1.1 Bakgrunn

Norges fremtid som verdiskapende nasjon er avhengig av en sterk satsing på utdanning, forskning, innovasjon og entreprenørskap.

Verdiene som skapes i norsk næringsliv er med på å bestemme nivået på landets velferd. Innovasjon er også svært viktig for å kunne kompensere for de høye lønnskostnadene i det norske arbeidsmarkedet. Derfor er det viktig at forholdene legges til rette slik at både gründere og bedrifter kan skape størst mulig verdier. Å skulle nå et slikt mål forutsetter etter forslagsstillernes mening gode generelle rammevilkår og satsing på samferdsel, forskning og utvikling og vekstfremmende skattelettelser. Samtidig krever det vilje til å satse på nye virkemidler, spesielt på felt der norsk næringsliv opplever dårlige kår.

Forslagsstillerne mener at det er påkrevet med en innovasjonspakke for næringslivet, og en tung satsing på bedrifter i oppstartfase.

1.2 Formuesskatten

Formuesskatten har blitt en særnorsk skatt på privat eierskap som rammer arbeidsplasser i små og mellomstore bedrifter. Dette slår kraftigst ut i Distrikts-Norge, fordi der er mulighetene til alternative kapitalkilder svakest. Dermed blir også innovasjonsarbeidet i bedriftene skadelidende.

Forslagsstillerne mener regjeringen snarest bør fremlegge en sak for Stortinget om prinsipielt fjerning av formuesskatten, subsidiært regjeringen Stoltenbergs syn på hvordan formuesskattens negative virkninger skal reduseres.

1.3 Såkornfond

Små og mellomstore bedrifter er den viktigste kilden til omstilling og nyskaping i norsk næringsliv. Å sørge for at bedriftene kommer seg igjennom den vanskelige oppstartfasen, såkornfasen, må derfor være sentralt i en helhetlig innovasjonspolitikk. Da er det et paradoks at det er nettopp i denne fasen mange bedrifter opplever mangel på kapital.

Forslagsstillerne mener at det er nødvendig å satse på såkornfond i større grad enn i dag, og at det er viktig med kompetent kapital i såkornfondene.

1.4 Skattefunn

Skattefunn ble opprettet i 2002 av regjeringen Bondevik II som et tiltak for å øke norsk næringslivs forsknings- og utviklingsinnsats. Skattefunn-ordningen er en skattefradragsordning hvor støtten til FoU gis som fradrag i utlignet skatt. Evaluering av ordningen viser blant annet at for hver krone som gis under Skattefunn, øker FoU-innsatsen i bedriftene med det dobbelte, at verdiskaping og innovasjon har økt i perioden Skattefunn har eksistert, og at mange bedrifter som ikke hadde noen FoU-aktivitet, nå er stimulert til å starte et langsiktig arbeid, og at forsk-ningsinnsatsen i bedriftene i 2005 ble 2,4 mrd. kroner høyere enn uten Skattefunn.

For å oppnå en ønsket styrking av ordningen mener forslagsstillerne at beløpsgrensene bør heves både når det gjelder bedriftsintern FoU og for bedriftsekstern FoU.

1.5 Direkte fradragsrett for FoU-investeringer

En undersøkelse blant egne bedrifter foretatt av Norsk Industri, gjengitt i rapporten FoU- og innovasjonsrapport for 2009, viste at hele 45 pst. pekte på skattefradrag for FoU-investeringer som det viktigste regjeringen kan gjøre for at bedriften skulle øke sin investering i FoU og innovasjon. 15 pst. mente Skattefunn burde styrkes, mens 25 pst. ville øke bevilgningene til Forskningsrådet, mot 15 pst. til universiteter og høyskoler.

1.6 Skattefradrag for såkorninvestorer

Forslagsstillerne viser til at Norge har mistet sin posisjon som et av de mest entreprenørielle landene i Europa. Samtidig har omfanget av private equity-investeringer og aktive eierfond i Norge økt kraftig de siste 10–12 årene. Slik sett er investeringskulturen i Norge i endring, noe politikken må gjenspeile.

Mangel på startkapital har vært et problem i Europa generelt. Såkorninvestorer omtales også som business angels, et begrep som godt illustrerer den livsviktige fødselshjelpen disse investorene kan bidra med når nye bedrifter ser dagens lys. I Minerva 26. mars 2007 viste NHO til at Europas behov for nyskaping ifølge EU-kommisjonen lider under en alvorlig og konstant mangel på såkalte «business angels», og kommisjonen anbefalte derfor medlemslandene å innføre insentiver for private investorer som bidrar med kapital og kunnskap i nyetablerte bedrifter.

Forslagsstillerne ønsker en gjennomgang og analyse av erfaringene med skattefradrag for såkorninvestorer fra andre land, som for eksempel Storbritannia.

1.7 Offentlige støtteordninger

Innovasjon Norge ble startet opp av regjeringen Bondevik II 1. januar 2004 med det formål å «fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering». Riksrevisjonen, jf. Dokument nr. 3:4 (2008–2009), har konkludert med at bare halvparten av prosjektene som får støtte av Innovasjon Norge, registreres som innovative. Innovasjon Norge er under evaluering, og Nærings- og handelsdepartementet har opplyst at denne evalueringen skal være ferdigstilt høsten 2010.

Forslagsstillerne mener det er av stor betydning for å lykkes med en fremtidig innovasjonspolitikk, at evalueringen belyser i hvilken grad tildelinger av offentlig støtte til innovasjonsprosjekter bør være underlagt politisk styring, og hvorvidt Innovasjon Norge bør deles i to enheter, hvor den ene får et mer målrettet innovasjonsfokus.

1.8 Kommersialisering av forskning

Forslagsstillerne har over tid registrert at det ofte hevdes at et «svakt ledd» i det norske innovasjonsarbeidet er kommersialiseringen av forskningen. Denne situasjonen kan bedres ved at universiteter og høyskoler stimuleres til tettere samarbeid med næringslivet, bl.a. gjennom sine «randsone-aktiviteter» som TTO (Technology Transfer Office), inkubatorvirksomhet m.m. Internasjonalt er det en sterk vekst i såkalte «åpne innovasjonsarenaer», hvor flere aktører møtes for samhandling og samspill i innovasjonsprosessen. Denne utviklingen er det viktig å stimulere til også i Norge.

1.9 Internasjonalt samarbeid

Forslagsstillerne mener Norge bør ta grep for tettere å integreres i det forskningspolitiske samarbeidet i Europa. EUs andel av den totale forskningen i Europa er fortsatt begrenset, men nettopp derfor er det gunstig å oppnå bedre samordning mellom nasjonale programmer. Etter hvert som Europaparlamentet styrker sin rolle i EU-systemet er det viktig at Norge har tilstedeværelse der gjennom embetsverket. En egen nasjonal ekspert i Europaparlamentet på forsk-ning og innovasjon vil fungere positivt.

1.10 Universiteter og høyskoler

Norske universiteter og høyskoler har en viktig rolle i innovasjonspolitikken. Både i kraft av forsk-ningen og ideene som utvikles i institusjonene, men også gjennom formidling og arbeid for å videreut-vikle ideer til innovasjoner som kan kommersialiseres.

Det bevilges store offentlige midler til forskningsuniversitetene, og forslagsstillerne mener derfor det må kunne stilles krav om at det tas større ansvar for innovasjonsarbeidet.

I dag gis det bonus ved bevilgninger fra Forsk-ningsrådet og tildeling av forskningsmidler fra EU. De positive erfaringene tilsier at det bør gis bonus også for samarbeid med næringslivet om forskningsprosjekter. Dette kan være ett av flere tiltak som kan forsterke «kommersialiseringstrykket» innen universiteter og høyskoler.

1.11 Innovasjon i offentlig sektor

Det offentlige er en stor bestiller av tjenester fra privat sektor i Norge. Forslagsstillerne ønsker seg en gjennomgang av hvordan det offentlige kan bruke sin bestillerrolle til å fremme og belønne innovasjon gjennom forskjellige virkemidler, og muligheter for å sette innovasjon som ett kriterium ved offentlige anskaffelser.

1.12 Helse- og omsorgssektoren

Blant de store utfordringene i årene som kommer er å sikre god kvalitet på velferdstilbudet i Norge, ikke minst i helse- og omsorgssektoren. Å gi rom for nye løsninger, kreativitet og engasjement fra gründere i velferdssektorene vil gi bedre kvalitet på omsorgen. Private og frivillige aktører bidrar til bedre tjenester, flere valgmuligheter og bedre ressursbruk. Høyre vil bedre vilkårene for private aktører gjennom å tilby mer forutsigbare rammebetingelser, og endre momsreglene slik at private aktører i helse- og omsorgstjenesten i større grad likestilles med offentlige aktører. Opplæring i entreprenørskap må integreres i utdanningen av helse- og omsorgspersonell. Det vil også muliggjøre flere karriereveier i disse yrkene, og bidra positivt til rekruttering av kompetent personell.

Forslagsstillerne mener videre at drift av støttefunksjoner i helseforetakene og andre offentlige virksomheter kan effektiviseres, for å frigjøre midler til pasientbehandling.

Følgende forslag fremmes i dokumentet:

«I

Stortinget ber regjeringen snarest fremlegge en sak for Stortinget om prinsipielt fjerning av formuesskatten, subsidiært regjeringens syn på hvordan formuesskattens negative virkninger skal reduseres.

II

Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2011, legge frem en sak for Stortinget om de eksisterende såkornfondene vil kunne reise ytterligere privat kapital dersom staten økte sitt bidrag, samt å kartlegge om det er behov for å opprette nye landsdekkende såkornfond for å imøtekomme såkornkapitalbehovet til andre næringer enn de som omfattes av de eksisterende landsdekkende fond; en slik kartlegging skal skje gjennom kontakt med norsk næringsliv.

III

Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget om hvordan Skattefunn-ordningen kan gjøres mer attraktiv, herunder ved heving av maksimalbeløpet knyttet til bedriftsintern- og -ekstern støtte, fjerning av taket på timesats, fjerning av begrensningen i timeantall for egne ansatte, inkludering av ulønnet innsats og ved en redegjørelse for hvordan ordningen kan innrettes for å bidra bedre til forskning og utvikling også for større virksomheter. En endring av definisjonen slik at ordningen også omfatter innovasjonsaktiviteter, jf. ESAs regler for statsstøtte, bes også vurdert.

IV

Stortinget ber regjeringen innføre en ordning med direkte fradragsføring for FoU-investeringer.

V

Stortinget ber regjeringen legge frem en vurdering av såkorninvesteringer og mulige insentivmodeller, herunder mulig stimulans av såkalte business angel.

VI

Stortinget ber regjeringen påse at evalueringene av Innovasjon Norge og SIVA belyser i hvilken grad tildelinger av offentlig støtte til innovasjonsprosjekter bør være underlagt politisk styring og hvorvidt Innovasjon Norge bør deles i to enheter, hvor den ene får et mer målrettet innovasjonsfokus.

VII

Stortinget ber regjeringen legge bedre til rette for kommersialisering av forskning, herunder ved å sørge for en betydelig styrking av BIA-programmet og å vurdere etablert flere brukerstyrte forsknings-arenaer etter modell av BIA.

VIII

Stortinget ber regjeringen sørge for at Norge får en mer sentral rolle internasjonalt i arbeidet med å utvikle rammevilkårene for innovasjon, og det bør vurderes å etablere en egen stilling som nasjonal ekspert på FoU i Europaparlamentet, å sikre norsk deltakelse i en fremtidig europeisk nærings PhD-ordning, å utarbeide en norsk strategi for European Research Area (ERA) og å innlemme ERA i EØS-avtalen, samt profesjonalisere veiledningen til bedrifter som ønsker å delta i EU-finansierte prosjekter.

IX

Stortinget ber regjeringen innføre/fremme sak for Stortinget om en gaveforsterkningsordning, der samarbeid med næringslivet om forskningsprosjekter utløser bonus, samt øvrige tiltak som kan bidra til økt satsing på kommersialisering av forskningsresultater.

X

Stortinget ber om en gjennomgang av hvordan det offentlige kan bruke sin bestillerrolle til å fremme og belønne innovasjon, og mulige modeller for og effekter av å sette innovasjon som et kriterium ved offentlige anskaffelser.

XI

Stortinget ber regjeringen sidestille private og offentlige tilbydere av helse-, pleie- og omsorgstjenester, med tanke på momsfritak på utførte tjenester.

XII

Stortinget ber regjeringen innføre nøytral moms i staten, herunder i helseforetakene, for å sikre større konkurranse når det gjelder drift av støttefunksjoner som eksempelvis renhold og kantinedrift.»