Departementet legger med dette fram forslag
til ny § 18-3 i merverdiavgiftsloven om endring av merverdiavgiftsoppgjøret
etter krav fra avgiftssubjektet mv. Forslaget innebærer i stor grad
en lovfesting av gjeldende praksis, og gir en klar rettslig forankring
av avgiftssubjektenes adgang til å kreve endring av avgiftsoppgjøret
for tidligere terminer.
Departementet foreslår at et registrert avgiftssubjekt
skal kunne kreve endring av merverdiavgiftsoppgjøret for tidligere
terminer ved å sende inn endringsoppgave (korrigert omsetningsoppgave
eller omsetningsoppgave med tillegg til den ordinære oppgaven).
Avgiftssubjektet vil dermed kunne få fradrag for inngående avgift
som ikke har kommet til fradrag tidligere (til gode inngående avgift)
og endre beløp som uriktig er innberettet som utgående avgift eller
er innberettet med for høy avgiftssats (til gode utgående avgift).
I forslaget til ny § 18-3 er det også regulert
hvor langt tilbake i tid endringsadgangen skal strekke seg. Avgiftssubjektet
må fremme krav om endring av avgiftsoppgjøret innen tre år. Treårsfristen
starter å løpe ved utløpet av henholdsvis terminen for anskaffelsen
for inngående avgift og terminen for omsetning for utgående avgift. Fristen
avbrytes når endringsoppgaven er mottatt hos avgiftsmyndighetene.
Forslaget innebærer at når avgiftssubjektet
har anført for mye avgift i salgsdokumentet til kjøper, kan beregningsgrunnlaget
for utgående avgift bare endres dersom avgiftssubjektet har rettet
feilen overfor kjøperen. Avgiftsmyndighetene kan frafalle dette
vilkåret i særlige tilfeller, men har da adgang til å gjøre fradrag
i tilbakebetalingssummen tilsvarende det beløpet avgiftssubjektet
har veltet over på kundene sine.
Departementet foreslår videre at hvis avgiftsmyndighetene
ikke tar til følge kravet om endring av avgiftsoppgjøret, skal det
fattes vedtak om dette. Avslaget kan påklages til Klagenemnda for
merverdiavgift.
Forslaget er nærmere omtalt i proposisjonens kapittel
18.
Forslaget om lovfesting av bestemmelser om registrerte
næringsdrivendes adgang til å kreve endring av merverdiavgiftsoppgjøret
for tidligere terminer innebærer langt på vei en lovfesting av gjeldende
rett. Forslaget vil derfor bare i begrenset grad få økonomiske og
administrative konsekvenser.
Sammenlignet med i dag vil forslaget som den store
hovedregel ikke innebære endringer med hensyn til hvor langt tilbake
i tid avgiftssubjektene kan oppnå retting av avgiftsoppgjøret. Forslaget
vil derfor i utgangspunktet ikke få provenymessige konsekvenser
av særlig omfang.
For myndighetene vil forslaget om at avgiftsubjektene
ikke kan kreve utbetaling av til gode avgift for terminer mer enn
tre år tilbake i tid, antakelig innebære noe reduserte kostnader.
Departementet legger blant annet til grunn at det vil medføre reduserte
kostnader at det ikke lenger vil være nødvendig å ta stilling til
spørsmålet om frafall av foreldelsesinnsigelse, og om bestemmelsen
om tilleggsfrist i foreldelsesloven § 10 nr. 1 kommer til anvendelse.
Besparelsen må antas å bli særlig stor i perioder hvor mange avgiftssubjekter
vil fremme endringskrav, eksempelvis dersom forståelsen av sentrale bestemmelser
i merverdiavgiftsregelverket avklares til avgiftssubjektenes gunst.
Forslaget medfører behov for enkelte systemmessige
endringer hos avgiftsmyndighetene. Det er grunn til å anta at disse
kan gjennomføres med forholdsvis begrensede kostnader.
Departementet legger til grunn at forslaget
gjør at regelverket blir mer forutsigbart og enklere å forholde
seg til for avgiftssubjektene. I den grad dette leder til at de
bruker mindre tid og ressurser på å fremme eller vurdere å fremme
krav som knytter seg til tidligere terminer, vil dette føre til reduserte
administrative kostnader også for avgiftssubjektene.
Departementet foreslår at lovendringene trer
i kraft 1. januar 2011, og får virkning for avgiftsoppgjør hvor
terminen utløper etter ikrafttredelsen. For avgiftsoppgjør hvor
terminen utløper før ikrafttredelsen vil endringsadgangen fortsatt
reguleres av reglene i foreldelsesloven.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag til endringer i merverdiavgiftsloven.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at regjeringen fremmer forslag om å
lovfeste næringsdrivendes rett til å endre merverdiavgift tre år
tilbake i tid dersom det er til egen gunst, men at de fortsatt har
plikt til å endre tilbake hvis det er til statens gunst, uavhengig
av om det er den næringsdrivende selv eller staten som har forårsaket
feilen. Disse medlemmer mener at denne forskjellen
i ulike endringsfrister er urimelig og dårlig begrunnet.
Disse medlemmer viser til at
de tilsvarende fristene i Danmark og Sverige er henholdsvis 3 og
6 år, og likt (symmetrisk) både når det gjelder retter og plikter. Disse
medlemmer mener at tilsvarende symmetriske rettigheter må
gjelde i også i Norge og fremmer derfor forslag om at både rett
og plikt til å endre merverdiavgift ved feil, settes til 6 år.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endringer:
Overskriften til kapittel 18 i loven skal lyde:
Kapittel 18. Fastsetting av merverdiavgift ved skjønn
og endring av merverdiavgiftsoppgjør mv.
§ 18-1 tredje ledd skal lyde:
(3) Fastsetting ved skjønn kan foretas inntil
seks år etter utløpet av den aktuelle terminen.
§ 18-2 annet ledd skal lyde:
(2) Fastsetting kan foretas inntil seks år etter
utløpet av den aktuelle terminen.
§ 18-3 skal lyde:
§ 18-3 Endring av merverdiavgiftsoppgjør etter krav
fra avgiftssubjektet mv.
1. Registrerte avgiftssubjekter
kan kreve endring av beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift
og beløpet for inngående merverdiavgift for tidligere terminer.
Krav om endring må være kommet inn frem til avgiftsmyndighetene
senest seks år etter utløpet av terminen.
2. Når det er oppgitt for mye merverdiavgift
i salgsdokumentasjon, kan beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift
kan beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift endres bare
dersom feilen er rettet overfor kjøperen. Avgiftsmyndighetene kan
i særlige tilfeller bestemme at dette vilkåret ikke skal gjelde,
og at tilbakebetalingskravet, når retting ikke kreves, skal begrenses
til den delen av avgiften som avgiftssubjektet ikke har veltet over
på andre.
3. Kravet fremmes ved innsending av omsetningsoppgave
med endringer i tidligere levert omsetningsoppgave etter kapittel
15. § 15-7 tredje og fjerde ledd og § 15-8 annet ledd gjelder tilsvarende.
4. Dersom avgiftsmyndighetene helt eller
delvis ikke tar til følge krav etter første ledd, skal det fattes
vedtak om dette.
5. Første til fjerde ledd gjelder tilsvarende
for mottakere som skal levere omsetningsoppgave etter § 15-6.
Nåværende § 18-3 blir ny § 18-4.
§ 18-4 første ledd første punktum skal lyde:
Vedtak etter § 18-1, § 18-3, § 21-2 og § 21-3
kan endres av skattekontoret og Skattedirektoratet,
§ 18-4 annet ledd annet punktum skal lyde:
Slikt vedtak kan treffes inntil seks år etter
utløpet av vedkommende termin.
§ 19-1 første ledd første punktum skal lyde:
Klagenemnda for merverdiavgift avgjør klage over
skattekontorets eller Skattedirektoratets vedtak etter § 18-1, § 18-3,
§ 18-4 første og annet ledd, § 21-2 og § 21-3.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2011.»