Det foreslås bevilget 7 279,7 mill. kroner for 2010,
mot 6 228,97 mill. kroner i saldert budsjett for 2009. Likeledes
foreslås det 1 mill. kroner under kap. 3634 for 2010 som er det
samme som i saldert budsjett for 2009.
Komiteen viser til
arbeidsmarkedstiltakenes hensikt, som er å gi arbeidssøkere bistand
til vurdering av arbeidsevne, slik at de står bedre rustet til å
komme i arbeid. I en situasjon hvor mer enn 700 000 mennesker i
arbeidsfør alder er utenfor arbeidslivet, er arbeidsmarkedstiltakene
blant de viktigste virkemidlene det arbeidsrettede velferdsapparatet
gir. Derfor er det et helt sentralt poeng at sammensetningen av
tiltaksporteføljen er tilpasset de utfordringene som eksisterer,
at tiltaksstyringen er fleksibel slik at lokale muligheter kan utløses
og at det føres en systematisk kontroll og forskning på virkningen arbeidsmarkedstiltak
gir for å styrke arbeidssøkendes sjanse i arbeidslivet.
Registrert arbeidsledighet i Nav er pr. november 2009
2,6 pst., noe som under den rådende krisen i realøkonomien kan betraktes
som et lavt nivå.
Komiteen registrerer at Norge
hittil har kommet vesentlig bedre ut av den globale krisen i økonomien,
enn mange av våre samarbeidsland. Fordelen dette gir, gjør at Norge
også står godt rustet til å gi en ny sjanse til arbeid for flere.
Komiteen vil likevel understreke
at arbeidsledigheten i Norge slår skjevt ut, i forhold til hvilke
næringer og distrikter som rammes. Konkurranseutsatt næringsliv
rammes forholdsvis hardt i Norge, og distrikter hvor sysselsettingen
holdes oppe av denne typen virksomheter, har en langt større andel
av befolkningen som arbeidsledige, enn det lave nivå en finner som gjennomsnitt
i Norge. I forhold til arbeidsmarkedstiltakene vil komiteen derfor
vektlegge viktigheten av at Nav samarbeider tett med næringslivet
også for å forhindre ledighet, og tilby løsninger som kan gi ikke
fullt ut sysselsatte et tilbud som for eksempel etterutdanning i perioder
med ledighet i stedet for at mange blir 100 pst. arbeidsledige,
ved å tilby opplæring til arbeidssøkere som veksler mellom sysselsetting og
ledighet kan langvarig ledighet forhindres.
Komiteen vil også påpeke at mens
den registrerte arbeidsledigheten blant arbeidsføre nordmenn er
forholdsvis lav, 68 300 mennesker pr. november 2009, er antallet
arbeidssøkende med nedsatt arbeidsevne, tidligere omtalt som yrkeshemmede,
meget høyt. Statistikk fra SSB viser at antallet med nedsatt arbeidsevne,
som oppgir at de ønsker arbeid igjen, er rundt 90 000 personer,
etter en jevn økning de siste to årene. Komiteen konstaterer
at det samlede antallet arbeidssøkende i Norge er 158 300 mennesker, og
at for mange av disse er det stort behov for arbeidsmarkedstiltak
for å komme ut i arbeidslivet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til høringsuttalelsen fra NFU hvor det legges vekt på at retten
til arbeidsevnevurdering også må bli en reell rett for personer
med utviklingshemning. Disse medlemmer mener det
er viktig å endre dagens praksis med at personer med utviklingshemning
nærmest automatisk stenges ute fra det ordinære arbeidsmarkedet.
Ordningen med tidsubestemt lønnstilskudd skal være et virkemiddel
for å sikre deltakelse i arbeidslivet for personer som vanligvis
er utestengt fra det ordinære arbeidsmarkedet, og disse medlemmer mener
at denne ordningen også må benyttes i de tilfeller utviklingshemmede
kan komme ut i ordinært arbeid. Disse medlemmer mener
at personer med nedsatt arbeidsevne skal få nødvendige og hensiktsmessige
tiltak så raskt som mulig for å innfri målsettingen om et inkluderende
arbeidsliv.
Disse medlemmer vil sikre at
arbeidsevnevurderingene blir reelle for alle i arbeidsfør alder.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at arbeidsevnevurderingen
blir reell for alle i arbeidsfør alder."
Komiteen viser til
Innst. O. nr. 28 (2009–2010), Om lov om endringer i folketrygdloven og
enkelte andre lover (arbeidsavklaringspenger, arbeidsevnevurderinger
og aktivitetsplaner), jf. Ot.prp. nr. 4 (2008–2009) hvor Odelstinget
vedtok å slå sammen ytelsene for attføringspenger, rehabiliteringspenger
og tidsbegrenset uførestønad til en ny ytelse; arbeidsavklaringspenger.
Samtidig innføres en rett til systematiske arbeidsevnevurderinger
for alle brukere som henvender seg til Nav-kontorer og som ønsker
eller trenger bistand for å komme i arbeid. Disse skal legge vekt
på brukernes ressurser som grunnlag for utarbeidelse av målrettede,
individuelle oppfølgingsplaner. På denne måten skal arbeidsmarkedspolitikken
bidra til å realisere målet om høy yrkesdeltakelse og god utnyttelse av
arbeidskraften. Komiteen konstaterer at innføringen
av denne ytelsen har blitt utsatt to ganger, og at Regjeringen har
besluttet at ordningen innføres fra og med 1. mars 2010.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, støtter dette.
Komiteen vil legge
vekt på nødvendigheten av at denne reformen lykkes, ikke bare i
sitt organisatoriske aspekt for Nav, men at dette bidrar til å nå
målsettingen om å redusere avgangen til og antallet mennesker på
trygd, og sørge for at disse får en ny sjanse i arbeidslivet.
Komiteen registrerer at Regjeringen
vil øke innsatsen for å få flere personer med nedsatt funksjonsevne
i arbeid og vurderer å utvikle en strategi for økt sysselsetting
av personer med nedsatt funksjonsevne. Komiteen støtter
dette.
Komiteen viser til at det må
arbeides særskilt med tiltak for å sikre mennesker med utviklingshemning
arbeid.
Komiteen er bekymret for tendensen
vi ser knyttet til økningen i ungdomsledigheten. I den videre oppfølging
av Regjeringens tiltak mener komiteen det er nødvendig
med ett spesielt fokus på ungdom som sliter med tilleggsproblematikk,
rus, psykisk helse, problemer i familien eller der foreldre sliter
på arbeidsmarkedet, med rus eller psykiske lidelser. Det er viktig
å være ekstra oppmerksom overfor denne gruppen for å forhindre en
overgang til mer varige trygdeytelser.
Komiteen viser til
betydningen av at Arbeids- og velferdsetaten har midler til mindre
utredninger, analyser og informasjon, som ledd i en løpende forbedring
av tjenestene. Komiteen er tilfreds med at det settes
av midler til nye metodeutviklingsprosjekter for arbeidsrettet rehabilitering. Komiteen konstaterer
videre at på tross av store bevilgningsnivå under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak,
så er det ikke tilstrekkelig forskning på effekten av arbeidsmarkedstiltak, både
hva angår type tiltak, virkning og resultat. For at Stortinget skal
ha de beste forutsetninger i sitt budsjettarbeid, er det viktig
at det legges til rette for dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til sine merknader under kap. 2661 post 76.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
(FFO) i høringen 2. november 2009 med Arbeids- og sosialkomiteen
påpekte behovet for å styrke ordningen med arbeids- og utdanningsreiser,
for å bidra til en bedre inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne
i arbeidslivet. Dette medlem vil følge dette opp,
og foreslår å øke bevilgningen under kap. 634 post 21 med 7 mill.
kroner ut over Regjeringens forslag til 78,88 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at 3 mill. kroner til prosjektet med servicehunder er foreslått
overført fra kap. 2661 post 76 til kap. 634 post 21. Disse
medlemmer anser det som en fordel at midlene og prosjektet
forvaltes av Nav over folketrygdens budsjett og vil derfor tilbakeføre
midlene til kap. 2661 post 76 i sitt alternative statsbudsjett for 2010.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
for øvrig til sine merknader under kap. 621 post 64 i denne innstilling.
Komiteen viser til
at Regjeringens forslag gir rom for å gjennomføre et tiltaksnivå
på om lag 78 200 tiltaksplasser i gjennomsnitt i 2010.
Komiteen viser til Prop. 1 S
(2009–2010), hvor det fremgår at det har vært en gradvis nedgang
i gjennomførte tiltak overfor personer med nedsatt arbeidsevne fra
2008 til 2009. I første halvår var andelen arbeidssøkende med nedsatt
arbeidsevne på tiltak 65 pst. Nedgangen i antall arbeidssøkere på
tiltak er bekymringsfullt, ettersom det er tiltakene som skal gjøre
disse kvalifiserte til å dekke deler av arbeidskraftbehovet den
dagen utviklingen i arbeidsmarkedet snur. Det er også bekymringsfullt
at den gjennomsnittlige ventetiden fra en søker om tiltak til tiltaksstart
øker sterkt, fra 220 dager i 2008 til ca. 270 dager i 2009. Flertallet forutsetter
at det jobbes systematisk med å få ned denne ventetiden og for å
gjennomføre det planlagte tiltaksnivået.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til brev av 6. november 2009 til Stortinget angående feil
i forslaget til bevilgning for 2010. Flertallet vil understreke
at det skal legges opp til å gjennomføre et tiltaksnivå som planlagt
i 1. halvår 2010 og at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget
med en ny vurdering av behovet for tiltaksplasser og en eventuell
bevilgningsendring for 2010 i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2010. Grupper av arbeidssøkere med sammensatte behov eller personer
med nedsatt arbeidsevne skal prioriteres innenfor denne tiltaksrammen. Flertallet viser
til at det fra Regjeringens side er slått fast at dette er arbeidssøkere
som skal få tilbud om nødvendige og hensiktsmessige tiltak så raskt
som mulig, uten unødig ventetid. Det er derfor viktig fortsatt å
styrke formidlings- og oppfølgingsinnsatsen overfor denne målgruppen
slik at de ikke blir gående lenge passive uten at arbeidsrettet
bistand settes inn.
Komiteen er enig i
at Nav bør ha fleksibilitet i forhold til å sammensette tiltaksporteføljen
på de ulike tiltakene etter hva Arbeids- og velferdsetaten på faglig
grunnlag mener vil være mest målrettet. Samtidig viser komiteen
til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 15 (2007–2008) og understreker
betydningen av at Stortinget gjennom de årlige budsjettdokumentene får
god informasjon om grunnlaget for prioriteringer som er gjort, og
som planlegges innen den samlede tiltaksporteføljen, og hvordan
disse bidrar til å påvirke den generelle måloppnåelsen om flere
i arbeid og i den spesielle satsingen på personer med nedsatt arbeidsevne,
samt de utvalgte fokusgruppene (ungdom, innvandrere og langtidsledige).
Komiteen mener det vil være uhensiktsmessig å
forplikte personer inn i langvarige tiltak dersom det er en reell
mulighet for at kortere, arbeidsrettede tiltaksløp vil resultere
i fast ansettelse i det ordinære arbeidslivet. Men komiteen vil
understreke at mange personer fortsatt vil ha behov for langvarige
tiltaksløp, gjerne med tett individuell oppfølging, og at kortvarige kurs
ikke vil være hensiktsmessig for disse.
Komiteen viser til at det særlig
vil være personer med nedsatt arbeidsevne som har behov for arbeidsrettet
bistand.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
at situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne og kronisk
syke er krevende, og viser til høringsuttalelsen fra FFO om at en gradvis
opptrapping av tiltaksplasser til personer med nedsatt arbeidsevne
er et av flere tiltak for å møte situasjonen på en offensiv måte. Disse medlemmer kan
ikke se at Regjeringens budsjettforslag vil bedre mulighetene og
situasjonen for de med nedsatt arbeidsevne, og frykter at de med
størst behov for oppfølging vil få problemer med å få oppfylt sine
rettigheter.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å øke antallet tiltaksplasser til personer med behov for
langvarige løp. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett for 2010 hvor antallet tilrettelagte tiltaksplasser
til dem med nedsatt funksjonsevne, som har behov for arbeidsrettet
bistand, økes med ytterligere 2200 tiltaksplasser. Disse
medlemmer er kjent med at 36 000 personer venter på en tiltaksplass,
og er bekymret over at Regjeringen ikke øker innsatsen i tilstrekkelig
grad. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2010 hvor post 76 økes med 200 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er sterkt behov for å vri satsningen innenfor arbeidsmarkedstiltakene
over på tiltaksplasser for mennesker med nedsatt arbeidsevne (yrkeshemmede).
I løpet av de siste årene har andelen arbeidssøkende med nedsatt
arbeidsevne på tiltak gått sterkt ned, og ventetiden for å komme
på tiltak har økt med 50 dager fra 2008 til 2009, opp til et nivå
på 270 dager. Disse medlemmer viser til Høyres alternative
statsbudsjett for 2010, hvor satsningen på tiltaksplasser for arbeidssøkende
med nedsatt arbeidsevne økes med 3 000 plasser i gjennomsnitt. Dette
realiseres gjennom en tilsvarende reduksjon av tiltaksplasser for
mennesker med moderat bistandsbehov, innenfor rammen av post 76.
Videre vises det til behovet for å styrke arbeidsnære tiltaksløsninger,
som særlig er viktig med større arbeidsledighet og større antall permitterte. Disse
medlemmer mener det er viktig at bedrifter kan benytte Bedriftsintern
opplæring under permitteringsperioder, og viser til Høyres alternative
statsbudsjett for 2010, hvor bevilgningen til post 76 foreslås øket
med 20 mill. kroner til dette formålet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at folketrygdens utbetalinger til sykepenger
anslås å øke fra 2008 til 2010 med om lag 11 pst. reelt, mens utgiftene
til uførepensjon anslås å stige reelt med om lag 6 pst. i samme periode,
og at disse to områdene alene fører til utbetaling på om lag 100
mrd. kroner i 2010, det vil si over 10 pst. av statsbudsjettets
samlede utgifter. Betydningen av et vellykket inkluderingsarbeid
er svært stor for den enkelte, og for samfunnsøkonomien. I lys av
dette mener dette medlem at det er uheldig at andelen
personer med nedsatt arbeidsevne registrert hos Nav som ikke er
i aktive tiltak har gått ned. Dette medlem mener
at innsatsen overfor personer som har behov for sammensatte og gjerne
mer langvarige attføringsløp med tett individuell oppfølging bør
økes ytterligere. I Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
for 2010 er det foreslått avsatt 68,3 mill. kroner til en økning på
750 plasser i gjennomsnitt i 2010 til denne målgruppen. Innenfor
den rammesum flertallet har fastsatt, finner dette medlem grunnlag
for ytterligere å øke denne satsingen med 250 plasser til 1 000
plasser, noe som medfører et bevilgningsbehov på 85,6 mill. kroner. Dette
medlem fremmer derfor forslag om at bevilgningen under kap.
634 post 76 settes til 7 225,120 mill. kroner, som er 85,6 mill.
kroner høyere enn Regjeringens forslag.