
virksomheten.
Målet for undersøkelsen har vært å vurdere om selskapets
prising av tjenester er kostnadsbaserte, og om selskapet drives
på en kostnadseffektiv måte.
Riksrevisjonens dokument gir en nærmere oppsummering
av funnene i undersøkelsen.
Riksrevisjonen viser til at Norsk Eiendomsinformasjons
monopolvirksomhet i den undersøkte perioden har gitt et betydelig
overskudd, mens den øvrige virksomheten ikke synes å ha gitt en tilfredsstillende
avkastning. Riksrevisjonen har merket seg at den oversikten som
Norsk Eiendomsinformasjon har gitt til Riksrevisjonen om driftsresultat
per virksomhetsområde, ikke gir et helt presist bilde av den faktiske
kostnadsfordelingen. Departementet har videre vist til at Norsk
Eiendomsinformasjon har utarbeidet prisdokumentasjon i henhold til
offentleglova, og at selskapets revisor i de tre årene undersøkelsen dreier
seg om, har avgitt rene revisjonsberetninger om selskapet. Norsk
Eiendomsinformasjon har på tross av disse forholdene ikke kunnet legge
fram regnskapsinformasjon som viser at enerettsvirksomheten ikke
subsidierer den konkurranseutsatte virksomheten i selskapet. Etter
Riksrevisjonens vurdering har ikke Justisdepartementet sannsynliggjort
at Norsk Eiendomsinformasjon har fulgt forutsetningen om at inntekter
fra enerettsvirksomheten ikke skal subsidiere konkurranseutsatt
virksomhet.
Riksrevisjonen har merket seg at de endringene som
planlegges iverksatt fra 2011, vil kunne eliminere risikoen for
kryssubsidiering. Dette forutsetter etablering av en reell konkurransesituasjon,
og Riksrevisjonen vil derfor understreke viktigheten av at de planlagte
endringene resulterer i reell konkurranse.
Departementet framhever at oppgaven med formidling
av kartdata, som ble tillagt Norsk Eiendomsinformasjon som konsekvens
av Stortingets behandling av St.meld. nr. 30 (2002–2003), er den
oppgaven som synes å ha gått med størst underskudd de siste tre
årene. Riksrevisjonen viser til at regjeringen legger til grunn
at selskapet skal kompenseres gjennom egne bevilgninger, dersom
det pålegges å gjennomføre virksomhet som styret ikke finner forretningsmessig
forsvarlig, jf. St.meld. nr. 13 (2006–2007). Selskapet har ikke
mottatt noen kompensasjon for formidlingen av kartdata, og Riksrevisjonen
legger derfor til grunn at denne oppgaven etter forutsetningene
skulle være lønnsom for selskapet i den aktuelle perioden.
Departementet begrunner lønnsnivået i Norsk Eiendomsinformasjon
ut fra at tinglysningen medfører spesielle kompetansebehov. Riksrevisjonen
er enig i at god kompetanse knyttet til kjerneoppgavene er av stor
viktighet, men etter Riksrevisjonens vurdering kan det likevel ikke sies
at lønnsnivået i Norsk Eiendomsinformasjon er gitt ut fra utpreget
nøkternhet, som signalisert fra departementet.
Komiteen viser til
at oppgaven med formidling av kartdata, som ble tillagt Norsk Eiendomsinformasjon
som en konsekvens av Stortingets behandling av Innst. S. nr. 275
(2002–2003), jf. St.meld. 30 (2002–2003), er den oppgaven som synes
å ha gått med størst underskudd de siste tre årene. Komiteen viser
til at regjeringen legger til grunn at selskapet skal kompenseres
gjennom egne bevilgninger, dersom det pålegges å gjennomføre virksomhet
som styret ikke finner forretningsmessig forsvarlig, jf. Innst.
S. nr. 163 (2006–2007), jf. St.meld. nr. 13 (2006–2007). Selskapet
har ikke mottatt noen kompensasjon for formidling av kartdata, og komiteen finner derfor
at denne oppgaven etter forutsetningene skulle være lønnsom for
selskapet i den aktuelle perioden.
Komiteen mener at Norsk Eiendomsinformasjon
utfører viktige samfunnsmessige oppgaver tilknyttet formidling av
eiendomsinformasjon, men stiller seg kritisk til at lønnsnivået
i Norsk Eiendomsinformasjon i gjennomsnitt ligger 30 prosent høyere
enn gjennomsnittet i IKT-bransjen, til tross for departementets
signaler om nøkternhet i lønnsnivået.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
regjeringen med all mulig tydelighet har gjort det klart at selskaper med
betydelig statlig eierskap ikke skal være lønnsledende i sin bransje.
I 2002 fikk universiteter og høgskoler et tydeligere
ansvar for kommersialisering av forskning, spesielt for patenterbare
forskningsresultater. Endringer i universitets- og høyskoleloven
og arbeidstakeroppfinnelsesloven fra 1. januar 2003 medførte at
universiteter og høyskoler fikk anledning til å overta retten til
næringsmessig utnyttelse av patenterbare oppfinnelser gjort av ansatte,
men de fikk også et eksplisitt ansvar for å utbre anvendelse av
vitenskapelige resultater. I Innst. O. nr. 58 (2001–2002) uttrykker
kirke-, utdannings- og forskningskomiteen at institusjonene må spille
en mer aktiv rolle for at forskningsresultater i større grad anvendes
slik at det kommer samfunnet til gode.
For å følge opp lovendringene etablerte flere
av universitetene selvstendige aksjeselskaper, TTO-er (teknologioverføringsenheter
/ Technology Transfer Office), som en måte å organisere støttestruktur
for kommersialisering på. Kommersialisering av forsk-ningsresultater
er en prosess som omfatter søk og identifisering av ideer, vurdering
og forvaltning av ideen, patentering, kommersialisering og gevinstrealisering.
Kommersialisering skjer normalt gjennom lisensiering og/eller selskapsetablering.
Aktiviteten i TTO-ene foregår i hovedsak før selve kommersialiseringen.
Alle universitetene har gjennom skriftlige avtaler gitt fullmakt
til sine tilknyttede TTO-er om å treffe vedtak om kommersialisering.
I tillegg til at universitetene er eiere av TTO-ene, kjøper de også
tjenester fra selskapene.
Forbudet mot offentlig støtte i EØS-avtalens 61 (1)
inkluderer offentlige foretak. For å avgjøre når offentlige midler
som tilføres et foretak, innebærer offentlig støtte, har EF-domstolen og
EU-kommisjonen definert markedsinvestorprinsippet. Dette innebærer
at dersom det offentlige tilfører kapital på andre vilkår enn hva
en sammenlignbar privat investor antas å ville ha stilt, foreligger
i utgangspunktet offentlig støtte. Kunnskapsdepartementet har med
hjemmel i universitets- og høyskoleloven § 12-4 fastsatt rundskriv
F-20-07. Rundskrivet har til hensikt å tydeliggjøre krav som følger
av andre bestemmelser, blant annet EØS-avtalens regler om offentlig
støtte og konkurranse. Reglementet slår fast at universitetene verken
direkte eller indirekte kan subsidiere aktivitet i samarbeidende virksomhet,
og at samarbeidende virksomhet fullt ut må dekke kostnadene som
følger av dets aktivitet.
Målet for undersøkelsen er å vurdere i hvilken grad
det økonomiske mellomværende mellom universitetene og TTO-selskapene
er i samsvar med Stortingets forutsetninger om forbud mot offentlig
støtte. Undersøkelsen omhandler TTO-selskapene tilknyttet universitetene
i Oslo (UiO), Trondheim (NTNU), Bergen (UiB) og Tromsø (UiT).
Riksrevisjonens dokument gir en nærmere oppsummering
av funnene fra undersøkelsen.
Riksrevisjonens undersøkelse viser at det er
betydelige svakheter i de systemene som universitetene i Oslo, Bergen
og Tromsø har etablert for å forhindre at kommersialiseringsselskapene subsidieres.
Riksrevisjonen merker seg de tiltakene som universitetene har iverksatt
eller planlegger å iverksette for å forbedre avtaler og praksis.
Dette er tiltak som etter Riksrevisjonens vurdering kan bidra til
å redusere risikoen for subsidiering av selskapene. Riksrevisjonen
har merket seg at departementet vil starte en dialog med universitetene
om organiseringen av kommersialiseringsaktivitetene. Riksrevisjonen
vil understreke viktigheten av at departementet også følger opp
at selskapenes regnskap gir et riktig bilde av det økonomiske mellomværende
mellom universitet og selskap, og at det i større grad kan etterprøves
om tjenestesalget innebærer subsidiering eller ikke.
Riksrevisjonen merker seg at Kunnskapsdepartementet
etter departementets egen vurdering, har tilstrekkelig informasjonsgrunnlag
til å kunne vurdere om institusjonene innretter kommersialiseringsvirksomheten
i samsvar med regelverket. Riksrevisjonens understreker at departementets
tilsynsfunksjon er viktig for å sikre at regelverkets forbud mot
subsidiering overholdes. Etter Riksrevisjonens vurdering bør derfor
departementet følge opp kommersialiseringsvirksomheten på en mer
aktiv måte enn bare å basere oppfølgingen på ordinært innsendt materiale.
Komiteen er ikke tilfreds
med at det er påpekt betydelige svakheter i de systemene som universitetene
i Oslo, Bergen og Tromsø har etablert for å forhindre at kommersialiseringsselskapene subsidieres.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at Kunnskapsdepartementet sørger for at selskapenes regnskap
gir et riktig bilde av det økonomiske mellomværende mellom universitet
og selskap, slik at det i større grad kan etterprøves om tjenestesalget
innebærer subsidiering eller ikke. Komiteen mener
også at Kunnskapsdepartementet, etter departementets egen vurdering,
har tilstrekkelig informasjonsgrunnlag til å kunne vurdere om institusjonene
innretter kommersialiseringsvirksomheten i samsvar med regelverket. Komiteen forutsetter
at departementets oppfølging i fremtiden blir på en mer aktiv måte
enn bare å basere oppfølgingen på ordinært innsendt materiale.
Statskog SF (Statskog) er et statsforetak eid
av Landbruks- og matdepartementet. Statskog har grunnbokshjemmelen
til nær en femdel av Norges fastlandsareal og er landets største
skogeier. Foretaket forvalter om lag sju prosent av det samlede
produktive skogarealet i landet. Statskogs forretningsdrift består
i hovedsak av skogsdrift og eiendomsforvaltning. Foretaket utfører
også oppdrag for Landbruks- og matdepartementet i form av myndighetsutøvelse
og forvaltningsoppgaver. For dette mottar Statskog godtgjøring i
form av tilskudd.
Formålet med statens eierskap er å sikre effektiv ressursforvaltning
til beste for samfunnet, tilrettelegge for allmennhetens behov for
jakt-, fiske- og friluftstilbud mv. Virksomheten skal drives på
bedriftsøkonomisk grunnlag. Det framgår av Statskogs vedtekter at
formålet med foretaket er å forvalte, drive og utvikle statlige skog-
og fjelleiendommer med tilhørende ressurser, det som står i forbindelse
med dette, og annen naturlig tilgrensende virksomhet. Innenfor rammen
av dette kan foretaket gjennom deltakelse eller i samarbeid med
andre, forvalte og drive eiendommer og andre former for tjenester innen
foretakets virksomhetsområde. Eiendommene skal drives effektivt
med sikte på å oppnå et tilfredsstillende økonomisk resultat. Det
skal drives aktivt naturvern og tas hensyn til friluftsinteresser.
Ressursene skal utnyttes balansert, og fornybare ressurser skal
tas vare på og utvikles videre.
Landbruks- og matdepartementet har fastsatt
et avkastningskrav for Statskog på sju prosent av bokført egenkapital,
eksklusiv skogavgiftsfond, regnet ut fra årsresultat etter skatt.
Statskogs åpningsbalanse ble fastsatt ved behandlingen av St.prp.
nr. 1 (1992–1993) for Landbruksdepartementet.
Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om Statskog
SF drives og styres i samsvar med foretakets forretningsmessige
mål.
Riksrevisjonens dokument gir en nærmere oppsummering
av funnene i undersøkelsen.
Riksrevisjonen viser til at Statskogs eiendommer skal
drives effektivt med sikte på å oppnå et tilfredsstillende økonomisk
resultat. Riksrevisjonen har merket seg at det etter Landbruks-
og matdepartementets vurdering er relevant å innta engangsinntekter
fra blant annet verneerstatninger i resultatberegningen, og at Statskog
har innfridd det fastsatte avkastningskravet, når engangsposter
inkluderes i resultatet. Riksrevisjonen viser til at de regnskapsførte
gevinstene kommer fra verneerstatninger og salg av skog. Ettersom
Statskog skal ivareta ulike samfunnshensyn, har eiendommene en svært
lav verdi i foretakets balanse. Gevinster fra verneerstatninger
og salg på forretningsmessige vilkår er derfor ikke et resultat
av foretakets ordinære drift. Riksrevisjonen fastholder derfor at Statskog
i den undersøkte perioden har hatt svak lønnsomhet i den løpende
driften.
Undersøkelsen viser at foretaket har brukt store deler
av overskuddet fra den forretningsmessige driften til å utføre egeninitierte
samfunnsoppgaver. Riksrevisjonen er enig med departementet i at
det ved opprettelsen av foretaket ble forutsatt at staten som grunneier
skal prioritere samfunnsmessige hensyn høyt, og viser til at foretakets
åpningsbalanse og avkastningskrav ble fastsatt ut fra dette hensynet.
Etter Riksrevisjonens vurdering bør derfor omfanget av egeninitierte
samfunnsoppgaver ikke være større enn at Statskog likevel oppnår
tilfredsstillende lønnsomhet i den løpende driften.
Undersøkelsen viser at Landbruks- og matdepartementet
og Statskogs styre i den undersøkte perioden ikke i tilstrekkelig
grad har fulgt opp at foretaket har innrettet virksomheten med sikte på
å oppnå et tilfredsstillende økonomisk resultat. Riksrevisjonen
har merket seg de tiltakene som er planlagt, og ser positivt på
at statsråden vil benytte Riksrevisjonens undersøkelse i det videre
arbeidet med mål- og resultatstyring knyttet til Statskog SFs forretningsmessige
drift.
Komiteen viser til
at Statskogs eiendommer skal drives effektivt med sikte på å oppnå
et tilfredsstillende økonomisk resultat, og at Statskog har innfridd
det fastsatte avkastningskravet når engangsposten inkluderes i resultatet. Komiteen mener
imidlertid at gevinster fra verneerstatninger og salg på forretningsmessig vilkår
ikke er et resultat av foretakets ordinære drift og er i likhet
med Riksrevisjonen enig i at Statskog i den undersøkte perioden
har hatt svak lønnsomhet i den løpende driften. Komiteen forutsetter
at det videre arbeidet med mål- og resultatstyring i Statskogs forretningsmessige
drift blir løpende ivaretatt og fulgt opp av departementet fremover
i tråd med de tiltakene som er planlagt.
Petoro er forvalter av Statens direkte økonomiske
engasjement (SDØE), som representerer om lag en tredel av Norges
samlede olje- og gassreserver. SDØE-porteføljen har en nåverdi på
865 mrd. kroner. Det årlige kontantbidraget til staten var på 97
mrd. kroner i 2009 og 155 mrd. kroner i 2008.
Selskapets formål er i henhold til vedtektene
«på vegne av staten for statens regning og risiko å ha ansvaret
for og ivareta de forretningsmessige forhold knyttet til statens
direkte engasjement i petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel
og virksomhet i tilknytning til dette». Selskapets hovedmål er på
et forretningsmessig grunnlag å skape størst mulig økonomiske verdier
fra statens olje- og gassportefølje. I St.prp. nr. 1 (2007–2008)
spesifiseres det at Petoro skal være en aktiv partner som gjennom
helhetsvurderinger skal bidra til å maksimere verdien av SDØE-porteføljen.
Som rettighetshaver for SDØE-andelene på norsk sokkel har Petoro
mulighet til å være pådriver for verdiskapende tiltak med spesiell
vekt på områdetenkning og samordning av felt for å oppnå effektiviseringsgevinster,
kostnadsreduksjoner og økt utvinning.
Petoro er et heleid statlig aksjeselskap. Statens eierinteresser
forvaltes av Olje- og energidepartementet. Selskapets kostnader
dekkes av et statlig tilskudd, som også forvaltes av Olje- og energidepartementet.
Målet med undersøkelsen er å vurdere oppfølgingen
av Petoros bidrag til å skape størst mulig økonomiske verdier fra
SDØE-porteføljen.
Riksrevisjonens dokument gir en nærmere oppsummering
av funnene fra undersøkelsen.
Riksrevisjonen viser til at Petoros hovedmål
er på et forretningsmessig grunnlag å skape størst mulig økonomiske
verdier fra statens olje- og gassportefølje. Olje- og energidepartementets oppfølging
av Petoros bidrag til å nå hovedmålet baseres i stor grad på Petoros
aktivitetsrapportering og overordnede opplysninger om utviklingen i
SDØE-porteføljen. Riksrevisjonen har merket seg at Olje- og energidepartementets
styring og oppfølging av Petoro AS etter departementets egen vurdering
er i samsvar med økonomiregelverket, og i henhold til departementets
vurdering av risiko og vesentlighet knyttet til statens eierskap
i selskapet. Riksrevisjonen og departementet er enige om at det
er en krevende oppgave å gjennomføre beregninger knyttet til Petoros
bidrag til merverdi. På bakgrunn av at Petoro ivaretar svært store verdier
for staten, er det etter Riksrevisjonens vurdering likevel nødvendig
at departementet i større grad etablerer en oppfølging som muliggjør
en konkret vurdering av i hvilken grad Petoros arbeid bidrar til
å skape størst mulig økonomiske verdier fra statens olje- og gassportefølje.
Komiteen viser til at
Petoros hovedmål er på et forretningsmessig grunnlag å skape størst
mulig økonomiske verdier fra statens olje- og gassportefølje. Komiteen har
merket seg at Olje- og energidepartementet er fornøyd med departementets
egen oppfølging. Komiteen mener imidlertid i likhet
med Riksrevisjonen, at det kan stilles spørsmål ved om departementets
oppfølging har vært tilstrekkelig, og komiteen finner det
derfor riktig at departementet i større grad etablerer en oppfølging
som muliggjør en konkret vurdering av i hvilken grad Petoros arbeid bidrar
til å skape størst mulig økonomiske verdier fra statens olje- og
gassportefølje.
NSBs virksomhet består av persontrafikk med tog
og buss, godstrafikk på jernbane samt eiendomsvirksomhet og en rekke
støttefunksjoner.
I statens prinsipper for godt eierskap er det
fastsatt at styret skal ivareta en uavhengig kontrollfunksjon overfor
selskapets ledelse på vegne av eierne. Ved behandling av St.meld.
nr. 13 (2006–2007) la komiteen til grunn at dette prinsippet, i
likhet med Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (NUES)
og OECDs retningslinjer for statlig eierskap, blir fulgt opp i praksis
i eierskapspolitikken. Ifølge NUES skal styret påse at selskapet
har god risikostyring og internkontroll ut fra de bestemmelser som gjelder
for selskapet. Anbefalingen om internkontroll er en presisering
av styrets tilsynsansvar og skal bidra til at selskapet når fastsatte målsettinger
og etterlever relevante lover og regler.
Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om internkontrollen
i NSB gir rimelig sikkerhet for at selskapet når sine mål og etterlever
relevante lover og regler. Undersøkelsen belyser internkontrollen
i NSB på områdene trafikksikkerhet og driftstabilitet i persontogtrafikken
i NSB AS og økonomien i NSB-konsernet.
Riksrevisjonens dokument gir en nærmere oppsummering
av funnene.
Riksrevisjonen viser til at NSBs system for
risikohåndtering på trafikksikkerhetsområdet i hovedsak er basert
på hendelses- og endringsbaserte risikoanalyser. Videre er oppfølgingen gjennom
rapporter til ledelsen og styret basert på de mål som er satt på
området. Etter Riksrevisjonens vurdering innebærer dette at NSBs
internkontrollsystem på trafikksikkerhetsområdet ikke i tilstrekkelig
grad er innrettet mot å sikre at regelverket etterleves. Riksrevisjonen
viser også til at Statens jernbanetilsyn våren 2010 påpekte forhold
som ikke er i samsvar med krav i sikkerhetsforskriften. Riksrevisjonen
har merket seg at Samferdselsdepartementet vil følge opp selskapets
arbeid med trafikksikkerheten i eierdialogen med selskapet. Etter
Riksrevisjonens vurdering må departementet i sin oppfølging sikre
seg at NSBs ivaretakelse av trafikksikkerheten er i samsvar med
lover og regler.
Statsråden opplyser at oppfølgingen av avkastningsmålet
må ses i lys av de ytre forhold som har og vil påvirke NSBs økonomiske
resultat, samt de tiltak selskapet har satt i verk for å forbedre
resultatene. Riksrevisjonen viser til St.meld. nr. 13 (2006–2007),
der det legges til grunn at konkrete avkastningsmål signaliserer
overfor selskapets ledelse at eier vektlegger lønnsomhet for sine
investeringer, og at avkastningsmålet er ment å gjelde som et gjennomsnitt
for en periode på tre til fem år. Riksrevisjonens undersøkelse viser
at avkastningen i NSB-konsernet for hvert år i perioden 2008–2012
har vært eller planlegges å være lavere enn avkastningsmålet. Departementet
synes å ha akseptert dette. Etter Riksrevisjonens vurdering innebærer
dette at avkastningsmålet settes til side som styringsverktøy. Riksrevisjonen
vil i tillegg påpeke at Samferdselsdepartementet gjennom statlige
kjøp av persontransporttjenester med tog har betydelig innvirkning
på resultatutviklingen i persontogvirksomheten.
Departementet opplyser at det i den løpende
oppfølgingen av selskapet ikke har fått klare indikasjoner på at
internkontrollen er mangelfull. Riksrevisjonen vil framheve at Samferdselsdepartementet
i sin forvaltning av eierinteressen i NSB skal følge opp at styret
fungerer tilfredsstillende, og at styret etterlever vedtektenes
bestemmelse om internkontroll. Etter Riksrevisjonens vurdering medfører
dette at departementet må sikre seg et bedre kunnskapsgrunnlag for
å vurdere hvordan styret ivaretar sitt kontrollansvar.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, er
kritisk til at avkastningen i NSB-konsernet for hvert år i perioden
2008–2012 har vært eller planlegges å være lavere enn avkastningsmålet,
og at departementet etter Riksrevisjonens oppfatning synes å ha
akseptert dette. Flertallet deler Riksrevisjonens
kritikk, og forutsetter at departementet må sikre seg et bedre kunnskapsgrunnlag
for å vurdere hvordan styret ivaretar sitt kontrollansvar i NSB
i fremtiden.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, understreker at NSBs overskudd skal brukes
til å styrke toget som transportmiddel i Norge.