Selskapers samfunnsansvar er erkjent som vesentlig
for å sikre selskapers langsiktige vekstevne. Omdømmet påvirkes
i økende grad av selskapets evne til å holde en høy etisk og miljømessig
standard og til å utvise samfunnsansvar. Norsk næringsliv i utlandet
identifiseres ofte med Norge, og dette vil spesielt gjøre seg gjeldende
for selskaper med statlig eierskap. Staten vil kunne få svekket
legitimitet, for eksempel som lovgiver og i saker som angår utenrikspolitikken,
dersom staten ikke også gjennom eierrollen etterlever høye standarder
på dette området.
I St.meld. nr. 10 (2008–2009) er det forutsatt
at selskaper med statlig eierskap skal være ledende i å ta samfunnsansvar,
og at staten skal bidra til dette gjennom aktiv eierskapsutøvelse.
I forbindelse med behandlingen av eierskapsmeldingen
har et flertall i næringskomiteen uttalt at de ønsker at statlige
selskaper skal være i fremste rekke når det gjelder miljøtiltak
innen sin bransje. Forventningen fra staten som eier er at selskapenes
arbeid med miljøspørsmål må skje systematisk og dekke hele verdikjeden
i virksomheten.
I tillegg til de forventningene som er uttrykt overfor
statlige selskaper i stortingsmeldinger og Stortingets behandling
av disse, er det i regnskapsloven stilt krav til rapportering på
blant annet områdene ytre miljø, arbeidsmiljø og likestilling.
Statens holdninger til samfunnsansvar i selskaper
der staten er eier, er et uttrykk for generelle og tverrgående forventninger
og ikke absolutte krav. Det er styrene og selskapenes ledelse som
må utforme dette til retningslinjer for det enkelte selskap. De
enkelte områdene har ulik betydning for de ulike selskapene og må
ivaretas i lys av dette.
Målet med undersøkelsen har vært å kartlegge statlige
selskapers arbeid med samfunnsansvar for å finne ut i hvilken grad
de har inkorporert samfunnsansvar i selskapsdriften, og i hvilken grad
statlig eide selskaper er i fremste rekke når det gjelder miljøtiltak
innen sin bransje. Videre har det vært et mål for undersøkelsen
å vurdere hvordan eierdepartementene følger opp selskapenes arbeid
med samfunnsansvar.
Undersøkelsen omfatter 70 selskaper som direkte
eller indirekte forvaltes av 14 eierdepartementer. Av disse 70 selskapene
har 14 selskaper mer enn 1 000 ansatte, 22 selskaper har mellom 100
og 1 000 ansatte, 7 selskaper har mellom 50 og 100 ansatte, og 27
selskaper har under 50 ansatte. 39 av selskapene er eid 100 prosent
av staten.
Riksrevisjonens dokument gir en nærmere oppsummering
av funnene i undersøkelsen.
Riksrevisjonen viser til at mange av de undersøkte
selskapene i svært liten grad har integrert de delene av samfunnsansvaret
som de selv vurderer som relevante, i styringen av selskapet. Flere
selskaper har grunnleggende mangler knyttet til etiske retningslinjer
og miljøledelse. Flere av de selskapene det er relevant for, mangler tilfredsstillende
systemer for oppfølging av sin leveransekjede. Manglende oppfølging
av samfunnsansvar kan medføre en betydelig omdømmerisiko for selskapene
og for staten.
Riksrevisjonen har merket seg at eierdepartementene
vil følge opp Riksrevisjonens vurderinger i dialogen med de statlige
selskapene, og vil understreke betydningen av at eierdepartementene
styrker oppfølgingen av selskapenes arbeid med samfunnsansvar.
Riksrevisjonen er enig med Nærings- og handelsdepartementet
i at departementene vil ha stor nytte av de konkrete funnene fra
Riksrevisjonens undersøkelse, og Riksrevisjonen har derfor gjort de
viktigste funnene i undersøkelsen tilgjengelige gjennom en rapport
som tidligere har blitt sendt til de berørte departementene.
Riksrevisjonen viser videre til Stortingets
behandling av St.meld. nr. 13 (2006–2007), der næringskomiteen forutsatte
at de departementene som forvalter større eierposter, har høy kompetanse
på oppfølging av selskapenes samfunnsansvar. Etter Riksrevisjonens
vurdering viser undersøkelsen at eierdepartementene fortsatt ikke
har god nok kunnskap om selskapenes ivaretakelse av samfunnsansvar.
Komiteen viser til
at det i Innst. S. nr. 163 (2006-2007), jf. St.meld. nr. 13 (2006-2007),
og i Innst. S. nr. 200 (2008-2009), jf. St.meld nr. 10 (2008-2009),
er forutsatt at samfunnsansvar skal integreres i strategiprosessen
og driften av selskapene. Komiteen er ikke tilfreds
med at mange av de undersøkte selskapene i svært liten grad har
integrert de delene av samfunnsansvaret som de selv vurderer som
relevant inn i sin forretningsstrategi.
Videre mener komiteen at det
er kritikkverdig at det fortsatt gjenstår mye arbeid for de fleste
av selskapene når det gjelder å kontrollere risiko i leveransekjeden. Komiteen vil
understreke betydningen av leverandørenes samfunnsansvar også når
det gjelder oppfølging av risiko i leveransekjeden, for eksempel
sikkerhet på arbeidsplassen, miljøutslipp, korrupsjon og barnearbeid,
da dette er områder med betydelig omdømmerisiko for selskapene og
for staten.
Komiteen viser til at Stortinget
tidligere har forutsatt at staten gjennom aktiv eierskapsutøvelse skal
bidra til at bedrifter med statlig eierskap er ledende i å ta samfunnsansvar,
og forutsetter at departementene nå følger opp selskaper med statlig
eierandel når det gjelder relevante områder innenfor samfunnsansvar. Komiteen mener
det er kritikkverdig at eierdepartementene fortsatt ikke har god
nok kunnskap om selskapenes ivaretakelse av samfunnsansvar.
I St.meld. nr. 13 (2006–2007) slår Regjeringen fast
at veksten i lederlønninger har vært høyere enn ønskelig, og at
det var behov for tiltak som gir aksjonærene større innflytelse
over lederlønnspolitikken. I meldingen framgår det at regjeringen
ville sikre moderasjon i lederlønninger i selskaper der staten er
en betydelig eier, og at det vil være viktig at lederlønningene
framstår som rimelige. I den grad variabel lønn skal benyttes, bør
vilkårene for utbetaling i størst mulig grad være knyttet til forhold
som kan påvirkes av den som mottar godtgjørelsen.
De sentrale retningslinjene for statlig eierskap med
hensyn til holdning til lederlønn ble vedtatt i desember 2006 og
ble gjort kjent for selskapenes styrer i forbindelse med generalforsamlingene
våren 2007. I retningslinjene er det slått fast at lederlønnsnivået
i statlige selskaper skal være konkurransedyktig, men de bør ikke være
lønnsledende innenfor sine bransjer.
Målet for undersøkelsen har vært å vurdere om gjennomføringen
av regjeringens eierpolitikk med hensyn til lederlønn er i samsvar
med Stortingets forutsetninger.
Undersøkelsen belyser lønnsutviklingen i perioden
2004–2009 for administrerende direktør eller tilsvarende for 42
selskaper med statlige eierandeler, tilhørende 10 eierdepartementer. Selskapene
er valgt ut fra at de er omtalt i «Regjeringens eierpolitikk 2008»
og samtidig er omfattet av Riksrevisjonens kontroll. Av selskapene
i undersøkelsen er 33 selskaper heleid av staten. Dette omfatter
19 heleide aksjeselskaper, 4 regionale helseforetak, 6 statsforetak og
4 særlovsselskaper. Videre omfatter undersøkelsen 9 deleide selskaper,
hvorav 6 er allmennaksjeselskaper (dvs. børsnoterte selskaper).
Riksrevisjonens dokument gjør nærmere rede for
spesifiseringen av lønnsdataene og oppsummerer funnene i undersøkelsen.
Riksrevisjonen viser til at den gjennomsnittlige lederlønnsveksten
i de statlige selskapene har vært dobbelt så høy som den generelle
lederlønnsveksten i perioden 2007–2009, og at den årlige lederlønnsveksten
i statlige selskaper var høyere i denne perioden enn i perioden
2004–2007. Etter Riksrevisjonens vurdering har eierdepartementene
og styrene i de statlige selskapene i perioden 2007–2009 i liten
grad lagt vekt på hensynet til moderasjon i lønningene til selskapenes
administrerende direktører.
Det er åpenhet om lønnspraksis for selskapenes administrerende
direktører. På bakgrunn av næringskomiteens forutsetninger og de
anbefalinger som er gitt i Norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse,
vil det etter Riksrevisjonens vurdering også være naturlig at heleide
statlige selskaper som hovedregel offentliggjør alle elementer av
godtgjørelse til de øvrige ledende ansatte.
I statsrådens svar kommer det fram at Riksrevisjonens
synspunkter og vurderinger vil bli fulgt opp, og at Nærings- og
handelsdepartementet vil foreta en gjennomgang av statens retningslinjer. Departementet
opplyser at det er iverksatt en omfattende prosess for å sikre et
best mulig vurderingsgrunnlag. Riksrevisjonen vil understreke viktigheten
av at staten ut fra Stortingets forutsetninger sikrer moderasjon
i lederlønningene i de selskapene der staten er en betydelig eier.
Som et ledd i komiteens behandling av Riksrevisjonens
undersøkelse av lederlønnsutviklingen i statlig eide selskaper (Del
2 – Kontrollen av utøvelsen av regjeringen eierpolitikk), avholdt komiteen
åpen kontrollhøring om dette spørsmålet.
Høringen fant sted 11. februar 2011 og følgende deltok:
Statsråd Trond Giske,
Nærings- og handelsdepartementet
Styreleder i Statoil ASA, Svein Rennemo
Styreleder i NSB AS, Ingeborg Moen Borgerud
Styreleder i Norsk Hydro ASA, Terje Vareberg
Styreleder i Entra Eiendom AS, Grace Reksten Skaugen
Styreleder i Argentum AS, Tom Knoff
Følgende problemstillinger lå til grunn for
høringen:
Hvordan forholder
selskapene seg til statens eierpolitikk med hensyn til lederlønnsutviklingen.
Hvordan foregår dialogen om lederlønningene med
ansvarlig departement og Nærings- og handelsdepartementet.
Hvordan utøver Nærings- og handelsdepartementet
statens eierpolitikk med hensyn til lederlønnsutviklingen i selskaper
der staten har aksjemajoritet.
Det ble tatt stenografisk referat fra høringen,
og referatet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen viser til
at Riksrevisjonens kartlegging av lederlønnsutvikling i 42 statlige
selskaper viser at den gjennomsnittlige lederlønnsveksten i de statlige
selskapene har vært dobbelt så høy som den generelle lederlønnsveksten
i perioden 2007–2009, og at den årlige lederlønnsveksten i statlige
selskaper var høyere i denne perioden enn i perioden 2004–2007. Komiteen finner
det særlig påfallende at den statlige lederlønnsutviklingen har
ligget langt over andre lederlønninger på tross av finanskrisen.
Komiteen har arrangert kontrollhøring
med statsråd Trond Giske i Nærings- og handelsdepartementet og en
del utvalgte selskaper ved deres styreledere. Stenografisk referat
fra høringen er vedlagt denne innstillingen.
Blant selskapene der staten er dominerende eier eller
har en sterk eierposisjon er det til dels stor variasjon i forståelsen
av Nærings- og handelsdepartementets «Retningslinjer for statlig
eierskap: Holdninger til lederlønn.» Det gjelder både fastlønn,
bonusordninger og pensjon. Selv om det er styrets ansvar å fastsette
lønn og pensjon for ledelsen, så mener komiteen det
kan være behov for presiseringer av retningslinjene på flere områder.
Komiteen merket seg under høringen
at styrelederne for de fem selskapene omtalte lederlønninger som
en del av et begrenset marked og ikke i forhold til lønnsutviklingen
ellers i samfunnet. Komiteen mener at lederlønningene
i statlige selskaper og selskaper med statlig eierskap skal være
konkurransedyktige, men ikke lønnsledende. Det er komiteens oppfatning
at lederlønningsutviklingen skal bidra til moderasjon i den generelle
lønnsutviklingen.
Komiteen understreker behovet
for at regjeringen som eier tydelig formidler at lederlønnsnivå og
lederlønnsutviklingen skal være rimelig og moderat slik det fremkommer
i Stortingets innstilling til eierskapsmeldingen; Innst. S. nr. 163
(2006-2007), jf. St.meld. nr. 13 (2006-2007).
Komiteen viser til at statsråd
Giske under høringen la vekt på den tverrpolitiske enigheten om
å holde lederlønnsutviklingen under kontroll, og at retningslinjene
må følges. Statsråden varslet videre at lederlønnsutviklingen vil
bli et viktig element i styreevalueringen, og komiteen er
fornøyd med dette. Komiteen konstaterer med tilfredshet
at det så klart signaliseres at staten som eier vil bidra til at
generalforsamlingen velger styremedlemmer som ivaretar eiers interesser
på best mulig måte i dette spørsmålet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre, understreker at for ledere som har
en årslønn på flere millioner vil selv moderate prosentvise lønnsøkninger
faktisk utgjøre meget store lønnstillegg. Derfor må også lederlønningene
i statlige selskaper sees innenfor rammene av den generelle lønnsutviklingen. Flertallet vil
vise til at Dokument 3:2 (2010-2011) også tar opp bedrifters samfunnsansvar
og etiske retningslinjer. Flertallet mener at en
del av de lederlønninger som i dag finnes i slike selskaper bryter
med det å ta samfunnsansvar.
Flertallet viser til at flere
styrer, blant annet Statoils, Entra Eiendoms og NSBs styrer, har bevilget
millionøkninger til øverste leder i en periode hvor lønnsutviklingen
for de fleste arbeidstakere har vært på 30 000–50 000 kroner.
Komiteen viser til
at gunstige pensjonsordninger kommer i tillegg til et høyt lederlønnsnivå.
Komiteen er fornøyd med at næringsminister Trond
Giske i høringen ga uttrykk for at også pensjonsytelser og sluttpakker
vil bli et tema i neste eierskapsmelding. Komiteen viser
til Stortingets ulike vedtak som ledd i en modernisert folketrygd.
Komiteen har også merket seg
at det kan være noe ulik oppfølging av retningslinjene mellom departementene
og at en bedre samordning av holdning og oppfølging derfor er nødvendig.
Komiteen finner det også ønskelig
at lønnspraksis i de statlige selskapene skal kommuniseres åpent
og at lønn for ledende ansatte i tillegg til administrerende direktør
blir publisert i årsrapportene for selskaper der staten har eierinnflytelse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre, mener at den lukrative ekstrabonusordningen
i Argentum AS ikke er i samsvar med Stortingets vedtak og signaler
om lederlønninger i offentlige selskaper og bedrifter med statlig
eierskap. Flertallet vil også vise til at Stortingets
tidligere vedtak når det gjelder investeringer via skatteparadiser
og behovet for tilbakeholdenhet i den sammenhengen.
Et annet flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser
til at selskapet Argentum AS, som er et heleid statlig investeringsselskap
og som var invitert til den åpne kontrollhøringen, i tillegg til
ordinære lønns- og bonusordninger opererer med en belønningsmetode
gjennom et annet selskap; Bradbenken Partner AS. Ordningen fungerer
slik at Bradbenken Partner AS investerer proporsjonalt i selskaper Argentum
AS investerer i. Argentum har innbetalt 90 prosent av aksjekapitalen
som preferansekapital mens de ansatte har innbetalt 10 prosent som
ordinær aksjekapital. Ved verdsettelse skal preferanseaksjene først
motta det som er innskutt av kapital på preferanseaksjene. Deretter
skal preferanseaksjene tilordnes avtalt preferanseavkastning (NIBOR
+ margin). De resterende midler tilordnes de ordinære aksjene som
tilhører de ansatte. Ved utgangen av 2009 hadde Argentum skutt inn
ca. 26,3 mill. kroner mens de ansatte hadde skutt inn 2,9 mill.
kroner. Ordningen fungerer slik at Argentum kun mottar normalavkastning
på sin andel mens de ansatte mottar meravkastningen. Risikoen for
de ansatte er dermed lav i forhold til investert beløp, mens muligheten
for høy avkastning er betydelig. Avkastningen de siste årene har
vært om lag 18 prosent.
Dette flertallet har merket seg
at statsråden i VG 1. februar 2011 utrykker sterk skepsis til ordningen. Dette
flertallet viser til at ordningen ble vurdert av departementet
både i 2005 og i 2007. Videre ble ordningen vurdert av statsråd Trond
Giske i 2009 uten at statsråden tok noe initiativ til å avvikle
eller kritisere ordningen.
Dette flertallet mener det er
kritikkverdig at statsråden offentlig utrykker seg i sterke negative
ordelag om en ordning hans departement har akseptert ved flere gjennomganger
av ordningen, også under Giskes ledelse, og mener dette kan utgjøre
en utfordring i eierstyringen.