Norges fremtid som verdiskapende nasjon er avhengig
av en sterk satsing på utdanning, forskning, innovasjon og entreprenørskap.
Verdiene som skapes i norsk næringsliv er med på
å bestemme nivået på landets velferd. Innovasjon er også svært viktig
for å kunne kompensere for de høye lønnskostnadene i det norske arbeidsmarkedet.
Derfor er det viktig at forholdene legges til rette slik at både
gründere og bedrifter kan skape størst mulig verdier. Å skulle nå et
slikt mål forutsetter etter forslagsstillernes mening gode generelle
rammevilkår og satsing på samferdsel, forskning og utvikling og
vekstfremmende skattelettelser. Samtidig krever det vilje til å
satse på nye virkemidler, spesielt på felt der norsk næringsliv
opplever dårlige kår.
Forslagsstillerne mener at det er påkrevet med
en innovasjonspakke for næringslivet, og en tung satsing på bedrifter
i oppstartfase.
Formuesskatten har blitt en særnorsk skatt på privat
eierskap som rammer arbeidsplasser i små og mellomstore bedrifter.
Dette slår kraftigst ut i Distrikts-Norge, fordi der er mulighetene
til alternative kapitalkilder svakest. Dermed blir også innovasjonsarbeidet
i bedriftene skadelidende.
Forslagsstillerne mener regjeringen snarest
bør fremlegge en sak for Stortinget om prinsipielt fjerning av formuesskatten,
subsidiært regjeringen Stoltenbergs syn på hvordan formuesskattens
negative virkninger skal reduseres.
Små og mellomstore bedrifter er den viktigste kilden
til omstilling og nyskaping i norsk næringsliv. Å sørge for at bedriftene
kommer seg igjennom den vanskelige oppstartfasen, såkornfasen, må
derfor være sentralt i en helhetlig innovasjonspolitikk. Da er det
et paradoks at det er nettopp i denne fasen mange bedrifter opplever mangel
på kapital.
Forslagsstillerne mener at det er nødvendig
å satse på såkornfond i større grad enn i dag, og at det er viktig
med kompetent kapital i såkornfondene.
Skattefunn ble opprettet i 2002 av regjeringen Bondevik
II som et tiltak for å øke norsk næringslivs forsknings- og utviklingsinnsats.
Skattefunn-ordningen er en skattefradragsordning hvor støtten til
FoU gis som fradrag i utlignet skatt. Evaluering av ordningen viser
blant annet at for hver krone som gis under Skattefunn, øker FoU-innsatsen
i bedriftene med det dobbelte, at verdiskaping og innovasjon har
økt i perioden Skattefunn har eksistert, og at mange bedrifter som ikke
hadde noen FoU-aktivitet, nå er stimulert til å starte et langsiktig
arbeid, og at forsk-ningsinnsatsen i bedriftene i 2005 ble 2,4 mrd. kroner
høyere enn uten Skattefunn.
For å oppnå en ønsket styrking av ordningen mener
forslagsstillerne at beløpsgrensene bør heves både når det gjelder
bedriftsintern FoU og for bedriftsekstern FoU.
En undersøkelse blant egne bedrifter foretatt
av Norsk Industri, gjengitt i rapporten FoU- og innovasjonsrapport
for 2009, viste at hele 45 pst. pekte på skattefradrag for FoU-investeringer som
det viktigste regjeringen kan gjøre for at bedriften skulle øke
sin investering i FoU og innovasjon. 15 pst. mente Skattefunn burde styrkes,
mens 25 pst. ville øke bevilgningene til Forskningsrådet, mot 15
pst. til universiteter og høyskoler.
Forslagsstillerne viser til at Norge har mistet
sin posisjon som et av de mest entreprenørielle landene i Europa.
Samtidig har omfanget av private equity-investeringer og aktive
eierfond i Norge økt kraftig de siste 10–12 årene. Slik sett er
investeringskulturen i Norge i endring, noe politikken må gjenspeile.
Mangel på startkapital har vært et problem i
Europa generelt. Såkorninvestorer omtales også som business angels,
et begrep som godt illustrerer den livsviktige fødselshjelpen disse
investorene kan bidra med når nye bedrifter ser dagens lys. I Minerva
26. mars 2007 viste NHO til at Europas behov for nyskaping ifølge
EU-kommisjonen lider under en alvorlig og konstant mangel på såkalte
«business angels», og kommisjonen anbefalte derfor medlemslandene
å innføre insentiver for private investorer som bidrar med kapital
og kunnskap i nyetablerte bedrifter.
Forslagsstillerne ønsker en gjennomgang og analyse
av erfaringene med skattefradrag for såkorninvestorer fra andre
land, som for eksempel Storbritannia.
Innovasjon Norge ble startet opp av regjeringen Bondevik
II 1. januar 2004 med det formål å «fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk
lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse ulike distrikters
og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon,
internasjonalisering og profilering». Riksrevisjonen, jf. Dokument
nr. 3:4 (2008–2009), har konkludert med at bare halvparten av prosjektene
som får støtte av Innovasjon Norge, registreres som innovative.
Innovasjon Norge er under evaluering, og Nærings- og handelsdepartementet
har opplyst at denne evalueringen skal være ferdigstilt høsten 2010.
Forslagsstillerne mener det er av stor betydning for
å lykkes med en fremtidig innovasjonspolitikk, at evalueringen belyser
i hvilken grad tildelinger av offentlig støtte til innovasjonsprosjekter
bør være underlagt politisk styring, og hvorvidt Innovasjon Norge
bør deles i to enheter, hvor den ene får et mer målrettet innovasjonsfokus.
Forslagsstillerne har over tid registrert at
det ofte hevdes at et «svakt ledd» i det norske innovasjonsarbeidet
er kommersialiseringen av forskningen. Denne situasjonen kan bedres
ved at universiteter og høyskoler stimuleres til tettere samarbeid
med næringslivet, bl.a. gjennom sine «randsone-aktiviteter» som
TTO (Technology Transfer Office), inkubatorvirksomhet m.m. Internasjonalt
er det en sterk vekst i såkalte «åpne innovasjonsarenaer», hvor
flere aktører møtes for samhandling og samspill i innovasjonsprosessen.
Denne utviklingen er det viktig å stimulere til også i Norge.
Forslagsstillerne mener Norge bør ta grep for
tettere å integreres i det forskningspolitiske samarbeidet i Europa.
EUs andel av den totale forskningen i Europa er fortsatt begrenset,
men nettopp derfor er det gunstig å oppnå bedre samordning mellom
nasjonale programmer. Etter hvert som Europaparlamentet styrker
sin rolle i EU-systemet er det viktig at Norge har tilstedeværelse
der gjennom embetsverket. En egen nasjonal ekspert i Europaparlamentet
på forsk-ning og innovasjon vil fungere positivt.
Norske universiteter og høyskoler har en viktig rolle
i innovasjonspolitikken. Både i kraft av forsk-ningen og ideene
som utvikles i institusjonene, men også gjennom formidling og arbeid for
å videreut-vikle ideer til innovasjoner som kan kommersialiseres.
Det bevilges store offentlige midler til forskningsuniversitetene,
og forslagsstillerne mener derfor det må kunne stilles krav om at
det tas større ansvar for innovasjonsarbeidet.
I dag gis det bonus ved bevilgninger fra Forsk-ningsrådet
og tildeling av forskningsmidler fra EU. De positive erfaringene
tilsier at det bør gis bonus også for samarbeid med næringslivet
om forskningsprosjekter. Dette kan være ett av flere tiltak som
kan forsterke «kommersialiseringstrykket» innen universiteter og
høyskoler.
Det offentlige er en stor bestiller av tjenester
fra privat sektor i Norge. Forslagsstillerne ønsker seg en gjennomgang
av hvordan det offentlige kan bruke sin bestillerrolle til å fremme
og belønne innovasjon gjennom forskjellige virkemidler, og muligheter
for å sette innovasjon som ett kriterium ved offentlige anskaffelser.
Blant de store utfordringene i årene som kommer er
å sikre god kvalitet på velferdstilbudet i Norge, ikke minst i helse-
og omsorgssektoren. Å gi rom for nye løsninger, kreativitet og engasjement
fra gründere i velferdssektorene vil gi bedre kvalitet på omsorgen.
Private og frivillige aktører bidrar til bedre tjenester, flere
valgmuligheter og bedre ressursbruk. Høyre vil bedre vilkårene for
private aktører gjennom å tilby mer forutsigbare rammebetingelser,
og endre momsreglene slik at private aktører i helse- og omsorgstjenesten
i større grad likestilles med offentlige aktører. Opplæring i entreprenørskap må
integreres i utdanningen av helse- og omsorgspersonell. Det vil
også muliggjøre flere karriereveier i disse yrkene, og bidra positivt
til rekruttering av kompetent personell.
Forslagsstillerne mener videre at drift av støttefunksjoner
i helseforetakene og andre offentlige virksomheter kan effektiviseres,
for å frigjøre midler til pasientbehandling.
Følgende forslag fremmes i dokumentet:
«I
Stortinget ber regjeringen snarest fremlegge
en sak for Stortinget om prinsipielt fjerning av formuesskatten,
subsidiært regjeringens syn på hvordan formuesskattens negative
virkninger skal reduseres.
II
Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med
statsbudsjettet for 2011, legge frem en sak for Stortinget om de
eksisterende såkornfondene vil kunne reise ytterligere privat kapital
dersom staten økte sitt bidrag, samt å kartlegge om det er behov
for å opprette nye landsdekkende såkornfond for å imøtekomme såkornkapitalbehovet
til andre næringer enn de som omfattes av de eksisterende landsdekkende
fond; en slik kartlegging skal skje gjennom kontakt med norsk næringsliv.
III
Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
for Stortinget om hvordan Skattefunn-ordningen kan gjøres mer attraktiv,
herunder ved heving av maksimalbeløpet knyttet til bedriftsintern-
og -ekstern støtte, fjerning av taket på timesats, fjerning av begrensningen
i timeantall for egne ansatte, inkludering av ulønnet innsats og
ved en redegjørelse for hvordan ordningen kan innrettes for å bidra
bedre til forskning og utvikling også for større virksomheter. En
endring av definisjonen slik at ordningen også omfatter innovasjonsaktiviteter,
jf. ESAs regler for statsstøtte, bes også vurdert.
IV
Stortinget ber regjeringen innføre en ordning med
direkte fradragsføring for FoU-investeringer.
V
Stortinget ber regjeringen legge frem en vurdering
av såkorninvesteringer og mulige insentivmodeller, herunder mulig
stimulans av såkalte business angel.
VI
Stortinget ber regjeringen påse at evalueringene av
Innovasjon Norge og SIVA belyser i hvilken grad tildelinger av offentlig
støtte til innovasjonsprosjekter bør være underlagt politisk styring og
hvorvidt Innovasjon Norge bør deles i to enheter, hvor den ene får
et mer målrettet innovasjonsfokus.
VII
Stortinget ber regjeringen legge bedre til rette
for kommersialisering av forskning, herunder ved å sørge for en
betydelig styrking av BIA-programmet og å vurdere etablert flere
brukerstyrte forsknings-arenaer etter modell av BIA.
VIII
Stortinget ber regjeringen sørge for at Norge
får en mer sentral rolle internasjonalt i arbeidet med å utvikle
rammevilkårene for innovasjon, og det bør vurderes å etablere en
egen stilling som nasjonal ekspert på FoU i Europaparlamentet, å sikre
norsk deltakelse i en fremtidig europeisk nærings PhD-ordning, å
utarbeide en norsk strategi for European Research Area (ERA) og
å innlemme ERA i EØS-avtalen, samt profesjonalisere veiledningen
til bedrifter som ønsker å delta i EU-finansierte prosjekter.
IX
Stortinget ber regjeringen innføre/fremme sak for
Stortinget om en gaveforsterkningsordning, der samarbeid med næringslivet
om forskningsprosjekter utløser bonus, samt øvrige tiltak som kan
bidra til økt satsing på kommersialisering av forskningsresultater.
X
Stortinget ber om en gjennomgang av hvordan det
offentlige kan bruke sin bestillerrolle til å fremme og belønne
innovasjon, og mulige modeller for og effekter av å sette innovasjon
som et kriterium ved offentlige anskaffelser.
XI
Stortinget ber regjeringen sidestille private
og offentlige tilbydere av helse-, pleie- og omsorgstjenester, med
tanke på momsfritak på utførte tjenester.
XII
Stortinget ber regjeringen innføre nøytral moms i
staten, herunder i helseforetakene, for å sikre større konkurranse
når det gjelder drift av støttefunksjoner som eksempelvis renhold
og kantinedrift.»
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og
leiaren Terje Aasland, frå Framstegspartiet, Per Roar Bredvold,
Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, frå Høgre, Svein Flåtten, Frank
Bakke Jensen og Elisabeth Røbekk Nørve, frå Sosialistisk Venstreparti,
Alf Egil Holmelid, frå Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og frå
Kristeleg Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til Dokument
8:180 S (2009–2010) frå stortingsrepresentantane Henning Warloe,
Svein Flåtten, Elisabeth Røbekk Nørve og Gunnar Gundersen om meir
Innovasjon i Noreg, og til utfyllande svarbrev datert 8. november
2010 (lagt ved innstillinga) frå statsråd Trond Giske på alle desse
tolv punkta.
Komiteen er samd i intensjonen
frå framleggsstillarane om viktigheita av innovasjon, og å få meir
innovasjon inn i alle ledd i næringslivet.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringa ved fleire høve har vist at dette er eit
felt som har høg prioritet, mellom anna gjennom stortingsmelding
om Innovasjon som vart lagt fram i 2008. Dei årlege statsbudsjetta
har hatt ein klar innovasjonsprofil, og tiltaka i stortingsmeldinga om
innovasjon har vorte følgt opp med løyvingar.
Fleirtalet syner til at regjeringa
Stoltenberg har gjort formuesskatten vesentleg meir rettferdig sidan
2005, jf. botnfrådraget for ektepar er heva frå 151 000 til 1,4
mill. kroner, og at om lag 500 000 personar som betalte skatt under
regjeringa Bondevik no er friteken for denne skatten. Fleirtalet er
samd i at ein må følgje nøye med på utviklinga i behovet for tiltak
for å stimulera til investeringar i såkornfasen, og har merka seg at
NHD vil fylgje situasjonen i eksisterande fond nøye, og heile tida
vurdere om det er behov for ytterlegare tiltak for å stimulere til
investeringar i såkornfasa, mellom anna om det er behov for nye
såkornfond, og eventuelt komme attende til Stortinget med tiltak.
Fleirtalet viser til svaret frå
næringsministeren vedkommande Skattefunn-ordninga, og er kjend med
at det vert sendt på høyring eit forslag om enkelte presiseringar
og oppdateringar i reglane for Skattefunn i skattelovforskrifta,
samt forslag om å innføre lovheimel for informasjonsutveksling mellom
etatane og lovheimel for sanksjonar.
Fleirtalet er samd i statsråden
sitt syn knytt til framlegget om å innføre ei ordning med direkte frå-dragsføring
for FoU-investeringar, og vil peike på at ei ny differensiering/nye
unntak frå skatteregelen vil medføra det motsette av forenkling.
Skattemessige særordningar er eit lite presist verkemiddel for å
oppnå spesielle næringspolitiske mål, og at viss formålet er å tilgodesjå
FoU bør ein heller gje direkte støtte.
Fleirtalet ser det som viktig
at regjeringa kontinuerlig vurderer behovet for kapitaltilførsel
til næringslivet, og ser fram til utredninga om business angels
som vert varsla frå departementet, og som vil bli ferdigstilt i
løpet av hausten 2010.
Fleirtalet viser til at evalueringa
av Innovasjon Norge og Siva no er ute på ei brei høyring , og er
samd med regjeringa i at ei høyring skal vera reell, og at vi derfor
ikkje kan konkludere før etter høyringa er ferdig.
Fleirtalet viser til framlegget
om å leggja til rette for kommersialisering av forsking og brukerstyrte
forskingsarenaer, og er glad for at forslagsstillarane er samd med
regjeringa i at det var riktig av regjeringa å styrke BIA-programmet,
sist i budsjettet for 2011. BIA-programmet bidreg til å støtte kvalitativt
gode prosjekt i breidda av norsk næringsliv innanfor områder som
ikkje er dekt av eigne tematiske satsingar i Noregs forskingsråd. Fleirtalet viser
vidare til at det er viktig for norsk økonomi at vi ser heilskapen
i verkemidla vi har. Det er spesielt viktig for konkurranseutsett
næringsliv at vi har orden i økonomien, noko som sikrar låg stabil
rente.
Fleirtalet viser til at regjeringa
har eit klart internasjonalt fokus i sitt innovasjonsarbeid, og
er samd med forslagsstillarane at å profesjonalisere rettleiinga
til bedrifter som ønsker å delta i EU-finansierte prosjekt vil vere
både viktig og riktig. Fleirtalet har merka seg at
i samsvar med forskingsmeldinga vil det bli utarbeidd ein strategi for
deltaking i ERA og god samhandling mellom nasjonale fors-kingssatsingar
og ERA og EUs rammeprogram. Fleirtalet er vidare
kjend med at Noregs fors-kingsråd vil få ei nøkkelrolle i arbeidet
med å utarbeide ein ERA-strategi i løpet av våren 2011.
Fleirtalet har merka seg at regjeringa
gjennom FORNY-programmet har lagt til rette for kommersialisering
av forsking, og syner til at det i budsjettet for neste år er foreslått
eit nytt program, forny 2020, der det vil bli lagt til rette for auka
verdiskaping på bakgrunn av forskingsresultat frå akademiske institusjonar
frå heile landet, noko fleirtalet ser som svært positivt.
Fleirtalet syner til den store
betydning offentleg sektor har for innovasjon og nyskaping i næringslivet,
og ser det som positivt at regjeringa vil fremme innovasjon gjennom
offentlege innkjøp, noko som mellom anna kom klart fram både i stortingsmelding
om innovasjon (St.meld. nr. 7. Eit nyskapende og berekraftig Norge (2008–2009),
og St.meld. nr. 36 (2008–2009) om Det gode innkjøp). Fleirtalet har
vidare merkt seg at regjeringa mellom anna har støtta NHO og KS
sitt nasjonale leverandørutviklingsprogram, eit program som framleis
pågår. Fleirtalet er samd med regjeringa i at det
må vurderast fortløpande tiltak på feltet.
Fleirtalet er samd i at private
og offentlege tilbydarar av helse-, pleie- og omsorgtenester langt
på veg er likestilt i meirverdiavgifts- og kompensasjonsregelverket.
Fleirtalet viser til framlegg
om å innføre nøytral moms i staten, herunder helseforetaka, for
å sikre større konkurranse. Fleirtalet har merka seg
statsråden sitt svar, og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er glad for at komiteen er
enig i intensjonen fra forslagsstillerne om viktigheten av innovasjon, og
om å få mer innovasjon inn i alle ledd i næringslivet. Disse
medlemmer viser til at forslaget nettopp fremhevet at verdiene
som skapes i norsk næringsliv er med på å bestemme nivået på landets
velferd. Det offentlige kan bare betale for folks utdanning, helse-
og omsorgstjenester med mer, dersom fremtidige inntekter sikres. Disse
medlemmer er derfor skuffet over at regjeringspartiene benyttet
anledningen til å utelukkende forsøke å skryte av egen regjering,
fremfor å sette nye mål, sjøsette nye tiltak eller komme opposisjonen
i møte i våre bekymringer om at innovasjonsarbeidet ikke går godt. Disse
medlemmer er svært overrasket over at regjeringspartiene
ikke ser noe lærdom i at Norge rangeres som en «tapende» gruppe
i European Innovation Scoreboard 2009, at Statistisk sentralbyrås
rapport 2009/46 viser at Norge har den klart laveste innovasjonsaktiviteten
i Norden, eller at Norsk Industri sin rapport FoU- og innovasjonsrapport
2009 viser at investeringene (i fast realkapital) pr. årsverk er
fallende.
Disse medlemmer mener evne til
omstilling og tilpasning er et kjennetegn for norsk kultur og norsk
næringsliv. Dette gir grunn til optimisme. Men disse medlemmer mener
at hensynet til nye generasjoner gjør at vi ikke kan si oss fornøyde. Disse
medlemmer vil heller bygge videre på Norges evne og vilje
til omstilling, og gi norske arbeidstakere, gründere og bedrifter bedre
muligheter.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg har gått motsatt vei og faktisk svekket
Skattefunn-ordningen. Omfanget av ordningen ble redusert ved at
regjeringen Stoltenberg begrenset antallet timer for egne ansatte
til maksimalt 1 850 timer pr. år og ved å sette maksimal timesats
på 500 kroner.
Disse medlemmer mener derfor
det må satses mer på såkornfondordningen enn i dag, at Skattefunn-ordningen
bør styrkes og at det bør gis direkte skattefradrag for FoU-investeringer. Dette
er skatteordninger som beviselig fungerer godt og må satses videre
på. Disse medlemmer er glade for at regjeringen Stoltenberg
har hevet bunnfradraget for formuesskatten.
Disse medlemmer peker på at Bedriftsforbundet
i Finansavisen 16. september 2010 viste til at bedriftene i 2009
betalte 11,1 mrd. kroner i formuesskatt og utbytteskatt på arbeidskapital. Denne
skatteregningen ble nær firedoblet under regjeringen Stoltenberg
IIs første periode. Bedriftsforbundet kalte dette et «svik mot næringslivet».
Disse medlemmer vil imidlertid
presisere at det første regjeringen Stoltenberg gjorde da den kom
til makten var å reversere et forslag om å fjerne formuesskatten. Disse
medlemmer mener for-mues-skatten har en rekke uheldige konsekvenser,
herunder for innovasjonslysten, og at de endringer regjeringen har
gjort i formuesskatten i liten grad har avhjulpet disse.
Disse medlemmer er glade for
at Nærings- og handelsdepartementet nå har bestilt en ekstern utredning
om forretningsengler (business angels), og det vises i denne forbindelse
til Nærings- og handelsministerens brev av 8. november 2010 til
Stortinget hvor det også fremgår at utredningen skal ferdigstilles
i løpet av høsten 2010. Disse medlemmer viser til
at dette er en utredning de sittende regjeringspartier tidligere
har stemt ned, til tross for at det har vært foreslått av en samlet
opposisjon, jf. Innst. S. nr. 170 (2008–2009).
Disse medlemmer viser til at
forslaget viste til at de offentlige støtteordningene var under evaluering.
Nærings- og handelsministeren viser i sitt svar til Stortinget av
8. november 2010 til at evalueringene av både Innovasjon Norge og SIVA
nå er ferdigstilt. Når det gjelder vurderingen av fremtidige utfordringer
for Innovasjon Norge vil Nærings- og handelsdepartementet nå avvente
høringsinnspillene og deretter ta stilling til videre oppfølging. Disse
medlemmer mener det er svært viktig at Stortinget blir invitert
til å ta del i den videre oppfølging av saken.
Disse medlemmer registrerer at
komiteens medlemmer fra regjeringspartiene nå mener det er «riktig
av regjeringa å styrke BIA-programmet, sist i budsjettet for 2011». Disse
medlemmer vil understreke at regjeringen Stoltenberg reduserte
satsingen av BIA under finanskrisen, og at reduksjonen i satsingen
fremdeles ikke er tatt igjen.
Disse medlemmer viser til at
økt forsk-ningsinnsats samt sterkere satsing på kommersialisering
av forskningsresultater er avgjørende for økt innovasjon. Disse
medlemmer viser til at Norge i internasjonale undersøkelser
kommer dårlig ut på forskningsinnsats, og scorer dårligst i Norden
og under OECD-gjennomsnittet i Europa. Disse medlemmer viser
til at sammenlignet med andre land er det særlig næringslivet som
har lav forsk-ningsinnsats, noe som understreker betydningen av
å styrke de skatteinsentiver som kan stimulere til økt forskning
i bedriftene. Disse medlemmer viser til rapporten
«Mer FoU og mindre innovasjon i norsk næringsliv – et paradoks?»,
som viser at andel foretak med FoU har falt fra 21 pst. til 16 pst.
fra 2004 til 2008. Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av å stimulere til tettere samhandling mellom akademia
og næringsliv, og er derfor kritiske til regjeringens forslag om
å kutte i ordningen med nærings-ph.d, slik det fremgår av forslag
til statsbudsjett for 2011. Disse medlemmer viser
til at de resultatbaserte komponentene for finansiering av universitets-
og høyskolesektoren ikke omfatter forhold som samarbeid med næringslivet
eller kommersialisering av forskningsresultater. Heller ikke gaveforsterkningsordningen
for forskning omfatter kommersialiseringsaktiviteter. Disse medlemmer vil
derfor understreke betydningen av at dette innarbeides i disse insentivordningene.
Disse medlemmer ser det som avgjørende
at norske forskningsinstitusjoner og bedrifter er konkurransedyktige
når det gjelder deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid. Disse medlemmer viser
til at Forskningsrådets internasjonale strategi for 2011–2015 varsler
en sterkere satsing på norsk deltakelse i europeisk forskningssamarbeid,
med særlig vekt på Det felleseuropeiske forskningsområdet (ERA). Disse
medlemmer er positive til at strategien har målsetting om
å øke den norske deltakelsen i EUs rammeprogram for forskning og
teknologiutvikling, og med vekt på instituttsektoren og næringslivet. Disse
medlemmer viser til signaler, særlig fra små og mellomstore
bedrifter, om at søknadsprosess og deltakelse i EU-finansierte prosjekter
er svært ressurskrevende administrativt. Disse medlemmer vil
derfor understreke at styrket rådgivning og veiledning fra Forskningsrådet
knyttet til slik deltakelse er nødvendig dersom målet om norsk økning
skal nås. Disse medlemmer viser også til at norsk instituttsektor
er svakere finansiert enn i de fleste europeiske land, og at problemer
med finansiering av egenandeler i EU-prosjekter kan føre til redusert
deltakelse i fremtiden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre legger til grunn at nødvendige velferdstjenester
skal finansieres av det offentlige, for å sikre god tilgang til
nødvendige tjenester for alle. Disse medlemmer mener imidlertid
at det er positivt at private aktører driver tjenestene, og dermed
bidrar til kvalitetsutvikling, mangfold og bedre ressursbruk. Disse
medlemmer mener det må legges bedre til rette for samarbeid
med private aktører i velferdstjenestene, slik at brukerne kan få
et bedre tilbud. Den som trenger tjenester bør få mulighet for å
velge mellom offentlige og private tilbud innenfor de offentlig
finansierte velferdstjenestene. Dette vil skape en sunn konkurranse
som også stimulerer de offentlige tilbudene til å bli bedre. De
private aktørene må få bedre rammebetingelser i form av langsiktige
avtaler med rimelige vilkår og momsfritak for helse- og omsorgstjenester.
Disse medlemmer oppfatter flertallet
slik at det foreligger en stor selvtilfredshet med norsk innovasjonspolitikk,
noe disse medlemmer finner foruroligende med tanke
på fremtidige forbedringer.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«I
Stortinget ber regjeringen snarest fremlegge
en sak for Stortinget om prinsipielt fjerning av formuesskatten,
subsidiært regjeringens syn på hvordan formuesskattens negative
virkninger skal reduseres.
II
Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med
statsbudsjettet for 2012, legge frem en sak for Stortinget om de
eksisterende såkornfondene vil kunne reise ytterligere privat kapital
dersom staten økte sitt bidrag, samt å kartlegge om det er behov
for å opprette nye landsdekkende såkornfond for å imøtekomme såkornkapitalbehovet
til andre næringer enn de som omfattes av de eksisterende landsdekkende
fond; en slik kartlegging skal skje gjennom kontakt med norsk næringsliv.
III
Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
for Stortinget om hvordan Skattefunn-ordningen kan gjøres mer attraktiv,
herunder ved heving av maksimalbeløpet knyttet til bedriftsintern-
og -ekstern støtte, fjerning av taket på timesats, fjerning av begrensningen
i timeantall for egne ansatte, inkludering av ulønnet innsats og
ved en redegjørelse for hvordan ordningen kan innrettes for å bidra
bedre til forskning og utvikling også for større virksomheter. En
endring av definisjonen slik at ordningen også omfatter innovasjonsaktiviteter,
jf. ESAs regler for statsstøtte, bes også vurdert.
IV
Stortinget ber regjeringen innføre en ordning med
direkte fradragsføring for FoU-investeringer.
V
Stortinget ber regjeringen legge frem en vurdering
av såkorninvesteringer og mulige insentivmodeller, herunder mulig
stimulans av såkalte business angels.
VI
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en sak om evalueringene av Innovasjon Norge og SIVA, der det
tas stilling til hvordan institusjonene og ordningene i fremtiden
bør organiseres, utformes og innrettes med sikte på å utforme et
mer helhetlig og effektivt innovasjonssystem.
VII
Stortinget ber regjeringen legge bedre til rette
for kommersialisering av forskning, herunder ved å sørge for en
betydelig styrking av BIA-programmet og å vurdere etablert flere
brukerstyrte forsknings-arenaer etter modell av BIA.
VIII
Stortinget ber regjeringen sørge for at Norge
får en mer sentral rolle internasjonalt i arbeidet med å utvikle
rammevilkårene for innovasjon, og det bør vurderes å etablere en
egen stilling som nasjonal ekspert på FoU i Europaparlamentet, å sikre
norsk deltakelse i en fremtidig europeisk nærings PhD-ordning, å
utarbeide en norsk strategi for European Research Area (ERA) og
å innlemme ERA i EØS-avtalen, samt profesjonalisere veiledningen
til bedrifter som ønsker å delta i EU-finansierte prosjekter.
IX
Stortinget ber regjeringen innføre/fremme sak for
Stortinget om en gaveforsterkningsordning, der samarbeid med næringslivet
om forskningsprosjekter utløser bonus, samt øvrige tiltak som kan
bidra til økt satsing på kommersialisering av forskningsresultater.
X
Stortinget ber regjeringen om en gjennomgang av
hvordan det offentlige kan bruke sin bestillerrolle til å fremme
og belønne innovasjon, og mulige modeller for og effekter av å sette innovasjon
som et kriterium ved offentlige anskaffelser.
XI
Stortinget ber regjeringen sidestille private
og offentlige tilbydere av helse-, pleie- og omsorgstjenester, med
tanke på momsfritak på utførte tjenester.
XII
Stortinget ber regjeringen innføre nøytral moms i
staten, herunder i helseforetakene, for å sikre større konkurranse
når det gjelder drift av støttefunksjoner som eksempelvis renhold
og kantinedrift.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti understreker at verdiskaping er grunnlaget for
velferden. Kristelig Folkeparti mener at næringslivet må bygges
nedenfra, og at politikernes viktigste rolle er å legge til rette
for gode og forutsigbare rammevilkår for verdiskaping. På denne
måten kan næringslivet gi trygge arbeidsplasser og overskudd til
fordeling til viktige fellesskapsgoder.
Dette medlem mener at økt satsing
på forsk-ning, innovasjon og god offentlig infrastruktur er sentrale
suksesskriterier for et verdiskapende næringsliv som skal bære kostnader
for kommende generasjoner. Dette medlem viser til
at Kristelig Folkeparti derfor ønsker et skattesystem som ikke ødelegger
for entreprenørskap, innovasjon og vekst i næringslivet.
Dette medlem vil på denne bakgrunn
støtte forslagene II, III, IV, V, VI, VII, VIII, IX, X og XII.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og
Kristelig Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med
statsbudsjettet for 2012, legge frem en sak for Stortinget om de
eksisterende såkornfondene vil kunne reise ytterligere privat kapital
dersom staten økte sitt bidrag, samt å kartlegge om det er behov
for å opprette nye landsdekkende såkornfond for å imøtekomme såkornkapitalbehovet
til andre næringer enn de som omfattes av de eksisterende landsdekkende
fond; en slik kartlegging skal skje gjennom kontakt med norsk næringsliv.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
for Stortinget om hvordan Skattefunn-ordningen kan gjøres mer attraktiv,
herunder ved heving av maksimalbeløpet knyttet til bedriftsintern-
og -ekstern støtte, fjerning av taket på timesats, fjerning av begrensningen
i timeantall for egne ansatte, inkludering av ulønnet innsats og
ved en redegjørelse for hvordan ordningen kan innrettes for å bidra
bedre til forskning og utvikling også for større virksomheter. En
endring av definisjonen slik at ordningen også omfatter innovasjonsaktiviteter,
jf. ESAs regler for statsstøtte, bes også vurdert.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen innføre en ordning med
direkte fradragsføring for FoU-investeringer.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen legge frem en vurdering
av såkorninvesteringer og mulige insentivmodeller, herunder mulig
stimulans av såkalte business angels.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en sak om evalueringene av Innovasjon Norge og SIVA, der det
tas stilling til hvordan institusjonene og ordningene i fremtiden
bør organiseres, utformes og innrettes med sikte på å utforme et
mer helhetlig og effektivt innovasjonssystem.
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen legge bedre til rette
for kommersialisering av forskning, herunder ved å sørge for en
betydelig styrking av BIA-programmet og å vurdere etablert flere
brukerstyrte forsknings-arenaer etter modell av BIA.
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen sørge for at Norge
får en mer sentral rolle internasjonalt i arbeidet med å utvikle
rammevilkårene for innovasjon, og det bør vurderes å etablere en
egen stilling som nasjonal ekspert på FoU i Europaparlamentet, å sikre
norsk deltakelse i en fremtidig europeisk nærings PhD-ordning, å
utarbeide en norsk strategi for European Research Area (ERA) og
å innlemme ERA i EØS-avtalen, samt profesjonalisere veiledningen
til bedrifter som ønsker å delta i EU-finansierte prosjekter.
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen innføre/fremme sak for
Stortinget om en gaveforsterkningsordning, der samarbeid med næringslivet
om forskningsprosjekter utløser bonus, samt øvrige tiltak som kan
bidra til økt satsing på kommersialisering av forskningsresultater.
Forslag 9
Stortinget ber regjeringen om en gjennomgang av
hvordan det offentlige kan bruke sin bestillerrolle til å fremme
og belønne innovasjon, og mulige modeller for og effekter av å sette innovasjon
som et kriterium ved offentlige anskaffelser.
Forslag 10
Stortinget ber regjeringen innføre nøytral moms i
staten, herunder i helseforetakene, for å sikre større konkurranse
når det gjelder drift av støttefunksjoner som eksempelvis renhold
og kantinedrift.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 11
Stortinget ber regjeringen sidestille private
og offentlige tilbydere av helse-, pleie- og omsorgstjenester, med
tanke på momsfritak på utførte tjenester.
Forslag 12
Stortinget ber regjeringen snarest fremlegge
en sak for Stortinget om prinsipielt fjerning av formuesskatten,
subsidiært regjeringens syn på hvordan formuesskattens negative
virkninger skal reduseres.
Komiteen si tilråding vert fremma av medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Komiteen har ellers
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjere følgjande
vedtak:
Dokument 8:180 S (2009–2010) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Henning Warloe, Svein Flåtten, Elisabeth
Røbekk Nørve og Gunnar Gundersen om mer innovasjon i Norge – vert
å leggje ved møteboka.
Jeg viser til brev av 12. oktober fra Næringskomiteen
angående representantforslag om mer innovasjon i Norge, og gir herved
min vurdering av de fremlagte forslagene, I-XII.
”Stortinget ber regjeringen
snarest fremlegge en sak for Stortinget om prinsipielt fjerning
av formuesskatten, subsidiært regjeringens syn på hvordan formuesskattens
negative virkninger skal reduseres.”
Jeg er klar over at formuesskatten påvirker
incentivene til å spare og investere, i likhet med andre former
for kapitalbeskatning. Formuesskatten kan også vri sammensetningen
av sparingen i den grad ulike formuesobjekter verdsettes på ulik
måte i formuesskattegrunnlaget.
En av begrunnelsene for formuesskatten er at den
er viktig for skattesystemets legitimitet ved at den sikrer at de
aller rikeste betaler skatt løpende på lik linje med andre skattytere.
Det er også viktig å påpeke at formuesskatten sammen med øvrige
inntektskilder sørger for at vi kan bevare og utvikle velferdsstaten
videre. Dersom vi skulle fjernet formuesskatten, måtte vi enten
økt andre vridende skatter eller kuttet i det offentlige tjenestetilbudet.
Jeg vil presisere at Regjeringen har gjort formuesskatten
vesentlig mer rettferdig siden den tok over i 2005. Personer med
de største formuene betaler nå en større andel av formuesskatten
enn før, har bunnfradraget blitt økt betydelig, fra 151 000 kroner
i 2005 til 700 000 kroner i 2010 (fra 151 000 til 1,4 mill. kroner
samlet for et ektepar). Resultatet er at mange som betalte formuesskatt
i 2005 på helt normale formuer, om lag 500 000 personer, nå slipper
formuesskatt helt.
”Stortinget ber regjeringen,
senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2011, legge frem en
sak for Stortinget om de eksisterende såkornfondene vil kunne reise
ytterligere privat kapital dersom staten økte sitt bidrag, samt
å kartlegge om det er behov for å opprette nye landsdekkende såkornfond
for å imøtekomme såkornkapitalbehovet til andre næringer enn de
som omfattes av de eksisterende landsdekkende fond; en slik kartlegging
skal skje gjennom kontakt med norsk næringsliv.”
Det er inngått kontrakter mellom de eksisterende såkornfondene
og Innovasjon Norge hvor statens finansielle bidrag er fastsatt.
Støtten, i form av lån, tapsfond og administrasjonsstøtte til de distriktsrettede
fondene, er gitt i tråd med de føringer som følger av Stortingets
vedtak. Det er i budsjett for 2011 ikke lagt opp til ytterligere kapitaltilførsel
fra staten, men i budsjettforslaget har regjeringen foreslått å
gi Innovasjon Norge en rekke fullmakter knyttet til fondene opprettet fra
1997-2000:
”Fullmakt om såkornfond opprettet mellom
1997 og 2000
Stortinget samtykker i at Nærings- og
handelsdepartementet i 2011 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til,
ved overveiende sannsynlighet for konkurs i et av såkornfondene
opprettet mellom 1997 og 2000, å:
1. konvertere hele
eller deler av statens ansvarlig lån til egenkapital
2. nedskrive
deler av statens ansvarlige lån
3. godkjenne salg
av et såkornfond
4. godkjenne endringer i et fonds
administrative loka-lisering”
De foreslåtte tiltakene gir Innovasjon Norge
mulighet til å bidra slik at fondene kan tilføres ytterligere privat
kapital. Tiltak vil bare gjennomføres dersom det samtidig bidrar
til å sikre statens verdier. Lignende tiltak vil vurderes, ved behov,
i tilknytning til fondene opprettet fra 2005.
Nærings- og handelsdepartementet følger situasjonen
i de eksisterende fondene, og vurderer løpende behovet for ytterligere
tiltak for å stimulere til investeringer i såkornfasen, deriblant
nye såkornfond.
”Stortinget ber regjeringen
legge frem en sak for Stortinget om hvordan Skattefunn-ordningen kan
gjøres mer attraktiv, herunder ved heving av maksimalbeløpet knyttet
til bedriftsintern- og – ekstern støtte, fjerning av taket på timesats, fjerning
av begrensninger i timetallet for egne ansatte, inkludering av ulønnet
innsats og ved en redegjørelse for hvordan ordningen kan innrettes
for å bidra bedre til forskning og utvikling også for større virksomheter.
En endring av definisjonen, jf ESAs regler for statsstøtte, bes også
vurdert”
Skattefradrag for næringslivets kostnader til forsk-ning
og utvikling (Skattefunn) ble innført for små og mellomstore foretak
fra 1. januar 2002, og for alle foretak fra 1. januar 2003. Skattefunn
er en rettighetsbasert støtteordning, hvor foretakene selv velger
ut prosjekter. Alle prosjekter som tilfredsstiller kravene i lov
og forskrift, gir rett til skattefradrag etter de samme kriteriene.
Formålet er å stimulere næringslivets egen FoU-innsats. Regjeringen
vil videreføre ordningen.
Skattefunn ble grundig evaluert av Statistisk sentralbyrå
(SSB) med sluttrapport i 2008. I tillegg har Senter for statlig
økonomistyring (SSØ) gjennomført en mer avgrenset evaluering av
blant annet økonomistyring og administrering i 2006. Blant annet
på bakgrunn av SSØ-evalueringen innførte departementet fra 2007
en maksimal timesats for personal- og indirekte kostnader og et
maksimalt antall timer til fradrag per ansatt. Et forslag fra SSB
var å heve grensene for maksimalt fradragsgrunnlag. Beløpsgrensene
ble hevet fra 2009. En vurdering av flere endringer ble varslet
i statsbudsjettet for 2009: ”Finansdepartementet er enig [med SSB]
i at det kan være grunnlag for å vurdere en oppdatering av FoU-definisjonen,
blant annet fordi det har skjedd enkelte endringer i EØS-avtalens regelverk
for statsstøtte som kan være relevante”.
24. september 2010 sendte Finansdepartementet et
notat med forslag om endringer i Skattefunn på høring med frist
26. november 2010. Forslagene har bakgrunn i de to evalueringene, samt
tilbakemeldinger fra Norges forskningsråd og Skattedirektoratet.
I tillegg er forslagene vurdert i lys av utviklingen i statsstøtteregleverket etter
innføringen av Skattefunn. Forslagene i høringsnotatet er i hovedsak
presiseringer og oppdateringer av regleverket, blant annet FoU-
og SMB-definisjonene. Videre foreslås det enkelte justeringer i
beregningen for personalkostnader og indirekte kostnader, samt at
bestemmelsene om kostnadsberegningen skal samles i forskriften etter
skatteloven. Det foreslås også nye hjemler i skatteloven for sanksjoner
ved brudd på vilkår for godkjenning av FoU-prosjekt og for informasjonsutveksling
mellom Norges forskningsråd og Skattedirektoratet. Forslag til nye lovbestemmelser
vil eventuelt bli fremmet i en proposisjon til Stortinget etter
at departementet har vurdert høringsuttalelsene.
I forbindelse med Tiltakspakken ble taket på
beregningsgrunnlaget for egenutført FoU hevet fra 4 til 5,5 mill.
kroner, mens taket på innkjøp fra godkjent FoU-institusjon ble hevet
fra 8 til 11 mill. kroner. Utviklingen i Skattefunn viser at godkjente
prosjekter øker i størrelse. Likevel har fortsatt om lag fire av
fem foretak som benytter Skattefunn lavere prosjektkostnader enn
maksimalt støttegrunnlag for egenutført FoU. Da Skattefunn ble innført
var det en forutsetning at den skulle gjelde mindre FoU-prosjekter.
De større FoU-prosjektene skulle fortsatt få bevilgninger gjennom
Forskningsrådets ordinære programmer. Jeg støtter denne vurderingen.
Grensen for maksimal timesats og maksimalt antall
timer per år for egne ansatte ble innført i 2007 for å bedre økonomistyringen
i Skattefunn. Taket for personalkostnader og indirekte kostnader
ble satt til 500 kroner per time, og inntil 1850 timer (et normalårsverk)
kan godkjennes årlig per person. I høringsnotatet fra september 2010
foreslås det at maksimal timesats økes til 530 kroner. Takene på
timelønn og antall timer gjelder kostnader knyttet til egne ansatte.
Maksimal timesats og maksimalt antall timer setter altså ikke begrensninger
på samarbeidsprosjekter med godkjente forskningsinstitutt. Innkjøp
av FoU er basert på det instituttene faktisk fakturerer, og er kun
begrenset oppad av grensen på 11 mill. kroner for innkjøp fra godkjent
FoU-institusjon. Foretakene i Skattefunn får på vanlig måte fradrag
i næringsbeskatningen for den lønnen som faktisk utbetales, slik
at støtten gjennom Skattefunn er et tilskudd som kommer i tillegg
til alminnelig kostnadsfradrag.
Ulønnet arbeid er ikke en kostnad i regnskapsmessig
eller skattemessig forstand. Dette er årsaken til at verdien av
slik innsats faller utenfor Skattefunn-ordningen. Siden Skattefunn
er organisert innenfor skattesystemet, må de generelle prinsippene
for hvilke kostnader som er fradragsberettigede gjelde også for
Skattefunn.
I forbindelse med budsjettbehandlingen høsten 2004
vedtok Stortinget følgende, jf. anmodningsvedtak nr. 65, 25. november
2004:
”Stortinget ber Regjeringen utrede og legge fram et
forslag i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 om en rammestyrt
støtteordning for ulønnet forskningsinnsats i næringsforetak, enten
som en utvidelse av fradragsgrunnlaget i SkatteFUNN-ordningen, eller
som en særskilt tilskuddsordning som kompensasjon for at slik forskningsinnsats
faller utenfor SkatteFUNN-ordningen. En eventuell særskilt tilskuddsordning
forutsettes i tilfelle samordnet med foretakets rett til SkatteFUNN-fradrag.”
Utfallet av denne vurderingen var en rammestyrt tilskuddsordning
for å støtte ulønnet arbeidsinnsats i godkjente Skattefunn-prosjekt,
administrert av Nærings- og handelsdepartementet. Ordningen ble
vedtatt i 2005. I 2007 ble midler under tilskuddsordningen utbetalt
som bagatellmessig støtte for ulønnet arbeid utført i 2005. Senere
har det ikke blitt satt av midler til en slik tilskuddsordning.
Samtidig med opprettelsen av tilskuddsordningen vedtok Stortinget
å opprette en kompensasjonsordning for ulønnet arbeidsinnsats som
var utført tidligere år i tilknytning til godkjent Skattefunn-prosjekt.
Denne ordningen ble utformet slik at de som kunne dokumentere å
ha utført ulønnet arbeid i inntektsårene 2002, 2003 og 2004 kunne
søke om kompensasjon.
I høringsnotatet sendt ut 24. september 2010 foreslår
Finansdepartementet at FoU-definisjonen presiseres og oppdateres.
Relevant for utformingen av definisjonen er særlig Frascati-manual
og definisjonen av FoU i EØS-avtalens bestemmelser om statsstøtte
som bl.a. fremgår av gruppeunntaksforordningen. Frascati-manualen
er mer et redskap for analyse og statistikk enn et verktøy for juridiske
avgrensninger. Finansdepartementet har derfor valgt å ta utgangspunkt
i statsstøtteregleverkets FoU-definisjon. Dette medfører bl.a. en
utvidelse av FoU-definisjonen ved at prototyper og forsøksprosjekter
med kommersiell anvendelse i visse tilfeller kan komme inn under
ordningen. I motsatt retning trekker kravet om en klarer formulering
av nyhetskravet til FoU.
De nye retningslinjer for støtte til forskning,
utvikling og innovasjon (FoUoI) ble fastsatt av ESA 31. desember
2006, og samsvarer med tilsvarende retningslinjer fastsatt av Europakommisjonen.
Disse omfatter også innovasjon. I høringsnotatet har departementet
ikke foreslått å utvide Skattefunn-ordningen til også å skulle omfatte
innovasjon. Innovasjonsbegrepet har normalt et lavere element av
nyskapning sammenlignet med FoU, og mer karakter av organisasjonsutvikling
og løpende drift.
”Stortinget ber regjeringen
innføre en ordning med direkte fradragsføring for FoU-investeringer.”
Skattleggingen av næringsvirksomhet er basert på
at utgifter til erverv av varige og betydelige driftsmidler ikke
kan fradragsføres umiddelbart, men må aktiveres og avskrives. Begrunnelsen
er at det ved anskaffelsen av driftsmidlet ikke skjer noen oppofrelse
av kostnader, men en ombytting av verdier. Driftsmidlet forventes
å generere inntekter i fremtiden, typisk ved produksjon eller salg
av varer. Kostprisen vil først komme til fradrag gjennom avskrivninger
etter hvert som driftsmidlets verdi reduseres, eventuelt ved salg av
driftsmidlet eller opphør av virksomheten. Det er ikke noe som tilsier
at driftsmidler som framskaffes gjennom forskning og utvikling (FoU),
skal ha en annen skattemessig behandling enn øvrige driftsmidler.
Etter gjeldende regler skal kostnader til egen
forskning og utvikling i utgangspunktet fradragsføres etter hvert
som kostnadene påløper (realisasjonsprinsippet). Kostnader knyttet
til konkrete prosjekter som kan bli eller er blitt driftsmidler
skal likevel aktiveres. I brev av 30. mai 2005 til Skattedirektoratet
har Finansdepartementet nærmere presisert hvordan denne bestemmelsen
skal praktiseres:
Egne kostnader til forskning og utvikling skal aktiveres
dersom:
de referer seg til
et konkret prosjekt med sikte på å utvikle et nærmere bestemt driftsmiddel
(så vel materielt som immaterielt driftsmiddel),
det er sannsynlig at driftsmiddelet blir
en realitet. I sannsynlighetsvurderingen må alle vesentlige forutsetninger
for at prosjektet kan bli et driftsmiddel være oppfylt, herunder
tekniske, kommersielle og økonomiske forutsetninger for å fullføre
prosjektet, og
den økonomiske levetiden på driftsmiddelet
er minst tre år.
Aktiveringsplikten inntreffer først fra det
tidspunkt det konstateres at prosjektet «kan bli driftsmiddel»,
dvs. fra det tidspunkt det er sannsynlig at driftsmidlet blir en
realitet. Fradragsførte kostnader forut for dette tidspunktet skal
likevel ikke aktiveres.
Selv om aktiveringsplikten for kostnader til
egen FoU er relativt smal, jf. over, svarer bestemmelsen i hovedsak
til det som uansett ville følge av det alminnelige utgangspunktet
om at kostnader til erverv av varige driftsmidler skal aktiveres.
Aktiveringsplikten gjelder kostnader til egen FoU,
typisk lønnskostnader til egne ansatte. Hvis skattyter for eksempel
velger å kjøpe FoU-resultat fra andre, må spørsmålet om det foreligger
aktiveringsplikt eller rett til direkte fradragsføring avgjøres
på grunnlag av de alminnelige reglene. Det betyr at kostnadene som
hovedregel må aktiveres hvis FoU-resultatet representerer et immaterielt
eller fysisk driftsmiddel, men at de for øvrig kan fradragsføres.
En eventuell alternativ regel om løpende fradragsføring
av alle kostnader til FoU, vil innebære et skatteincentiv. Hovedprinsippet
for skatte- og avgiftssystemet er likebehandling, brede skattegrunnlag
og lave satser. Skattemessig likebehandling er vesentlig for at
investeringer skal kanaliseres til de prosjektene der de kaster
mest av seg. Særordninger er uheldig fordi de bidrar til å snevre
inn grunnlaget, og gjør det vanskelig å beholde lave satser. Skattesystemet blir
mer komplisert, uoversiktlig og kostbart å administrere, både for
enkeltpersoner, myndigheter og virksomheter.
Generelt gjelder det derfor at skatte- og avgiftssystemet
bør bygge på gjennomgående prinsipper om færrest mulig unntak for
å oppnå en mest mulig effektiv ressursutnyttelse. Skattemessig likebehandling
tilsier at kostpris på egenutviklet (immaterielt) driftsmiddel behandles
på samme måte som om foretaket hadde kjøpt et immaterielt driftsmiddel
eller egenutviklet et fysisk driftsmiddel. Det vises til at egenutviklede
immaterielle eiendeler kan utgjøre noen av de mest verdifulle eiendeler
i næringsvirksomhet i dag, for eksempel innen legemiddel- og IT-industrien.
Skattemessige særordninger er dessuten et lite presist
virkemiddel for å oppnå spesielle næringspolitiske mål. Dersom en
ønsker å tilgodese særskilte formål, for eksempel FoU, er det normalt
mer effektivt å støtte dem direkte.
En eventuell alternativ regel om løpende fradragsføring
av kostnader til egen FoU, vil også medføre avgrensnings- og kontrollproblemer. Det
må skilles mellom kostnader til egen FoU og andre kostnader til
egenutvikling av driftsmidler, som følger alminnelige regler. Det
er sannsynlig at det vil oppstå et press på å klassifisere kostnader
som FoU-kostnader slik at kostnader som strengt tatt ikke refererer
seg til FoU, likevel søkes direkte fradragsført. Det kan være vanskelig
å trekke en grense mellom FoU-aktivitet i en bedrift og vanlig produksjon.
Ligningsmyndighetene har begrensede muligheter til å kontrollere
om FoU-kostnadene som fremkommer av regnskapet, er reelle FoU-kostnader eller
ikke. Administrative hensyn taler dermed mot en regel som tillater
direkte fradragsføring av alle FoU-kostnader.
Det vises også til at kostnader til forskning
og utvikling allerede har en gunstig skattemessig behandling gjennom
Skattefunn.
”Stortinget ber regjeringen
legge frem en vurdering av såkorninvesteringer og mulige insentivmodeller,
herunder mulig stimulans av såkalte business angels.”
Regjeringen vurderer behovet for kapitaltilførsel til
næringslivet bl.a. gjennom nye såkornfond. Dersom det skal etableres
nye fond er det nærliggende å ta med seg lærdom fra den gjennomførte
evalueringen av såkornordningene, og gjøre endringer i dagens benyttede
modell, i lys av de erfaringer som er gjort så langt. Det blir i så
fall viktig å ha en vurdering av hvilke modeller som kan gi de mest
hensiktsmessige incentivene for investeringer i tidlig fase.
Nærings- og handelsdepartementet har bestilt
en ekstern utredning om forretningsengler (business angels) i Norge.
Utredning blir gjennomført av Menon Business Economics og skal ferdigstilles
i løpet av høsten 2010. Utredningen skal kartlegge hvilken rolle
forretningsengler spiller for bedrifter i en tidlig fase i Norge,
og samtidig vurdere hvorvidt denne rolle eventuelt bør forsterkes
gjennom offentlige tiltak.
Regjeringen vil i lys av denne gjennomgangen vurdere
eventuell oppfølging.
”Stortinget ber regjeringen
påse at evalueringene av Innovasjon Norge og SIVA belyser i hvilken
grad tildelinger av offentlig støtte til innovasjonsprosjekter bør
være underlagt politisk styring og hvorvidt Innovasjon Norge bør
deles i to enheter, hvor den ene får et mer målrettet innovasjonsfokus.”
Evalueringene av Innovasjon Norge og SIVA ble
varslet i St.meld. nr. 7 (2008-2009) Et nyskapende og bærekraftig
Norge, og ble igangsatt høsten 2009.
Evalueringene av både Innovasjon Norge og SIVA
er nå ferdigstilt og overlevert Nærings- og handelsdepartementet.
Begge evalueringene er sendt på brede og åpne høringer med høringsfrist henholdsvis
15. november 2010 når det gjelder SIVA og 1. februar 2011 når det
gjelder Innovasjon Norge.
Innovasjon Norge og SIVA er organisert som henholdsvis
et særlovsselskap og et statsforetak. Av organiseringen følger det
at det er selskapenes styre som er ansvarlig for at driften av selskapene
skjer i henhold til de gjeldende regler og retningslinjer.
Det følger av lov om Innovasjon Norge at forvaltningen
av selskapet hører inn under hovedstyret. Videre følger det av ansvarsdelingen mellom
Nærings- og handelsdepartementet og Innovasjon Norge at det er selskapet
som på selvstendig faglig grunnlag, og basert på de regler og retningslinjer
som gjelder for de ulike ordningene, fatter beslutninger i enkeltsaker. Nærings-
og handelsdepartementet deltar ikke i behandlingen av enkeltsaker
og er heller ikke klageinstans for beslutninger fattet av Innovasjon
Norge.
Det er selskapene selv som er best egnet til
å ta velge ut prosjektene de vil støtte, ut i fra selskapenes mål
og overordnede føringer. Dette er også viktig for å sikre habilitet
i beslutninger om enkeltsaker.
Evalueringen av Innovasjon Norge har sett på hvorvidt
og hvordan selskapet oppfyller sitt formål, sine hoved- og delmål
og øvrige generelle føringer. Videre har evalueringen sett på effektene
av sammenslåingen i 2004, og til slutt gitt en vurdering av fremtidige
utfordringer for Innovasjon Norge Nærings- og handelsdepartementet
vil nå avvente høringsinnspillene og vil deretter ta stilling til
videre oppfølging.
”Stortinget ber regjeringen
legge bedre til rette for kommersialisering av forskning, herunder ved
å sørge for en betydelig styrking av BIA-programmet og å vurdere
etablerte flere brukerstyrte forsknings-arenaer etter modell av
BIA.”
Kommersialisering av forskningsresultater er
en av grunnsteinene for fremtidig verdiskapning. Gjennom FORNY-programmet
har regjeringen allerede sørget for at norsk forskning og teknologiutvikling
har fått muligheten til å vokse fra ide til bedrift. I budsjettet
for 2011 foreslår regjeringen at et revidert program, FORNY2020,
iverksettes. BIA-programmet bidrar til å støtte kvalitativt gode
prosjekter i bredden av norsk næringsliv innenfor områder som ikke
er dekket av egne tematiske satsinger i Norges forsk-ningsråd. Regjeringen
har derfor foreslått å styrke BIA-programmet i budsjettet for 2011
for å få til en ny utlysning av forskningsmidler. Eventuell fremtidig
styrking av BIA-programmet ut over dette vil skje i sammenheng med
de årlige budsjettforslagene fra regjeringen.
Norge har ifølge OECD et godt og heldekkende virkemiddelapparat.
Strukturen på og forholdet mellom de ulike virkemidlene er noe som
vurderes fortløpende i sammenheng med bl.a. de årlige budsjettene.
”Stortinget ber regjeringen
sørge for at Norge får en mer sentral rolle internasjonalt i arbeidet med
å utvikle rammevilkårene for innovasjon, og det bør vurderes å etablere
en egen stilling som nasjonal ekspert på FOU i Europaparlamentet, å
sikre norsk deltakelse i en fremtidig europeisk nærings-PhD-ordning,
å utarbeide en norsk strategi for European Research Area (ERA) og
å innlemme ERA i EØS-avtalen, samt profesjonalisere veiledningen
til bedrifter som ønsker å delta i EU-finansierte prosjekter.”
Regjeringen har et helt klart internasjonalt
fokus i sitt innovasjonsarbeid. Dette gjør seg gjeldende på en
rekke felt. Norge har flere forsknings- og innovasjonsrettede stillinger
i Brussel som forskningsråden ved den norske EU-delegasjonen, Forskningsrådets
representant i Brussel (med eget kontor) og flere nasjonale eksperter
ved Europakommisjonen. NHD har et nært samarbeid med disse og anser
den nåværende norske ressursbruken på slike stillinger som adekvat,
budsjettsituasjonen tatt i betraktning.
Bedrifter som inngår avtale om nærings-ph.d.
får et årlig økonomisk tilskudd fra Norges forskningsråd som tilsvarer
50 prosent av stipendiatsatsen i tre år. Forutsetningen er at kandidaten som
ansettes må være tatt opp på et ordinært studium. Det stilles ikke
krav om at studiet skal være på et norsk studiested, og det har
allerede forekommet at en norsk bedrift har mottatt nærings-ph.d.-midler
til finansiering av en ph.d.-stipendiat ved et universitet i et
annet europeisk land. Den norske nærings-ph.d.-ordningen er således
trolig allerede godt tilrettelagt for deltakelse i en eventuell
fremtidig europeisk nærings-ph.d.-ordning.
Deltakelse i ERA og god samhandling mellom nasjonale
forskningssatsinger og ERA og EUs rammeprogram er klare mål i Forskningsmeldingen
(Klima for forskning). I samsvar med Forskningsmeldingen skal det
utarbeides en strategi for dette. Norges forskningsråd vil få en
nøkkelrolle i dette arbeidet og skal utarbeide en ERA-strategi i
løpet av våren 2011.
Som ledd i ERA tas det flere grep for å se norsk forskningspolitikk
i sammenheng med EUs politikk. Det er et godt utgangspunkt at både
Norge og EU prioriterer globale samfunnsutfordringer i utviklingen
av sin forskningspolitikk. Norge er bl.a. meget aktivt med i utviklingen
av fellesprogrammer og har lagt fram eget forslag om et fellesprogram
for marin/maritim forskning. ERA vil også stå sentralt i utviklingen
av et nytt rammeprogram i EU, eventuelt 8. rammeprogram, fra 2014.
Det arbeides aktivt med å få med norske forskningsmiljøer for å
få fram synspunkter til et norsk innspill til EU-kommisjonen så
tidlig som mulig i prosessen med å utvikle et nytt program.
Kunnskapsdepartementets generelle vurdering er
at norsk deltakelse i ulike tilliggende aktiviteter til EU-forskningen
som ledd i utviklingen av ERA allerede er dekket av EØS-avtalen. Avtalens
artikkel 80 fastlegger de mest vanlige samarbeidsformer utenfor
de fire friheter. Dette kan – i tillegg til EFTA-statenes deltakelse
i EUs rammeprogrammer for forskning – være ”opprettelse av felles
virksomhet på særlige områder”, ”felles innsats for å oppmuntre
visse virksomheter på avtalepartenes samlede territorium” og til
og med ”parallell lovgiving med identisk eller sammenfallende innhold,
der dette anses formålstjenlig”. Dette åpner etter departementets
vurdering for deltakelse av EFTA-EØS landene i de aktiviteter som
det nå arbeides med innenfor rammen av det europeiske forskningsområdet.
Det har så langt ikke vært nødvendig å gjøre egne EØS-komitévedtak
for innlemmelse av underliggende EU-vedtak, men dette kan bli mer
aktuelt fremover. Etter at ERA nå er blitt en eksplisitt del av
Lisboa-traktaten, kan det likevel vurderes om det ikke bør foretas
en teknisk justering for å synliggjøre at ERA er en del av forsknings-samarbeidet
utenfor de fire friheter mellom EFTA-EØS landene og EU. Dette er
nå til vurdering.
Norges forskningsråd og Innovasjon Norge samarbeider
om veiledningen til bedrifter som ønsker å delta i EU-finansierte
prosjekter, både med faglige og praktiske råd, og finansielt gjennom
Forskningsrådets ordning for prosjektetableringsstøtte. Dette arbeidet
søkes gjort så effektivt som mulig innenfor de gjeldende budsjett-rammene.
”Stortinget ber regjeringen
innføre/fremme sak for Stortinget om en gaveforsterkningsordning, der
samarbeid med næringslivet om forskningsprosjekter utløser bonus,
samt øvrige tiltak som kan bidra til økt satsing på kommersialisering
av forskningsresultater.”
Den norske stat supplerer økonomiske gaver til forskningsformål
med 25 prosent av det opprinnelige gavebeløpet. Ordningen betegnes
som gaveforsterkning. Hensikten er å styrke langsiktig, grunnleggende
forskning. Ordningen ble etablert av Stortinget i 2006 og forvaltes
av Norges forskningsråd på vegne av Kunnskapsdepartementet. Gjeldende
retningslinjer trådte i kraft 1. juli 2008. Retningslinjene for
ordningen innebærer i hovedsak at gavebeløpet må være på minimum
3 millioner kroner; at giveren må være en bedrift, en privatperson,
en stiftelse, eller en frivillig organisasjon; samt at mottaker
må være Norges forsk-ningsråd eller et norsk universitet eller høyskole
med rett til å tildele doktorgrad.
Kunnskapsdepartementet foretok i 2009 en evaluering
av finansieringssystemet for universiteter og høyskoler. Resultatene
av evalueringen ble lagt frem i et eget vedlegg i Prop. 1 S (2009-2010)
for Kunnskapsdepartementet. Departementet konkluderte med å anbefale
at regjeringen ikke foreslo egne insen-tiver knyttet til formidling
eller samarbeid.
For å fremme samarbeid mellom næringslivet og akademia
har regjeringen etablert ordningen med nærings-ph.d. Ordningen tilrettelegger
for at næringslivet og akademia kan samarbeide om målrettede prosjekter
som kommer bedriftene til gode. Den styrker samspillet mellom bedrifter og
forsk-ningsinstitusjoner, bidrar til mer forskning i næringslivet
og utdanner forskere med kunnskap som er relevant for bedriften
de er ansatt i. Det er også en kostnadseffektiv måte og utdanne
nye doktorander på.
Gjennom FORNY2020 vil regjeringen fortsatt sørge
for økt verdiskapning på bakgrunn av forsk-ningsresultater fra norske
akademiske institusjoner fra hele landet. Regjeringen ønsker å sørge
for at de beste prosjektene får muligheten til å tiltrekke seg privat
kapital og på den måten sikre norsk verdiskapning for fremtiden.
”Stortinget ber regjeringen
om en gjennomgang av hvordan det offentlige kan bruke sin bestillerrolle
til å fremme og belønne innovasjon, og mulige modeller for og effekter
av å sette innovasjon som et kriterium ved offentlige anskaffelser.”
Innovasjonseffekten av offentlige anskaffelser kan
være betydelig. I Innovasjonsmeldingen og i St. meld. nr. 36 (2008-2009) Det gode innkjøp slås det fast at offentlige
anskaffelser kan fremme innovasjon i næringslivet og fornying i offentlige
sektor, og at regjeringen ønsker å fremme innovasjon gjennom offentlige
anskaffelser.
Foreløpig er dette fulgt opp ved å støtte NHO
og KS’ nasjonale leverandørutviklingsprogram og ved å bevilge midler
til et forsøksprosjekt hos Direktoratet for forvaltning og IKT om
hvordan deres kompetansearbeid om offentlig anskaffelser kan utvides
til også å omfatte hvordan de kan bidra til innovasjon. Begge tiltakene
pågår fremdeles.
Vi vurderer fortløpende ytterligere tiltak på feltet.
”Stortinget ber regjeringen
sidestille private og offentlige tilbydere av helse-, pleie- og
omsorgstjenester, med tanke på momsfritak på utførte tjenester.”
Ved merverdiavgiftsreformen i 2001 ble det innført
generell avgiftsplikt ved omsetning av tjenester. Generell avgiftsplikt
innebærer at all omsetning av tjenester er avgiftspliktig med mindre
det er gitt et uttrykkelig unntak i loven. At en tjeneste er unntatt
avgiftsplikt innebærer at det ikke skal beregnes utgående avgift
av omsetningen. Motstykket er at det ikke foreligger rett til å
gjøre fradrag for inngående avgift på anskaffelser til den unntatte
virksomheten.
Det følger av merverdiavgiftsloven § 3-2 at helsetjenester
er unntatt merverdiavgiftsplikt. Ved siden av den ordinære behandling
i offentlige og private sykehus omfatter også unntaket behandling
utført av blant annet privatpraktiserende leger, sykepleiere, ortopeder,
tannleger, tannteknikere, fysioterapeuter, psykologer, kiropraktorer,
ergoterapeuter mv.
For sosiale tjenester følger merverdiavgiftsunntaket
av merverdiavgiftsloven § 3-4. Bestemmelsens første ledd fastslår
at omsetning og formidling av sosiale tjenester, herunder nærmere
oppregnede sosiale tjenester, er unntatt fra avgiftsplikt. Oppregningen
ikke er uttømmende.
Når det gjelder sosiale tjenester etter sosialtjenesteloven,
pålegger sosialtjenesteloven § 4-3 kommunen å tilby bestemte tjenester,
jf. loven § 4-2. For å ivareta de oppgaver som følger av sosialtjenesteloven,
vil mange kommuner i tillegg tilby andre tjenester og serviceordninger
som er tilpasset brukernes behov. Det er ikke gitt minstenormer
når det gjelder innhold og omfang av de lovfestede sosiale tjenestene.
Hvilke type tjenester som den enkelte kommune tilbyr som en sosial
tjeneste vil dermed variere. Det er imidlertid en forutsetning at
tjenestene gis på et sosialt grunnlag. Omfanget og type tjenester
som hjelpen omfatter, vil derfor bero på en konkret tolking av tildelingsvedtaket
fra kommunen. Det er altså sosialtjenesten som avgjør hvilke omsorgs-
og hjelpetjenester som anses som sosiale tjenester. Med sosialtjenesten
menes de som har ansvaret for å utøve virksomhet og treffe avgjørelser
i henhold til sosialtjenesteloven.
Merverdiavgiftsunntaket for sosiale tjenester gjelder
uavhengig av om den sosiale tjenesten utøves i offentlig eller i
privat regi, og uten hensyn til om det betales en egenandel eller
om det betales full pris. Det er dermed ikke avgjørende om det offentlige
yter sosiale tjenester selv eller kjøper disse fra private tjenesteytere.
Det er opp til den enkelte kommune å velge på hvilken måte denne
plikten best kan oppfylles. I de tilfeller den sosiale tjenesteytingen
er overlatt til en privat virksomhet, vil både brukerens betaling
av egenandel og vederlaget fra kommunen til den private virksomheten
være omfattet av unntaket.
Dersom kommunen har inngått kontrakt med en privat
virksomhet, vil det være definert i avtalen på hvilke betingelser
kommunen har betalingsansvar for ytelser fra virksomheten til omsorgsmottakeren.
Når kommunen oppfyller sin plikt til å ordne sosiale tjenester ved
å kjøpe dem fra privat sektor, forutsettes det i alminnelighet at kommunen
treffer beslutning i hvert enkelt tilfelle om hvem virksomheten
kan yte tjenester til, og hvilke type tjenester det dreier seg om.
I visse situasjoner vil det på forhånd kunne være definert i avtalen
til hvem, og under hvilke forutsetninger virksomheten kan yte tjenester. Kommunens
beslutning i hvert enkelt tilfelle vil da ikke være påkrevet. Det
blir da opp til virksomheten selv, med støtte i avtalen, å avgjøre
når ytelsene kan omsettes uten beregning av merverdiavgift. Uansett
på hvilken måte kommunen har valgt å organisere sin sosialtjenestevirksomhet, må
utgangspunktet for å vurderingen av unntakets omfang være om tjenesten
gis på et sosialt grunnlag, basert på et tildelingsvedtak i kommunen.
For at en privat tjenesteyter av tjenester omfattet av
sosialtjenesteloven skal omfattes av merverdiavgiftsunntaket, har
avgiftsmyndighetene tidligere lagt til grunn at det i tillegg til
et tildelingsvedtak på sosiale ytelser fra kommunen til sosialhjelpmottakeren,
også må foreligge en avtale mellom kommunen og tjenesteyteren. Klagenemnda
for merverdiavgift har imidlertid opphevet en etterberegning overfor
en privat tjenesteyter som manglet slik avtale med kommunen, se
klagenemndsak nr. 6365 av 8. mai 2009. Finansdepartementet valgte
ikke å omgjøre klagenemndas vedtak, idet man fant at et slikt krav
burde fremgå klarere av regelverket. Det gjelder i dag derfor ikke
noe vilkår om at den private omsorgsgiver skal ha avtale med kommunen
for at unntaket kommer til anvendelse.
Fra 1. januar 2004 ble det innført en generell merverdiavgiftskompensasjonsordning
for kommunesektoren. Formålet med ordningen er å motvirke de konkurransevridninger
som merverdiavgiften kan gi opphav til når en kommune står ovenfor
valget mellom å produsere en avgiftspliktig tjeneste med egne ansatte
(uten avgift), eller å kjøpe den fra andre (med avgift). Den generelle
kompensasjonsordningen, som avløste en begrenset kompensasjonsordning
fra 1995, er hjemlet i lov 12. desember 2003 nr. 12 om kompensasjon
av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. Ordningen var
i utgangspunktet provenynøytral for staten ved at rammetilskuddet
til kommunesektoren ble redusert tilsvarende omfanget av ordning
da den ble innført.
Ved siden av kommuner, fylkeskommuner mv. omfatter
den generelle kompensasjonsordningen også enkelte private og ideelle
virksomheter. Dette gjelder de private og ideelle virksomheter som
produserer helse-, sosial- eller undervisningstjenester som kommunen
har et lovpålagt ansvar for. Bakgrunnen for dette er at en generell kompensasjonsordning
ellers kunne medføre nye konkurransevridninger mellom kommunale og
private virksomheter når private virksomheter yter tjenester innenfor
områder som ikke er omfattet av merverdiavgiftsplikten. Det framgår
av forarbeidene til kompensasjonsloven, Ot.prp. nr. 1 (2003-2004)
avsnitt 20.8.2.2, at ordningen ville bli meget omfattende dersom den
skulle omfatte alle private og ideelle virksomheter som utfører
lovpålagte oppgaver. Også ut fra hensynet til finansiering og administrasjon av
ordningen samt usikkerhet knyttet til omfanget av de nye konkurransevridningene,
ble private og ideelle virksomheters rett til kompensasjon begrenset.
På områder hvor kommunesektoren ikke har lovpålagt ansvar for helse, sosial
eller undervisning ytes private og ideelle virksomheter derfor ikke
kompensasjon.
I enkelte tilfeller står en stiftelse for oppføring
av (tilrettelagte) boliger for personer med heldøgns omsorgsbehov.
Det kan da være kommunen som står for ytelsen av omsorgstjenestene
til beboerne av boligene, mens stiftelsen kun står for oppføring/utleie
av boligene. Det har vært reist spørsmål om stiftelsen i et slikt
tilfelle kan anses kompensasjonsberettiget. Etter Høyesteretts dom
19. februar 2010 om Stiftelsen Utleieboliger i Alta legger avgiftsmyndighetene
til grunn at det foreligger rett til kompensasjon for stiftelsen.
Det samme gjelder dersom eksempelvis et aksjeselskap står for oppføringen
og utleien av den tilrettelagte boligen. En privat virksomhet sin
utleietjeneste kan altså være tilstrekkelig for å oppnå kompensasjonsrett,
men det forutsettes at utleietjenesten er en integrert del av det
tilbudet kommunen må gi for å etterleve sine plikter, der botilbud
og hjelpe- og omsorgstiltak utgjør et nødvendig hele. Botilbud som
ikke er noen integrert del av et lovpålagt heldøgns omsorgstilbud, eksempelvis
utleie til vanskeligstilte personer som ikke har inntekter til å
skaffe egen bolig, vil dermed falle utenfor kompensasjonsloven.
For å motvirke misbruk anses det heller ikke å foreligge rett til
kompensasjon i tilfeller hvor en person eksempelvis bygger om/tilrettelegger
sin bolig med tanke på egen alderdom eller lignende. Avgiftsmyndighetenes
forståelse av rettstilstanden etter Høyesteretts dom er presisert
i Skattedirektoratets brev 7. juni 2010 til skattekontorene.
Slik det fremgår ovenfor er private og offentlige tilbydere
av helse-, pleie og omsorgstjenester langt på vei likestilt i merverdiavgifts-
og kompensasjonsregelverket.
”Stortinget ber regjeringen
innføre nøytral moms i staten, herunder i helseforetakene, for å sikre
større konkurranse nøytral moms i staten, herunder i helseforetakene,
for å sikre større konkurranse når det gjelder drift av støttefunksjoner
som eksempelvis renhold og kantinedrift”
På samme måte som for kommunesektoren kan merverdiavgiften
gi motiv til egenproduksjon av tjenester også i statsforvaltningen
og i helseforetakene som i hovedsak er utenfor merverdiavgiftssystemet
og hvor det dermed ikke foreligger fradragsrett for merverdiavgift
på anskaffelser.
Det har tidligere vært vurdert en kompensasjonsordning
for merverdiavgift for helseforetakene på samme måte som for kommunesektoren.
I St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak varslet
regjeringen Bondevik II at den ville komme med forslag til en kompensasjonsordning
som kunne nøytralisere merverdiavgiften for helseforetak mv. i budsjettet
for 2006. Et forslag om dette ble sendt på høring i 2005. Regjeringen
Bondevik II ga i St. prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og
tollvedtak en redegjørelse for saken og det ble ansett som svært
vanskelig å få til et nøytralt, varig trekk i overføringene på statsbudsjettet
for å finansiere en slik ordning. Dette skyldtes at investeringsnivået
i helseforetakene da var relativt høyt, og at det var store forskjeller
i investeringsaktiviteten mellom regionale helseforetak. På bakgrunn
av dette ble en ordning med merverdiavgiftskompensasjon foreslått
utsatt til investeringsnivået i helseforetakene kom ned på et mer
normalt nivå. Det er ikke senere fremmet forslag om en slik ordning.
Det er også tidligere vært lagt fram forslag
om en ordning som nøytraliserer merverdiavgiften for statsforvaltningen.
I St. prp. nr. (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak og St.
prp. nr. 1 (2005-2006) Statsbudsjettet medregnet folketrygden (Gul
bok) fremmet regjeringen Bondevik II forslag om innføring av en
ordning med nettoføring av merverdiavgift for ordinære forvaltningsorganer
fra 2006. Ved en slik nettobudsjetteringsordning belastes ikke merverdiavgiften
virksomhetenes budsjett- og regnskapsposter. Siden nettobudsjettering
av merverdiavgift innebar reduserte utgifter for virksomhetene som
var foreslått omfattet, ble bevilgningene til disse i utgangspunktet
redusert tilsvarende disse organers forventede utgifter til merverdiavgift
i 2006. Forslaget om en slik ordning med nettoføring for statsforvaltningen
ble imidlertid reversert ved fremleggelsen av St. prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 (2005-2006) fra regjeringen Stoltenberg II. Regjeringen viste
til en antakelse om at fordelene av en nøytral merverdiavgift statsforvaltingen
var begrenset. Det ble antatt at det var færre områder i statlig
sektor hvor det var aktuelt med egenproduksjon enn det var i kommunene.
Videre knyttet det seg stor usikkerhet til om en ordning med nøytral merverdiavgift
for statsforvaltningen ville vært budsjettnøytral over tid.
Oslo, i næringskomiteen, den 25. november 2010
Terje Aasland |
Ingrid Heggø |
leiar |
ordførar |