Forskning og utdanning for vekst og velstand

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at norske utdannings- og forskningsinstitusjoner bør ligge i verdenstoppen. Innsatsen på området må gjenspeile at arbeidsplassene i det fremtidige norske arbeidslivet i stor grad vil være kunnskapsintensive.

Styrking av realfagene

Disse medlemmer mener utdannings- og forskningssektoren må få de ressursene som kreves for at den kan bli en seriøs aktør i konkurransen om de gode hjernene. Dersom vi skal opprettholde velferd og velstand fremover, må vi erstatte den stadig fallende andelen av statens inntekter som petro-leumsnæringen utgjør i dag. Fremskrittspartiet er seg bevisst denne utfordringen og har derfor en styrking av real- og teknologifag som hovedprioritet i sin utdannings- og forskningspolitikk. Blant våre tiltak er etablering av 160 nye studieplasser innen teknologiutdanning. I alt styrker vi UH-sektoren med 210 mill. kroner.

Økt behov for sykepleiere

Også innen velferdssektoren vil Norge mangle kompetent arbeidskraft i tiden som kommer. Derfor er det behov for et løft både innen faglærte disipliner som hjelpepleiere, og for personell med høyere utdanning som sykepleiere. Også her vil vi etablere 160 nye studieplasser.

Fremtidsrettet og relevant

Disse medlemmer viser til at Norge er blant de land i verden som bruker mest penger til utdanningssektoren, men resultatet plasserer oss ikke blant verdens ledende nasjoner. Vi putter mye ressurser inn, men får ikke tilstrekkelige resultater ut. Derfor er det nødvendig med systemendringer for å styrke kvaliteten i skolen og heve nivået på læringsresultatene. Det krever at det tilrettelegges for miljøer som vil tenke utradisjonelt og fremtidsrettet. Den norske skolen må i større grad vise at den er relevant, både for eleven og for arbeidslivet. Fremskrittspartiet prioriterer derfor i årets budsjett å i større grad involvere aktører fra næringslivet i skolen slik at en kan dra nytte av kompetansen og kunnskapen derfra. Videre satser Fremskrittspartiet på en styrking av kompetansen til karriereveilederne i skolen slik at disse bedre kan veilede elevene i takt med arbeidslivets modernisering og utvikling. Fremskrittspartiets hovedbekymring innenfor skolepolitikken er at den tilpassede opplæringen elevene har krav på ikke er tilfredsstillende oppfylt. Dette har resultert i en skole hvor talentene blant elevene ikke får utfolde seg, det faglige nivået gjennomgående er under internasjonalt gjennomsnitt og de svakeste elevene faller fra. Vi vil derfor forsterke undervisningspersonalets kompetanse i forhold til å bli dyktigere klasseledere, samt til å bli bedre i stand til å praksisrette de teoretiske fagene. Etter- og videreutdanning av undervisningspersonalet er derfor viktig, samtidig som en prioriterer en vesentlig styrking av dagens rådgivningstjeneste. Fremskrittspartiet vil også arbeide for en bedre lærlingordning, der særlig offentlig sektor må ta et større ansvar.

Disse medlemmer legger videre vekt på å heve fagutdanningens status og understreker at praktisk kompetanse er like viktig som teoretisk kompetanse. Da er det viktig med dyktige faglærere, og som et ledd i etter- og videreutdanningen for lærere ønsker Fremskrittspartiet en hospiteringsordning for denne gruppen lærere.

Gode hoder er viktig å ta vare på. Derfor er lik rett til utdanning viktig for Fremskrittspartiet. Disse medlemmer vil utvide studielånsordningen, slik at også førsteårsstudenter i BRIK-landene og USA får rett til studielån, og slik at barnevernsbarn gis rett til studielån.

Økt satsing på forskning og næring

Disse medlemmer mener samspillet mellom utdanning, forskning og næringsliv må styrkes. Evnen til innovasjon og kommersialisering av ideer og forskningsresultater må styrkes, og verktøyene for å intensivere kunnskapsinvesteringer må bli bedre. Et ledd i dette er en ytterligere satsing på Skattefunn og Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) der BIA styrkes med 40 mill. kroner. Fremskrittspartiet foreslår også 12 mill. kroner ekstra til Yngre fremragende forskere.

Fremskrittspartiet har i sitt alternative statsbudsjett foreslått å styrke Fondet for forskning og nyskaping med 20 mrd. kroner. 10 mrd. kroner øremerkes relevante og fornuftige forskningsprosjekter innen petroleumssektoren. Avkastningen skal gå til målrettet forskning bl.a. for å bedre utnyttelsesgraden av oljefelt, bedre teknologien for oljeleting og annen energiforskning.

Økt kirkelig virksomhet

Fremskrittspartiet er opptatt av den viktige rollen kirkelig aktivitet i lokalsamfunnene har, og vil ha en fri og selvstendig folkekirke. Fremskrittspartiet foreslår derfor i sitt alternative budsjett å øke posten til kirkelig virksomhet i kommunene, samt øke overføringen til presteskapet, for slik å sørge for at man kan ansette flere prester, og redusere det formidable presset som er på prestene i dag. Fremskrittspartiet vil også ha en bedre IKT-satsing innen kirken, og en styrking av trosopplæring.