Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Prop. 1 S (2010–2011) som bekrefter at regjeringen har store
ambisjoner på vegne av kunnskapsnasjonen Norge.
Flertallet viser til at norsk
utdanningspolitikk i det store og det hele har vært en suksesshistorie. Lik
rett til utdanning innebærer at Norge i dag er et av landene i verden
med høyest utdanningsnivå. Den bevisste og aktive satsingen på kunnskap
til hele folket har resultert i et av verdens mest produktive og
omstillingsdyktige arbeidsliv. Det har også gjort oss til et samfunn med
relativt små forskjeller og lavt konfliktnivå.
Flertallet vil peke på at alt
tyder på at kunnskap og kompetanse blir en enda viktigere faktor
i arbeidslivet i framtida, og at forskning kommer til å spille en
sentral rolle i utviklingen av kunnskapssamfunnet. Flertallet vil
også understreke at utdanning og forskning er en forutsetning for
å møte både de globale utfordringene – herunder klima- og fattigdomsproblemer –
og de nasjonale utfordringene – som handler om å fornye, forbedre
og forsterke velferdssamfunnet og å skape grunnlag for nye og framtidsrettede
arbeidsplasser.
Flertallet har som mål at Norge
skal bli et av verdens mest nyskapende, kunnskapsbaserte og omstillingsdyktige
samfunn innenfor de områdene der vi har fortrinn. Flertallet mener
at en sterk kunnskapsnasjon må bygge på et utdanningssystem av høy
kvalitet som muliggjør livslang læring, og som bidrar til at samfunnet
får tilført den kompetansen som er nødvendig for hele tiden å kunne
ligge i forkant.
Flertallet vil derfor sikre alle
tilgang til utdanning og kunnskap, slik at vi som nasjon og enkeltmennesker
kan bruke alle de mulighetene som ligger i oss.
Flertallet har store
ambisjoner på vegne av alle elever. Fellesskolen skal bidra til
at alle barn og unge møter utfordringer, opplever mestring og blir
best mulig rustet til å lykkes i arbeids- og samfunnslivet. Flertallet mener
at skolen skal møte elevene med forventninger og tydelige læringskrav,
og at skolen skal bidra til å gi like muligheter til alle. Det innebærer
også at skolen skal se hele mennesket slik at elevene får mulighet
til å utvikle seg både teoretisk, praktisk, fysisk og estetisk.
Flertallet viser til at det er
mye å være stolt over i norsk grunnopplæring, men er likevel bekymret
over at mange elever ikke mestrer grunnleggende ferdigheter og at
frafallet i videregående opplæring er for høyt. Dette har store konsekvenser
for den enkelte og for samfunnet. Flertallet mener
at fullført videregående opplæring gir den beste plattformen for
å være rustet til arbeidsliv og videre utdanning.
Flertallet viser til at regjeringen
har gjennomført og gjennomfører en lang rekke gode tiltak for å
heve kvaliteten i grunnopplæringen. Sentralt er tidlig innsats,
flere timer i de viktigste fagene, leksehjelp og kompetanseheving
for lærere og skoleledere.
Flertallet er svært tilfreds
med at tiltakene som iverksettes er kunnskapsbaserte og har bred tilslutning
blant lærere, skoleledere, elever, foreldre og skoleeiere. Flertallet mener
at skolen er for viktig til å la elevene være gjenstand for politiske
eksperimenter. Skolen må ha tid og ro til å gjennomføre langsiktig
utviklingsarbeid og til å konsentrere seg om de mest sentrale oppgavene.
Flertallet mener at de viktigste
ressurspersonene i skolen er lærere og skoleledere. Flertallet er
derfor fornøyd med at det er innført ny lærerutdanning med mer spesialisering
på fag og trinn. Utvidelse av tilbudet om rektorutdanning vil utvilsomt
føre til bedre og mer motiverte skoleledere. Flertallet viser
også til at det høsten 2010 er sendt ut på høring forslag om nye kompetansekrav
for lærere.
Flertallet viser til Prop. 1
S (2010–2011) og vil spesielt trekke frem disse hovedprioriteringene:
2,75 mrd. kroner
i vekst i frie inntekter til kommunesektoren muliggjør et løft i
skolebudsjettene.
425 mill. kroner til målrettede tiltak
for økt gjennomføring i videregående opplæring, herunder prosjektet
NyGIV.
400 mill. kroner til etter- og videreutdanning
av lærere og skoleledere. Noen av midlene i NyGIV er også tiltenkt
målrettede kompetansehevingstiltak.
2 mrd. kroner til utvidet investeringsramme
for rentekompensasjonsordningen for opprustning av skolebygg og
svømmeanlegg.
Tilbud om 2 timer gratis leksehjelp i uka
til alle elever på 1.–4. årstrinn og én ekstra uketime på barnetrinnet,
f.o.m. høsten 2010 (356 mill. kroner) Dette er en del av strategien
for å utvikle den helhetlige skoledagen.
Flertallet mener at disse tiltakene
– sammen med alt det andre gode utviklingsarbeidet som foregår i
grunnopplæringen – legger til rette for kvalitetsforbedringer og
mer sosial utjevning.
Flertallet viser også til at
regjeringen i løpet av 2011 vil legge fram meldinger for Stortinget om
henholdsvis ungdomsskolen og det spesialpedagogiske støtteapparatet. Flertallet mener
at dette er viktige områder som trenger et kvalitetsløft.
I en periode preget av økonomisk usikkerhet
er det viktig med tiltak for å hindre utstøting fra arbeidslivet.
Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) skal medvirke til
å styrke lese-, skrive-, regne- og IKT-ferdigheter blant voksne arbeidstakere
og arbeidssøkere. Flertallet viser til at den økte
bevilgningen på 10 mill. kroner til BKA foreslås videreført.
Flertallet mener at
god og stabil finansiering er avgjørende for at universiteter og
høyskoler skal kunne drive langsiktig kunnskapsutvikling og kunnskapsforvaltning
av høy kvalitet innenfor et bredt spekter av fagtilbud. Flertallet vil også
understreke behovet for mer profilerte institusjoner og mer robuste
fagmiljø i sektoren. Flertallet viser i den sammenheng
til at det er foreslått å videreføre bevilgningen på 50 mill. kroner
til samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK).
Flertallet viser til at budsjettproposisjonen
innebærer at det i 2011 kan opprettes 2 200 nye studieplasser. Dette
er i tråd med den demografiske utviklingen og tilbakemeldingene fra
sektoren. Flertallet forventer at de nye studieplassene
opprettes slik det er tiltenkt.
Høy kvalitet i forskning er grunnlaget for videre utvikling
av samfunnet. Flertallet vil påpeke at det har vært
en kraftig økning i investeringene i forsk-ning og utvikling i Norge,
med en realøkning på om lag 27 pst. i regjeringsperioden.
Flertallet påpeker likevel at
det er nødvendig å styrke vår forskningsevne ytterligere i årene framover.
Flertallet viser til at det foreslås
å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskapning med 3 mrd.
kroner. Dette innebærer en økt avkastning på om lag 100 mill. kroner
i 2011. Fra og med neste år vil samlet kapital i fondet være på
80 mrd. kroner. Flertallet viser til at fondet er mer
enn doblet i vår regjeringsperiode.
Flertallet viser videre til at
regjeringen øker innsatsen for utdanningsforskning gjennom å bevilge
65 mill. kroner til dette formålet. Flertallet understreker
behovet for mer kunnskap omkring skolen og hva som foregår innenfor klasserommets
fire vegger. Flertallet mener at økt satsing på utdanningsforsking
er i tråd med regjeringens målsetting om at utdanningspolitikken
skal være kunnskapsbasert.
Lik rett til utdanning uavhengig av økonomisk og
sosial bakgrunn er en av bærebjelkene i regjeringens politikk. Flertallet viser
til at regjeringen viderefører den historiske satsingen på studentboliger
gjennom å finansiere om lag 1 000 nye hybelenheter i 2011. Flertallet er også
tilfreds med at kostnadsrammen for nye boliger økes med 100 000
kroner. Dette bidrar til at det kan bygges boliger av god kvalitet
som tar hensyn til miljøet og kravene om universell utforming.
Flertallet vil også trekke fram
at regjeringen foreslår å bedre støtteordningene til utdanning for
studenter med nedsatt funksjonsevne. Dette er et riktig og viktig
tiltak som vil bidra til at prinsippet om lik rett til utdanning
forsterkes ytterligere.
Flertallet mener at
Den norske kirke er en viktig bærer av den kristne kulturarven og
spiller en betydelig rolle som verdiformidler og verdiinstitusjon.
Flertallet vil i denne sammenheng
vise til St.meld. nr 17 (2007–2008) Staten og Den norske kirke,
som bygger på det brede kirkeforliket mellom de politiske partiene
på Stortinget 10. april 2008, og som innebærer at det er lagt til rette
for å gjennomføre endringer i relasjonen mellom staten og Den norske
kirke.
Flertallet viser til at avtalepartene
er enige om at det igangsettes en prosess hvor partenes felles mål
er at utnevning av biskoper og proster overføres fra kirkelig statsråd
til kirkelig organ som kirkemøte eller bispedømmeråd.
Den politiske avtalen bygger på at det skal
gjennomføres en demokratireform i Den norske kirke som skal sikre
kirkens organer sterkere demokratisk legitimitet og forankring hos kirkens
medlemmer. Flertallet vil understreke at demokratireformen
skal bidra til at endringene i statskirkeordningen ikke svekker kirkemedlemmenes
tilhørighet til og innflytelse over Den norske kirke.
Flertallet viser til at reform
av kirkens trosopplæring har vært et prioritert område i arbeidet med
å videreutvikle Den norske kirke de senere årene. Flertallet er
tilfreds med at det i 2011 legges opp til en betydelig økning på
27 mill. kroner til trosopplæringsreformen. Dette innebærer at lokale
menigheter kan styrke barne- og ungdomsarbeidet.
Kirkepolitikken skal understøtte Kirkemøtets mål
og strategier for Den norske kirke, og flertallet viser
i denne forbindelse til at ved siden av gjennomføringen av demokrati-
og trosopplæringsreformen har Kirkemøtet for de nærmeste årene gjort
vedtak om særlige satsingsområder for utviklingen av diakoni, kirkemusikk
og kultur, gudstjenesteliv og samisk kirkeliv. Flertallet mener
det er viktig at Den norske kirke stimuleres til kontinuerlig fornyelse i
møte med et samfunn og en verden i rask endring.
Med bakgrunn i den politiske avtalen 10. april 2008
vil flertallet understreke at finansieringen av kirken
fremdeles skal være basert på offentlige bevilgninger, med hovedfinansiering over
kommunebudsjettene. Flertallet mener derfor at en
styrket kommuneøkonomi er det viktigste bidraget for en styrket
kirkeøkonomi og for ivaretakelse av kirkebyggene. Flertallet viser
til at regjeringen foreslår å utvide investeringsrammen for den
statlige rentekompensasjonsordningen med 400 mill. kroner. Dette
bidrar ytterligere til å bevare noen av de viktigste kulturskattene
Norge har.
Flertallet mener at en velfungerende
prestetjeneste som er nærværende i alle lokalsamfunn, er blant de
viktigste forutsetningene for å opprettholde Den norske kirke som
landsdekkende kirke. Flertallet viser til at bevilgningen til
prestetjenesten øker med 5 mill. kroner i 2011. Dette er et viktig
tiltak som innebærer en reell styrking av det kirkelige tilbudet.
Gjennom de senere årene er rekrutteringssituasjonen
i presteskapet blitt vanskeligere, og flertallet understreker
at styrket rekruttering må være en prioritert oppgave framover.