Det foreslås bevilget 1 037,214 mill. kroner
for 2010, mot 819,553 mill. kroner i saldert budsjett for 2009.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringen viderefører og styrker den særlige satsingen på
målrettede tiltak mot fattigdom med 1 028,6 mill. kroner i statsbudsjettet
for 2010. Sammen med økningen i folketrygdens minsteytelser har dette
gitt en økning i inntektene og bedring i levekårene for mange med
lave inntekter.
Flertallet mener at for å bekjempe
fattigdom og utjevne sosiale og økonomiske forskjeller, kreves det
både en langsiktig og kortsiktig innsats. Godt utbygde offentlige
velferdsordninger bidrar til økonomisk og sosial trygghet. Det må
tas grep for å forebygge fattigdom blant nye generasjoner og iverksettes
tiltak som kan bidra til å redusere fattigdom og bedre situasjonen
for de som er rammet.
Arbeid er det viktigste virkemiddelet for å bekjempe
fattigdom og redusere sosiale og økonomiske forskjeller. Flertallet understreker
viktigheten av et bredt forebyggende perspektiv på fattigdom, ikke
minst i arbeidet for å bekjempe fattigdom blant barn. Forebyggende innsats
gjennom oppvekstmiljø og utdanningssystem er sentralt.
Flertallet viser til at Regjeringen
la frem handlingsplan mot fattigdom sammen med forslaget til statsbudsjett
for 2007. Handlingsplanen inngår i en samlet politikk for sosial
utjevning, inkludering og fattigdomsbekjempelse. Handlingsplanen
er fulgt opp i statsbudsjettet for 2008 og 2009, og i forslaget
til statsbudsjett for 2010. Flertallet viser til
at det er iverksatt tiltak som er rettet inn mot at alle skal gis
muligheter til å komme i arbeid, for at alle barn og unge skal kunne
delta og utvikle seg og for å bedre levekårene for de vanskeligst
stilte.
Flertallet viser til at Fordelingsutvalget
har utredet årsaker til økonomiske forskjeller og kommet med forslag
til tiltak innenfor et bredt spekter av politikkområder, blant annet
innen oppvekst og utdanning (NOU 2009:10). Utvalget har lagt vekt
på tiltak som bidrar til å forhindre at økonomiske forskjeller forsterker
seg over tid, herunder at fattigdom går i arv. Flertallet avventer
oppfølgingen av utvalgets utredning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at Regjeringen har senket ambisjonene betraktelig når
målsettingen om å avskaffe fattigdommen nå er endret til en langt mer
passiv holdning om å forhindre økt fattigdom. Disse medlemmer viser
til tidligere trygdeoppgjør hvor Fremskrittspartiet har foreslått økninger
og til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2010 som
ville ført til et bedre helsetilbud og bedre økonomi for mange av
de dårligst stilte. Regjeringens budsjettforslag mangler etter disse
medlemmers mening en helhetlig og sammenhengende politikk
for å begrense fattigdom.
Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer
at Regjeringen følger opp vedtak gjort av et bredt sammensatt storting,
for å styrke tiltakene mot fattigdom. Det er imidlertid grunn til
å påpeke at satsningen kunne vært mer målrettet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre peker også på at det ikke finnes allment aksepterte
resultatmål for fattigdomssatsningen, eller allment aksepterte definisjoner
av hva fattigdom er og derved hvordan en kan løse utfordringene
fattigdom innebærer. Det registreres at fattigdomsmålet i realiteten
måler inntektsforskjeller, noe som gjør det vanskelig å oppnå målsettingene
i fattigdomspolitikken, og bidra til reell hjelp for mange som i
dag lever i fattigdom.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at i Høyres alternative statsbudsjett for 2010 legges det opp
til en rekke ulike tiltak som er ment å treffe fattige, for at disse
på denne måten skal ha muligheten til å komme ut av den vanskelige situasjon. Disse
medlemmer viser til sine generelle merknader, hvor det gjengis
at fattigdomsinnsatsen i Høyres alternative budsjett innebærer en
samlet styrking på om lag en halv milliard kroner, sammenlignet
med Regjeringens budsjettforslag, fordelt på 13 ulike tiltak.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti støtter de tiltak som Regjeringen presenterer
som fattigdomsrettede tiltak i statsbudsjettet for 2010, med unntak
av forslaget om helhetlig skoledag og gratis leksehjelp til alle. Dette
medlem vil påpeke at en generell velferdsordning som skal
være obligatorisk for alle, ikke kan kalles noe målrettet fattigdomstiltak,
og at det heller ikke tidligere har vært presentert som det, verken
fra nåværende eller tidligere regjeringer. Dette medlem avsetter midler
i sitt alternative statsbudsjett til frivillig leksehjelp i regi
av frivillige organisasjoner og/eller kommuner, men definerer ikke
det som et målrettet fattigdomstiltak.
Dette medlem mener at Regjeringens
fattigdomssatsing i statsbudsjettet (med det nevnte unntak) er positiv,
men at satsingen med stor fordel kan ytterligere styrkes. Dette
medlem viser til følgende målrettede fattigdomstiltak som
inngår i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2010,
i tillegg til de forslag Regjeringen selv har fremsatt:
Rusforebygging/rusbehandling
– 110 mill. kroner.
Fritaksordning for tannbehandling, sosialhjelpmottakere
og deltakere i kvalifiseringsprogram (HOD) – 80 mill. kroner.
Lavere egenandeler for medikamentell behandling,
lavinntektsgrupper (HOD) – 150 mill. kroner.
Økte sosialhjelpssatser (KRD) – 170 mill.
kroner.
Styrking av barnevernet (BLID) – 125 mill.
kroner.
750 flere tiltaksplasser for personer med
nedsatt arbeidsevne (AID) – 68 mill. kroner.
Økt engangsstønad til 60 000 kroner ved
fødsel og adopsjon (BLID) – 145 mill. kroner.
Styrke tiltaksordninger for barn og unge
i bysamfunn (BLID) – 20 mill. kroner.
Styrking av Husbankens boligsosiale handlingsprogram
(KRD) – 50 mill. kroner.
Styrking av tilskuddsordninger for tiltak
mot gjeldsproblemer, arbeidstrening og sosial inkludering (AID)
– 15 mill. kroner.
Inntektsgraderte satser for foreldrebetaling
i barnehagene og SFO (KD) – 35 mill. kroner.
Ekstrabevilgning til tiltak for å begrense
frafall i videregående skole (KD) – 25 mill. kroner.
Komiteen understreker
betydningen av kompetanse og kvalitetsutvikling av sosiale tjenester
i kommunene.
Komiteen understreker viktigheten
av at de særskilte midlene til kompetanse- og utviklingstiltak for
å bidra til at personer som oppholder seg i hospits og andre midlertidige
botilbud, kan få tilbud om varig bolig, videreføres innenfor tilskudd
til boligsosialt arbeid i 2010.
Komiteen viser til
at kvalifiseringsprogrammet evalueres i regi av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI)
og Frischsenteret, og det foreligger nå en første delrapport fra
følgeevalueringen. Det er svært viktig at brukernes erfaringer blir
tatt hensyn til og at alle sikres et godt nok individuelt tilpasset
tilbud. Derfor må erfaringene og de utfordringene som påpekes i
rapporten inn i det videre arbeidet med å utvikle kvalifiseringsprogrammet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke viktigheten
av at kvalifiseringsprogrammet nå skal tas i bruk i hele landet.
Dette er et sentralt virkemiddel for å bidra til at personer som
ikke har eller har svært begrensede ytelser i folketrygden, og som
står i fare for å komme i en passiv situasjon preget av levekårsproblemer,
kommer i arbeid og aktivitet og får en fast ytelse.
Flertallet viser til at interessen
for programmet er stort og viktigheten av at ordningen blir brukt aktivt.
Det er avgjørende at kvaliteten i de individuelle oppleggene er
gode og tilpasset den enkeltes behov og utfordringer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens forslag til bevilgning under denne posten
og slutter seg til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at kvalifiseringsprogrammet ble gradvis innført fra og med høsten
2007, og at det ved utgangen av 2008 var 4 133 personer som deltok
i programmet. 175 hadde gjennomført det, og 160 søkere fikk avslag
på søknadene.
Disse medlemmer har merket seg
uttalelser fra daværende statsråd, Bjarne Håkon Hanssen, som uttalte
i april 2008 til Adressa.no.: "Kvalifiseringsprogrammet er veldig,
veldig viktig for meg. Det er det viktigste virkemiddelet vi har
i fattigdomsbekjempelsen". Han uttalte videre at han skulle "avskaffe
det fenomenet at folk lever av sosialhjelp" og at "høsten 2009 skal
Regjeringen måles på hva vi har fått til".
Disse medlemmer vil påpeke at
deltakelse i programmet forutsetter at man har fått arbeidsevnen
kartlagt. Videre skal det vurderes om tett og koordinert bistand
er hensiktsmessig, og om Nav-kontoret kan tilby tilpasset program.
Disse medlemmer vil vise til
at da Stortinget vedtok ordningen, ble det presisert at det er spesielt
viktig med god kvalitet i avklarings- og oppfølgingstjenestene.
Og alle deltakerne skulle ha rett til individuell plan.
Disse medlemmer vil videre vise
til Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for
budsjettåret 2008, jf. Dokument 1 (2009–2010), hvor det fremgår
at det i liten grad kan dokumenteres at programmet er gjennomført
i tråd med intensjonene.
Disse medlemmer har videre merket
seg at Riksrevisjonen, jf. Dokument 1 (2009–2010) har bl.a. avdekket
følgende forhold:
Fire av åtte besøkte
Nav-kontorer har ikke gjennomført arbeidsevnevurderinger før deltagerne fikk
vedtak om kvalifiseringsprogrammet. Manglende kompetanse til å
foreta slike vurderinger oppgis av mange som årsak.
Seks av åtte kontorer har liten eller ingen
dokumentasjon på oppfølging av deltakerne.
Ingen av kontorene kan dokumentere at valgte tiltak
var individuelt tilpasset deltakernes behov.
De som hadde foretatt vurderingen av arbeidsevnen,
kunne ikke gi tilfredsstillende dokumentasjon på at tiltakene var
i samsvar med vurderingen.
Seks av åtte kontorer kan ikke dokumentere
at individuell plan er tilbudt deltagerne.
Ifølge Riksrevisjonen gir saksbehandlere
generelt inntrykk av tett kontakt med – og god informasjon om –
de enkelte brukerne, men dette kan ikke dokumenteres.
Disse medlemmer konstaterer at
Regjeringen ikke har lyktes så langt med å nå målsettingene med
kvalifiseringsprogrammet.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av, og ber Regjeringen sørge for, at det enkelte Nav-kontor
sikres den tilstrekkelige kompetanse slik at brukerne kan føle seg
trygge på at det blir iverksatt tiltak som er individuelt tilpasset
deltakernes behov, og at alle deltakere blir tilbudt individuell
plan.
Disse medlemmer mener dette vil
være en forutsetning for om man skal kunne lykkes med å nå intensjonen
med kvalifiseringsprogrammet.
Disse medlemmer har støttet innføringen
av kvalifiseringsprogrammet, men mener at mottakere av økonomisk
sosialhjelp skal tilpliktes å delta i programmet dersom dette er
mulig. De som på grunn av alder eller sykdom ikke kan delta skal
vurderes for trygdeytelser. Kvalifiseringsprogrammet kan etter disse
medlemmers mening bidra til at flere i målgruppen kommer
i arbeid. Posten er allerede styrket med flere tiltaksplasser og
personellressurser, men kvalifiseringsprogrammet bør slik disse
medlemmer ser det ikke føre til økte stønadsutbetalinger.
Med bakgrunn i dette har Fremskrittspartiet kuttet post 62 med 615,2
mill. kroner i sitt alternative budsjett.
Komiteen vil understreke
viktigheten av det treårige nasjonale forsøket med å finne frem
til gode modeller som sikrer personer som soner fengselstraff kontinuitet,
integrerte tjenesteforløp og tettere individuell oppfølging i overgang fra
fengsel til frihet. Det skal prøves ut metoder for å gjøre innsatte
som har rett til kvalifiseringsprogram, motivert til å benytte seg
av programmet ved løslatelse. Forsøket med tettere individuell oppfølging
i overgang fra fengsel til frihet må ses i sammenheng med andre
tiltak rettet mot innsatte. Regjeringen foreslår som oppfølging
av St.meld. nr. 37 (2007–2008) Straff som virker – mindre kriminalitet
– tryggere samfunn (kriminalomsorgsmelding), og innføring av en
tilbakeføringsgaranti, å styrke kriminalomsorgen med 17 mill. kroner
i 2010, jf. Prop. 1 S (2009–2010) for Justis- og politidepartementet.
Komiteen viser til at det er
opprettet en egen nettside for økonomi og gjeld og at det er etablert en
økonomirådstelefon i regi av Arbeids- og velferdsforvaltningen. Komiteen understreker betydningen
av å synliggjøre og øke tilgjengeligheten til tjenesten og for ytterligere
å styrke kompetansen blant ansatte med ansvar for økonomisk rådgivning.
Komiteen mener det er viktig
å ha gode oppfølgings- og hjelpetiltak overfor vanskeligstilte som
kan føre til at flere mestrer hverdagslivet.
Komiteen ser det også som en
fordel at frivillige organisasjoner deltar i dette arbeidet.
Frivillig arbeid kan også drives av tidligere innsatte
hvor likemannsarbeidet er en viktig faktor.
Komiteen viser til at organisasjoner
som blant annet "WayBack" gjør en viktig innsats i forhold til å
gi løslatte en meningsfylt tilværelse etter endt soning. Komiteen mener
at for å lykkes med dette arbeidet har de løslattes mulighet til
å komme i arbeid stor betydning, og at samarbeidet med frivillige
sektor derfor bør styrkes.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at HUSK
(Høgskole- og universitetssosialkontor) er et femårig forsøk med
nye samarbeidsformer mellom forskning, utdanning og praksis i sosialtjenesten
og har som formål å styrke samarbeid og kobling mellom praksis,
utdanning, forskning og brukere samt å styrke praksisbasert forskning
og kunnskapsbasert praksis. Flertallet understreker
betydningen av dette arbeidet. Flertallet viser til
at forsøket evalueres av Nordlandsforskning. En første delrapport
fra evalueringen foreligger, og tilbakemeldinger her vil bli brukt
for å videreutvikle forsøket.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til den store og målrettede aktiviteten som
tilskuddsordningene under denne posten har utløst, særlig i større
bykommuner, både når det gjelder oppfølgingstjenester i bolig, tiltak
overfor personer med gjeldsproblemer og tiltak overfor utsatte barn
og unge. Dette medlem viser også til initiativ både
fra stiftelsen Fattig-Norge og fra Forbrukerrådet når det gjelder
etablering av lavterskel gjeldsrådgivningstjenester som supplement
til den viktige tjenesten kommunene er pålagt å utføre. Dette
medlem mener at tilskuddsposten bør styrkes ytterligere,
og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for
2010 hvor det foreslås å styrke posten med 10 mill. kroner. Innenfor
den rammesummen flertallet har fastsatt, finner dette medlem rom
for å styrke posten ytterligere med 10 mill. kroner, med til sammen
20 mill. kroner. Dette medlem vil derfor fremme forslag
om at bevilgningen under kap. 621 post 63 settes til 195,94 mill. kroner,
som er 20 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at kommunene er viktige aktører i fattigdomsarbeidet og at den
beste utformingen av politikken for å forebygge og bekjempe fattigdom
således gjøres i kommunene, i samsvar med de lokale ressurser som
finnes i næringsliv, frivillighet, etc. I Høyres alternative statsbudsjett
for 2010 opprettes det derfor en egen post til lokale tiltak, med
et samlet bevilgningsforslag på 45 mill. kroner, som inngår i Høyres
samlede innsats mot fattigdom i 2010.
Innsatsen har tre konkrete tiltak:
Snu i døra – arbeidstrening
for unge sosialhjelpsmottagere: 15 mill. kroner.
Inn på tunet – lavterskel arbeidstrening
for utsatte grupper: 15 mill. kroner.
Barne- og ungdomstiltak i kommunene: 15
mill. kroner.
Disse medlemmer mener det er
viktig å sørge for at unge mennesker ikke føres ut i en passiv stønadstilværelse,
men heller raskt gis en mulighet til å komme ut i jobb, utdanning
eller egnet oppfølging fra velferds- og helsevesen. Prosjektet Snu
i døra i Klepp kommune er et eksempel på lokalstyrt tiltak innrettet
mot ungdom som oppsøker sosialkontoret, og som umiddelbart gis adgang
til arbeidstrening, kvalifisering og arbeidsevneavklaring. Disse
medlemmer vil peke på at dette tiltaket supplerer Kvalifiseringsprogrammet,
ettersom det er innrettet mot en målgruppe som skiller seg fra Kvalifiseringsprogrammet.
Klepp kommunes erfaringer med Snu i døra viser at en meget høy andel
av dem som starter opp i programmet, har overgang til ordinært arbeid,
utdanning eller annen kvalifisering. Kun en liten andel fortsetter
å motta sosialhjelp. Disse medlemmer viser til Høyres
alternative statsbudsjett for 2010, hvor det foreslås å bruke 15
mill. kroner til kommunale prosjekter med arbeidstrening for unge
sosialhjelpsmottagere.
Disse medlemmer er opptatt av
at det skal finnes gode tiltak for mennesker som befinner seg langt
utenfor arbeidsmarkedet, og som har lav sannsynlighet for å komme
ut i ordinær jobb. Det å ha et arbeids- og aktivitetstilbud er i
seg selv et poeng for mange mennesker med psykiatriske lidelser
eller mennesker med rusavhengighet. Disse medlemmer viser
til prosjekter som "Inn på tunet", som gir rusavhengige og mennesker
med psykiatriske lidelser dagsopplevelser og aktivitetstilbud, som
både er positivt i hverdagen og som har god, helsemessig effekt.
Høyre ønsker å styrke denne typen tiltak. Disse medlemmer viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2010, hvor det bevilges
15 mill. kroner til "Inn på tunet".
I Høyres fattigdomsopplegg legges det sterk vekt
på å gi barn og unge fra vanskeligstilte familier, best mulig anledning
til å delta i hverdagsaktiviteter. Disse medlemmer mener
det er viktig å styrke tiltak som rettes mot unge fattige, for å
forhindre at fattigdom går i arv og for å sørge for at barn og unge
fra vanskelige kår, rekrutteres til miljøer preget av rusavhengighet og
kriminalitet. Det vises til Høyres alternative statsbudsjett for
2010, hvor det foreslås bevilget 20 mill. kroner til lokale fattigdomstiltak
for barn og unge.
Komiteen viser til
det viktige arbeidet frivillige organisasjoner og private stiftelser
driver for å nå viktige samfunnsmål.
Komiteen mener at ulike typer
mestringstiltak kan ha god effekt på rusavhengige og psykisk syke,
men at denne typen tiltak også kan ha positiv virkning på andre
personer som ønsker seg aktivitets- og arbeidstrening, men som ikke mestrer
terskelen til vanlige arbeidsmarkedstiltak.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens forslag under denne posten og slutter seg
til forslaget. Flertallet vil sikre frivillighetens uavhengighet
og mangfold, øke kunnskapen om frivillighetens betydning i samfunnet
og legge til rette for en bedre koordinering av frivillighetspolitikken
mellom ulike statlige etater. Flertallet er av den
oppfatning at frivillige aktører kan presentere nye løsninger på
velferdsutfordringene i samfunnet og understreker at ideelle organisasjoner
er viktige bidragsytere med stor kompetanse og engasjement i velferdstilbudet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti ønsker å styrke det frivillige
arbeidet som retter seg mot fattigdom, ulike lavterskeltilbud, arbeidstrening
og sosial trening.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
å øke Regjeringens forslag med ytterligere 4 mill. i sitt alternative
statsbudsjett for 2010.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2010 hvor ordninger som
for eksempel "Inn på tunet" styrkes.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ser en stor verdi i det arbeidet som ulike frivillige
aktører yter for å skape arenaer for inkludering og mestring. Dette
medlem vil styrke dette ytterligere, og viser til forslag
i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2010 om å
øke bevilgningen under denne posten med 5 mill. kroner. Hensyn tatt
til flertallets vedtak om rammesum, finner dette medlem rom
for ytterligere å styrke denne bevilgningen med 5 mill. kroner,
det vil si til sammen 10 mill. kroner ut over Regjeringens forslag. Dette
medlem fremmer forslag om at bevilgningen under kap. 621
post 70 settes til 58,648 mill. kroner, som er 10 mill. kroner høyere
enn Regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens forslag til bevilgning under denne posten
og slutter seg til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å støtte pensjonistforeningenes arbeid for at pensjonistenes rettigheter
skal være en del av vår naturlige velferdsutvikling og øker posten
med 500 000 kroner i sitt alternative statsbudsjett for 2010. Disse
medlemmer ber Regjeringen vurdere endringer i fordelingen
av midler til de forskjellige organisasjonene spesielt med tanke
på å bedre driftsgrunnlaget til de mindre organisasjonene.