(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
| | | |
Utgifter
i hele kroner |
Fiskeri-
og kystdepartementet |
1000 | | Fiskeri-
og kystdepartementet | 122 446 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| 102 296 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 11 400 000 |
| 70 | Tilskudd diverse
formål, kan overføres | 500 000 |
| 71 | Tilskudd til kystkultur, kan overføres | 8 250 000 |
1001 | | Deltakelse
i internasjonale organisasjoner | 9 260 000 |
| 70 | Tilskudd, kan overføres | 9 260 000 |
1030 | | Fiskeridirektoratet | 338 150 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| 331 900 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 4 650 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 1 600 000 |
1050 | | Diverse
fiskeriformål | 72 540 000 |
| 71 | Sosiale tiltak, kan overføres | 2 000 000 |
| 72 | Tilskudd til sikkerhetsopplæring
for fiskere | 13 000 000 |
| 74 | Erstatninger, kan overføres | 2 140 000 |
| 75 | Tilskudd til næringstiltak
i fiskeriene, kan overføres | 54 000 000 |
| 79 | Informasjon ressursforvaltning, kan overføres | 1 400 000 |
|
Statsbankene |
2415 | | Innovasjon
Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak | 75 000 000 |
| 75 | Marint verdiskapingsprogram, kan overføres | 75 000 000 |
| | | |
| | Sum
utgifter rammeområde 10 | 617 396 000 |
|
Inntekter
i hele kroner |
Inntekter
under departementene |
4000 | | Fiskeri-
og kystdepartementet | 6 452 000 |
| 1 | Refusjoner | 10 000 |
| 4 | Refusjoner eksterne
prosjekter | 6 442 000 |
4030 | | Fiskeridirektoratet | 384 267 000 |
| 1 | Oppdragsinntekter
| 10 000 |
| 2 | Salg av registre,
diverse tjenester | 98 000 |
| 4 | Fangstinntekter
Overvåkingsprogrammet | 10 000 |
| 5 | Gebyr kjøperregistrering
| 526 000 |
| 6 | Forvaltningssanksjoner
havbruk | 810 000 |
| 8 | Gebyr havbruk
| 12 322 000 |
| 9 | Innmeldingsgebyr
Merkeregisteret | 2 374 000 |
| 12 | Gebyr fiskeflåten
| 3 447 000 |
| 13 | Inntekter vederlag
oppdrettskonsesjoner | 360 000 000 |
| 14 | Refusjoner | 10 000 |
| 20 | Forvaltningssanksjoner
fiskeflåten | 10 000 |
| 22 | Inntekter ordningen
fiskeforsøk og veiledning | 4 650 000 |
| | Sum
inntekter rammeområde 10 | 390 719 000 |
| | Netto rammeområde
10 | 226 677 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet
i 2010 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekt under |
kap. 1000 post
21 | kap. 4000 post 4 |
kap. 1030 post 21 | kap. 4030 post 22 |
Ved Stortingets vedtak av 26. november 2009
er netto utgiftsramme for rammeområde 10 satt til kr 226 677 000.
Dette er likt med Regjeringens forslag i Prop. 1 S (2009–2010).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til flertallsregjeringens politiske plattform, hvor det bl.a. heter
at Norge har særegne muligheter knyttet til vår plass i nord og
ved kysten. De viltlevende marine ressursene og det tilhørende genetiske materiale,
er fellesskapets eiendom. Dette skal sikres for framtidige generasjoner
gjennom bærekraftig forvaltning. Flertallet viser
til at Regjeringen vil styrke kunnskapen om hvordan klimaendringene
og spesielt havforsuringen vil påvirke de marine næringene og livet
langs kysten. For å sikre lønnsom fiskerinæring må ressursforvaltningen
være bærekraftig. Flertallet viser videre til at
Regjeringen vil ha en variert flåte og rettferdig fordeling av fiskeressursene som
bidrar til å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene.
Flertallet viser til at Regjeringen
slår fast at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon, og at
nasjonen skal ligge i front kunnskapsmessig på områder som bærekraftig
ressursbruk, havmiljø, klima, produktutvikling og marked.
Flertallet mener Regjeringens
forslag bidrar til å sikre ei langsiktig og bærekraftig ressursforvaltning
og levedyktige kystsamfunn. Flertallet viser til
at Regjeringens budsjettforslag innebærer en nominell økning av
utgiftsramma på 955,6 mill. kroner og av inntektsramma på 414 mill.
kroner i forhold til saldert budsjett for 2009, dette tilsvarer
henholdsvis 24,5 og 35,8 pst.
Flertallet viser til Regjeringens
nasjonale strategi for marin bioprospektering. Marin bioprospektering
er systematisk leting etter verdifulle, biologisk aktive komponenter
fra organismer i havet. Flertallet er tilfreds med Regjeringens
forslag om å øke bevilgningene til dette formålet og Regjeringens
forslag om å øke bevilgningene til forskning på mer miljø- og klimavennlig
teknologi i marin og maritim sektor og på forskning på bruk av marine
alger som bioenergi.
Flertallet påpeker viktigheten
av å styrke den marine, forvaltningsretta forskninga og er tilfreds
med Regjeringens forslag om å styrke denne forskninga med til sammen
39 millioner kroner. Flertallet mener det er viktig
å styrke kunnskapsgrunnlaget for den langsiktige forvaltninga av
de viltlevende marine ressursene og for et miljømessig bærekraftig
havbruk, samt å styrke kunnskapsgrunnlaget for å forstå klimaendringenes
virkninger på livet i havet.
Flertallet merker seg at lakselus
er et sentralt forskningsområde, og at det er satt av 15 mill. kroner
til forskning og overvåking i forbindelse med at det åpnes for økning
i maksimal tillatt biomasse for den enkelte oppdrettskonsesjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at fiskeri- og havbruksnæringen er en av våre viktigste eksportnæringer
og er i åpen internasjonal konkurranse. Rammebetingelsene preges
imidlertid, etter disse medlemmers mening, av en
sammenblanding av distrikts- og næringspolitiske virkemidler som ikke
er heldig for næringens evne til å kunne konkurrere. Disse
medlemmer mener rammevilkårene skal ha et næringsperspektiv
som gir god konkurranseevne og at dette også vil være den beste
form for distriktspolitikk.
Disse medlemmer erkjenner at
fiskerinæringen må reguleres til en viss grad, blant annet fordi
ingen har naturlig eiendomsrett til havets ressurser. Forvaltningen
av havets ressurser skal etter disse medlemmers mening
skje på en måte som er tjenlig for hele landet og for befolkningen
langs kysten. Det er likevel for stor avstand mellom en fornuftig
regulering basert på å sikre konkurransefrihet innen næringen, og
dagens mengde av reguleringer og byråkrati.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiets fiskeripolitikk bygger på at næringens rammebetingelser
skal liberaliseres og avbyråkratiseres. Selv om det har skjedd mye positivt
for de selvstendige næringsdrivende i fiskerinæringen ved at næringsavtalen
er opphevet så mener disse medlemmer at liberaliseringen
av fiskerinæringen går for langsomt. Dette er uheldig for en effektiv
og god utnyttelse av våre marine ressurser.
Disse medlemmer mener det er
viktig med bærekraftig høsting av ressursen sjøpattedyr, og slike
produkter er en viktig eksportartikkel for Norge. Disse medlemmer vil
legge grunnlag for øket fangst av sjøpattedyr og fremmer i budsjettet
forslag om kortsiktige tiltak for å stimulere til et øket uttak
samtidig som det må arbeides aktivt for en bedre markedstilgang.
Disse medlemmer mener at Regjeringens politikk
med høye særavgifter og et økende byråkrati demper vekstmulighetene
for næringen. Disse medlemmer fremmer derfor forslag
om avgiftsreduksjoner, og Fremskrittspartiet fremmer også forslag
om en strategi for avbyråkratisering av rammebetingelsene.
Disse medlemmer mener at en større
del av forskningsmidlene skal gå til fiskeri- og havbruksnæringen.
Disse midlene må fordeles etter hva som er næringsmessig fornuftig
og ikke blandes sammen med distriktspolitikk.
Disse medlemmer mener Fremskrittspartiets budsjett
for 2010 synliggjør en politikk med større næringsfrihet samt lavere
skatte- og avgifter for fiskeri- og havbruksnæringen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at den norske fiskerinæringen har vært i endring, blant annet
ved at flåteleddet gjennom ulike struktureringsordninger har kunnet
øke kvotegrunnlaget per båt og å øke lønnsomheten. Dette er en politikk
som det har vært bred politisk støtte til de siste 25 år.
Disse medlemmer viser til at
norsk fiskerinæring med Svein Ludvigsen som fiskeriminister oppnådde
lønnsomhet til å gjøre nødvendige nyinvesteringer, og at den økonomiske
politikken kombinert med en fiskeri- og havbrukspolitikk som stimulerte
til lønnsomhet, gav optimisme. Disse medlemmer er
kritiske til at norsk fiskerinæring siden valget i 2005 er påført en
rekke tiltak og reguleringer som har svekket lønnsomheten. De siste
årene med strukturstopp, NOx-avgift,
økt nettolønnsordning for skipsfartsnæringen, skjerpede leveringsforpliktelser
og distriktskvoter bidrar til svekket lønnsomhet.
Disse medlemmer vil legge til
rette for lønnsomhet i alle ledd i sjømatnæringene, og mener at
norske myndigheter i større grad må bidra til å sikre stabil og
forutsigbar markedstilgang. Disse medlemmer er glade
for at Regjeringen etter at Høyre fremmet forslag om dette, besluttet
å gjøre endringer i den såkalte slumpfiskeordningen. Disse
medlemmer mener likevel det er behov for forbedringer av slumpfiskeordningen,
blant annet ved at skjæringsdatoen fjernes også for torskekvoter
og at prosentsatsen som kan avgis, økes til 30 pst. For den minste
flåten gir også lavere pris på levert fangst nye utfordringer. Tiden
er derfor moden for å vurdere samfiske for den minste flåtegruppen.
Dette vil gi en sikrere arbeidsplass samtidig som man opprettholder
lønnsomhet i flåten.
Disse medlemmer mener også det
er behov for å se nærmere på om det bør gjøres endringer i kvoteåret.
For å sikre aktivitet langs hele kysten og effektivt pleie markedet
hele året bør man starte kvoteåret i september. Dette vil føre til
at produsentene også har tilgang på fisk i et godt betalende høstmarked.
Et annet alternativ vil være en ordning med periodisering av fiskekvotene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at norsk sjøpattedyrnæring står overfor store utfordringer,
og disse medlemmer vil uttrykke tilfredshet med at
stortingsmeldingen om norsk sjøpattedyrpolitikk endelig er kommet. Disse medlemmer viser
til at Høyre har fulgt forholdene i næringen nøye, og viser til
at Høyre i forbindelse med Budsjett-innst. S. I (2008–2009) fremmet
forslag om at Regjeringen snarest fremlegger en sjøpattedyrmelding.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at FNs matvareprogram har pekt på at havbruksnæringen har et
ansvar for verdens fremtidige matforsyning, og at Norge må ta sin
del av dette ansvaret. Disse medlemmer viser til
at Fiskeri- og Havbruksnæringens landsforening i høring i komiteen
uttalte at veksten i næringen bør fordeles mellom vekst i konsesjonsvolum (MTB)
og nye konsesjoner. Disse medlemmer mener man får
en bedre kontroll om økningen skjer på lokalitetene og vil derfor
se på en avvikling av konsesjonsordningen. Disse medlemmer mener
det er viktig at veksten i havbruksnæringen skjer på en bærekraftig
og miljøvennlig måte.
Komiteens medlemmer fra Høyre anerkjenner
den meget samfunnsnyttige rollen som Redningsselskapet har ved å
bidra til økt sikkerhet for alle som ferdes på sjøen. For å sikre
drift av Redningsselskapets alle 26 skøyter, ville disse
medlemmer øke bevilgningene til Redningsselskapet med 20
mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, og viser til sine
prioriteringer i Innst. 2 S (2009–2010).
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
vise til at Island nå forbereder en debatt om EU-medlemskap. Disse
medlemmer viser til at Norge, Island og EU flere ganger
i året forhandler om felles fiskeriressurser, og at Norge og Island
har vært forhandlingspartnere i EFTA i disse forhandlingene.
Disse medlemmer er skuffet over
at Regjeringen ikke vil utrede konsekvensene av en islandsk søknad.
Dersom Island blir EU-medlem, vil Island få hele EU i ryggen i disse
forhandlingene, og et islandsk medlemskap kan dermed få store konsekvenser
for norske fiskere og fiskeribedrifter. Som EU-medlem vil alle islandske
fiskeprodukter få tollfri adgang til EU-markedet, noe som vil forverre
konkurransesituasjonen for norske fiskeforedlingsbedrifter og fiskeoppdrettere dramatisk.
Det vises også til vår merknad i St.meld. nr. 45 (2008–2009).
Disse medlemmer vil legge til
at det er mange indikatorer på at store fiskebestander som makrell,
sild, sei og torsk, pga. temperaturendringer i havet forandrer sitt
vandringsmønster. Avtalene med EU om makrellfiske, og det at Island
vurderer medlemskap i EU, viser viktigheten av gode avtaler. Disse
medlemmer vil understreke at Norge må prioritere arbeidet
med et avtaleverk med EU og andre nasjoner. Norske fiskeriinteresser
er avhengig av avtaler som gir langsiktighet både av hensyn til bærekraftig
forvaltning og økonomi.
Disse medlemmer mener konsekvensene
av at Island forbereder en EU-søknad må utredes nå, fordi norsk
engasjement på et senere tidspunkt kan komme for sent for norsk
sjømatnæring.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er viktig at det tas tilstrekkelig hensyn til fiskerinæringen når
det kartlegges nye oljeforekomster.
Disse medlemmer viser til at
den seismiske aktiviteten har utløst en rekke konflikter mellom fiskerinæringen
og oljenæringen, og mener Regjeringen har håndtert denne konflikten
svært lite tilfredsstillende. Det vil i fremtiden være viktig at
myndighetene tidlig i tildelingsprosessene er tydelige på at for
både olje- og fiskerinæringen er langsiktighet en av flere viktige rammebetingelser.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti understreker at fiskeri- og havbruksnæringen
er avgjørende for verdiskaping og sysselsetting langs kysten. Det
er gledelig at en god norsk fiskeriforvaltning ført under skiftende regjeringer
har gjort at fiskebestandene nå stort sett er høye. Dette
medlem viser imidlertid til at den globale finanskrisen
også har gitt ringvirkninger i Norge, særlig for eksportrettede næringer.
Med en eksportandel på over 90 pst. er fiskeri- og havbruksnæringen
direkte påvirket av endringer i kjøpekraften internasjonalt. Særlig eksporten
av torskeprodukter har opplevd et betydelig prisfall. Dette
medlem viser til egne merknader og forslag i Innst. 39 S
(2009–2010) om en ny likviditetslåneordning for fiskerinæringen.
Dette medlem slutter seg til
Regjeringens forslag til nettoramme for rammeområde 10.
I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærstandpunkter
under rammeområde 10 presentert.
Tabellen viser budsjettforslaget
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
innenfor vedtatt ramme, jf. Innst. 2 SI (2009–2010) og primærbudsjettene
til Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, slik de framkommer
i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag
til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i
parentes.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV, Sp | FrP | H | KrF |
Utgifter
(i hele tusen kroner) |
1000 | | Fiskeri-
og kystdepartementet | 122
446 | 122
446 (0) | 85
196 (-37 250) | 117
446 (-5 000) | 122 446 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 102 296 | 102 296 (0) | 75 296 (-27
000) | 97 296 (-5
000) | 102 296 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 11 400 | 11 400 (0) | 9 400 (-2
000) | 11 400 (0) | 11 400 (0) |
| 71 | Tilskudd til kystkultur | 8 250 | 8 250 (0) | 0 (-8 250) | 8 250 (0) | 8 250 (0) |
1030 | | Fiskeridirektoratet | 338
150 | 338
150 (0) | 313
150 (-25 000) | 338
150 (0) | 338 150 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 331 900 | 331 900 (0) | 306 900 (-25
000) | 331 900 (0) | 331 900 (0) |
1050 | | Diverse
fiskeriformål | 72
540 | 72
540 (0) | 31
540 (-41 000) | 72
540 (0) | 72 540 (0) |
| 71 | Sosiale tiltak | 2 000 | 2 000 (0) | 0 (-2 000) | 2 000 (0) | 2 000 (0) |
| 75 | Tilskudd til næringstiltak
i
fiskeriene | 54 000 | 54 000 (0) | 15 000 (-39 000) | 54 000 (0) | 54 000 (0) |
| | Sum utgifter | 617 396 | 617 396 (0) | 514 146 (-103 250) | 612 396 (-5 000) | 617 396 (0) |
Inntekter
(i hele tusen kroner) |
4030 | | Fiskeridirektoratet | 384
267 | 384
267 (0) | 8
598 (-375 669) | 384
267 (0) | 384 267 (0) |
| 8 | Gebyr havbruk | 12 322 | 12 322 (0) | 0 (-12 322) | 12 322 (0) | 12 322 (0) |
| 12 | Gebyr fiskeflåten | 3 447 | 3 447 (0) | 100 (-3
347) | 3 447 (0) | 3 447 (0) |
| 13 | Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner | 360 000 | 360 000 (0) | 0 (-360 000) | 360 000 (0) | 360 000 (0) |
| | Sum inntekter | 390 719 | 390 719 (0) | 15 050 (-375 669) | 390 719 (0) | 390 719 (0) |
| | Sum netto | 226 677 | 226 677 (0) | 499 096 (+272 419) | 221 677 (-5 000) | 226 677 (0) |
For så vidt angår de kapitler som
ikke er omtalt under, har komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ingen merknader og slutter
seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i Prop. 1 S (2009–2010).
Den enkelte fraksjon slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs
forslag i Prop. 1 S (2009–2010) hvor ikke annet fremgår av merknadene
under det enkelte kapittel.
Det foreslås bevilget kr 122 446 000 på kap. 1000
og kr 6 452 000 på kap. 4000.
Komiteen viser til
de respektive fraksjoners generelle merknader under kapittel 3.3.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at fiskerinæringen er i åpen internasjonal konkurranse og er
avhengig av rammevilkår som er konkurransedyktige og tidsmessige.
Disse medlemmer mener det er
på tide med en gjennomgang av det mest sentrale regelverket for
næringen med sikte på forenklinger, og fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang
av råfiskloven og deltakerloven med sikte på modernisering og forenkling."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at et stort og detaljrikt regelverk har
ført til at fiskeri- og havbruksnæringen har fått et omfattende
offentlig byråkrati som er voksende og kostnadskrevende.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
av hensyn til næringen at det er på tide å snu denne utviklingen
og fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremlegge en strategi
for avbyråkratisering av fiskeri- og havbruksnæringens rammevilkår.
Strategien fremlegges i løpet av 1. halvår 2010."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang
av særavgiftsbelastningen pålagt fiskeri- og havbruksnæringen med
sikte på opprydding og reduksjoner."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen oppheve forskrift om
utførselskvote av fisk og fiskevarer fra sportsfiske."
Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
å heve den såkalte turistkvoten for fisk fra 15 til 25 kg."
Komiteen mener at
en miljømessig bærekraftig produksjon er en forutsetning for langsiktig
utvikling og vekst i næringen, og det er derfor viktig at det legges
til rette for en balansert og bærekraftig sameksistens mellom havbruk
og fiskeri.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil peke på at det er positivt at Regjeringen legger opp til en
kontrollert vekst i havbruksnæringen, og at det legges opp til at
veksten skal tas ut i form av økt produksjonskapasitet for eksisterende
tillatelser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at det er et betydelig verdiskapningspotensial
for næringen dersom man legger til rette for videreutvikling heller
enn å pålegge særlige begrensninger. Disse medlemmer mener
det er bra at det nå gis en mulighet for utvidelse av total tillatt
biomasse i allerede etablerte anlegg, men mener at det også må gis
tillatelser til nyetablering samt at næringsspesifikke eierskapsbegrensninger
oppheves.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
å avvikle eierskapsbegrensningene for havbruksnæringen."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge til rette
for vekst i havbruksnæringen gjennom etablering av nye vederlagsfrie
konsesjoner."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at en utvikling som sikrer økologisk bærekraft
forutsetter at man avvikler et byråkratisk konsesjonssystem.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede en avvikling av
konsesjonssystemet innen havbruksnæringa."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til sine merknader i Innst. 91 L (2009–2010)
om endring i akvakulturloven, der Kristelig Folkeparti i lys av
den akutte krisen knyttet til spredning av lakselus foreslår at
inneværende års maksimale tillatte biomasse videreføres for neste
år, og at Regjeringen snarest tar initiativ til å slakte laks som
er smittet av lakselus i tilfeller hvor det er faglig grunnlag for
det, for å stanse spredningen av lakselus.
Det foreslås bevilget kr 102 296 000 på post
1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at forslag om et enklere næringsregelverk vil gi departementet
færre arbeidsoppgaver. Disse medlemmer mener at arbeidet
med ressurskontroll skal prioriteres innenfor rammen.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere bevilgningen
på kap. 1000 post 1 med 27 000 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det bør foregå en permanent effektiviseringsprosess i offentlig
virksomhet, også i departementene, og viser til sine prioriteringer
i Innst. 2 S (2009–2010) hvor bevilgningen på kap 1000, post 1 ble
reduseret med 5 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 11 400 000 på post
21.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at regelverksforenkling også gir grunnlag for å effektivisere det
prosjektrelaterte arbeidet.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere bevilgningen
på kap. 1000 post 21 med 2 000 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 8 250 000 på post 71.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at forholdene for kystkulturen faller utenfor Fiskeridepartementets
prioriterte hovedoppgaver og mener at dette arbeidet eventuelt bør
følges opp av relevant fagdepartement.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere bevilgningen
på kap. 1000 post 71 med 8 250 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 9 260 000 på kap. 1001.
Komiteen viser til
at verdenshavenes fiskebestander er truet av overfiske. Forskere
peker på at hvis vi sammenligner dagens mengde store fisk i verdenshavene
(torsk, sei, flyndre og tunfisk og liknende), med mengden i 1950,
er det nå bare 10 pst. igjen. Dette skyldes ikke-bærekraftig fiske
fra en rekke land. Komiteen er derfor svært opptatt
av at Norge, med vår stort sett gode og bærekraftige fiskeriforvaltning,
skal bidra positivt i kampen mot globalt overfiske i internasjonale
organisasjoner. Komiteen setter blant annet stor
pris på at Norge har gått foran med et godt eksempel i Den internasjonale
konvensjonen for bevaring av atlantisk tunfisk (ICCAT), og vedtatt
et forbud mot fiske av makrellstørje.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ber om at Regjeringen
i Konvensjonen for bevaring av levende marine ressurser i Antarktis
(CCAMLR), utviser særlig varsomhet når det gjelder fiske i Sørishavet,
på grunn av bestandenes sårbarhet.
Det foreslås bevilget kr 338 150 000 på kap. 1030.
Komiteen har merket
seg at det foreslås en reell økning av Fiskeridirektoratets budsjett
for 2010 på 10 mill. kroner til økt havbrukstilsyn. Forslaget innebærer
en nominell økning på 4,43 mill. kroner i forhold til saldert budsjett
for 2009, som følge av en rammeoverføring på 10,3 mill. kroner fra
Fiskeridirektoratet til fylkeskommunen i forbindelse med forvaltningsreformen og
mindre tekniske endringer. Etter dette foreslås det nå en totalramme
på 338,150 mill. kroner for 2010. Fiskeridirektoratet har en rekke
forskjellige oppgaver i tillegg til å være det sentrale utøvende
organ innen fiskeri- og havbruksforvaltningen. Direktoratet er representert
en rekke steder i landet og hadde i 2008 430 årsverk. Komiteen vil
vise til at direktoratet har svært viktige oppgaver å ivareta i
en tid der forvaltningen av fiskeriressursene blir svært viktig
i årene som kommer. Det er viktig at man har et organ som kan og
skal ha oversikten og ansvaret for at en har en bærekraftig forvaltning
av ressursene i havet og at man har en god marin arealforvaltning. Komiteen har
merket seg at det er områder som stadig blir berørt av konflikter,
enten det er kvoter fordelt mellom fartøygrupper eller hvor mye
som kan tas av den enkelte fiskebestand. Komiteen vil
i den forbindelse også påpeke viktigheten av hele tiden å ha en god
dialog med næringen slik at de beslutninger som fattes og de råd
som gis også blir møtt med en så stor forståelse som mulig. Når
det gjelder ressursene i havet er det viktig også å rådføre seg med
de som aktivt driver med fiske, da disse ofte sitter inne med svært
høy kompetanse knyttet til størrelsen på bestander og eventuelle
forflytninger av hvor fisken til enhver tid befinner seg. Komiteen har
også merket seg at det kan se ut som om konflikten knyttet til oppdrettsnæringen og
bevaringen av villaksen ser ut til å øke i omfang. Dette dreier
seg særlig om problemstillingen knyttet til rømming av fisk og ikke
minst knyttet til lakselus. Komiteen er av den oppfatning
at direktoratet, som har ansvaret for sekretariat til rømmingskommisjonen
for akvakultur (RKA), også i fremtiden må ha stort fokus på hvordan
en kan få ned antallet rømt fisk fra næringen i tiden som kommer.
Dersom en ikke får på plass nye tiltak både knyttet til rømming
og lakselus, vil det bli stadig vanskeligere å få oppslutning om
en svært viktig næring ute i kommunene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, påpeker at man
ser mange gode eksempler på at næringa tar dette på alvor. Badbehandling,
spesialfôr, leppefisk, nye vaksiner og avl er bare noen av metodene
man ser på for å ta bort problemet. Dette gir grunn til optimisme.
Komiteen vil videre
påpeke viktigheten av at man har en bærekraftig og samfunnsøkonomisk forvaltning
av marine ressurser. Dette medfører selvfølgelig at man har stort
fokus på å forhindre ulovlig fiske og ikke minst at man sørger for
at de til enhver tid gjeldende bestemmelser blir fulgt.
Komiteen viser til at det er
imidlertid viktig, som tidligere påpekt, at det er samsvar mellom de
pålegg som gis og hva som oppfattes som den reelle situasjonen knyttet
til de enkelte fiskebestandene sin utvikling. Samarbeidet med andre land
blir viktigere og viktigere for å kunne opprettholde bærekraftige
bestander over tid, ettersom norske fiskere fisker på felles bestander med
andre land.
Komiteen er glad for at det nå
ser ut som om det tidligere ukontrollerte fisket i Barentshavet har
avtatt betydelig i omfang og at en dermed i fremtiden vil kunne
ha en bedre kontroll med bestanden av særlig torsk i dette området. Komiteen er
imidlertid svært bekymret over at en ikke har kommet til en felles
forståelse med EU om at den praksis som gjelder i EU-sonen når det gjelder
utkast av bifangst, ikke kan fortsette. Komiteen ber
om at dette arbeidet intensiveres i de organer der Norge og EU diskuterer fiskeripolitikk
og høsting av havets ressurser.
Komiteen vil også vise til at
en i fremtiden kommer til å oppleve stadig flere konfliktområder
hva gjelder konkurrerende bruk av kystområdene. Dette vil kunne
føre til ytterligere konflikter mellom oppdrett, kystfiske/fjordfiske, turisme
og energinæringer som vindkraft og olje/gass. Det er viktig at man
her viser en føre-var-holdning og at man nå har stort fokus på det å
finne arenaer der de enkelte aktører kan treffes for å diskutere
og komme frem til gode løsninger for alle parter.
Komiteen er kjent med at Fiskeri-
og kystdepartementet har nedsatt et ekspertutvalg som skal utrede
og foreslå nye løsninger for å sikre havbruksnæringa tilstrekkelig
tilgang på areal i kystsonen, og en ny overordnet arealstruktur som
skal bidra til at havbruksnæringa utnytter arealet på en effektiv
måte med færrest mulige miljøvirkninger. Utvalget skal avgi sin
innstilling innen 1. februar 2011.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, ber om
at Regjeringa på bakgrunn av ekspertutvalgets innstilling vurderer
arealutfordringene og legger dette fram for Stortinget på egnet
måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ber på denne bakgrunn om at Regjeringen kommer
tilbake til Stortinget med en egen melding knyttet til hvordan en
har tenkt å løse fremtidige konflikter knyttet til konkurrerende
bruk av kystsonen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til sine merknader i Innst. 91 L (2009–2010)
om endring i akvakulturloven, der Kristelig Folkeparti i lys av
den akutte krisen knyttet til spredning av lakselus foreslår at
inneværende års maksimale tillatte biomasse videreføres for neste
år, og at Regjeringen snarest tar initiativ til å slakte laks som
er smittet av lakselus i tilfeller hvor det er faglig grunnlag for
det, for å stanse spredningen av lakselus.
Dette medlem mener videre at
makrellkonflikten mellom EU og Norge må få en løsning som sikrer
hensynet til norske fiskere. Dette medlem viser til
Innst. 92 S (2009–2010) (jf. St.meld nr. 45 (2008–2009)) om de fiskeriavtalene
Norge har inngått med andre land, hvor Kristelig Folkeparti understreker
at EUs opptreden er et uakseptabelt brudd på den bilaterale avtalen
med Norge, og at Regjeringen må vurdere å bruke alle virkemidler
mot EU, inkludert å stenge EU-fiskebåter ute fra norsk sone.
Det foreslås bevilget kr 331 900 000 på post
1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at forslaget om forenkling av næringens rammevilkår vil gi mindre
behov for administrasjon. Disse medlemmer mener at arbeidet
med ressurskontroll og ulovlig fiske skal prioriteres innenfor
rammen.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere bevilgningen
på kap. 1030 post 1 med 25 000 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen øke innsatsen for
å bekjempe ulovlig, urapportert og uregistrert fiske."
Det foreslås bevilget kr 384 267 000 på kap. 4030.
Det foreslås bevilget kr 12 322 000 på post
8.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
dette gebyret fremstår som en uholdbar ekstra beskatning av en av
våre viktigste eksportnæringer. Gebyret må avvikles.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om en reduksjon på
kap. 4030 post 8 med 12 322 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 3 447 000 på post 12.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at gebyret må reduseres som følge av at avgiftsbelastningen på næringen
er for høy.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om en reduksjon på
kap. 4030 post 12 med 3 347 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 360 000 000 på post
13.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil peke på at det er positivt at Regjeringen legger opp til en
kontrollert vekst i havbruksnæringen, og at det legges opp til at
veksten skal tas ut i form av økt produksjonskapasitet for eksisterende
tillatelser. Flertallet deler Regjeringens oppfatning
av at det bør kreves vederlag også for vekst i form av økning i
MTB, og ser det som rimelig at samfunnet gjennom et slikt vederlag
får noe tilbake når en oppdretter får økt produksjonskapasiteten
for sine eksisterende tillatelser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at produksjonskapasiteten i næringen skal kunne økes uten at man
skal pålegges å betale et særskilt vederlag. Disse medlemmer mener
forslaget om vederlag for å kunne øke volumet i oppdrettsanlegg
er et hinder for næringsutviklingen.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om en reduksjon på
kap. 4030 post 12 med 360 000 000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
et politisk flertall har besluttet å innføre vederlagsordningen for
oppdrettskonsesjoner, jamfør Innst. 2 S (2009–2010). Disse
medlemmer mener at inntekter som følge av denne ordningen
skal fordeles slik at halvparten av inntekten tilfaller den kommunen
der oppdrettsanlegget ligger. Den andre halvparten øremerkes bekjempelse
av sykdomsproblemer i oppdrettsnæringen, og lakselus.
Det foreslås bevilget kr 72 540 000 på kap. 1050.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
merker seg at Regjeringen er opptatt av å styrke innsatsen for marin forskning,
blant annet ved å foreslå økte bevilgninger til fremtidsrettet virksomhet
som marin bioprospektering og bioteknologi.
Flertallet har merket seg at
forvaltningen av tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere fra og
med budsjettet for 2010 er lagt inn under Fiskeri- og kystdepartementet.
Ordningen med tilskudd for føring
av fisk videreføres i 2010. Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at formålet med ordningen
er å legge til rette for å kunne utnytte fiskeressursene i områder
med mottaks- og avsetningsproblemer og at hovedmålet med ordningen
er å bidra til å opprettholde en variert flåtestruktur og lokale
fiskerimiljøer, bidra til at ressursene blir utnyttet i flere områder
selv om det ikke er produksjonsbedrifter i umiddelbar nærhet og
å bidra til en mer effektiv gjennomføring av fiske ved avtaksproblemer.
Komiteen konstaterer
at det fortsatt skal gis tilskudd til norsk selfangst. Dette for
å bidra til at de fastsatte kvotene på grønlandssel blir tatt. Komiteen er
enig i at det er nødvendig å beskatte bestanden av hensyn til balansen
i økosystemet i havet.
Komiteen merker seg også at i
tillegg gis det tilskudd til å opprettholde mottaksapparatet, og til
prosjekter som bidrar til produkt- og markedsutvikling.
Komiteen viser for øvrig til
St.meld. nr. 46 (2008–2009) om norsk sjøpattedyrpolitikk som ligger
til behandling i Stortinget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, merker seg at ordningen med garantilott videreføres.
Formålet med ordningen er å sikre fiskere, i første rekke på de
mindre fartøyene, en viss minsteinntekt dersom fisket skulle slå
feil. Også ordningen med tilskudd til opprydding av tapte fiskeredskaper
opprettholdes.
Det foreslås bevilget kr 2 000 000 på post 71.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at de faste ordningene under den tidligere fiskeriavtalen nå må
avvikles.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere bevilgningen
på kap. 1050 post 71 med 2 000 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 54 000 000 på post
75.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det som et kortsiktig tiltak må settes av et større beløp til
selfangst.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere bevilgningen
på kap. 1050 post 75 med 39 000 000 kroner.
(Bevilgningen går i transport- og kommunikasjonskomiteen).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at avgiftsøkningen for 2010
er knyttet til økt kontroll- og tilsynsbehov i Fiskeridirektoratet
overfor havbruksnæringen, herunder oppfølging av de 29 nasjonale
laksefjordene som Stortinget vedtok 15. mai 2007, oppfølging av
MTB, IK-akvakultur, NYTEK, akvakulturdriftsforskriften, rømmingssikrende arbeid,
og oppfølging av reaksjonsforskriften som ble fastsatt 1. april
2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2010 fremmet
i Innst. 2 S (2009–2010) med betydelige reduksjoner i kontrollavgifter
og årsavgifter pålagt fiskeri- og havbruksnæringen.
Det foreslås bevilget kr 24 077 000 på post
71.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at kontrollavgiften kun
dekker en liten del av de samlede forvaltnings- og kontrollkostnadene
staten har overfor næringen.
Det foreslås bevilget kr 9 550 000 på post 73.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at denne årsavgiften nesten ble halvert i 2008-budsjettet,
og at inntektsbevilgningen for 2010 skal dekke kun de faktiske kostnadene
med Merkeregisteret.
Det foreslås bevilget kr 75 000 000 på kap.
2415 post 75 Marint verdiskapningsprogram.
Komiteen vil peke
på at Innovasjon Norge er et viktig verktøy i utviklingen av norsk
fiskeri- og havbruksnæring. Det siste året har deler av fiskerinæringen
hatt store utfordringer som følge av finansuroen. Komiteen ser
Innovasjon Norge som et viktig virkemiddel i det videre arbeidet
med å redusere de negative virkningene finansuroen medfører for
marin sektor. For å bedre situasjonen for fiskerinæringen ble det
i forbindelse med Regjeringens tiltakspakke etablert ei egen garantiordning
for førstehåndsomsetningen for fisk. Dette innebar at garantiordningen
Norges Råfisklag og Norges Sildesalgslag har hos Innovasjon Norge
ble forlenget og utvidet i 2009 ved at staten bidrar med inntil
525 mill. kroner i garantier. Det ble senere vedtatt at 97,5 mill.
kroner av denne rammen kan benyttes til garanti for driftskreditt
generelt. Garantiavtalene med Norges råfisklag og Norges Sildesalgslag,
samt garantier for driftskreditt for fiskerinæringa for øvrig inngått
innen utgangen av 2009, vil også gjelde ut 2010.
Komiteen viser til Innovasjon
Norges rolle som et viktig virkemiddel for å styrke sjømatnæringens
konkurranseevne gjennom en helhetlig satsing på verdikjeden fra
råstoff til marked.
Komiteen viser til at Innovasjon
Norge har tre satsingsområder:
Komiteen viser til at Fiskeri-
og kystdepartementet i januar 2009 fastsatte nye fiskeripolitiske
retningslinjer for virkemiddelbruk i Innovasjon Norge. Retningslinjene
fastsetter fire delmål for marin næringsutvikling:
1. Innovasjon Norge
skal arbeide for å realisere det langsiktige verdiskapingspotensialet
i de marine næringene ved å bidra til å utvikle
markedsorienterte
og bærekraftige verdikjeder
nyskapende og internasjonale ledende produkter
nyskapende og internasjonale ledende produksjonsprosesser.
2. Innovasjon Norge skal bidra til å øke kommersialiseringen
av FoU-resultater i marine virksomheter.
3. Innovasjon Norge skal bidra til et bedre
samarbeid i og mellom marine verdikjeder, og med andre næringer.
Dette gjelder særlig tiltak som bidrar til å øke tilførselen av
fisk av høy kvalitet.
4. Innovasjon Norge skal arbeide for en
høyere andel kvinner i marin sektor.
Komiteen merker seg at Regjeringens
mål er at Norge skal bli en av de innovative dynamiske og kunnskapsbaserte
økonomier i verden innenfor de områder hvor vi har fortrinn. Marin
sektor er i den sammenheng et prioritert innsatsområde.
Komiteen viser til at det statlige
investeringsselskapet Investinor AS, som har en forvaltningskapital
på 2,2 mrd. kroner hvorav 0,5 mrd. kroner er avsatt til marin sektor,
nå er i drift. Selskapet skal bidra til økt verdiskaping gjennom
å tilby risikovillig kapital til internasjonalt orienterte, konkurransedyktige
bedrifter, primært nyetableringer. Prioriterte satsningsområder
i Investinor AS er miljø, energi, reiseliv, marin og maritim sektor.
Pr. august 2009 er det foretatt investeringer i ett marint selskap.
Komiteen viser videre
til det marine verdiskapingsprogrammet. Formålet med programmet
er å forsterke sjømatnæringens evne til bedre å utnytte de markedsmessige
konkurransefortrinn som ligger i marint kvalitetsstoff og det høye kompetansenivå
i Norge. Målet er å øke verdien av hver produsert kilo fisk. Komiteen merker seg
at programmet bygger på at det er utfordringer i sjømatnæringen
når det gjelder markedsinformasjon og kompetanse som gjør at næringen ikke
i tilstrekkelig grad evner å ta ut potensialet for verdiskaping.
Programmet skal bidra til å styrke bedrifters evne til langsiktig
og strategisk markedsarbeid gjennom samarbeid og kompetanseheving.
Innovasjon Norge er ansvarlig for gjennomføringen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, merker
seg at Fiskeri- og kystdepartementet setter av 10 mill. kroner av
midlene på posten supplerende tiltak til Marint verdiskapingsprogram, som
i 2010 blant annet anvendes til å frambringe mer kunnskap om levendefangst
og lagring av fisk, bedre kommunenes posisjon og tjenestetilbud
innen næringsutvikling, og styrke interessen for sjømat blant barn
og unge gjennom prosjektet Fiskesprell. Flertallet merker
seg at satsingen på levendefangst og lagring av fisk gjøres gjennom
å bevilge 3 mill. kroner til oppbygging av et senter ved Nofima
i Tromsø, da Nofima har kunnskap og kompetanse på områder som levendelagring
og oppforing. Det er også foreslått å videreføre kommuneprosjektet
med 1 mill. kroner.
Flertallet viser til at det totalt
er gitt støtte til over 300 bedrifter, hvorav 90 forprosjekt og
25 hovedprosjekt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er viktig at den marine næringen får
rammebetingelser tilpasset en internasjonal konkurransesituasjon. Disse medlemmer mener
på denne bakgrunn at midlene må benyttes til innovasjonstiltak og
ikke distriktspolitikk.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en strategi for
bedre samordning av marin forskning med fiskerinæringen slik at
næringens behov i større grad vektlegges enn hva tilfellet er i
dag. Strategien fremlegges i løpet av 1. halvår 2010."
Komiteens medlemmer fra Høyre vil fremheve
behovet for at næringen gis rammebetingelser som er tilpasset en
global konkurransesituasjon.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å skape et mer fleksibelt regelverk for at næringens rammevilkår
skal bidra til markedsorientering, og mener at en slik endring er
en forutsetning for at næringa skal kunne tåle endringer i markedet.
I tabellen nedenfor er det laget en oversikt
over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde
10 på kapittel- og postnivå.
I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan
det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som
avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV, Sp | KrF |
Utgifter
(i hele tusen kroner) |
| | Sum utgifter | 617 396 | 617 396 (0) | 617 396 (0) |
Inntekter
(i hele tusen kroner) |
| | Sum inntekter | 390 719 | 390 719 (0) | 390 719 (0) |
| | Sum netto | 226 677 | 226 677 (0) | 226 677 (0) |
| | Ingen avvik | | | |