Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli,
Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud, fra Fremskrittspartiet,
Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne
Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Lars Myraune og Ingjerd
Schou, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra
Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folkeparti,
lederen Knut Arild Hareide, viser til at de foreslåtte endringer
i vegtrafikkloven § 24 vil hjemle Norges forpliktelser etter direktiv
2006/126/EF om førerkort (det tredje førerkortdirektivet). Stortinget
samtykket i 2008 i å gjennomføre direktivet i norsk rett. Formålene med
direktivet er å harmonisere førerkortreglene i Europa ytterligere
for blant annet å forbedre trafikksikkerheten, lette fri bevegelighet
og etablering samt motvirke svindel med førerkort. Det er kun direktivets
krav til administrativ gyldighet for førerkort og krav til førerprøvesensorer
som medfører lovendringer.
Komiteen viser til at administrativ
gyldighet ikke må forveksles med førerettens gyldighet. Administrativ
gyldighet vil si at det er selve kortet (dokumentasjonen for førerretten)
som har en bestemt gyldighetsperiode. Dette for at førerkortet skal
ha oppdatert bilde og sikkerhetselementer for å forhindre førerkortsvindel
og at medlemsstatene skal kunne pålegge helseundersøkelser eller
andre tiltak.
Komiteen viser til at tredje
førerkortdirektiv også stiller krav til minstekrav både til grunnleggende
kvalifikasjoner, kvalitetssikring og etterutdanning av førerprøvesensorer.
Formålet er å heve kompetansen til dem som vurderer førerprøver.
Disse kravene vil sikre riktige avgjørelser og likebehandling i
enda større grad enn i dag, noe som er positivt for trafikksikkerheten. Komiteen er
opptatt av at direktivets minstekrav kun danner utgangspunkt for
de nasjonale kravene til førerprøvesensorer, og viser til at Vegdirektoratet
har sendt en egen forskrift på høring om krav til førerprøvesensorer.
Komiteen er positiv til foreslåtte
endringer i vegtrafikkloven og mener at de vil bidra til å bedre
trafikksikkerheten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Prop. 52 L (2010–2011) gjelder endringer i vegtrafikkloven
i forbindelse med implementering av direktiv 2006/126/EF om førerkort. Disse
medlemmer er positive til harmonisering av dette regelverket
innenfor EU/EØS-området. Disse medlemmer vil peke
på at det i proposisjonen legges opp til å gi departementet vide
fullmakter til å lage forskrifter, og er usikre på hvorvidt dette
er fornuftig. Disse medlemmer påpeker at førerkort
er svært viktig for mange menneskers livsutfoldelse, og vil derfor
understreke at Norge ikke bør legge opp til strengere praksis enn
andre EU-/EØS-land. Disse medlemmer viser til at regjeringen
ønsker at § 24 fjerde ledd nå skal lyde som følger:
«Den som skal få førerkort må være edruelig, og det
må ikke være noe å si på hans vandel ellers. Han må ha tilstrekkelig
syn og førlighet, nødvendig fysisk og psykisk
helse og ha bestått førerprøve. Ved kjøring
til førerprøve anses kandidat som fører av motorvognen.»
Disse medlemmer er enig i dette,
men vil peke på at man enkelte steder har opplevd at politiet har
gått svært langt når det gjelder å beslaglegge førerkort fra personer
man mener ikke oppfyller vilkårene. I et eksempel fra Rogaland ble
en mann fratatt førerkortet i henhold til krav om edruelighet, fordi
noen naboer klaget på grunn av høy musikk og bråk fra leiligheten. Disse
medlemmer mener at denne bruken av lovverket ikke er riktig
og at utenforliggende forhold som nevnt ovenfor, ikke skal kunne medføre
at man risikerer å miste førerkortet. Disse medlemmer viser
til oppslag på aftenbladet.no fra 27. oktober 2010, der det kom
frem at lagmannsretten bestemte at mannen allikevel skulle få beholde
førerkortet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, har merket seg at tredje førerkortdirektivs
hovedregel for administrativ gyldighet for førerkort er 10 år for
de lette førerkortklassene: AM, A1, A2, A, B, B1 og BE, mens førerkort
i tunge klasser: C1, C1E, C, CE, D1, D1E, D og DE, gis administrativ
gyldighet i 5 år. Kravet for tunge kjøretøy er allerede gjennomført
i Norge.
Komiteenes medlemmer fra Fremskrittspartiet er
uenig i forslaget om å innføre 10 års administrativ gyldighet og
viser til at Tyskland, Polen og Finland velger 15 års gyldighetstid
i tråd med direktivets maksimum for lette førerkortklasser. Disse
medlemmer vil derfor foreslå at den administrative gyldighetstiden
for lette klasser settes til 15 år også i Norge. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre en administrativ
gyldighet på 15 år for de lette førerkortklassene AM, A1, A2, A,
B, B1 og BE, og ikke 10 år slik regjeringen legger opp til i Prop. 52
L (2010–2011).»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, mener det er viktig å sikre høy kvalitet, likebehandling
og likt nivå på førerprøvene. Dette kan best ivaretas ved at Statens
vegvesen fortsatt har ansvar for å gjennomføre førerprøvene. Flertallet er
derfor imot å privatisere førerprøvene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ønsker å åpne for at man skal kunne ta førerprøve
ved kjøreskole som er godkjent for dette, og påpeker at en slik
ordning vil kunne redusere ventetidene, kostnadene og de ulemper
publikum i dag opplever som et resultat av at statlig monopol på
førerprøve opprettholdes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at en endring der man skal kunne ta førerprøve ved kjøreskole
som er godkjent for dette, vil tilsvare endringen som skjedde da
Statens vegvesen overlot periodisk kjøretøykontroll til verksteder
godkjent for dette. Disse medlemmer viser til at
stortingsrepresentant Bård Hoksrud tok opp dette gjennom skriftlig
spørsmål nr. 813 og nr. 1151 i Dokument nr. 15 (2008–2009), samt
spørsmål nr. 1121 i Dokument nr. 15 (2007–2008). Disse medlemmer viser
til sitt forslag i Innst. S 13 (2010–2011) om å åpne for at førerprøve
kan gjennomføres i regi av trafikkskoler som godkjennes for dette.