Grunnutdanning

Disse medlemmer mener at Norge har et godt utgangspunkt for å sikre en skole av høy kvalitet. Likevel er det slik at resultatene ikke står i forhold til ressursinnsatsen. Bedring av kvalitet og oppfølging i grunnutdanningen er den viktigste forutsetningen for at flere skal få brukt sine evner og komme seg inn i et arbeidsliv som setter store krav til omstillingsevne. Fortsatt går en av fem elever ut av grunnskolen uten å beherske norsk godt nok til å kunne ta høyere utdanning, og så mye som en av tre elever slutter eller fullfører uten å bestå videregående opplæring. Skolen skal ikke reprodusere sosiale skiller, men sette elevene i stand til å lære mer uavhengig av deres bakgrunn. For å lykkes med dette er det svært avgjørende at skolen får mulighet å prioritere det viktigste først. Skolen kan ikke fjerne alle ulikheter, men kan sørge for at alle får like og reelle muligheter til å realisere sine evner. Sammenlignet med sine jevnaldrende i mange europeiske land underpresterer norske elever i sentrale fag. Frafall i videregående skole er et stort problem både for den enkelte og for samfunnet. Skolen må møte norske elever med minst like høye forventninger som elevene har til seg selv. God tilpasset opplæring og mer fleksible løp i videregående opplæring er viktig for å gi flere elever positive mestringsopplevelser.

Høyre har høyere ambisjoner for norsk skole. Disse medlemmer mener at for å bedre elevenes læringsutbytte og få ned frafallet må det satses på en serie tiltak; flere skoletimer, større satsing på basisferdigheter i skolen, leksehjelp når elevene trenger det mest og opptrapping av etter- og videreutdanning for lærere.

Disse medlemmer har merket seg at resultatene på de nasjonale prøvene i 2010 viser at mange elever fortsatt sliter med lesing. Det innebærer at hver femte elev fortsatt har så dårlige leseferdigheter at det går ut over evnen til læring og det å kunne tilegne seg ny kunnskap. Grunnleggende ferdigheter er verktøy for all annen læring, og svake grunnleggende ferdigheter er også en sterkt medvirkende årsak til det store frafallet i videregående opplæring. Disse medlemmer viser til at Høyre vil innføre to nye skoletimer på barnetrinnet fra høsten 2011 for å styrke opplæringen i basisfag som matematikk og norsk. I motsetning til frivillig leksehjelp vil nye timer i skolen komme alle elever til gode.

Disse medlemmer mener ungdomstrinnet for mange elever er den kritiske fasen. Det legges derfor til rette for leksehjelp på ungdomstrinnet basert på lokale ønsker og behov. Leksehjelp på 8.-10. trinn er et målrettet tiltak som kan bidra til mindre frafall. Derfor vil Høyre prioritere leksehjelp på ungdomstrinnet. Disse medlemmer vil vise til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 160 mill. kroner til dette formål.

Disse medlemmer stiller seg uforstående til at regjeringen opprettholder forslaget om å fjerne tilskuddet til kjøp av PC for elever med dysleksi. Personlig PC er et helt nødvendig hjelpemiddel for elever med dysleksi. Dysleksi har en høy arvelig komponent og dyslektikere er overrepresentert i lavinntektsfamilier. Forslaget vil forsterke sosiale forskjeller. Avviklingen av denne støtteordningen er også stikk i strid med enhver satsing på bedre basisferdigheter i lesing og skriving og målet om tidlig innsats for elever med særskilt behov for oppfølging de første årene i skolen. Disse medlemmer foreslår derfor å reversere regjeringens kutt, og legger inn 20 mill. kroner i sitt alternative budsjett for å opprettholde tilskudd til kjøp av nødvendig PC for elever med dysleksi.

Disse medlemmer vil peke på at skolens samfunnsoppdrag – å danne og å utdanne – er avhengig av at vi har et tilstrekkelig antall lærere med god kompetanse. Nøkkelen til bedre læringsutbytte for elevene er faglig trygge, ambisiøse og motiverte lærere. Denne regjeringen ser ikke ut til å ta en voksende og alvorlig rekrutteringsutfordring i skolen nok på alvor. Regjeringspartiene har stemt ned gjentatte forslag fra Høyre om blant annet systematisk etter- og videreutdanning og rekrutterings- og seniortiltak for lærere. Økt timetall og et stort antall lærere som skal gå av med pensjon de nærmeste 10–15 årene, kan gi lærerkrise om regjeringen ikke møter dette med forsterkede tiltak. Utdanningstakten må opp samtidig som det må settes inn betydelig økte midler til etter- og videreutdanning for å sikre nye generasjoner elever motiverte og kompetente lærere.

Disse medlemmer viser til at forskningen er entydig med hensyn til sammenhengen mellom godt kvalifiserte lærere og elevenes læringsutbytte. Høyre vil trappe opp innsatsen knyttet til etter- og videreutdanning av lærere radikalt, og foreslår en økning på 400 mill. kroner til 800 mill. kroner for å sikre at norske elever kan møte faglig kompetente og motiverte lærere.

Basiskompetanse i arbeidslivet

Disse medlemmer ser positivt på at regjeringen har videreført regjeringen Bondevik IIs «Ny sjanse»-program for å sikre opplæring til voksne uten tilstrekkelige grunnleggende ferdigheter. Programmet heter nå Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA). De siste årene har det vist seg at det omsøkte beløpet er betydelig høyere enn bevilgningene. Særlig i en tid der arbeidsledigheten er ventet å øke, og voksne med svake grunnleggende ferdigheter er særlig utsatt, er det viktig å styrke tiltak som bidrar til å gi slik opplæring. Disse medlemmer er likevel bekymret over at mange voksne sliter med sviktende grunnleggende ferdigheter og opplever det som utfordrende å mestre jobb og hverdagsliv. Høyre foreslår derfor en ytterligere styrking av program for Basiskompetanse i arbeidslivet med 40 mill. kroner som innebærer at mange flere vil kunne få tilbud om å utvikle bedre grunnleggende ferdigheter gjennom opplæringstilbud i arbeidslivet.

Høyere utdanning og forskning

Disse medlemmer er bekymret over at regjeringen ikke kan legge frem en plan for hvordan utfordringene i høyere utdanning skal følges opp. Meldinger om reduksjon i utdanningskvaliteten bekymrer. Handlingsrommet til å drive kvalitetsutvikling, internasjonalisering og institusjonssamarbeid er sterkt redusert og styrkes ikke gjennom budsjettet.

For å sikre fremtidig verdiskapning og trygge morgendagens velferd mener disse medlemmer at Norge må satse på kunnskap, utdanning og forsk-ning. Disse medlemmer konstaterer at regjeringen gjennom siste 4-årsperiode unnlot å bruke det historiske økonomiske handlingsrommet til å investere for fremtiden. Heller ikke i budsjettet for 2011 ser disse medlemmer en sterk nok satsing fra regjeringen på områdene utdanning og forskning. Målet om at staten skal bruke 1 pst. av BNP til forsk-ning nåes heller ikke i budsjettet for 2011. Regjeringen viser ingen vilje til å stimulere næringslivet til å øke sin forskning, og målet om 2 pst. av BNP her synes helt utenfor rekkevidde. Disse medlemmer er også kritiske til den stadig økende øremerking av nye midler til forskning, noe som kan føre til at frie midler og dermed rammene for fri forskning blir skadelidende.

Disse medlemmer viser til at Høyre har større ambisjoner for Norge enn det regjeringen viser. Disse medlemmer mener at det er gjennom å være blant de beste på kompetanse, forskning og innovasjon at norsk næringsliv kan kompensere for et særnorsk høyt kostnadsnivå. Høyre vil prioritere kunnskap i vårt alternative statsbudsjett, og styrke kvalitet og satsinger på kunnskapsfeltet betydelig. Høyre vil også foreslå styrking av tiltak og insentiver som gjør at næringslivet kan investere mer i forsk-ning og utvikling.

Disse medlemmer viser til at Høyre særlig vil styrke fri grunnforskning, instituttsektoren og Norges deltakelse i internasjonale forskningsprosjekter. Høyre styrker også privat-offentlig forskningssamarbeid og tiltak for rekruttering av de beste hodene til forskningsfeltet. For å sikre avkastning på samme nivå fra Forskningsfondet i fremtiden foreslår Høyre en økning på fondets kapital med 15 mrd. kroner, blant annet for å sikre investeringer i vitenskapelig utstyr.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til universiteter og høyskoler med 150 mill. kroner. Kapitalen i Forskningsfondet økes med 5 mrd. kroner til vitenskapelig utstyr. I tillegg styrkes Forskningsrådets midler med 10 mrd. kroner og det settes av midler til langt flere stipendiat- og postdocstillinger. Høyre foreslår også styrking av tiltak og insentiver som bidrar til at næringslivet kan investere mer i forsk-ning.

Kirken

Disse medlemmer vil legge til rette for at kirken kan ta på alvor oppgaven med å være en folkekirke for innbyggerne. Det innebærer mange oppgaver, og i en hverdag med mangel på prester er det et stort arbeidspress på dem som er i tjeneste. Høyre vil overføre midler til prestestillinger utover det regjeringen gjør og vil spesielt vektlegge seniortiltak som legger til rette for at eldre prester kan stå lenger i tjeneste og dermed avhjelpe mangelen. Høyre vil tilgodese Oslo domkirke for sine nasjonale oppgaver, og styrker den viktige demokratireformen i kirken med midler til møtegodtgjørelse for sentralkirkelige råd.