Det foreslås bevilget 37 513,406 mill. kroner
for 2010, mot 32 614,928 mill. kroner i saldert budsjett for 2009.
Komiteen viser til
at sykefraværet ligger betydelig over det som ble satt som målsetting
da IA-avtalen ble inngått første gang i 2001. Målsettingen i IA-avtalen
er en reduksjon i sykefraværet på 20 pst. frem til utgangen av 2009 sammenliknet
med nivået i 2. kvartal 2001.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, understreker at selv om målsettingen
ikke er nådd, har likevel avtalen bidratt til et mer målrettet og
forpliktende samarbeid om helse, miljø og sikkerhet (HMS) på mange
arbeidsplasser.
Flertallet peker på at gode inntektssikringsordninger
ved sykdom er et viktig velferdsgode.
Flertallet viser til at det samtidig
fortsatt må være en svært sentral målsetting for partene i arbeidslivet
og myndighetene å få redusert sykefraværet, særlig lengre sykefravær.
All erfaring viser at sannsynligheten for å støtes ut av arbeidslivet,
og oppleve lengre perioder med trygd som inntektssikring, øker ved
langvarig sykefravær. Det er derfor svært viktig å fortsette innsatsen
for å redusere sykefraværet, først og fremst av hensyn til den enkelte
arbeidstaker.
Komiteen viser til
betydningen av den kommende forhandlingen om en ny IA-avtale, og
betydningen den har for en videreføring av det systematiske arbeidet
for å forebygge sykefravær, inkludere flere og motvirke utstøting
fra arbeidslivet.
Komiteen støtter at Regjeringen
vil opprettholde arbeidstakernes rettigheter i sykelønnsordningen. Komiteen viser
til at drøftingene om en ny IA-avtale er forlenget, blant annet
for å finne frem til bedre oppfølging av sykefravær, og at Regjeringen
har innledet drøftinger om en ny IA-avtale slik at denne kan gjelde
fra 1. mars 2010.
I dette arbeidet må de tre delmålene ivaretas.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at Regjeringen i forslag til omgrupperinger i statsbudsjettet for
2009 har lagt frem et forslag som innebærer en økning på 3,2 mrd.
kroner til sykelønn ut over det som tidligere har vært lagt til
grunn. Flertallet antar at utviklingen kan ha sammenheng
med virkningene av finanskrisen, men understreker at dette er en
utvikling som ikke kan fortsette.
Flertallet viser til at fordelingen
av sykefraværet på diagnosegrupper i 4. kvartal 2003–2008 viser
at om lag 34–36 pst. av sykefraværstilfellene og om lag 40–44 pst.
av tapte dagsverk skyldes muskel- og skjelettlidelser. Psykiske
lidelser utgjør om lag 12–13 pst. av tilfellene og 17–18 pst. av
tapte dagsverk. Fordelingen av sykefraværet på diagnosegrupper er uendret
de siste årene. Flertallet mener derfor at det må
settes inn spesifikke tiltak overfor disse diagnosene og i de sektorer
som har hatt høyt fravær og høy overgang til uføretrygd. Videre understreker flertallet at
det bør legges vekt på tiltak overfor de sektorer som nå har hatt
særskilt høy økning i sykefraværet.
Flertallet viser til at en faglig
ekspertgruppe skal vurdere mulige administrative tiltak knyttet til
for eksempel sykmeldingspraksis og oppfølgingen av den sykmeldte.
Partene i IA-avtalen er invitert til å delta i en referansegruppe
for dette arbeidet. Flertallet har også merket seg
at partene vil vurdere ulike modeller for arbeidsgivers finansiering
av sykelønnsordningen og at dette forutsettes å skje innenfor en
forutsetning om budsjettnøytralitet.
Komiteen vil understreke
viktigheten av å få ned sykefraværet. Tall fra Nav viser at jo lenger arbeidstakere
er sykmeldt, jo større er sjansen for at de aldri kommer tilbake
til arbeidslivet. Sett i et slikt perspektiv er sykefraværet en
av de viktigste inngangsportene til trygdeordningene. Dagens høye
sykefravær rammer både enkeltmennesker og samfunnet, som må bruke
ressurser på å betale folk for å være syke fremfor å bruke midlene
på andre ordninger.
Komiteen mener en ny IA-avtale
må være langt mer forpliktende enn dagens ordning.
Komiteen konstaterer at det nytter
å sette i verk tiltak mot høyt sykefravær, men at altfor få bedrifter
er inkludert i IA og enda færre benytter seg aktivt av virkemidlene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti, viser til Regjeringens forslag til bevilgninger under
dette kapitlet og slutter seg til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det trygdefinansierte sykefraværet økte med hele syv pst.
fra i fjor til i år, og at det ventes å øke med ytterligere én pst. neste
år. Staten må bruke om lag 32,8 mrd. kroner på sykefravær i 2010,
noe som er en økning på hele 4 mrd. kroner sammenliknet med i år.
En utvikling som bekymrer disse medlemmer sterkt.
Disse medlemmer vil videre vise
til at mange blir uføretrygdede eller sykmeldte av psykiske lidelser
uten å ha fått rett behandling.
Disse medlemmer viser videre
til oppslag i Aftenposten den 7. november 2009, hvor Folkehelseinstituttet
mener at legens sykmeldingspraksis kan gjøre dem sykere.
Disse medlemmer støtter Folkehelseinstituttet
på dette området, og mener det vil være helt avgjørende at man finner
frem til gode tiltak som kan føre til endringer av legenes sykmeldingspraksis.
Disse medlemmer er opptatt av
den store belastningen det medfører å stå i helsekø, både fysisk
og økonomisk for den enkelte, men også for den sykes familie og
arbeidsgiver.
Disse medlemmer vil derfor vise
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2010 som gir
en betydelig økning av bevilgningene til helseforetakene for å
få bort helse- og rehabiliteringskøene og få folk ut i produktivt
arbeid igjen. En slik økning vil etter disse medlemmers syn
få ned utbetalinger av sykepenger.
Disse medlemmer er kjent med
at partene er i gang med å forhandle om en ny IA-avtale og har store
forventninger til at en ny IA-avtale skal gi økt reduksjon av sykefraværet.
Disse medlemmer viser til spørsmål
nr. 366 til Finansdepartementet vedrørende hvilken innsparing som
ligger i et redusert sykefravær på 7,5 pst.
Disse medlemmer viser videre
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2010, hvor
kap. 2650 post 70 reduseres med 2 460 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at for å kunne forsvare dagens dyre sykelønnsordning,
må det tas kraftige virkemidler i bruk for å få ned sykefraværet. Disse
medlemmer er åpne for å vurdere andre virkemidler dersom
sykefraværet ikke går ned.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
blant andre følgende tiltak vil bidra til en reduksjon i sykefraværet:
Friskmeldingsdato inn i sykmeldingsblanketten, gradert sykmelding skal
være den regelmessige form for sykmelding, tidligere aktivisering
i sykelønnsperioden, økt bruk av attføringsmidler i sykepengeperioden
samt en ansvarliggjøring av legenes rolle.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative statsbudsjett for 2010, hvor det foreslås flere målrettede
tiltak for å redusere sykefraværet.
Etter beregninger fra Finansdepartementet anslås
det at disse tiltakene har en effekt i forhold til sykepengeutgiftene. Disse
medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for
2010, hvor bevilgningen på kap. 2650 etter et moderat anslag på
redusert sykefravær i 2010, settes ned med 400 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til sin generelle merknad i kap. 3.5 angående
utformingen av en ny IA-avtale og effektive tiltak for å kunne oppnå
den ønskede reduksjonen i sykefravær, samt raskere tilbakevending
til arbeidslivet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slår fast at arbeidstakernes rettigheter i sykelønnsordningen skal
opprettholdes. Flertallet er av den oppfatning at
det er mulig å lage et arbeidsliv som gjør at den enkelte arbeidstaker
kan stå i jobb og dermed redusere utgiftene til trygd.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at utviklingen i sykepengeutgifter aktualiserer
spørsmålet om å innføre økonomiske virkemidler i sykepengeordningen
for å bidra til bedre måloppnåelse, men gjennomført slik at arbeidsgivere
og arbeidstakere som bidrar til samarbeidet om et inkluderende arbeidsliv ikke
får berørt sine rettigheter. Regjeringens omtale av sykefraværet
i Prop 1 S (2009–2010) viser at det er fortsatt er et betydelig
problem at mange av de dialogmøtene som skulle vært holdt henholdsvis
etter 12 uker og 6 måneder av sykefraværet, ikke avholdes. Dette
er beklagelig, all den tid sykefraværet stiger markant, og dialogmøtene
er ment å være et viktig redskap for å få sykefraværet ned. Som
et tiltak for å få opp antallet dialogmøter ønsker dette
medlem å innføre en betinget rett for arbeidsgivere til
å fortsatt belaste folketrygden med 100 pst. av sykepengeansvaret
i perioden etter at det første dialogmøtet skal være avholdt etter
12 uker, men under forutsetning av at dette faktisk er gjennomført.
Tilsvarende ønsker dette medlem at retten til 100
pst. dekning av sykepenger fra folketrygden beholdes av arbeidstaker
etter 6. måned, betinget av at Arbeids- og velferdsetaten faktisk
har avholdt dialogmøtet, eller arbeidstaker har gjort etaten oppmerksom
på at slik innkalling ikke er kommet innen rimelig frist. Dersom det
er åpenbare grunner til at dialogmøtene ikke må avholdes, skal retten
fortsatt være ubetinget for arbeidsgiver/arbeidstaker. Dersom betingelsene
for fortsatt rett ikke er til stede, ønsker dette medlem å
sette ned folketrygdens dekningsansvar til 90 pst, inntil pliktene
for hhv. arbeidsgiver og arbeidstaker er oppfylt. Samtidig vil dette
medlem styrke bevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten
med 25 mill. kroner for å forbedre oppfølgingen av sykmeldte, herunder øke
ressursbruken på dialogmøter etter 6. måned. Det understrekes at
arbeidsgivere og arbeidstakere som bidrar til at dialogmøtene holdes
i henhold til intensjonen bak IA-arbeidet, fortsatt vil beholde
full rett til å velte sykepengeutgiftene over på fellesskapet via folketrygden.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
I
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide og fremme
et forslag hvor rett til 100 pst. dekning av lønn fra folketrygden
i perioden etter 12. uke gjøres betinget av at dialogmøte etter
12. uke er avholdt, og rapport fra dette innsendt Arbeids- og velferdsetaten.
Dersom betingelsen ikke er oppfylt, avkreves arbeidsgiver et medvirkningsansvar
på 10 pst. i denne perioden, frem til dialogmøtet er avholdt. I
tilfeller hvor dialogmøte er åpenbart unødvendig, skal en se bort
fra dette kravet."
II
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide og fremme
et forslag hvor rett til 100 pst. dekning av lønn fra folketrygden
i perioden etter 6. måned gjøres betinget av at arbeidstaker har
deltatt på dialogmøte etter 6. måned, eller at arbeidstaker har
gjort Arbeids- og velferdsetaten oppmerksom på at innkalling til
møtet ikke er mottatt innen en nærmere angitt frist. Dersom betingelsen
ikke er oppfylt, avkreves arbeidstaker et medvirkningsansvar på
10 pst. i denne perioden, frem til dialogmøtet er avholdt med arbeidstakers
tilstedeværelse. I tilfeller hvor dialogmøte er åpenbart unødvendig,
skal en se bort fra dette kravet."
Dette medlem mener at en slik
økonomisk sanksjon vil medføre at antall dialogmøter som avholdes
vil øke betydelig, noe som medfører færre sykepengedøgn og lavere
utbetalinger fra folketrygden. På denne bakgrunn mener dette medlem at
det kan være grunnlag for å sette ned bevilgningen under kap. 2650
post 70 med 200 mill. kroner, og fremmer forslag om at bevilgningen
under denne posten settes til 32 640 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet
og slutter seg til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2010 hvor
man foreslår en reduksjon i post 71 med 150 mill. kroner som en konsekvens
av at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2010 vil
føre til at også flere selvstendig næringsdrivende vil stå i arbeid.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil nok en gang påpeke behovet for å sidestille
næringsdrivendes trygderettigheter i forbindelse med graviditet
og fødsel med arbeidstakernes rettigheter. Dette vil være et fremskritt
for en aktiv næringspolitikk, og et viktig likestillingstiltak.
Dette medlem viser til behandlingen
av Prop. 1 L (2009–2010), jf. Innst. 4 L (2009–2010), hvor det er
fremmet lovforslag om at selvstendig næringsdrivende, uavhengig
av om tilleggsforsikring er tegnet, fra 1. januar 2010 skal ha rett til:
100 pst. dekning
av sykepenger under svangerskap (inntil 6 G).
100 pst. dekning av omsorgspenger fra 1.
dag (inntil 6 G).
100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger
(inntil 6 G).
På dette grunnlag foreslår dette medlem å
øke bevilgningen under kap. 2650 post 71 med 15 mill. kroner ut
over Regjeringens forslag, til 1 985 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlem fra Kristelig Folkeparti, viser til Regjeringens
forslag til bevilgning under denne posten og slutter seg til forslaget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støtter Regjeringens arbeid for å legge forholdene bedre til rette
for de som står i en vanskelig omsorgssituasjon og på den annen
side sikre at omsorgsyterne beholder sin tilknytning til arbeidslivet. Flertallet viser til
at Regjeringen om kort tid vil legge frem en lovproposisjon med
forslag til tiltak for å bedre yrkesaktives muligheter for å kombinere
arbeid med pleie- og omsorgsoppgaver.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til merknaden ovenfor om likestilling av
selvstendig næringsdrivende og arbeidstakeres trygderettigheter
i forbindelse med graviditet og fødsel.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti anerkjenner det store omsorgsansvaret
som foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne har, og mener at
samfunnet skal gjøre det som er mulig for å tilrettelegge for at
foreldre over tid kan bære dette ansvaret. I dag opplever foreldre
som er avhengig av omsorgspenger at denne ytelsen står nominelt
uforandret over lang tid, også når andre trygdeytelser reguleres.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at personer som har mottatt denne ytelsen
i mer enn tolv måneder bør ha rett til at ytelsen indekseres i henhold
til den årlige prosentvise vekst i folketrygdens grunnbeløp.
På denne bakgrunn foreslår dette medlem at bevilgningen
under kap. 2650 post 72 settes opp med 16,8 mill. kroner ut over
Regjeringens forslag til 586,8 mill. kroner.