Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at norske utdannings- og forskningsinstitusjoner bør ligge i verdenstoppen. Innsatsen
på området må gjenspeile at arbeidsplassene i det fremtidige norske
arbeidslivet i stor grad vil være kunnskapsintensive.
Disse medlemmer mener
utdannings- og forskningssektoren må få de ressursene som kreves for
at den kan bli en seriøs aktør i konkurransen om de gode hjernene.
Dersom vi skal opprettholde velferd og velstand fremover, må vi
erstatte den stadig fallende andelen av statens inntekter som petro-leumsnæringen
utgjør i dag. Fremskrittspartiet er seg bevisst denne utfordringen og
har derfor en styrking av real- og teknologifag som hovedprioritet
i sin utdannings- og forskningspolitikk. Blant våre tiltak er etablering
av 160 nye studieplasser innen teknologiutdanning. I alt styrker
vi UH-sektoren med 210 mill. kroner.
Også innen velferdssektoren vil Norge mangle kompetent
arbeidskraft i tiden som kommer. Derfor er det behov for et løft
både innen faglærte disipliner som hjelpepleiere, og for personell
med høyere utdanning som sykepleiere. Også her vil vi etablere 160
nye studieplasser.
Disse medlemmer viser til at
Norge er blant de land i verden som bruker mest penger til utdanningssektoren,
men resultatet plasserer oss ikke blant verdens ledende nasjoner.
Vi putter mye ressurser inn, men får ikke tilstrekkelige resultater
ut. Derfor er det nødvendig med systemendringer for å styrke kvaliteten
i skolen og heve nivået på læringsresultatene. Det krever at det tilrettelegges
for miljøer som vil tenke utradisjonelt og fremtidsrettet. Den norske
skolen må i større grad vise at den er relevant, både for eleven
og for arbeidslivet. Fremskrittspartiet prioriterer derfor i årets
budsjett å i større grad involvere aktører fra næringslivet i skolen
slik at en kan dra nytte av kompetansen og kunnskapen derfra. Videre
satser Fremskrittspartiet på en styrking av kompetansen til karriereveilederne
i skolen slik at disse bedre kan veilede elevene i takt med arbeidslivets
modernisering og utvikling. Fremskrittspartiets hovedbekymring innenfor
skolepolitikken er at den tilpassede opplæringen elevene har krav
på ikke er tilfredsstillende oppfylt. Dette har resultert i en skole
hvor talentene blant elevene ikke får utfolde seg, det faglige nivået
gjennomgående er under internasjonalt gjennomsnitt og de svakeste elevene
faller fra. Vi vil derfor forsterke undervisningspersonalets kompetanse
i forhold til å bli dyktigere klasseledere, samt til å bli bedre
i stand til å praksisrette de teoretiske fagene. Etter- og videreutdanning
av undervisningspersonalet er derfor viktig, samtidig som en prioriterer en
vesentlig styrking av dagens rådgivningstjeneste. Fremskrittspartiet
vil også arbeide for en bedre lærlingordning, der særlig offentlig
sektor må ta et større ansvar.
Disse medlemmer legger videre
vekt på å heve fagutdanningens status og understreker at praktisk
kompetanse er like viktig som teoretisk kompetanse. Da er det viktig
med dyktige faglærere, og som et ledd i etter- og videreutdanningen
for lærere ønsker Fremskrittspartiet en hospiteringsordning for
denne gruppen lærere.
Gode hoder er viktig å ta vare på. Derfor er
lik rett til utdanning viktig for Fremskrittspartiet. Disse
medlemmer vil utvide studielånsordningen, slik at også førsteårsstudenter
i BRIK-landene og USA får rett til studielån, og slik at barnevernsbarn
gis rett til studielån.
Disse medlemmer mener samspillet
mellom utdanning, forskning og næringsliv må styrkes. Evnen til
innovasjon og kommersialisering av ideer og forskningsresultater
må styrkes, og verktøyene for å intensivere kunnskapsinvesteringer
må bli bedre. Et ledd i dette er en ytterligere satsing på Skattefunn
og Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) der BIA styrkes med 40 mill.
kroner. Fremskrittspartiet foreslår også 12 mill. kroner ekstra
til Yngre fremragende forskere.
Fremskrittspartiet har i sitt alternative statsbudsjett
foreslått å styrke Fondet for forskning og nyskaping med 20 mrd.
kroner. 10 mrd. kroner øremerkes relevante og fornuftige forskningsprosjekter
innen petroleumssektoren. Avkastningen skal gå til målrettet forskning
bl.a. for å bedre utnyttelsesgraden av oljefelt, bedre teknologien
for oljeleting og annen energiforskning.
Fremskrittspartiet er opptatt av den viktige
rollen kirkelig aktivitet i lokalsamfunnene har, og vil ha en fri
og selvstendig folkekirke. Fremskrittspartiet foreslår derfor i
sitt alternative budsjett å øke posten til kirkelig virksomhet i kommunene,
samt øke overføringen til presteskapet, for slik å sørge for at
man kan ansette flere prester, og redusere det formidable presset
som er på prestene i dag. Fremskrittspartiet vil også ha en bedre
IKT-satsing innen kirken, og en styrking av trosopplæring.