Norges fremtid som verdiskapende nasjon er avhengig
av en sterk satsing på utdanning, forskning, innovasjon og entreprenørskap.
Verdiene som skapes i norsk næringsliv er med på
å bestemme nivået på landets velferd. Innovasjon er også svært viktig
for å kunne kompensere for de høye lønnskostnadene i det norske arbeidsmarkedet.
Derfor er det viktig at forholdene legges til rette slik at både
gründere og bedrifter kan skape størst mulig verdier. Å skulle nå et
slikt mål forutsetter etter forslagsstillernes mening gode generelle
rammevilkår og satsing på samferdsel, forskning og utvikling og
vekstfremmende skattelettelser. Samtidig krever det vilje til å
satse på nye virkemidler, spesielt på felt der norsk næringsliv
opplever dårlige kår.
Forslagsstillerne mener at det er påkrevet med
en innovasjonspakke for næringslivet, og en tung satsing på bedrifter
i oppstartfase.
Formuesskatten har blitt en særnorsk skatt på privat
eierskap som rammer arbeidsplasser i små og mellomstore bedrifter.
Dette slår kraftigst ut i Distrikts-Norge, fordi der er mulighetene
til alternative kapitalkilder svakest. Dermed blir også innovasjonsarbeidet
i bedriftene skadelidende.
Forslagsstillerne mener regjeringen snarest
bør fremlegge en sak for Stortinget om prinsipielt fjerning av formuesskatten,
subsidiært regjeringen Stoltenbergs syn på hvordan formuesskattens
negative virkninger skal reduseres.
Små og mellomstore bedrifter er den viktigste kilden
til omstilling og nyskaping i norsk næringsliv. Å sørge for at bedriftene
kommer seg igjennom den vanskelige oppstartfasen, såkornfasen, må
derfor være sentralt i en helhetlig innovasjonspolitikk. Da er det
et paradoks at det er nettopp i denne fasen mange bedrifter opplever mangel
på kapital.
Forslagsstillerne mener at det er nødvendig
å satse på såkornfond i større grad enn i dag, og at det er viktig
med kompetent kapital i såkornfondene.
Skattefunn ble opprettet i 2002 av regjeringen Bondevik
II som et tiltak for å øke norsk næringslivs forsknings- og utviklingsinnsats.
Skattefunn-ordningen er en skattefradragsordning hvor støtten til
FoU gis som fradrag i utlignet skatt. Evaluering av ordningen viser
blant annet at for hver krone som gis under Skattefunn, øker FoU-innsatsen
i bedriftene med det dobbelte, at verdiskaping og innovasjon har
økt i perioden Skattefunn har eksistert, og at mange bedrifter som ikke
hadde noen FoU-aktivitet, nå er stimulert til å starte et langsiktig
arbeid, og at forsk-ningsinnsatsen i bedriftene i 2005 ble 2,4 mrd. kroner
høyere enn uten Skattefunn.
For å oppnå en ønsket styrking av ordningen mener
forslagsstillerne at beløpsgrensene bør heves både når det gjelder
bedriftsintern FoU og for bedriftsekstern FoU.
En undersøkelse blant egne bedrifter foretatt
av Norsk Industri, gjengitt i rapporten FoU- og innovasjonsrapport
for 2009, viste at hele 45 pst. pekte på skattefradrag for FoU-investeringer som
det viktigste regjeringen kan gjøre for at bedriften skulle øke
sin investering i FoU og innovasjon. 15 pst. mente Skattefunn burde styrkes,
mens 25 pst. ville øke bevilgningene til Forskningsrådet, mot 15
pst. til universiteter og høyskoler.
Forslagsstillerne viser til at Norge har mistet
sin posisjon som et av de mest entreprenørielle landene i Europa.
Samtidig har omfanget av private equity-investeringer og aktive
eierfond i Norge økt kraftig de siste 10–12 årene. Slik sett er
investeringskulturen i Norge i endring, noe politikken må gjenspeile.
Mangel på startkapital har vært et problem i
Europa generelt. Såkorninvestorer omtales også som business angels,
et begrep som godt illustrerer den livsviktige fødselshjelpen disse
investorene kan bidra med når nye bedrifter ser dagens lys. I Minerva
26. mars 2007 viste NHO til at Europas behov for nyskaping ifølge
EU-kommisjonen lider under en alvorlig og konstant mangel på såkalte
«business angels», og kommisjonen anbefalte derfor medlemslandene
å innføre insentiver for private investorer som bidrar med kapital
og kunnskap i nyetablerte bedrifter.
Forslagsstillerne ønsker en gjennomgang og analyse
av erfaringene med skattefradrag for såkorninvestorer fra andre
land, som for eksempel Storbritannia.
Innovasjon Norge ble startet opp av regjeringen Bondevik
II 1. januar 2004 med det formål å «fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk
lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse ulike distrikters
og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon,
internasjonalisering og profilering». Riksrevisjonen, jf. Dokument
nr. 3:4 (2008–2009), har konkludert med at bare halvparten av prosjektene
som får støtte av Innovasjon Norge, registreres som innovative.
Innovasjon Norge er under evaluering, og Nærings- og handelsdepartementet
har opplyst at denne evalueringen skal være ferdigstilt høsten 2010.
Forslagsstillerne mener det er av stor betydning for
å lykkes med en fremtidig innovasjonspolitikk, at evalueringen belyser
i hvilken grad tildelinger av offentlig støtte til innovasjonsprosjekter
bør være underlagt politisk styring, og hvorvidt Innovasjon Norge
bør deles i to enheter, hvor den ene får et mer målrettet innovasjonsfokus.
Forslagsstillerne har over tid registrert at
det ofte hevdes at et «svakt ledd» i det norske innovasjonsarbeidet
er kommersialiseringen av forskningen. Denne situasjonen kan bedres
ved at universiteter og høyskoler stimuleres til tettere samarbeid
med næringslivet, bl.a. gjennom sine «randsone-aktiviteter» som
TTO (Technology Transfer Office), inkubatorvirksomhet m.m. Internasjonalt
er det en sterk vekst i såkalte «åpne innovasjonsarenaer», hvor
flere aktører møtes for samhandling og samspill i innovasjonsprosessen.
Denne utviklingen er det viktig å stimulere til også i Norge.
Forslagsstillerne mener Norge bør ta grep for
tettere å integreres i det forskningspolitiske samarbeidet i Europa.
EUs andel av den totale forskningen i Europa er fortsatt begrenset,
men nettopp derfor er det gunstig å oppnå bedre samordning mellom
nasjonale programmer. Etter hvert som Europaparlamentet styrker
sin rolle i EU-systemet er det viktig at Norge har tilstedeværelse
der gjennom embetsverket. En egen nasjonal ekspert i Europaparlamentet
på forsk-ning og innovasjon vil fungere positivt.
Norske universiteter og høyskoler har en viktig rolle
i innovasjonspolitikken. Både i kraft av forsk-ningen og ideene
som utvikles i institusjonene, men også gjennom formidling og arbeid for
å videreut-vikle ideer til innovasjoner som kan kommersialiseres.
Det bevilges store offentlige midler til forskningsuniversitetene,
og forslagsstillerne mener derfor det må kunne stilles krav om at
det tas større ansvar for innovasjonsarbeidet.
I dag gis det bonus ved bevilgninger fra Forsk-ningsrådet
og tildeling av forskningsmidler fra EU. De positive erfaringene
tilsier at det bør gis bonus også for samarbeid med næringslivet
om forskningsprosjekter. Dette kan være ett av flere tiltak som
kan forsterke «kommersialiseringstrykket» innen universiteter og
høyskoler.
Det offentlige er en stor bestiller av tjenester
fra privat sektor i Norge. Forslagsstillerne ønsker seg en gjennomgang
av hvordan det offentlige kan bruke sin bestillerrolle til å fremme
og belønne innovasjon gjennom forskjellige virkemidler, og muligheter
for å sette innovasjon som ett kriterium ved offentlige anskaffelser.
Blant de store utfordringene i årene som kommer er
å sikre god kvalitet på velferdstilbudet i Norge, ikke minst i helse-
og omsorgssektoren. Å gi rom for nye løsninger, kreativitet og engasjement
fra gründere i velferdssektorene vil gi bedre kvalitet på omsorgen.
Private og frivillige aktører bidrar til bedre tjenester, flere
valgmuligheter og bedre ressursbruk. Høyre vil bedre vilkårene for
private aktører gjennom å tilby mer forutsigbare rammebetingelser,
og endre momsreglene slik at private aktører i helse- og omsorgstjenesten
i større grad likestilles med offentlige aktører. Opplæring i entreprenørskap må
integreres i utdanningen av helse- og omsorgspersonell. Det vil
også muliggjøre flere karriereveier i disse yrkene, og bidra positivt
til rekruttering av kompetent personell.
Forslagsstillerne mener videre at drift av støttefunksjoner
i helseforetakene og andre offentlige virksomheter kan effektiviseres,
for å frigjøre midler til pasientbehandling.
Følgende forslag fremmes i dokumentet:
«I
Stortinget ber regjeringen snarest fremlegge
en sak for Stortinget om prinsipielt fjerning av formuesskatten,
subsidiært regjeringens syn på hvordan formuesskattens negative
virkninger skal reduseres.
II
Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med
statsbudsjettet for 2011, legge frem en sak for Stortinget om de
eksisterende såkornfondene vil kunne reise ytterligere privat kapital
dersom staten økte sitt bidrag, samt å kartlegge om det er behov
for å opprette nye landsdekkende såkornfond for å imøtekomme såkornkapitalbehovet
til andre næringer enn de som omfattes av de eksisterende landsdekkende
fond; en slik kartlegging skal skje gjennom kontakt med norsk næringsliv.
III
Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
for Stortinget om hvordan Skattefunn-ordningen kan gjøres mer attraktiv,
herunder ved heving av maksimalbeløpet knyttet til bedriftsintern-
og -ekstern støtte, fjerning av taket på timesats, fjerning av begrensningen
i timeantall for egne ansatte, inkludering av ulønnet innsats og
ved en redegjørelse for hvordan ordningen kan innrettes for å bidra
bedre til forskning og utvikling også for større virksomheter. En
endring av definisjonen slik at ordningen også omfatter innovasjonsaktiviteter,
jf. ESAs regler for statsstøtte, bes også vurdert.
IV
Stortinget ber regjeringen innføre en ordning med
direkte fradragsføring for FoU-investeringer.
V
Stortinget ber regjeringen legge frem en vurdering
av såkorninvesteringer og mulige insentivmodeller, herunder mulig
stimulans av såkalte business angel.
VI
Stortinget ber regjeringen påse at evalueringene av
Innovasjon Norge og SIVA belyser i hvilken grad tildelinger av offentlig
støtte til innovasjonsprosjekter bør være underlagt politisk styring og
hvorvidt Innovasjon Norge bør deles i to enheter, hvor den ene får
et mer målrettet innovasjonsfokus.
VII
Stortinget ber regjeringen legge bedre til rette
for kommersialisering av forskning, herunder ved å sørge for en
betydelig styrking av BIA-programmet og å vurdere etablert flere
brukerstyrte forsknings-arenaer etter modell av BIA.
VIII
Stortinget ber regjeringen sørge for at Norge
får en mer sentral rolle internasjonalt i arbeidet med å utvikle
rammevilkårene for innovasjon, og det bør vurderes å etablere en
egen stilling som nasjonal ekspert på FoU i Europaparlamentet, å sikre
norsk deltakelse i en fremtidig europeisk nærings PhD-ordning, å
utarbeide en norsk strategi for European Research Area (ERA) og
å innlemme ERA i EØS-avtalen, samt profesjonalisere veiledningen
til bedrifter som ønsker å delta i EU-finansierte prosjekter.
IX
Stortinget ber regjeringen innføre/fremme sak for
Stortinget om en gaveforsterkningsordning, der samarbeid med næringslivet
om forskningsprosjekter utløser bonus, samt øvrige tiltak som kan
bidra til økt satsing på kommersialisering av forskningsresultater.
X
Stortinget ber om en gjennomgang av hvordan det
offentlige kan bruke sin bestillerrolle til å fremme og belønne
innovasjon, og mulige modeller for og effekter av å sette innovasjon
som et kriterium ved offentlige anskaffelser.
XI
Stortinget ber regjeringen sidestille private
og offentlige tilbydere av helse-, pleie- og omsorgstjenester, med
tanke på momsfritak på utførte tjenester.
XII
Stortinget ber regjeringen innføre nøytral moms i
staten, herunder i helseforetakene, for å sikre større konkurranse
når det gjelder drift av støttefunksjoner som eksempelvis renhold
og kantinedrift.»