Riksrevisjonens kontroll for 2009 har omfattet 41
heleide aksjeselskaper, 40 deleide aksjeselskaper, 4 regionale helseforetak,
7 statsforetak, 6 selskaper som er organisert ved særskilt lov,
og 26 studentsamskipnader. En fullstendig oversikt over selskapene
som er kontrollert, finnes som vedlegg til Riksrevisjonens dokument.
For 2009 har Riksrevisjonen funnet grunnlag
for merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser
under Finansdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justisdepartementet, Kunnskapsdepartementet,
Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet,
Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet.
Lederlønn og selskapenes ivaretakelse av samfunnsansvar
er to emner som regjeringen har lagt stor vekt på i sin eierpolitikk,
jf. St.meld. nr. 13 (2006–2007). Riksrevisjonens kartlegging av samfunnsansvar
og lederlønn viser avvik fra Stortingets og regjeringens intensjoner.
Sett i forhold til ambisjonene på disse områdene er de resultatene
som er oppnådd så langt, etter Riksrevisjonens vurdering for svake.
Videre mener Riksrevisjonen at eierdepartementenes oppfølging ikke
har vært tilstrekkelig til å ivareta regjeringens ambisjoner og
Stortingets forutsetninger.
Riksrevisjonen viser særlig til at lederlønnsutviklingen
i perioden 2007–2009 framstår som mindre moderat enn i perioden
2004–2007. Når det gjelder forutsetningen om at selskaper med statlig
eierskap skal være ledende i å ta samfunnsansvar, vil Riksrevisjonen
understreke at mange av de undersøkte selskapene i svært liten grad
har integrert de deler av samfunnsansvaret de selv vurderer som
relevante, i styringen av selskapet.
Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige
selskaper for 2009 har omfattet selskaper med sektorpolitiske mål
og selskaper med andre spesifikt definerte mål. I kontrollen har
Riksrevisjonen funnet svakheter i driften og forvaltningen av de
regionale helseforetakene og Norsk Helsenett SF under Helse- og
omsorgsdepartementet, i Norsk Eiendomsinformasjon AS under Justisdepartementet,
i universitetenes kommersialiseringsselskaper under Kunnskapsdepartementet,
i Statskog SF under Landbruks- og matdepartementet, i Petoro AS
under Olje- og energidepartementet og i NSB AS under Samferdselsdepartementet.
De kontrollerte selskapene er i tillegg til
å ha sektorpolitiske eller andre spesifikt definerte mål også underlagt
forretningsmessige rammer for driften. De gjennomførte kontrollene
viser at flere selskaper i sin drift bryter med disse rammene. Dette
gjelder Norsk Eiendomsinformasjon AS, Statskog SF og kommersialiseringsselskaper
underlagt universitetene.
Riksrevisjonen viser til at regjeringen i St.meld. nr.
13 (2006–2007) la stor vekt på å definere tydelige mål for eierskapet
i hvert enkelt selskap. Sett i lys av dette er eierdepartementene
etter Riksrevisjonens vurdering for lite oppmerksomme på hvilke
krav det enkelte selskaps egenart stiller til departementenes oppfølging.
Årets kontroll viser at oppfølgingen av Norsk Eiendomsinformasjon
AS, Statskog SF og kommersialiseringsselskaper underlagt universitetene
i for liten grad har vært innrettet mot de spesielle forretningsmessige
forutsetningene som gjelder for disse selskapene. Videre har ikke
Olje- og energidepartementets oppfølging av Petoro AS gitt grunnlag
for å vurdere i hvilken grad selskapet når sitt hovedmål, som er
å skape størst mulig økonomiske verdier fra statens olje- og gassportefølje.
Samferdselsdepartementet har ikke et godt nok kunnskapsgrunnlag
for å vurdere hvordan styret i NSB ivaretar sitt ansvar for å påse
at det er etablert tilfredsstillende internkontrollsystemer i selskapet.
Etter Riksrevisjonens vurdering er ikke selskapets internkontroll
på trafikksikkerhetsområdet i tilstrekkelig grad innrettet mot å sikre
at regelverket på området etterleves.
De regionale helseforetakenes resultatrapportering
og måloppnåelse viser at det i det siste året har vært en negativ
utvikling i ventetid for rettighetspasienter innenfor alle fagområdene
unntatt psykisk helsevern for barn og unge. Innenfor somatikk har
den negative tendensen vart i flere år. Videre er det etter Riksrevisjonens
vurdering et problem at det er så alvorlige mangler ved datakvaliteten
at det ikke er mulig å vurdere tilstanden på viktige nasjonale kvalitetsindikatorer.
Etter at helseforetakene overtok ansvaret for pasientreiser,
har veksten i utgiftene blitt redusert. Riksrevisjonens undersøkelse
viser at det er store variasjoner mellom helseforetakene når det gjelder
kostnadene knyttet til pasientreiser. Etter Riksrevisjonens vurdering
tilsier dette at det fortsatt er et potensial for en mer kostnadseffektiv
tjeneste. For kvaliteten i pasientreisene er oppfølgingen mangelfull.
Riksrevisjonen mottar statsrådens beretning om forvaltningen
av statens interesser for alle selskaper som Riksrevisjonen fører
kontroll med. I hovedsak mottas beretningene innenfor de fastsatte
fristene, og de inneholder i de fleste tilfeller tilstrekkelig informasjon
om de etterspurte emnene. I årets kontroll er det tatt opp at Finansdepartementet
ikke har levert statsrådens beretning for Norges Bank, Folketrygdfondet
og Statens finansfond i samsvar med instruks om Riksrevisjonens
virksomhet.
Riksrevisjonen har rett til å delta i generalforsamlinger
i deleide selskaper sammen med den som representerer de statlige
eierinteressene. En gjennomgang av innkallingene viser at Riksrevisjonen
har mottatt kopi av innkalling for 14 av 36 deleide selskaper før
generalforsamlingene fant sted. Dette innebærer at Riksrevisjonen
i de fleste tilfellene ikke har hatt mulighet til å vurdere ut fra
sakslisten om det er ønskelig å delta i generalforsamlingen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet,
lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H.
Langeland, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Kristelig Folkeparti,
Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Ola Elvestuen, viser
til at Riksrevisjonen har rett til å delta i generalforsamlinger
i deleide selskaper sammen med dem som representerer de statlige eierinteressene.
En gjennomgang av innkallingene viser at Riksrevisjonen har mottatt kopi
av innkalling for kun 14 av 36 deleide selskaper før generalforsamlingene
fant sted.
Komiteen finner dette kritikkverdig,
da det innebærer at Riksrevisjonen i de fleste tilfellene ikke har
hatt mulighet til å vurdere ut fra sakslisten om det er ønskelig
å delta i generalforsamling eller ikke.
Selskapers samfunnsansvar er erkjent som vesentlig
for å sikre selskapers langsiktige vekstevne. Omdømmet påvirkes
i økende grad av selskapets evne til å holde en høy etisk og miljømessig
standard og til å utvise samfunnsansvar. Norsk næringsliv i utlandet
identifiseres ofte med Norge, og dette vil spesielt gjøre seg gjeldende
for selskaper med statlig eierskap. Staten vil kunne få svekket
legitimitet, for eksempel som lovgiver og i saker som angår utenrikspolitikken,
dersom staten ikke også gjennom eierrollen etterlever høye standarder
på dette området.
I St.meld. nr. 10 (2008–2009) er det forutsatt
at selskaper med statlig eierskap skal være ledende i å ta samfunnsansvar,
og at staten skal bidra til dette gjennom aktiv eierskapsutøvelse.
I forbindelse med behandlingen av eierskapsmeldingen
har et flertall i næringskomiteen uttalt at de ønsker at statlige
selskaper skal være i fremste rekke når det gjelder miljøtiltak
innen sin bransje. Forventningen fra staten som eier er at selskapenes
arbeid med miljøspørsmål må skje systematisk og dekke hele verdikjeden
i virksomheten.
I tillegg til de forventningene som er uttrykt overfor
statlige selskaper i stortingsmeldinger og Stortingets behandling
av disse, er det i regnskapsloven stilt krav til rapportering på
blant annet områdene ytre miljø, arbeidsmiljø og likestilling.
Statens holdninger til samfunnsansvar i selskaper
der staten er eier, er et uttrykk for generelle og tverrgående forventninger
og ikke absolutte krav. Det er styrene og selskapenes ledelse som
må utforme dette til retningslinjer for det enkelte selskap. De
enkelte områdene har ulik betydning for de ulike selskapene og må
ivaretas i lys av dette.
Målet med undersøkelsen har vært å kartlegge statlige
selskapers arbeid med samfunnsansvar for å finne ut i hvilken grad
de har inkorporert samfunnsansvar i selskapsdriften, og i hvilken grad
statlig eide selskaper er i fremste rekke når det gjelder miljøtiltak
innen sin bransje. Videre har det vært et mål for undersøkelsen
å vurdere hvordan eierdepartementene følger opp selskapenes arbeid
med samfunnsansvar.
Undersøkelsen omfatter 70 selskaper som direkte
eller indirekte forvaltes av 14 eierdepartementer. Av disse 70 selskapene
har 14 selskaper mer enn 1 000 ansatte, 22 selskaper har mellom 100
og 1 000 ansatte, 7 selskaper har mellom 50 og 100 ansatte, og 27
selskaper har under 50 ansatte. 39 av selskapene er eid 100 prosent
av staten.
Riksrevisjonens dokument gir en nærmere oppsummering
av funnene i undersøkelsen.
Riksrevisjonen viser til at mange av de undersøkte
selskapene i svært liten grad har integrert de delene av samfunnsansvaret
som de selv vurderer som relevante, i styringen av selskapet. Flere
selskaper har grunnleggende mangler knyttet til etiske retningslinjer
og miljøledelse. Flere av de selskapene det er relevant for, mangler tilfredsstillende
systemer for oppfølging av sin leveransekjede. Manglende oppfølging
av samfunnsansvar kan medføre en betydelig omdømmerisiko for selskapene
og for staten.
Riksrevisjonen har merket seg at eierdepartementene
vil følge opp Riksrevisjonens vurderinger i dialogen med de statlige
selskapene, og vil understreke betydningen av at eierdepartementene
styrker oppfølgingen av selskapenes arbeid med samfunnsansvar.
Riksrevisjonen er enig med Nærings- og handelsdepartementet
i at departementene vil ha stor nytte av de konkrete funnene fra
Riksrevisjonens undersøkelse, og Riksrevisjonen har derfor gjort de
viktigste funnene i undersøkelsen tilgjengelige gjennom en rapport
som tidligere har blitt sendt til de berørte departementene.
Riksrevisjonen viser videre til Stortingets
behandling av St.meld. nr. 13 (2006–2007), der næringskomiteen forutsatte
at de departementene som forvalter større eierposter, har høy kompetanse
på oppfølging av selskapenes samfunnsansvar. Etter Riksrevisjonens
vurdering viser undersøkelsen at eierdepartementene fortsatt ikke
har god nok kunnskap om selskapenes ivaretakelse av samfunnsansvar.
Komiteen viser til
at det i Innst. S. nr. 163 (2006-2007), jf. St.meld. nr. 13 (2006-2007),
og i Innst. S. nr. 200 (2008-2009), jf. St.meld nr. 10 (2008-2009),
er forutsatt at samfunnsansvar skal integreres i strategiprosessen
og driften av selskapene. Komiteen er ikke tilfreds
med at mange av de undersøkte selskapene i svært liten grad har
integrert de delene av samfunnsansvaret som de selv vurderer som
relevant inn i sin forretningsstrategi.
Videre mener komiteen at det
er kritikkverdig at det fortsatt gjenstår mye arbeid for de fleste
av selskapene når det gjelder å kontrollere risiko i leveransekjeden. Komiteen vil
understreke betydningen av leverandørenes samfunnsansvar også når
det gjelder oppfølging av risiko i leveransekjeden, for eksempel
sikkerhet på arbeidsplassen, miljøutslipp, korrupsjon og barnearbeid,
da dette er områder med betydelig omdømmerisiko for selskapene og
for staten.
Komiteen viser til at Stortinget
tidligere har forutsatt at staten gjennom aktiv eierskapsutøvelse skal
bidra til at bedrifter med statlig eierskap er ledende i å ta samfunnsansvar,
og forutsetter at departementene nå følger opp selskaper med statlig
eierandel når det gjelder relevante områder innenfor samfunnsansvar. Komiteen mener
det er kritikkverdig at eierdepartementene fortsatt ikke har god
nok kunnskap om selskapenes ivaretakelse av samfunnsansvar.
I St.meld. nr. 13 (2006–2007) slår Regjeringen fast
at veksten i lederlønninger har vært høyere enn ønskelig, og at
det var behov for tiltak som gir aksjonærene større innflytelse
over lederlønnspolitikken. I meldingen framgår det at regjeringen
ville sikre moderasjon i lederlønninger i selskaper der staten er
en betydelig eier, og at det vil være viktig at lederlønningene
framstår som rimelige. I den grad variabel lønn skal benyttes, bør
vilkårene for utbetaling i størst mulig grad være knyttet til forhold
som kan påvirkes av den som mottar godtgjørelsen.
De sentrale retningslinjene for statlig eierskap med
hensyn til holdning til lederlønn ble vedtatt i desember 2006 og
ble gjort kjent for selskapenes styrer i forbindelse med generalforsamlingene
våren 2007. I retningslinjene er det slått fast at lederlønnsnivået
i statlige selskaper skal være konkurransedyktig, men de bør ikke være
lønnsledende innenfor sine bransjer.
Målet for undersøkelsen har vært å vurdere om gjennomføringen
av regjeringens eierpolitikk med hensyn til lederlønn er i samsvar
med Stortingets forutsetninger.
Undersøkelsen belyser lønnsutviklingen i perioden
2004–2009 for administrerende direktør eller tilsvarende for 42
selskaper med statlige eierandeler, tilhørende 10 eierdepartementer. Selskapene
er valgt ut fra at de er omtalt i «Regjeringens eierpolitikk 2008»
og samtidig er omfattet av Riksrevisjonens kontroll. Av selskapene
i undersøkelsen er 33 selskaper heleid av staten. Dette omfatter
19 heleide aksjeselskaper, 4 regionale helseforetak, 6 statsforetak og
4 særlovsselskaper. Videre omfatter undersøkelsen 9 deleide selskaper,
hvorav 6 er allmennaksjeselskaper (dvs. børsnoterte selskaper).
Riksrevisjonens dokument gjør nærmere rede for
spesifiseringen av lønnsdataene og oppsummerer funnene i undersøkelsen.
Riksrevisjonen viser til at den gjennomsnittlige lederlønnsveksten
i de statlige selskapene har vært dobbelt så høy som den generelle
lederlønnsveksten i perioden 2007–2009, og at den årlige lederlønnsveksten
i statlige selskaper var høyere i denne perioden enn i perioden
2004–2007. Etter Riksrevisjonens vurdering har eierdepartementene
og styrene i de statlige selskapene i perioden 2007–2009 i liten
grad lagt vekt på hensynet til moderasjon i lønningene til selskapenes
administrerende direktører.
Det er åpenhet om lønnspraksis for selskapenes administrerende
direktører. På bakgrunn av næringskomiteens forutsetninger og de
anbefalinger som er gitt i Norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse,
vil det etter Riksrevisjonens vurdering også være naturlig at heleide
statlige selskaper som hovedregel offentliggjør alle elementer av
godtgjørelse til de øvrige ledende ansatte.
I statsrådens svar kommer det fram at Riksrevisjonens
synspunkter og vurderinger vil bli fulgt opp, og at Nærings- og
handelsdepartementet vil foreta en gjennomgang av statens retningslinjer. Departementet
opplyser at det er iverksatt en omfattende prosess for å sikre et
best mulig vurderingsgrunnlag. Riksrevisjonen vil understreke viktigheten
av at staten ut fra Stortingets forutsetninger sikrer moderasjon
i lederlønningene i de selskapene der staten er en betydelig eier.
Som et ledd i komiteens behandling av Riksrevisjonens
undersøkelse av lederlønnsutviklingen i statlig eide selskaper (Del
2 – Kontrollen av utøvelsen av regjeringen eierpolitikk), avholdt komiteen
åpen kontrollhøring om dette spørsmålet.
Høringen fant sted 11. februar 2011 og følgende deltok:
Statsråd Trond Giske,
Nærings- og handelsdepartementet
Styreleder i Statoil ASA, Svein Rennemo
Styreleder i NSB AS, Ingeborg Moen Borgerud
Styreleder i Norsk Hydro ASA, Terje Vareberg
Styreleder i Entra Eiendom AS, Grace Reksten Skaugen
Styreleder i Argentum AS, Tom Knoff
Følgende problemstillinger lå til grunn for
høringen:
Hvordan forholder
selskapene seg til statens eierpolitikk med hensyn til lederlønnsutviklingen.
Hvordan foregår dialogen om lederlønningene med
ansvarlig departement og Nærings- og handelsdepartementet.
Hvordan utøver Nærings- og handelsdepartementet
statens eierpolitikk med hensyn til lederlønnsutviklingen i selskaper
der staten har aksjemajoritet.
Det ble tatt stenografisk referat fra høringen,
og referatet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen viser til
at Riksrevisjonens kartlegging av lederlønnsutvikling i 42 statlige
selskaper viser at den gjennomsnittlige lederlønnsveksten i de statlige
selskapene har vært dobbelt så høy som den generelle lederlønnsveksten
i perioden 2007–2009, og at den årlige lederlønnsveksten i statlige
selskaper var høyere i denne perioden enn i perioden 2004–2007. Komiteen finner
det særlig påfallende at den statlige lederlønnsutviklingen har
ligget langt over andre lederlønninger på tross av finanskrisen.
Komiteen har arrangert kontrollhøring
med statsråd Trond Giske i Nærings- og handelsdepartementet og en
del utvalgte selskaper ved deres styreledere. Stenografisk referat
fra høringen er vedlagt denne innstillingen.
Blant selskapene der staten er dominerende eier eller
har en sterk eierposisjon er det til dels stor variasjon i forståelsen
av Nærings- og handelsdepartementets «Retningslinjer for statlig
eierskap: Holdninger til lederlønn.» Det gjelder både fastlønn,
bonusordninger og pensjon. Selv om det er styrets ansvar å fastsette
lønn og pensjon for ledelsen, så mener komiteen det
kan være behov for presiseringer av retningslinjene på flere områder.
Komiteen merket seg under høringen
at styrelederne for de fem selskapene omtalte lederlønninger som
en del av et begrenset marked og ikke i forhold til lønnsutviklingen
ellers i samfunnet. Komiteen mener at lederlønningene
i statlige selskaper og selskaper med statlig eierskap skal være
konkurransedyktige, men ikke lønnsledende. Det er komiteens oppfatning
at lederlønningsutviklingen skal bidra til moderasjon i den generelle
lønnsutviklingen.
Komiteen understreker behovet
for at regjeringen som eier tydelig formidler at lederlønnsnivå og
lederlønnsutviklingen skal være rimelig og moderat slik det fremkommer
i Stortingets innstilling til eierskapsmeldingen; Innst. S. nr. 163
(2006-2007), jf. St.meld. nr. 13 (2006-2007).
Komiteen viser til at statsråd
Giske under høringen la vekt på den tverrpolitiske enigheten om
å holde lederlønnsutviklingen under kontroll, og at retningslinjene
må følges. Statsråden varslet videre at lederlønnsutviklingen vil
bli et viktig element i styreevalueringen, og komiteen er
fornøyd med dette. Komiteen konstaterer med tilfredshet
at det så klart signaliseres at staten som eier vil bidra til at
generalforsamlingen velger styremedlemmer som ivaretar eiers interesser
på best mulig måte i dette spørsmålet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre, understreker at for ledere som har
en årslønn på flere millioner vil selv moderate prosentvise lønnsøkninger
faktisk utgjøre meget store lønnstillegg. Derfor må også lederlønningene
i statlige selskaper sees innenfor rammene av den generelle lønnsutviklingen. Flertallet vil
vise til at Dokument 3:2 (2010-2011) også tar opp bedrifters samfunnsansvar
og etiske retningslinjer. Flertallet mener at en
del av de lederlønninger som i dag finnes i slike selskaper bryter
med det å ta samfunnsansvar.
Flertallet viser til at flere
styrer, blant annet Statoils, Entra Eiendoms og NSBs styrer, har bevilget
millionøkninger til øverste leder i en periode hvor lønnsutviklingen
for de fleste arbeidstakere har vært på 30 000–50 000 kroner.
Komiteen viser til
at gunstige pensjonsordninger kommer i tillegg til et høyt lederlønnsnivå.
Komiteen er fornøyd med at næringsminister Trond
Giske i høringen ga uttrykk for at også pensjonsytelser og sluttpakker
vil bli et tema i neste eierskapsmelding. Komiteen viser
til Stortingets ulike vedtak som ledd i en modernisert folketrygd.
Komiteen har også merket seg
at det kan være noe ulik oppfølging av retningslinjene mellom departementene
og at en bedre samordning av holdning og oppfølging derfor er nødvendig.
Komiteen finner det også ønskelig
at lønnspraksis i de statlige selskapene skal kommuniseres åpent
og at lønn for ledende ansatte i tillegg til administrerende direktør
blir publisert i årsrapportene for selskaper der staten har eierinnflytelse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre, mener at den lukrative ekstrabonusordningen
i Argentum AS ikke er i samsvar med Stortingets vedtak og signaler
om lederlønninger i offentlige selskaper og bedrifter med statlig
eierskap. Flertallet vil også vise til at Stortingets
tidligere vedtak når det gjelder investeringer via skatteparadiser
og behovet for tilbakeholdenhet i den sammenhengen.
Et annet flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser
til at selskapet Argentum AS, som er et heleid statlig investeringsselskap
og som var invitert til den åpne kontrollhøringen, i tillegg til
ordinære lønns- og bonusordninger opererer med en belønningsmetode
gjennom et annet selskap; Bradbenken Partner AS. Ordningen fungerer
slik at Bradbenken Partner AS investerer proporsjonalt i selskaper Argentum
AS investerer i. Argentum har innbetalt 90 prosent av aksjekapitalen
som preferansekapital mens de ansatte har innbetalt 10 prosent som
ordinær aksjekapital. Ved verdsettelse skal preferanseaksjene først
motta det som er innskutt av kapital på preferanseaksjene. Deretter
skal preferanseaksjene tilordnes avtalt preferanseavkastning (NIBOR
+ margin). De resterende midler tilordnes de ordinære aksjene som
tilhører de ansatte. Ved utgangen av 2009 hadde Argentum skutt inn
ca. 26,3 mill. kroner mens de ansatte hadde skutt inn 2,9 mill.
kroner. Ordningen fungerer slik at Argentum kun mottar normalavkastning
på sin andel mens de ansatte mottar meravkastningen. Risikoen for
de ansatte er dermed lav i forhold til investert beløp, mens muligheten
for høy avkastning er betydelig. Avkastningen de siste årene har
vært om lag 18 prosent.
Dette flertallet har merket seg
at statsråden i VG 1. februar 2011 utrykker sterk skepsis til ordningen. Dette
flertallet viser til at ordningen ble vurdert av departementet
både i 2005 og i 2007. Videre ble ordningen vurdert av statsråd Trond
Giske i 2009 uten at statsråden tok noe initiativ til å avvikle
eller kritisere ordningen.
Dette flertallet mener det er
kritikkverdig at statsråden offentlig utrykker seg i sterke negative
ordelag om en ordning hans departement har akseptert ved flere gjennomganger
av ordningen, også under Giskes ledelse, og mener dette kan utgjøre
en utfordring i eierstyringen.
De regionale helseforetakene skal ifølge helseforetaksloven
og vedtektene hvert år utarbeide en melding om virksomheten til
Helse- og omsorgsdepartementet. Meldingene skal vise hvordan krav
er fulgt opp, og gi departementet grunnlag for styring og kontroll.
Der de regionale helseforetakenes rapportering ikke har vært tilfredsstillende,
har departementet de siste årene også innhentet supplerende informasjon
til årlig melding.
Målet med undersøkelsen har vært å vurdere i hvilken
grad de regionale helseforetakene følger opp og innfrir utvalgte
styringskrav i oppdragsdokumentene for 2009, samt å vurdere rapporteringskvaliteten
i de årlige meldingene for 2009.
Riksrevisjonen har brukt tall fra Norsk pasientregister
(NPR) på aktivitet, ventetid og andel rettighetspasienter.
Det er stor grad av samsvar mellom Riksrevisjonens
og statsrådens vurderinger av kvaliteten på de regionale helseforetakenes
resultatrapportering og måloppnåelse. Riksrevisjonen vil påpeke
at mangelfull kvalitet i rapporteringen har vært et vedvarende problem
gjennom flere år, og at det er behov for en tett og aktiv oppfølging
fra departementet.
Riksrevisjonen vil framheve at de store forskjellene
i praktiseringen av prioriteringsforskriften gir høy risiko for
at rettighetspasienter ikke prioriteres slik forskriften forutsetter.
Riksrevisjonen mener at arbeidet med å få til en mer enhetlig praktisering
tar uforholdsmessig lang tid, og at departementet må kartlegge årsakene
til ulikheter i praktiseringen av prioriteringsforskriften.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at kravene om ventetider
for rettighetspasienter ikke er innfridd innen flertallet av helseregionene
og fagområdene. Riksrevisjonen er særlig bekymret for at ventetiden
fortsetter å øke innen somatikk, og at dette har vært en tendens
over flere år. Riksrevisjonen registrerer at departementet vil ha
en tettere oppfølging av de regionale helseforetakenes arbeid med
å redusere ventetidene blant annet gjennom månedlig rapportering
på ventelistetall fra Norsk pasientregister. Riksrevisjonen mener at
utfordringen med økte ventetider er sentrale ledelsesoppgaver som
må gis høyere prioritet i de regionale helseforetakene og i helseforetakene.
For å sikre god kvalitet på styringsdata er
det viktig at alle helseforetak/institusjoner i landet er godkjent
for og faktisk bruker det nye rapporteringsformatet NPR-melding.
Departementet opplyser at det tas sikte på at alle helseforetak
som rapporterer til Norsk pasientregister (NPR), vil være godkjent
innen utgangen av 2010. Riksrevisjonen understreker at gode rutiner
for rapportering av data er nødvendig for å kunne følge utviklingen
på sentrale nasjonale kvalitetsindikatorer i spesialisthelsetjenesten som
ventetid og fristbrudd, slik at pasienter får forsvarlig behandling
til rett tid.
Komiteen viser til
at de regionale helseforetakene hvert år ifølge helseforetaksloven
skal utarbeide en melding om virksomheten til Helse- og omsorgsdepartementet,
og at det er påvist manglende kvalitet på form og innhold på disse meldingene
over flere år. Komiteen deler Riksrevisjonens bekymring
over dette og forutsetter at departementet gir implementeringen
av nye veiledere høyere prioritet.
Komiteen vil også påpeke at kravet
til ventetidsgarantien for barn og unge under 23 år med psykiske
eller rusartede lidelser ikke er innfridd, og ber departementet
følge opp dette.
Komiteen finner det kritikkverdig
at det ikke er mulig å vurdere andel fristbrudd på grunn av mang-lende
rapportering og dårlig datakvalitet. Komiteen ber
på bakgrunn av disse opplysningene om at departementet godkjenner
samtlige helseforetak og institusjoner i landet for rapportering
på formatert NPR-melding, slik at det blir mulig å få en komplett
og sammenlignbar statistikk for nasjonale kvalitetsindikatorer innenfor alle
fagområder og å unngå fristbrudd.
Komiteen mener videre at det
er høy risiko for at rettighetspasienter ikke blir prioritert slik
som forskriften forutsetter, og ber departementet kartlegge årsakene
til ulikheter i praktiseringen av prioritetsforskriften og gi høyere
prioritet til utfordringen med økte ventetider.
En pasient som reiser til og fra undersøkelse
og behandling som dekkes av det offentlige, har rett til å få dekket
nødvendige reiseutgifter ut over fastsatt egenandel. Rettigheten
skal være med å sikre befolkningen lik tilgang til medisinsk behandling
uavhengig av bosted.
Hovedregelen er at pasienten får dekket billigste reisemåte
med rutegående transportmiddel tur/retur nærmeste behandlingssted.
Pasienten ordner selv reisen og krever utgiftene refundert i etterkant
(reise uten rekvisisjon). Dersom pasienten av helsemessige årsaker
ikke kan reise med rutegående transport, eller dette ikke finnes, har
pasienten krav på rekvisisjon til annen transport (reise med rekvisisjon).
Stortinget vedtok i 2003 å overføre ansvaret
for pasientreiser fra trygdeetaten til de regionale helseforetakene.
Overføringen av ansvaret har skjedd trinnvis gjennom årene 2004–2006,
og reformen ble sluttført ved at ansvaret for saksbehandlingen av
oppgjørene for reiser uten rekvisisjon ble overtatt av de regionale helseforetakene
1. januar 2010.
Det foretas årlig 3,5 millioner reiser med rekvisisjon
og 0,8 millioner reiser uten rekvisisjon. I 2009 brukte de regionale
helseforetakene om lag 2 mrd. kroner på pasientreiser. Volumet på pasientreiser
forventes å øke framover, blant annet på grunn av den økte funksjonsfordelingen mellom
sykehusene og overgang fra innleggelse til dagbehandling.
Formålet med undersøkelsen har vært å undersøke
hvordan utviklingen i kostnadseffektivitet for pasientreiser med
rekvisisjon har vært i helseforetakene, med særlig vekt på de reisene som
utføres med drosje eller turvogn. I tillegg omfatter undersøkelsen
på hvilken måte helseforetakene legger til rette for en god kvalitet
i tjenesten.
Resultatet av undersøkelsen bygger på analyse av
innhentet dokumentasjon fra de fire regionale helseforetakene og
de 17 helseforetakene som har ansvar for pasientreiser, egne beregninger basert
på innhentet tallmateriale og samtale/intervju i planfasen av undersøkelsen
med ansatte ved utførende enhet i to helseforetak. Videre er det
foretatt en gjennomgang av de regionale brukerutvalgenes møteprotokoller
for 2009, og offentlig tilgjengelige årsrapporter for 2009 fra pasient-
og brukerombudene.
Undersøkelsen viser at den årlige veksten i
kostnader til pasientreiser er redusert etter at helseforetakene
overtok ansvaret i 2004. Riksrevisjonen vil påpeke at den lave graden
av samordning av transporter og forskjellene i kostnader og kostnadsvekst
mellom regioner og helseforetak, viser at det fortsatt er et uutnyttet potensial
for en mer kostnadseffektiv tjeneste.
Når kontrollen med de økonomiske oppgjørene begrenser
seg til stikkprøvekontroll av fakturaer og rekvisisjoner, er det
etter Riksrevisjonens vurdering risiko for at alvorlige feil ikke
oppdages. Etter Riksrevisjonens vurdering bør det utvikles et mer
risikobasert kontrollsystem som kan gi helseforetakene bedre kontroll
med ordningen.
Rutiner for og omfanget av kontroll og oppfølging
av kvaliteten i tilbudet varierer sterkt mellom helseforetakene.
Riksrevisjonen vil understreke at løpende oppfølging av transportørene
om forhold utover de økonomiske oppgjørene er en forutsetning for
å kunne ha kontroll med kvaliteten, og for å sikre at pasientene
mottar en god tjeneste. Riksrevisjonen merker seg at Helse- og omsorgsdepartementet
i løpet av 2010 vil ha en gjennomgang av status etter overføring av
ansvaret for pasientreiser fra Nav til de regionale helseforetakene.
Komiteen viser til
at graden av samordning når det gjelder transport varierer sterkt
mellom helseforetakene. Komiteen finner det derfor ønskelig
at det utvikles et kontrollsystem som bedre avdekker risiko og som
kan gi helseforetakene bedre kontroll med de økonomiske kravene
som leverandørene fremmer, da dagens system innebærer risiko for
at alvorlige feil ikke oppdages.
Komiteen vil også påpeke at Helse-
og omsorgsdepartementet bør arbeide for at helseforetakene får flere
og mer regelmessige brukerundersøkelser, da dette vil gi helseforetakene
verdifull informasjon om pasientens oppfatning av kvaliteten på
pasientreisene.
Det nasjonale helsenettet er et lukket nettverk som
skal muliggjøre elektronisk kommunikasjon og sikker utveksling av
pasientinformasjon mellom aktører i helse- og sosialsektoren i Norge.
Tilknytning til nettet skal gi aktørene tilgang til å sende og motta
elektroniske meldinger, sikker elektronisk post, telemedisinske
tjenester, fagsystemer og felles registre, online timebestilling
og sikker tilgang til Internett. Kontroll- og konstitusjonskomiteen
har i Innst. S. nr. 291 (2007–2008) understreket viktigheten av
at pasientinformasjon utveksles på en rask og sikker måte, både
for å sikre god oppfølging av pasienter og for å sikre en effektiv
ressursutnyttelse i helsetjenesten.
Norsk Helsenett AS ble stiftet 27. september 2004
av de regionale helseforetakene. Selskapet skulle ha et nasjonalt
ansvar for drift, vedlikehold og videreutvikling av det nasjonale
helsenettet, og sørge for en infrastruktur som muliggjør sikker
og effektiv elektronisk kommunikasjon mellom aktører i helsesektoren.
Ansvaret innebærer at foretaket skal ha innført tiltak for å beskytte
systemet i seg selv og infrastrukturen der informasjon utveksles.
Virksomheten i Norsk Helsenett AS ble den 30. oktober 2009 overført
til Norsk Helsenett SF, og underlagt Helse- og omsorgsdepartementet.
Målet med undersøkelsen har vært å vurdere i hvilken
grad Norsk Helsenett SF ivaretar sitt ansvar for informasjonssikkerheten
i helsenettet.
Riksrevisjonens dokument redegjør nærmere for oppsummering
av funnene i undersøkelsen.
Riksrevisjonen merker seg at Norsk Helsenett SF
har iverksatt og planlegger flere tiltak for å redusere påviste
svakheter og mangler ved foretakets interne rutiner og systemer
for å ivareta informasjonssikkerheten i helsenettet.
Undersøkelsen viser at Norsk Helsenett ikke
har tilfredsstillende rutiner og systemer for å sikre oppetid i
helsenettet. Riksrevisjonen mener det er viktig at Norsk Helsenett
får på plass de nødvendige tiltakene slik at foretaket kan sikre
en effektiv og riktig reaksjon på sikkerhetshendelser i tråd med
beste praksis på området.
Etter Riksrevisjonens vurdering er det også svakheter
ved Norsk Helsenetts risikovurderinger og sikkerhetstiltak før og
etter tilkobling av kunder, særlig av små og mellomstore organisasjoner
(SMO-kunder). Svakhetene øker sannsynligheten for at det eksisterer
ukjent risiko som kan påvirke informasjonssikkerheten i helsenettet.
Etter Riksrevisjonens vurdering kan håndteringen av ukjent risiko
bli en utfordring for Norsk Helsenett framover, spesielt ettersom antallet
SMO-kunder utvides i tråd med nasjonale føringer.
Riksrevisjonen understreker at det er viktig
at både iverksatte og planlagte sikkerhetstiltak blir gjennomført,
og at tiltakene blir regelmessig fulgt opp slik at informasjonssikkerheten
i helsenettet til enhver tid er ivaretatt på en betryggende måte.
Komiteen finner det
kritikkverdig at Norsk Helsenett mangler et enhetlig og strukturert
system for sikkerhetskopiering, formelle rutiner og prosedyrer for
endringshåndtering. Komiteen ber derfor Helse- og
omsorgsdepartementet følge opp dette så raskt som mulig slik at
man sikrer en kontrollert og sikker håndtering av helsenettet til
enhver tid.
Justisdepartementet forvaltet statens eierinteresser
i Norsk Eiendomsinformasjon fram til 1. juli 2010. Da ble forvaltningen
av eierinteressene overført til Nærings- og handelsdepartementet.
I henhold til vedtektene skal selskapet utføre
oppgaver av samfunnsmessig betydning knyttet til Grunnboken. Selskapet
skal også på en kostnadseffektiv og sikker måte sørge for drift,
forvaltning og utvikling av systemer for tinglysing i fast eiendom
og borettsandeler. I henhold til avtaler med Justisdepartementet
og Statens kartverk skal Norsk Eiendomsinformasjon formidle informasjon
fra Grunnboken, Matrikkelen og Statens kartverks nasjonale kartserie.
Norsk Eiendomsinformasjon har enerett til denne videreformidlingen,
og som en følge av denne eneretten har selskapet også en plikt til
videreformidling. Selskapet fastsetter selv prisnivået på sine tjenester.
Norsk Eiendomsinformasjon opererer i et monopol,
og Justisdepartementet har lagt til grunn at dette skal gjenspeiles
i prispolitikken, og at selskapet skal ha en rimelig avkastning
på sine produkter. Både EØS-reglementet og ny offentlighetslov legger
begrensninger på Norsk Eiendomsinformasjons muligheter til å ta
betalt for offentlig informasjon. Selskapet kan bare kreve kostpris
med et «rimelig tillegg» for avkastning. For selskaper som driver
i skjæringspunktet mellom enerettsvirksomhet og konkurranseutsatt
virksomhet er det med hjemmel i EØS-reglementet og konkurranseloven
forutsatt at enerettsområdet ikke skal subsidiere den konkurranseutsatte
virksomheten.
Målet for undersøkelsen har vært å vurdere om selskapets
prising av tjenester er kostnadsbaserte, og om selskapet drives
på en kostnadseffektiv måte.
Riksrevisjonens dokument gir en nærmere oppsummering
av funnene i undersøkelsen.
Riksrevisjonen viser til at Norsk Eiendomsinformasjons
monopolvirksomhet i den undersøkte perioden har gitt et betydelig
overskudd, mens den øvrige virksomheten ikke synes å ha gitt en tilfredsstillende
avkastning. Riksrevisjonen har merket seg at den oversikten som
Norsk Eiendomsinformasjon har gitt til Riksrevisjonen om driftsresultat
per virksomhetsområde, ikke gir et helt presist bilde av den faktiske
kostnadsfordelingen. Departementet har videre vist til at Norsk
Eiendomsinformasjon har utarbeidet prisdokumentasjon i henhold til
offentleglova, og at selskapets revisor i de tre årene undersøkelsen dreier
seg om, har avgitt rene revisjonsberetninger om selskapet. Norsk
Eiendomsinformasjon har på tross av disse forholdene ikke kunnet legge
fram regnskapsinformasjon som viser at enerettsvirksomheten ikke
subsidierer den konkurranseutsatte virksomheten i selskapet. Etter
Riksrevisjonens vurdering har ikke Justisdepartementet sannsynliggjort
at Norsk Eiendomsinformasjon har fulgt forutsetningen om at inntekter
fra enerettsvirksomheten ikke skal subsidiere konkurranseutsatt
virksomhet.
Riksrevisjonen har merket seg at de endringene som
planlegges iverksatt fra 2011, vil kunne eliminere risikoen for
kryssubsidiering. Dette forutsetter etablering av en reell konkurransesituasjon,
og Riksrevisjonen vil derfor understreke viktigheten av at de planlagte
endringene resulterer i reell konkurranse.
Departementet framhever at oppgaven med formidling
av kartdata, som ble tillagt Norsk Eiendomsinformasjon som konsekvens
av Stortingets behandling av St.meld. nr. 30 (2002–2003), er den
oppgaven som synes å ha gått med størst underskudd de siste tre
årene. Riksrevisjonen viser til at regjeringen legger til grunn
at selskapet skal kompenseres gjennom egne bevilgninger, dersom
det pålegges å gjennomføre virksomhet som styret ikke finner forretningsmessig
forsvarlig, jf. St.meld. nr. 13 (2006–2007). Selskapet har ikke
mottatt noen kompensasjon for formidlingen av kartdata, og Riksrevisjonen
legger derfor til grunn at denne oppgaven etter forutsetningene
skulle være lønnsom for selskapet i den aktuelle perioden.
Departementet begrunner lønnsnivået i Norsk Eiendomsinformasjon
ut fra at tinglysningen medfører spesielle kompetansebehov. Riksrevisjonen
er enig i at god kompetanse knyttet til kjerneoppgavene er av stor
viktighet, men etter Riksrevisjonens vurdering kan det likevel ikke sies
at lønnsnivået i Norsk Eiendomsinformasjon er gitt ut fra utpreget
nøkternhet, som signalisert fra departementet.
Komiteen viser til
at oppgaven med formidling av kartdata, som ble tillagt Norsk Eiendomsinformasjon
som en konsekvens av Stortingets behandling av Innst. S. nr. 275
(2002–2003), jf. St.meld. 30 (2002–2003), er den oppgaven som synes
å ha gått med størst underskudd de siste tre årene. Komiteen viser
til at regjeringen legger til grunn at selskapet skal kompenseres
gjennom egne bevilgninger, dersom det pålegges å gjennomføre virksomhet
som styret ikke finner forretningsmessig forsvarlig, jf. Innst.
S. nr. 163 (2006–2007), jf. St.meld. nr. 13 (2006–2007). Selskapet
har ikke mottatt noen kompensasjon for formidling av kartdata, og komiteen finner derfor
at denne oppgaven etter forutsetningene skulle være lønnsom for
selskapet i den aktuelle perioden.
Komiteen mener at Norsk Eiendomsinformasjon
utfører viktige samfunnsmessige oppgaver tilknyttet formidling av
eiendomsinformasjon, men stiller seg kritisk til at lønnsnivået
i Norsk Eiendomsinformasjon i gjennomsnitt ligger 30 prosent høyere
enn gjennomsnittet i IKT-bransjen, til tross for departementets
signaler om nøkternhet i lønnsnivået.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
regjeringen med all mulig tydelighet har gjort det klart at selskaper med
betydelig statlig eierskap ikke skal være lønnsledende i sin bransje.
I 2002 fikk universiteter og høgskoler et tydeligere
ansvar for kommersialisering av forskning, spesielt for patenterbare
forskningsresultater. Endringer i universitets- og høyskoleloven
og arbeidstakeroppfinnelsesloven fra 1. januar 2003 medførte at
universiteter og høyskoler fikk anledning til å overta retten til
næringsmessig utnyttelse av patenterbare oppfinnelser gjort av ansatte,
men de fikk også et eksplisitt ansvar for å utbre anvendelse av
vitenskapelige resultater. I Innst. O. nr. 58 (2001–2002) uttrykker
kirke-, utdannings- og forskningskomiteen at institusjonene må spille
en mer aktiv rolle for at forskningsresultater i større grad anvendes
slik at det kommer samfunnet til gode.
For å følge opp lovendringene etablerte flere
av universitetene selvstendige aksjeselskaper, TTO-er (teknologioverføringsenheter
/ Technology Transfer Office), som en måte å organisere støttestruktur
for kommersialisering på. Kommersialisering av forsk-ningsresultater
er en prosess som omfatter søk og identifisering av ideer, vurdering
og forvaltning av ideen, patentering, kommersialisering og gevinstrealisering.
Kommersialisering skjer normalt gjennom lisensiering og/eller selskapsetablering.
Aktiviteten i TTO-ene foregår i hovedsak før selve kommersialiseringen.
Alle universitetene har gjennom skriftlige avtaler gitt fullmakt
til sine tilknyttede TTO-er om å treffe vedtak om kommersialisering.
I tillegg til at universitetene er eiere av TTO-ene, kjøper de også
tjenester fra selskapene.
Forbudet mot offentlig støtte i EØS-avtalens 61 (1)
inkluderer offentlige foretak. For å avgjøre når offentlige midler
som tilføres et foretak, innebærer offentlig støtte, har EF-domstolen og
EU-kommisjonen definert markedsinvestorprinsippet. Dette innebærer
at dersom det offentlige tilfører kapital på andre vilkår enn hva
en sammenlignbar privat investor antas å ville ha stilt, foreligger
i utgangspunktet offentlig støtte. Kunnskapsdepartementet har med
hjemmel i universitets- og høyskoleloven § 12-4 fastsatt rundskriv
F-20-07. Rundskrivet har til hensikt å tydeliggjøre krav som følger
av andre bestemmelser, blant annet EØS-avtalens regler om offentlig
støtte og konkurranse. Reglementet slår fast at universitetene verken
direkte eller indirekte kan subsidiere aktivitet i samarbeidende virksomhet,
og at samarbeidende virksomhet fullt ut må dekke kostnadene som
følger av dets aktivitet.
Målet for undersøkelsen er å vurdere i hvilken grad
det økonomiske mellomværende mellom universitetene og TTO-selskapene
er i samsvar med Stortingets forutsetninger om forbud mot offentlig
støtte. Undersøkelsen omhandler TTO-selskapene tilknyttet universitetene
i Oslo (UiO), Trondheim (NTNU), Bergen (UiB) og Tromsø (UiT).
Riksrevisjonens dokument gir en nærmere oppsummering
av funnene fra undersøkelsen.
Riksrevisjonens undersøkelse viser at det er
betydelige svakheter i de systemene som universitetene i Oslo, Bergen
og Tromsø har etablert for å forhindre at kommersialiseringsselskapene subsidieres.
Riksrevisjonen merker seg de tiltakene som universitetene har iverksatt
eller planlegger å iverksette for å forbedre avtaler og praksis.
Dette er tiltak som etter Riksrevisjonens vurdering kan bidra til
å redusere risikoen for subsidiering av selskapene. Riksrevisjonen
har merket seg at departementet vil starte en dialog med universitetene
om organiseringen av kommersialiseringsaktivitetene. Riksrevisjonen
vil understreke viktigheten av at departementet også følger opp
at selskapenes regnskap gir et riktig bilde av det økonomiske mellomværende
mellom universitet og selskap, og at det i større grad kan etterprøves
om tjenestesalget innebærer subsidiering eller ikke.
Riksrevisjonen merker seg at Kunnskapsdepartementet
etter departementets egen vurdering, har tilstrekkelig informasjonsgrunnlag
til å kunne vurdere om institusjonene innretter kommersialiseringsvirksomheten
i samsvar med regelverket. Riksrevisjonens understreker at departementets
tilsynsfunksjon er viktig for å sikre at regelverkets forbud mot
subsidiering overholdes. Etter Riksrevisjonens vurdering bør derfor
departementet følge opp kommersialiseringsvirksomheten på en mer
aktiv måte enn bare å basere oppfølgingen på ordinært innsendt materiale.
Komiteen er ikke tilfreds
med at det er påpekt betydelige svakheter i de systemene som universitetene
i Oslo, Bergen og Tromsø har etablert for å forhindre at kommersialiseringsselskapene subsidieres.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at Kunnskapsdepartementet sørger for at selskapenes regnskap
gir et riktig bilde av det økonomiske mellomværende mellom universitet
og selskap, slik at det i større grad kan etterprøves om tjenestesalget
innebærer subsidiering eller ikke. Komiteen mener
også at Kunnskapsdepartementet, etter departementets egen vurdering,
har tilstrekkelig informasjonsgrunnlag til å kunne vurdere om institusjonene
innretter kommersialiseringsvirksomheten i samsvar med regelverket. Komiteen forutsetter
at departementets oppfølging i fremtiden blir på en mer aktiv måte
enn bare å basere oppfølgingen på ordinært innsendt materiale.
Statskog SF (Statskog) er et statsforetak eid
av Landbruks- og matdepartementet. Statskog har grunnbokshjemmelen
til nær en femdel av Norges fastlandsareal og er landets største
skogeier. Foretaket forvalter om lag sju prosent av det samlede
produktive skogarealet i landet. Statskogs forretningsdrift består
i hovedsak av skogsdrift og eiendomsforvaltning. Foretaket utfører
også oppdrag for Landbruks- og matdepartementet i form av myndighetsutøvelse
og forvaltningsoppgaver. For dette mottar Statskog godtgjøring i
form av tilskudd.
Formålet med statens eierskap er å sikre effektiv ressursforvaltning
til beste for samfunnet, tilrettelegge for allmennhetens behov for
jakt-, fiske- og friluftstilbud mv. Virksomheten skal drives på
bedriftsøkonomisk grunnlag. Det framgår av Statskogs vedtekter at
formålet med foretaket er å forvalte, drive og utvikle statlige skog-
og fjelleiendommer med tilhørende ressurser, det som står i forbindelse
med dette, og annen naturlig tilgrensende virksomhet. Innenfor rammen
av dette kan foretaket gjennom deltakelse eller i samarbeid med
andre, forvalte og drive eiendommer og andre former for tjenester innen
foretakets virksomhetsområde. Eiendommene skal drives effektivt
med sikte på å oppnå et tilfredsstillende økonomisk resultat. Det
skal drives aktivt naturvern og tas hensyn til friluftsinteresser.
Ressursene skal utnyttes balansert, og fornybare ressurser skal
tas vare på og utvikles videre.
Landbruks- og matdepartementet har fastsatt
et avkastningskrav for Statskog på sju prosent av bokført egenkapital,
eksklusiv skogavgiftsfond, regnet ut fra årsresultat etter skatt.
Statskogs åpningsbalanse ble fastsatt ved behandlingen av St.prp.
nr. 1 (1992–1993) for Landbruksdepartementet.
Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om Statskog
SF drives og styres i samsvar med foretakets forretningsmessige
mål.
Riksrevisjonens dokument gir en nærmere oppsummering
av funnene i undersøkelsen.
Riksrevisjonen viser til at Statskogs eiendommer skal
drives effektivt med sikte på å oppnå et tilfredsstillende økonomisk
resultat. Riksrevisjonen har merket seg at det etter Landbruks-
og matdepartementets vurdering er relevant å innta engangsinntekter
fra blant annet verneerstatninger i resultatberegningen, og at Statskog
har innfridd det fastsatte avkastningskravet, når engangsposter
inkluderes i resultatet. Riksrevisjonen viser til at de regnskapsførte
gevinstene kommer fra verneerstatninger og salg av skog. Ettersom
Statskog skal ivareta ulike samfunnshensyn, har eiendommene en svært
lav verdi i foretakets balanse. Gevinster fra verneerstatninger
og salg på forretningsmessige vilkår er derfor ikke et resultat
av foretakets ordinære drift. Riksrevisjonen fastholder derfor at Statskog
i den undersøkte perioden har hatt svak lønnsomhet i den løpende
driften.
Undersøkelsen viser at foretaket har brukt store deler
av overskuddet fra den forretningsmessige driften til å utføre egeninitierte
samfunnsoppgaver. Riksrevisjonen er enig med departementet i at
det ved opprettelsen av foretaket ble forutsatt at staten som grunneier
skal prioritere samfunnsmessige hensyn høyt, og viser til at foretakets
åpningsbalanse og avkastningskrav ble fastsatt ut fra dette hensynet.
Etter Riksrevisjonens vurdering bør derfor omfanget av egeninitierte
samfunnsoppgaver ikke være større enn at Statskog likevel oppnår
tilfredsstillende lønnsomhet i den løpende driften.
Undersøkelsen viser at Landbruks- og matdepartementet
og Statskogs styre i den undersøkte perioden ikke i tilstrekkelig
grad har fulgt opp at foretaket har innrettet virksomheten med sikte på
å oppnå et tilfredsstillende økonomisk resultat. Riksrevisjonen
har merket seg de tiltakene som er planlagt, og ser positivt på
at statsråden vil benytte Riksrevisjonens undersøkelse i det videre
arbeidet med mål- og resultatstyring knyttet til Statskog SFs forretningsmessige
drift.
Komiteen viser til
at Statskogs eiendommer skal drives effektivt med sikte på å oppnå
et tilfredsstillende økonomisk resultat, og at Statskog har innfridd
det fastsatte avkastningskravet når engangsposten inkluderes i resultatet. Komiteen mener
imidlertid at gevinster fra verneerstatninger og salg på forretningsmessig vilkår
ikke er et resultat av foretakets ordinære drift og er i likhet
med Riksrevisjonen enig i at Statskog i den undersøkte perioden
har hatt svak lønnsomhet i den løpende driften. Komiteen forutsetter
at det videre arbeidet med mål- og resultatstyring i Statskogs forretningsmessige
drift blir løpende ivaretatt og fulgt opp av departementet fremover
i tråd med de tiltakene som er planlagt.
Petoro er forvalter av Statens direkte økonomiske
engasjement (SDØE), som representerer om lag en tredel av Norges
samlede olje- og gassreserver. SDØE-porteføljen har en nåverdi på
865 mrd. kroner. Det årlige kontantbidraget til staten var på 97
mrd. kroner i 2009 og 155 mrd. kroner i 2008.
Selskapets formål er i henhold til vedtektene
«på vegne av staten for statens regning og risiko å ha ansvaret
for og ivareta de forretningsmessige forhold knyttet til statens
direkte engasjement i petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel
og virksomhet i tilknytning til dette». Selskapets hovedmål er på
et forretningsmessig grunnlag å skape størst mulig økonomiske verdier
fra statens olje- og gassportefølje. I St.prp. nr. 1 (2007–2008)
spesifiseres det at Petoro skal være en aktiv partner som gjennom
helhetsvurderinger skal bidra til å maksimere verdien av SDØE-porteføljen.
Som rettighetshaver for SDØE-andelene på norsk sokkel har Petoro
mulighet til å være pådriver for verdiskapende tiltak med spesiell
vekt på områdetenkning og samordning av felt for å oppnå effektiviseringsgevinster,
kostnadsreduksjoner og økt utvinning.
Petoro er et heleid statlig aksjeselskap. Statens eierinteresser
forvaltes av Olje- og energidepartementet. Selskapets kostnader
dekkes av et statlig tilskudd, som også forvaltes av Olje- og energidepartementet.
Målet med undersøkelsen er å vurdere oppfølgingen
av Petoros bidrag til å skape størst mulig økonomiske verdier fra
SDØE-porteføljen.
Riksrevisjonens dokument gir en nærmere oppsummering
av funnene fra undersøkelsen.
Riksrevisjonen viser til at Petoros hovedmål
er på et forretningsmessig grunnlag å skape størst mulig økonomiske
verdier fra statens olje- og gassportefølje. Olje- og energidepartementets oppfølging
av Petoros bidrag til å nå hovedmålet baseres i stor grad på Petoros
aktivitetsrapportering og overordnede opplysninger om utviklingen i
SDØE-porteføljen. Riksrevisjonen har merket seg at Olje- og energidepartementets
styring og oppfølging av Petoro AS etter departementets egen vurdering
er i samsvar med økonomiregelverket, og i henhold til departementets
vurdering av risiko og vesentlighet knyttet til statens eierskap
i selskapet. Riksrevisjonen og departementet er enige om at det
er en krevende oppgave å gjennomføre beregninger knyttet til Petoros
bidrag til merverdi. På bakgrunn av at Petoro ivaretar svært store verdier
for staten, er det etter Riksrevisjonens vurdering likevel nødvendig
at departementet i større grad etablerer en oppfølging som muliggjør
en konkret vurdering av i hvilken grad Petoros arbeid bidrar til
å skape størst mulig økonomiske verdier fra statens olje- og gassportefølje.
Komiteen viser til at
Petoros hovedmål er på et forretningsmessig grunnlag å skape størst
mulig økonomiske verdier fra statens olje- og gassportefølje. Komiteen har
merket seg at Olje- og energidepartementet er fornøyd med departementets
egen oppfølging. Komiteen mener imidlertid i likhet
med Riksrevisjonen, at det kan stilles spørsmål ved om departementets
oppfølging har vært tilstrekkelig, og komiteen finner det
derfor riktig at departementet i større grad etablerer en oppfølging
som muliggjør en konkret vurdering av i hvilken grad Petoros arbeid bidrar
til å skape størst mulig økonomiske verdier fra statens olje- og
gassportefølje.
NSBs virksomhet består av persontrafikk med tog
og buss, godstrafikk på jernbane samt eiendomsvirksomhet og en rekke
støttefunksjoner.
I statens prinsipper for godt eierskap er det
fastsatt at styret skal ivareta en uavhengig kontrollfunksjon overfor
selskapets ledelse på vegne av eierne. Ved behandling av St.meld.
nr. 13 (2006–2007) la komiteen til grunn at dette prinsippet, i
likhet med Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (NUES)
og OECDs retningslinjer for statlig eierskap, blir fulgt opp i praksis
i eierskapspolitikken. Ifølge NUES skal styret påse at selskapet
har god risikostyring og internkontroll ut fra de bestemmelser som gjelder
for selskapet. Anbefalingen om internkontroll er en presisering
av styrets tilsynsansvar og skal bidra til at selskapet når fastsatte målsettinger
og etterlever relevante lover og regler.
Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om internkontrollen
i NSB gir rimelig sikkerhet for at selskapet når sine mål og etterlever
relevante lover og regler. Undersøkelsen belyser internkontrollen
i NSB på områdene trafikksikkerhet og driftstabilitet i persontogtrafikken
i NSB AS og økonomien i NSB-konsernet.
Riksrevisjonens dokument gir en nærmere oppsummering
av funnene.
Riksrevisjonen viser til at NSBs system for
risikohåndtering på trafikksikkerhetsområdet i hovedsak er basert
på hendelses- og endringsbaserte risikoanalyser. Videre er oppfølgingen gjennom
rapporter til ledelsen og styret basert på de mål som er satt på
området. Etter Riksrevisjonens vurdering innebærer dette at NSBs
internkontrollsystem på trafikksikkerhetsområdet ikke i tilstrekkelig
grad er innrettet mot å sikre at regelverket etterleves. Riksrevisjonen
viser også til at Statens jernbanetilsyn våren 2010 påpekte forhold
som ikke er i samsvar med krav i sikkerhetsforskriften. Riksrevisjonen
har merket seg at Samferdselsdepartementet vil følge opp selskapets
arbeid med trafikksikkerheten i eierdialogen med selskapet. Etter
Riksrevisjonens vurdering må departementet i sin oppfølging sikre
seg at NSBs ivaretakelse av trafikksikkerheten er i samsvar med
lover og regler.
Statsråden opplyser at oppfølgingen av avkastningsmålet
må ses i lys av de ytre forhold som har og vil påvirke NSBs økonomiske
resultat, samt de tiltak selskapet har satt i verk for å forbedre
resultatene. Riksrevisjonen viser til St.meld. nr. 13 (2006–2007),
der det legges til grunn at konkrete avkastningsmål signaliserer
overfor selskapets ledelse at eier vektlegger lønnsomhet for sine
investeringer, og at avkastningsmålet er ment å gjelde som et gjennomsnitt
for en periode på tre til fem år. Riksrevisjonens undersøkelse viser
at avkastningen i NSB-konsernet for hvert år i perioden 2008–2012
har vært eller planlegges å være lavere enn avkastningsmålet. Departementet
synes å ha akseptert dette. Etter Riksrevisjonens vurdering innebærer
dette at avkastningsmålet settes til side som styringsverktøy. Riksrevisjonen
vil i tillegg påpeke at Samferdselsdepartementet gjennom statlige
kjøp av persontransporttjenester med tog har betydelig innvirkning
på resultatutviklingen i persontogvirksomheten.
Departementet opplyser at det i den løpende
oppfølgingen av selskapet ikke har fått klare indikasjoner på at
internkontrollen er mangelfull. Riksrevisjonen vil framheve at Samferdselsdepartementet
i sin forvaltning av eierinteressen i NSB skal følge opp at styret
fungerer tilfredsstillende, og at styret etterlever vedtektenes
bestemmelse om internkontroll. Etter Riksrevisjonens vurdering medfører
dette at departementet må sikre seg et bedre kunnskapsgrunnlag for
å vurdere hvordan styret ivaretar sitt kontrollansvar.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, er
kritisk til at avkastningen i NSB-konsernet for hvert år i perioden
2008–2012 har vært eller planlegges å være lavere enn avkastningsmålet,
og at departementet etter Riksrevisjonens oppfatning synes å ha
akseptert dette. Flertallet deler Riksrevisjonens
kritikk, og forutsetter at departementet må sikre seg et bedre kunnskapsgrunnlag
for å vurdere hvordan styret ivaretar sitt kontrollansvar i NSB
i fremtiden.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, understreker at NSBs overskudd skal brukes
til å styrke toget som transportmiddel i Norge.
For alle selskaper som Riksrevisjonen fører
kontroll med, skal vedkommende statsråd sende til Riksrevisjonen
«statsrådens beretning om forvaltningen av statens interesser i
den enkelte virksomhet eller det enkelte konsern», jf. instruks
om Riksrevisjonens virksomhet, § 7 d. Riksrevisjonen kan gi nærmere
retningslinjer for hvilke forhold beretningen fra statsråden skal omhandle.
Riksrevisjonens kontroll med Norges Bank behandles særskilt i Instruks
om Riksrevisjonens virksomhet. Av § 12 d framgår det at departementet
skal sende Riksrevisjonen «statsrådens beretning vedrørende departementets
og regjeringens myndighetsutøvelse i saker som gjelder Norges Bank».
Riksrevisjonen sender hvert år brev til de berørte departementer
om innsending av statsrådens beretning, herunder om hvilke forhold
beretningen fra statsråden skal omhandle. Brev om statsrådens beretning
for Folketrygdfondet, Statens finansfond og Norges Bank ble sendt
til Finansdepartementet 4. mars 2010.
Departementet opplyser i brev av 14. april 2010 at
statsrådens beretning for Folketrygdfondet er gitt til Stortinget
gjennom Meld. St. 12 (2009–2010) Finansmarknadsmeldinga 2009. Når
det gjelder Statens finansfond orienterer statsråden i brev av 25.
juni 2010 om rapporteringsplikten overfor EFTAs overvåkingsorgan
ESA og saker av særlig viktighet som departementet har blitt forelagt
fra Statens finansfond i 2009. Det blir videre vist til Finansmark-nadsmeldinga
2009. I brev av 4. mars 2010 fra Riksrevisjonen til Finansdepartementet
er det blant annet bedt om statsrådens redegjørelse for departementets
eierstyring av selskapene, statsrådens vurdering av driften av selskapene
sett i forhold til økonomi og resultat og statsrådens vurdering
av revisors honorar og omfanget av rådgivningstjenester. Statsråden
gir ikke gjennom de ovenfor nevnte dokumenter tilstrekkelig informasjon
om disse forholdene, verken for Folketrygdfondet eller for Statens
finansfond.
I brev av 4. mars 2010 ba Riksrevisjonen Finansdepartementet
om å få tilsendt statsrådens beretning vedrørende regjeringens og
departementets myndighetsutøvelse i saker som gjelder Norges Bank.
I brev av 25. juni 2010 fra Finansdepartementet viser statsråden
til Finansmarknadsmeldinga 2009, hvor Norges Banks virksomhet for 2009
omtales. I denne meldingen framkommer det at Norges Bank i 2009
ikke ble instruert med hjemmel i sentralbankloven § 2 tredje ledd.
I brevet av 4. mars 2010 ba Riksrevisjonen også om en redegjørelse
for arbeidet med implementering av risikostyring og internkontroll
i henhold til ny forskrift. I brev av 25. juni 2010 fra Finansdepartementet
viser statsråden til at det er bankens hovedstyre som har ansvaret
for å påse at banken har hensiktsmessige systemer for risikostyring
og internkontroll. Representantskapet skal føre tilsyn med hovedstyrets
arbeid. Statsråden opplyser at han som ledd i den løpende dialogen
med Norges Bank, likevel vil be om status for gjennomføringen av
forskriften, innen gjennomføringsfristen 1. januar 2011. Videre
gir statsråden uttrykk for at det vil være naturlig at status for
dette arbeidet vil bli rapportert gjennom Norges Banks årsmeldinger,
som legges ved de årlige finansmarkedsmeldingene.
I brev av 25. juni 2010 fra Riksrevisjonen til
Finansdepartementet ba Riksrevisjonen på nytt om oversendelse av
statsrådens beretninger i samsvar med forespørsel i brev av 4. mars
2010. Statsråden svarer i brev av 5. juli 2010 at det i Finansmarknadsmeldinga
2009 er gitt en nærmere redegjørelse for virksomheten til Folketrygdfondet,
Statens finansfond og Norges Bank. Det blir videre vist til Meld.
St. 10 (2009–2010) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2009,
hvor det blir gjort nærmere rede for Folketrygdfondets forvaltning
av Statens pensjonsfond Norge. Statsråden opplyser at det ikke er
noe å bemerke ut over det som er rapportert i de ovenfor nevnte meldinger.
I lys av Riksrevisjonens anmodning vil det likevel bli vurdert om
form og innhold på den løpende rapporteringen til Stortinget bør
justeres.
Statsråden uttaler at det i lys av Riksrevisjonens anmodning
vil bli vurdert om form og innhold på departementets løpende rapportering
til Stortinget bør justeres. Finansdepartementet må selv ta stilling
til hvordan departementet rapporterer til Stortinget. Riksrevisjonen
finner det imidlertid kritikkverdig at statsråden ikke sender beretning
til Riksrevisjonen om forvaltningen av statens interesser i selskapene
underlagt Finansdepartementet og beretning vedrørende Norges Bank.
Riksrevisjonen vil peke på at statsråden dermed ikke følger de bestemmelser
som Stortinget har fastsatt i lov og instruks for Riksrevisjonen.
Riksrevisjonen har rett til å kreve de opplysninger
den finner nødvendig for sin kontroll fra departementet, Norges
Bank og dens revisjon. I årets kontroll er det vurdert som nødvendig å
få en redegjørelse for arbeidet med å implementere risikostyring
og internkontroll i Norges Bank. Av departementets svar framkommer
det at statsråden som ledd i den løpende dialogen med Norges Bank
vil be om status for gjennomføringen av forskriften, innen gjennomføringsfristen
1. januar 2011. Det forutsettes at denne redegjørelsen oversendes
Riksrevisjonen.
Komiteen understreker
behovet for at Finansdepartementet sender beretning til Riksrevisjonen
om forvaltningen av statens interesser i selskapene underlagt Finansdepartementet, herunder
beretning vedrørende Norges Bank. Komiteen viser
til at Norges Banks representantskap har oppnevnt ekstern revisor
for å ivareta revisjonen av bankens anliggender.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre mener det ikke
er nødvendig at Riksrevisjonen utover dette foretar en kontroll
av Norges Bank og Statens pensjonsfond utland.
Komiteen er tilfreds
med at departementet vil vurdere form og innhold i den løpende rapporteringen
til Stortinget i lys av Riksrevisjonens anmodning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre viser til at Riksrevisjonen etter lov om Riksrevisjonen
§ 9 har revisjonsansvaret for alle statlige fond uavhengig av om
fondene har egne eksterne revisorer. Riksrevisjonens kontroll med
fondene går lengre og omfatter blant annet eierdepartementets forvaltning,
styring, kontroll og oppfølgning av fondet. Disse medlemmer finner
grunn til å presisere at flertallsmerknadene ikke endrer de lovpålagte
oppgavene til Riksrevisjonen.
Innovasjon Norge tilbyr rådgivningstjenester ved
sine utekontor. Selskapets virksomhet i utlandet er mange steder
basert på nær tilknytning til norsk utenrikstjeneste, noe som krever
aktsomhet i utøvelsen av oppgaver, da det kan ha innvirkning på
Norges omdømme i utlandet. I Ot.prp. nr. 14 (2003–2004) vises det
til at Innovasjon Norge kan ta brukerbetaling for rådgivningstjenester,
såfremt dette er i tråd med Wienkonvensjonen og utenrikslovens bestemmelser.
Wienkonvensjonen legger til grunn at bistand som ytes ved utenriksstasjonene,
ikke kan ha karakter av kommersiell virksomhet.
I Innovasjon Norges brukerbetalingsinstruks framkommer
det at prisnivået på brukerbetaling skal settes lik selvkost, eventuelt
med et tillegg for risiko. Samtidig er det lagt til grunn i selskapets
retningslinjer for plan- og budsjettprosessen at sentralt beregnede
kostpriser ikke er å anse som ekstern timepris, men som veiledende
for ekstern prising, og at det enkelte utenlandskontor selv skal
fastsette ekstern timepris ut fra markedspris.
Spørsmål om etterlevelse av Wienkonvensjonens
bestemmelser er ved flere anledninger tatt opp i Stortinget. Statsråd
Jonas Gahr Støre svarte skriftlig i juni 2009 på spørsmål fra Stortinget knyttet
til blant annet Innovasjon Norges kommersielle virksomhet ved utekontorene. Statsråden
viser i sitt svar til Wienkonvensjonen for diplomatisk og konsulært
samkvem. Han uttaler at utenrikstjenesten kan ta gebyrer for noen av
tjenestene som ytes til egne lands borgere, såfremt dette kun er
ment å dekke påløpte kostnader.
Riksrevisjonen har innhentet opplysninger om eksterne
timepriser for 2009 ved utekontorene i Beijing og Istanbul. Disse
kontorene fungerer samtidig som den norske ambassadens handelsavdeling
i de respektive land. Sentralt fastsatt kostpris for kontorene i
Beijing og Istanbul var i 2009 henholdsvis 738 og 617 kroner per
time. Gjennomgang av rådgivningstjenester utført ved kontorene i
2009 viste at kontoret i Beijing benyttet ekstern timepris på 850
kroner, mens kontoret i Istanbul hadde en ekstern timepris på 900 kroner
(ekskl. mva.). Dette er 15 og 46 prosent høyere enn den sentralt
fastsatte kostprisen. Innovasjon Norges kontor i Beijing opplyser
at deres eksterne timepris er basert på kostpris fastsatt av Innovasjon
Norges hovedkontor, i tillegg til at den er delvis markedsorientert
etter hva norske bedrifter vil synes er en rimelig pris for tjenesten.
Innovasjon Norges kontor i Istanbul opplyser at deres eksterne timepris
ikke er basert på kostpris, men i stor grad reflekterer norske markedsforhold.
Riksrevisjonen viser til at Innovasjon Norges utekontorer
i Beijing og Istanbul i 2009 har lagt til grunn eksterne timepriser
som er høyere enn de sentralt fastsatte kostprisene for de to utekontorene.
Riksrevisjonen har merket seg at det ikke er tatt hensyn til kostnadsforskjeller
mellom land og en rekke overheadkostnader ved fastsettelse av kostprisene.
Riksrevisjonen påpeker at den eksterne timeprisen ved utekontoret
i Istanbul ikke er basert på kostpris, men i stor grad reflekterer
norske markedsforhold. I slike tilfeller er det ikke dokumentert
at Innovasjon Norge har tilstrekkelig sikkerhet for at bistanden
som ytes, ikke har karakter av kommersiell virksomhet. Riksrevisjonen
er enig med Nærings- og handelsdepartementet i at innretningen av
rådgivningstjenestene i hovedsak ligger innenfor hovedstyrets ansvar.
Samtidig viser Riksrevisjonen til at dette også berører utenrikstjenesten, og
at dette ved flere anledninger har vært gjenstand for spørsmål i
Stortinget. Etter Riksrevisjonens vurdering er det derfor viktig
for de berørte departementene å ha sikkerhet for at Innovasjon Norge
har etablert en tilfredsstillende kontroll med utekontorenes brukerbetaling.
Riksrevisjonen mener at Nærings- og handelsdepartementet som eneste
eier av Innovasjon Norge fram til utgangen av 2009, ikke har fulgt
opp dette i tilstrekkelig grad.
Komiteen vil påpeke
Riksrevisjonens kritikk av at Nærings- og handelsdepartementet,
som eneste eier av Innovasjon Norge frem til utgangen av 2009, ikke
har fulgt opp kontrollen med utekontorenes brukerbetaling i tiltrekkelig
grad. Komiteen ber derfor om at det etableres et
samarbeid mellom Utenriksdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet
slik at man har kontroll med brukerbetalingene i fremtiden.
Riksrevisjonen rapporterte i Dokument nr. 1 (2007–2008)
om at de regionale helseforetakenes oppfølging og kontroll av avtalespesialistene
var mangelfull, og at de i liten grad hadde oversikt over avtalespesialistenes
faktiske prioriteringer. Riksrevisjonen mente dette var alvorlig,
da det gir høy risiko for at rettighetspasienter ikke prioriteres
slik prioriteringsforskriften forutsetter.
Departementet viser til at det i St.prp. nr.
1 (2006–2007) under Nasjonal helseplan (2007–2010) ble varslet om
at det skulle settes i gang et arbeid med sikte på å endre rammebetingelsene for
avtalespesialistene for å få en bedre integrering av disse i de
regionale helseforetakenes «sørge for»-ansvar. Det er besluttet
at det skal arbeides videre med en modell der forhandlingsansvaret
for takstsystemet til avtalespesialistene flyttes fra staten til
de regionale helseforetakene. Departementet stilte i oppdragsdokumentene
for 2009 krav om at de regionale helseforetakene skal bidra i arbeidet
med nye rammebetingelser for avtalespesialistene og sørge for at
avtalespesialistenes kapasitet utnyttes for å sikre tilgjengelige
tjenester for pasientene og kortere ventetider.
Departementet opplyser i mai 2010 at arbeidet har
vist seg å ha flere utfordringer, noe som har ført til at den opprinnelige
tidsplanen ikke har blitt fulgt. Videre opplyser departementet at
det nå ser nærmere på en modell der intensjonen er å knytte avtalespesialistene
tettere mot de regionale helseforetakene ved å la de regionale helseforetakene
få større ansvar for utviklingen av takstsystemet, slik at disse
i større grad enn i dag kan rettes inn mot prioritert pasientbehandling.
Etter Riksrevisjonens vurdering er det viktig
at Helse- og omsorgsdepartementet har en tett oppfølging av arbeidet
med utviklingen av takstsystemet, for å sikre at avtalespesialistenes prioritering
av rettighetspasienter er i tråd med prioriteringsforskriften.
Saken blir fulgt opp av Riksrevisjonen.
Riksrevisjonen rapporterte i Dokument nr. 1 (2007–2008)
om at det var vesentlige avvik mellom lovlig tildelte spesialistlegestillinger
og faktisk antall stillinger ved flere helseforetak. Det lovregulerte
legefordelingssystemet har ikke fungert som forutsatt, og regelverket
oppfattes som uklart. Riksrevisjonen registrerte at legefordelingssystemet
skulle gjennomgås, og at nødvendige tiltak skulle iverksettes. Riksrevisjonen
fant det imidlertid alvorlig at departementet, som er forvalter
av systemet, ikke tidligere i større grad har vektlagt at manglende
etterlevelse av systemet kan føre til svekket økonomisk kontroll,
forsterking av ubalanse i legemarkedet samt problemer med rekruttering
og godkjennelse av spesialistutdanningen.
Departementet opplyste at det på foretaksmøtene i
januar 2008 ble stilt krav om at de regionale helseforetakene skulle
etablere et utvalg for hvert av de underliggende helseforetakene,
som i sin tur skulle godkjenne alle nyopprettede stillinger og ansettelser
i vakante stillinger i helseforetaket. Videre skulle de regionale helseforetakene
sikre at helseforetakene følger etablerte rutiner ved ansettelse,
oppretting eller omdisponering av stillinger som er omfattet av legefordelingssystemet.
Departementet opplyste videre at det for å bedre helseforetakenes melderutiner
til Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling
(NR), ble arbeidet med å lage en ny databaseløsning. Fram til NRs
nye database skulle tas i bruk fra 2010, skulle de regionale helseforetakene
bidra til en avvikling av legestillinger som var opprettet utenfor
fordelingssystemet i 2009.
Departementet opplyser i mai 2010 at det i oppdragsdokumentene
er klargjort at de regionale helseforetakene skal bidra til å avvikle
legestillinger som er opprettet utenfor legefordelingssystemet.
Videre opplyser departementet at de regionale helseforetakene de
siste årene har lagt ned mye arbeid i å kartlegge og analysere fordelingen
av legestillingene og i å innrapportere nye stillinger til NR. En
ny NR-database skal utvikles i samarbeid mellom Helsedirektoratet, de
regionale helseforetakene og ERGO-Group, som har fått oppdraget
med å utvikle databasen med sikte på at den skal implementeres i
helseforetakenes lønns- og personalsystemer i løpet av 2010.
Riksrevisjonen registrerer at de regionale helse-fore-takene
skal bidra til avvikling av legestillinger opprettet utenfor legefordelingssystemet og
at ny database skal utvikles.
Saken vil bli fulgt opp av Riksrevisjonen.
Komiteen viser til
at det i St.prp. nr. 1 under Nasjonal Helseplan (2007-2010) ble
varslet om at det skulle settes i gang et arbeid med sikte på å
endre rammebetingelsene for avtalespesialistene for å få en bedre
integrering av disse i de regionale helseforetakenes «sørge for»-ansvar,
og at dette arbeidet har vist seg å ha flere utfordringer slik at
tidsplanen ikke er blitt fulgt. Komiteen forutsetter
videre en tett oppfølging av departementet i arbeidet med utviklingen
av takstsystemet for å sikre at avtalespesialistenes prioritering
av rettighetspasienter er i tråd med prioriteringsforskriften.
Komiteen registrerer at de regionale
helsefore-takene skal bidra til å avvikle legestillinger som er
opprettet utenfor legefordelingssystemet innen utgangen av 2010,
og at en ny database med helse-fore-takenes lønns- og personalsystemer
ble implementert i 2010. Komiteen imøteser derfor
en positiv utvikling når det gjelder disse sakene og forutsetter
at departementet følger dette arbeidet tett fremover.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Dokument 3:2 (2010–2011) – om Riksrevisjonens
kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2009 – vedlegges
protokollen.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 10. mars 2011
Anders Anundsen |
Per-Kristian Foss |
leder |
ordfører |