(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
| | | |
Utgifter
i hele kroner |
Landbruks-
og matdepartementet |
1100 | | Landbruks-
og matdepartementet | 131 410 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| 128 320 000 |
| 45 | Store utstyrskjøp
og vedlikehold - ordinære forvaltningsorganer,
kan overføres, kan nyttes under post 50 | 2 835 000 |
| 50 | Store utstyrskjøp
og vedlikehold - forvaltningsorganer med særskilte
fullmakter | 255 000 |
1112 | | Kunnskapsutvikling
og beredskap m.m. på matområdet | 170 108 000 |
| 50 | Kunnskapsutvikling,
kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet | 85 651 000 |
| 51 | Kunnskapsutvikling,
kunnskapsformidling og beredskap, Bioforsk | 65 440 000 |
| 52 | Støtte til fagsentrene,
Bioforsk | 19 017 000 |
1115 | | Mattilsynet | 1 174 073
000 |
| 1 | Driftsutgifter
| 1 156 717 000 |
| 22 | Reguleringspremie
til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser | 7 224 000 |
| 23 | Særskilte prosjekt, kan overføres | 9 001 000 |
| 71 | Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning | 1 131 000 |
1138 | | Støtte
til organisasjoner m.m. | 28 320 000 |
| 70 | Støtte til organisasjoner, kan overføres | 20 447 000 |
| 71 | Internasjonalt
skogpolitisk samarbeid - organisasjoner og prosesser,
kan overføres | 7 873 000 |
1139 | | Genressurser,
miljø- og ressursregistreringer | 35 584 000 |
| 70 | Tilskudd til miljø-
og ressurstiltak, kan overføres | 15 655 000 |
| 71 | Tilskudd til genressursforvaltning, kan overføres | 19 929 000 |
1141 | | Kunnskapsutvikling
m.m. innen miljø- og næringstiltak i landbruket | 118 112 000 |
| 50 | Næringsøkonomisk
dokumentasjon og analyse | 23 142 000 |
| 52 | Kunnskapsutvikling
og kunnskapsformidling om arealressurser, skog og landskap | 94 970 000 |
1143 | | Statens
landbruksforvaltning | 352 370 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| 171 122 000 |
| 60 | Tilskudd til veterinærdekning
| 118 879 000 |
| 70 | Tilskudd til beredskap
i kornsektoren, kan overføres | 361 000 |
| 72 | Erstatninger, overslagsbevilgning | 302 000 |
| 73 | Tilskudd til erstatninger
m.m. ved tiltak mot dyre- og plantesykdommer, overslagsbevilgning | 45 610 000 |
| 74 | Tilskudd til prosjekt
innen planteforedling og oppformering, kan
overføres | 15 096 000 |
| 75 | Kompensasjon til
dyreeiere som blir pålagt beitenekt | 1 000 000 |
1144 | | Regionale
og lokale tiltak i landbruket | 4 292 000 |
| 77 | Regionale og lokale
tiltak i landbruket, kan overføres | 4 292 000 |
1147 | | Reindriftsforvaltningen | 59 983 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| 39 519 000 |
| 45 | Store utstyrskjøp og vedlikehold, kan overføres | 6 958 000 |
| 70 | Tilskudd til fjellstuer
| 702 000 |
| 71 | Omstillingstiltak
i Indre Finnmark, kan overføres | 10 304 000 |
| 82 | Radioaktivitetstiltak, kan overføres | 2 500 000 |
1148 | | Naturskade
- erstatninger og sikring | 87 000 000 |
| 71 | Naturskade, erstatninger, overslagsbevilgning | 87 000 000 |
1149 | | Verdiskapings-
og utviklingstiltak i landbruket | 69 756 000 |
| 51 | Tilskudd til Utviklingsfondet
for skogbruket | 3 271 000 |
| 71 | Tilskudd til verdiskapings-
og klimatiltak i skogbruket m.m., kan overføres | 66 485 000 |
1150 | | Til
gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. | 12 928 206
000 |
| 50 | Fondsavsetninger
| 1 012 753 000 |
| 70 | Markedsregulering, kan overføres | 269 600 000 |
| 73 | Pristilskudd, overslagsbevilgning | 2 195 600 000 |
| 74 | Direkte tilskudd, kan overføres | 7 537 619 000 |
| 77 | Utviklingstiltak, kan overføres | 207 930 000 |
| 78 | Velferdsordninger, kan overføres | 1 704 704 000 |
1151 | | Til
gjennomføring av reindriftsavtalen | 101 000 000 |
| 51 | Tilskudd til Utviklings-
og investeringsfondet | 29 900 000 |
| 72 | Tilskudd til organisasjonsarbeid
| 6 200 000 |
| 75 | Kostnadssenkende
og direkte tilskudd, kan overføres | 63 100 000 |
| 79 | Velferdsordninger
| 1 800 000 |
1161 | | Statskog
SF - forvaltningsdrift | 23 969 000 |
| 70 | Tilskudd til forvaltningsdrift
| 15 173 000 |
| 75 | Oppsyn i statsallmenninger
| 8 796 000 |
| | Sum
utgifter rammeområde 11 | 15 284 183 000 |
|
| | | |
Inntekter
i hele kroner |
Inntekter
under departementene |
4100 | | Landbruks-
og matdepartementet | 517 000 |
| 1 | Refusjoner m.m.
| 517 000 |
4112 | | Kunnskapsutvikling
og beredskap m.m. på matområdet | 17 870 000 |
| 30 | Husleie, Bioforsk
| 17 870 000 |
4115 | | Mattilsynet | 142 563 000 |
| 1 | Gebyr m.m. | 137 642 000 |
| 2 | Driftsinntekter
og refusjoner mv. | 4 921 000 |
4138 | | Støtte
til organisasjoner m.m. | 2 478 000 |
| 1 | Refusjoner m.m.
| 2 478 000 |
4143 | | Statens
landbruksforvaltning | 34 551 000 |
| 1 | Driftsinntekter
m.m. | 34 551 000 |
4147 | | Reindriftsforvaltningen | 35 000 |
| 1 | Refusjoner m.m.
| 35 000 |
4150 | | Til
gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. | 53 150 000 |
| 85 | Markedsordningen
for korn | 53 150 000 |
|
Skatter
og avgifter |
5576 | | Sektoravgifter
under Landbruks- og matdepartementet | 731 143 000 |
| 70 | Avgifter i matforvaltningen
| 606 143 000 |
| 71 | Totalisatoravgift
| 125 000 000 |
| | Sum
inntekter rammeområde 11 | 982 307 000 |
| | Netto rammeområde
11 | 14 301 876 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2010 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 1100 post
1 | kap. 4100 post 1 |
kap. 1115 post
1 | kap. 4115 post 2 |
kap. 1143 post
1 | kap. 4143 post 1 |
kap. 1147 post 1 | kap. 4147 post 1 |
2. overskride bevilgningen
under kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet, post 45 Store utstyrskjøp
og vedlikehold, med et beløp som tilsvarer merinntektene fra salg
av eiendom. Ubrukte merinntekter fra salg av eiendom kan regnes
med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.
III
Forskuttering av utgifter
til tvangsflytting av rein
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2010 kan overskride bevilgningen under kap. 1147 Reindriftsforvaltningen,
post 1 Driftsutgifter, med inntil 0,5 mill. kroner i sammenheng
med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.
IV
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2010 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1148 | | Naturskade – erstatninger
og sikring | |
| 71 | Naturskade, erstatninger | 34,7 mill. kroner |
V
Salg av fast eiendom
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2010 kan selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil
8 mill. kroner.
VI
Avgifter i matforvaltningen
(kap. 5576 post 70)
§ 1 Stortinget samtykker i at Landbruks- og
matdepartementet i 2010 kan oppkreve matproduksjonsavgifter begrenset
oppad til følgende satser:
1. Avgift på norsk produsert
kjøtt med en sats på kr 0,49 per kg.
2. Avgift på norsk produsert melk med en
sats på kr 0,0634 per liter.
3. Avgift på andre norsk produserte animalia
med en sats på 1,92 pst.
4. Avgift på norsk produserte vegetabilier
med en sats på 0,80 pst.
5. Avgift på fisk landet fra EØS-fartøy
med en sats på kr 14,60 per mottatt tonn råstoff.
6. Avgift på fisk landet fra tredjelandsfartøy
med en sats på kr 14,60 per mottatt tonn.
7. Avgift på fisk tatt om bord på norsk
fabrikkfartøy eller omlastet til utenlandsk fartøy med en sats på
kr 14,60 per mottatt tonn.
8. Avgift på produksjon av oppdrettsfisk
med en sats på kr 14,60 per mottatt tonn fisk til slakting.
9. Avgift på importert fisk og fiskevarer
med en sats på kr 14,60 per tonn.
10. Avgift på importerte råvarer, unntatt
fisk og fiskevarer, med en sats på 1,14 pst.
Ved Stortingets vedtak av 26. november 2009
er netto utgiftsramme for rammeområde 11 fastsatt til kr 14 301 876 000.
Dette er likt med framlegget fra regjeringen Stoltenberg II i Prop.
1 S (2009–2010).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens målsetting om å opprettholde et levende landbruk
med en variert bruksstruktur over hele landet, å videreutvikle inntekts-
og velferdspolitikken i landbruket fra forrige periode, og et sterkt
importvern for innenlandsk produksjon.
Flertallet vil understreke at
norsk landbruks viktigste rolle er å produsere trygg og ren mat
for egen befolkning. De siste års matkriser viser betydningen av
dette. Landbruks- og matpolitikken legger grunnlaget for næringer
og opplevelser innen utmark, reiseliv, næringsmiddelindustri, åpne
kulturlandskap og biologisk mangfold. Matjord er en begrenset ressurs
som det er et nasjonalt ansvar å ta vare på for våre etterkommere.
Målet er å opprettholde et levende og mangfoldig landbruk og et
bærekraftig skogbruk over hele landet, som gir attraktive arbeidsplasser
og sikrer rekruttering.
Flertallet viser til at gjennom
jordbruksavtalen har vi lagt til rette for en inntektsvekst på 73 000 kroner
pr. årsverk i perioden 2006 til 2010. Det er tilnærmet samme inntektsutvikling
for landbruket som for andre grupper i samfunnet i de fire årene
den rød-grønne regjeringen har sittet med makten, regnet i kroner
pr. årsverk. En god inntektsutvikling for næringsutøverne er nødvendig
for å sikre et aktivt og variert landbruk over hele landet. Styrking
av velferdsordningene er særlig viktig for å bedre rekrutteringen
til landbruket.
Flertallet vil sikre en aktiv
forvaltning av skogsressursene. Det er en økende erkjennelse av
at skog i vekst kan spille en svært viktig rolle i klimasammenheng.
Som følge av høy tilvekst har norske skoger et årlig CO2-opptak som utgjør omkring halvparten
av det samlede norske klimagassutslippet. Flertallet viser
til at for å sikre størst mulig nytte av skogens evne til å ta opp CO2 og binde karbon framover, er det viktig
å føre en skogpolitikk som stimulerer skogeiere til å videreutvikle
skogeiendommene sine. Økt hogst for å få råstoff til bioenergi og
mer bruk av tre til bygningsmaterialer, gir betydelige klimagevinster. Flertallet er
kjent med at økt trebruk medfører varig binding av karbonet i treproduktene.
Samtidig som behovet blir mindre for alternative materialer som
gir større klimagassutslipp under produksjon og over livsløpet.
Gevinstene er også betydelige ved å erstatte fyringsolje med økt
bruk av fornybar og CO2-nøytral bioenergi.
For å ivareta det biologiske mangfoldet mener flertallet det
er avgjørende å opprettholde kulturlandskapet, og viser til at det
gjennom jordbruksavtalen er innført en rekke ordninger som bidrar
til å hindre gjengroing. Beitebruk og skjøtsel i utmark må, etter flertallets syn, fremdeles
ha stort fokus.
Flertallet viser til at det gjennom
den videre konkretiseringen av arbeidet med taktskifte for etablering
av nye næringer i landbruket er viktig å se nærmere på hvordan potensialet
i fjellområdene kan utnyttes bedre, i samspill med andre næringer.
Satsing på regional mat og matkultur, gardsturisme og næringsutvikling
knyttet til reiseliv og opplevelser, jakt- og fisketurisme står etter flertallets syn
sentralt i denne sammenhengen.
Mulighetene som ligger i koblingene mellom tilgang
til store og unike naturområder, utnytting av lokale ressurser og
tradisjoner og særpreget kulturlandskap, og ikke minst kunnskapen
som folk har og som er opparbeidd gjennom generasjoner, må også
utnyttes bedre.
Flertallet vektlegger at økt
satsing på innovasjon i landbruket er viktig for videre utvikling
og matvareproduksjon.
Flertallet viser til at dette
er viktig for å gi sektoren økt bærekraft, konkurranseevne og medvirking
til utvikling av nye markeder, produkter og tjenester.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er behov for en ny landbrukspolitikk som kan legge grunnlag
for en robust norsk matproduksjon over hele landet. Disse medlemmer mener
landbruket må gis rammebetingelser som gjør at man offensivt kan
møte internasjonal konkurranse og utnytte eksportmuligheter ved
en friere matvarehandel.
Disse medlemmer mener det sosialistiske landbrukspolitiske
styringssystemet er et hinder for å utvikle matproduksjon i retning
av forbrukerhensyn og bort fra byråkratiske begrensninger. Disse
medlemmer er skuffet over at de øvrige partier på Stortinget
ikke tar et oppgjør med en landbrukspolitikk som har sviktet i forhold
til målsettingene om bosetting, sysselsetting og inntektsnivå.
Disse medlemmer viser til at
jordbruksnæringen har vært igjennom store omveltninger de siste
tjue årene og at antallet produksjonsenheter er halvert. Til tross
for en negativ utvikling med lave inntekter og nedleggelser har
man fortsatt politikken med produksjonsreguleringer og begrenset
eiendomsrett.
Disse medlemmer mener det haster
med å innføre en ny landbrukspolitikk der den private eiendomsretten
og næringsfrihet står sentralt. Disse medlemmer fremmer
i dette budsjettet forslag om å skille nærings- og distriktspolitikk og
sørge for å gi bonden næringsfriheten tilbake gjennom en fullverdig
eiendomsrett og rett til å styre egen produksjon.
Konkurranse er den viktigste forutsetning for
et godt entreprenørmiljø og derfor må de etablerte ordningene som
hindrer dette, avvikles, slik som jordbruksavtalen og de forvaltningsoppgaver den
finansierer.
Disse medlemmer fremmer en rekke
forslag for å styrke bondens næringsfrihet, som å myke opp rigide
produksjons- og markedsreguleringer som begrenser konkurransen og
hindrer produsenter fra å utvikle sin produksjon. Disse medlemmer mener
det skal være fri etableringsrett i alle produksjoner og vil kun
beholde produksjonsbegrensninger som sikrer miljøet og et godt dyrevern.
Disse medlemmer viser til at
større næringsfrihet vil gi bedre inntektsmuligheter for matprodusentene
enn passive støtteordninger. Disse medlemmer foreslår
derfor reduserte næringsoverføringer. Disse medlemmer fremmer
også forslag om et milliardbeløp i omstillingstøtte for landbruket,
som skal bidra til omstilling og innovasjon.
Disse medlemmer mener at landbruksnæringen
må finne sin plass blant vanlige produksjoner som søker et marked
i friest mulig konkurranse. Dette budsjettforslaget legger til rette
for moderne rammebetingelser som disse medlemmer mener
vil skape nye muligheter for matproduksjon over hele landet.
Disse medlemmer mener Fremskrittspartiets budsjett
for 2010 viser en politikk med nye muligheter for landbruksnæringen,
med styrket eiendomsrett og ved at produksjonsfriheten skal gjeninnføres.
Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker en
fremtidsrettet og lønnsom landbruksnæring over hele landet som gis
nye utviklingsmuligheter med en redusert avhengighet av offentlig
støtte. Disse medlemmer vil peke på at de globale
handelsforhold er i rask endring, og at disse endringer må møtes
med tiltak og tilrettelegging som gjør landbruket mer robust og konkurransedyktig.
Omstillingene innen jordbruk og skogbruk må også tilrettelegge for
en lønnsom ivaretakelse av målene i klimapolitikken hensyntatt en
langsiktig ressursforvaltning. Disse medlemmer mener
at landbruket er viktig for bosetting og kulturlandskap i Norge,
og bidrar til annen næringsvirksomhet mange steder i landet. Derfor
må statlige myndigheter legge til rette for at næringen selv kan
moderniseres og rustes for fremtiden. Disse medlemmer vil
understreke at statlige tilskudd til landbruket må innrettes mer
målrettet og mindre byråkratisk enn i dag. Det er også viktig at respekten
for eiendomsretten styrkes for å gi bønder og skogeiere større frihet
til å forvalte sin egen eiendom. Disse medlemmer mener
en slik frihet må inneholde oppheving av boplikten, en plikt som
er et inngrep i den enkeltes rett til å velge bosted og som medfører
at over 30 000 våningshus står tomme og mange til forfalls. Det må
bety oppheving av priskontrollen fordi den gjør bøndene fattigere
og hemmer bosetting og investeringer i distriktene. Det må videre
bety en endring av jordlovens bestemmelser om delingsforbud, fordi
det fratar eier råderett over egen eiendom og gjør risikoen ved
nyinvesteringer med pant unødvendig stor. Det betyr også en modernisering
av odelsloven og at odelsbestemmelsen fjernes fra Grunnloven. Disse
medlemmer viser til at innstrammingene i plan- og bygningsloven
gjennomført av den sittende regjering er reguleringer som virker
innskrenkende på disponering av egen eiendom, og dermed hemmende
på inntekter og utviklingsmuligheter for den enkelte i landbruket. Disse
medlemmer viser til at 40 pst. av jordbruksarealet er utleiejord
og at utviklingen fortsetter. Dette faktum bør resultere i en debatt
om inngjerdingen av eierskap til landbruksjord og landbrukseiendommer
i Norge gjennom odelslov, prisreguleringer og boplikt. Mange bønder
går inn i moderne samdriftsbruk fordi eiendomsendringer er nærmest
ugjennomførlig, og disse medlemmer mener regelverket
for samdrifter bør oppmykes, ikke diskrimineres. Disse medlemmer viser
til sine forslag om forbedringer av samdriftsmodellen andre steder
i innstillingen.
Disse medlemmer mener en gradvis
reduksjon av overføringsnivået til jordbruket er både realistisk
og nødvendig, og mener vi ikke kan fortsette med ordninger som innebærer
at det er én byråkrat pr. 15. bonde. Disse medlemmer reduserer
derfor overføringene til landbruksbyråkratiet med 30 mill. kroner. Disse
medlemmer viser til at mye av jordbruksoppgjøret er bygdepolitiske
tiltak som ikke er spesifikt øremerket jordbruket. Disse
medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett
i Innst. 2 S (2009–2010) reduserer de direkte overføringene til
gjennomføring av jordbruksavtalen med 2 101 000 000 kroner, noe disse
medlemmer anser som en realistisk reduksjon.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ønsker et aktivt landbruk i alle deler av landet.
Dette er avgjørende for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret
og et levende kulturlandskap. Det innebærer at en må legge til rette
for en variert bruksstruktur som både tar hensyn til tradisjonelle
familiebruk og gir mulighet for ulike samarbeidsformer og samdrift. Dette
medlem vil gi større valgfrihet for aktive jordbruksvirksomheter.
Samtidig bør det satses på alternativ næringsutvikling, slik at dette
vil gi grunnlag for en mer robust og framtidsrettet landbruksproduksjon
over hele landet.
Dette medlem viser til at landbruket
har lenge hatt utfordringer knyttet til investeringer i ny drift.
Samtidig er det nå stort behov for å stimulere bygg- og anleggssektoren.
Kristelig Folkeparti foreslår derfor i Innst. 2 S (2009–2010) for
det første å øke avskrivningssatsen for driftsbygninger i landbruket
(gruppe g) fra 4 til 6 pst. Driftsbygninger i landbruket har et
større verdifall enn andre produksjonsbygg, og den skattemessige
avskrivingstiden slik den er i dag er 100 år lenger enn den driftsøkonomiske
og 100 år lenger i Norge enn for tilsvarende bygg i Sverige og Danmark
ifølge Bondelaget. Den lave avskrivningssatsen er svært hemmende
for investeringsevnen i norsk landbruk og gir stor likviditetsbelastning
ved større investeringer. For det andre vil vi at landbruket skal
få mulighet til å søke om midler til nyinvesteringer fra de kommunale
næringsfondene. I dag har de kommunale næringsfondene ikke mulighet
til dette, til tross for at målet til næringsfondene ifølge Kommunal-
og regionaldepartementet er "å styrke kommunenes mulighet til lokalt næringsutviklingsarbeid
med utgangspunkt i lokalmiljøenes forutsetninger og muligheter". Disse
tiltakene vil bety en viktig forskjell for bønder over hele landet
som nå vurderer om de har råd til å gjøre helt nødvendige nye investeringer
i gårdsdriften.
Dette medlem slutter seg til
Regjeringens forslag til nettoramme for rammeområde 11.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om
at landbruksnæringen skal få mulighet til å søke om midler til nyinvesteringer
fra de kommunale næringsfondene på lik linje med næringslivet ellers."
Tabellen viser budsjettforslag
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
innenfor vedtatt ramme, jf. Innst. 2 S (2009–2010), og primærbudsjettene
til Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti slik de framkommer
i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag
til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til Regjeringens forslag
i parentes.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV, Sp | FrP | H | KrF |
Utgifter
(i hele tusen kroner) |
1100 | | Landbruks-
og matdepartementet | 131
410 | 131
410 (0) | 93
910 (-37 500) | 116
410 (-15 000) | 131 410 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 128 320 | 128 320 (0) | 92 320 (-36
000) | 113 320 (-15
000) | 128 320 (0) |
| 45 | Store utstyrskjøp
og vedlikehold - ordinære forvaltningsorganer | 2 835 | 2 835 (0) | 1 335 (-1
500) | 2 835 (0) | 2 835 (0) |
1112 | | Kunnskapsutvikling
og
beredskap m.m. på
matområdet | 170
108 | 170
108 (0) | 148
108 (-22 000) | 170
108 (0) | 170 108 (0) |
| 51 | Kunnskapsutvikling,
kunnskapsformidling og beredskap, Bioforsk | 65 440 | 65 440 (0) | 43 440 (-22
000) | 65 440 (0) | 65 440 (0) |
1141 | | Kunnskapsutvikling
m.m. innen miljø- og næringstiltak i landbruket | 118
112 | 118
112 (0) | 79
112 (-39 000) | 118
112 (0) | 118 112 (0) |
| 50 | Næringsøkonomisk dokumentasjon
og analyse | 23 142 | 23 142 (0) | 11 142 (-12 000) | 23 142 (0) | 23 142 (0) |
| 52 | Kunnskapsutvikling
og kunnskapsformidling om arealressurser, skog og landskap | 94 970 | 94 970 (0) | 67 970 (-27
000) | 94 970 (0) | 94 970 (0) |
1143 | | Statens
landbruksforvaltning | 352
370 | 352
370 (0) | 310
370 (-42 000) | 322
370 (-30 000) | 352 370 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 171 122 | 171 122 (0) | 129 122 (-42
000) | 141 122 (-30
000) | 171 122 (0) |
1144 | | Regionale
og lokale tiltak i landbruket | 4
292 | 4
292 (0) | 0 (-4 292) | 4
292 (0) | 4 292 (0) |
| 77 | Regionale og lokale
tiltak i landbruket | 4 292 | 4 292 (0) | 0 (-4 292) | 4 292 (0) | 4 292 (0) |
1147 | | Reindriftsforvaltningen | 59
983 | 59
983 (0) | 27
679 (-32 304) | 59
983 (0) | 59 983 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 39 519 | 39 519 (0) | 17 519 (-22
000) | 39 519 (0) | 39 519 (0) |
| 71 | Omstillingstiltak
i Indre
Finnmark | 10 304 | 10 304 (0) | 0 (-10 304) | 10 304 (0) | 10 304 (0) |
1149 | | Verdiskapings-
og utviklingstiltak i landbruket | 69
756 | 69
756 (0) | 36
756 (-33 000) | 69
756 (0) | 69 756 (0) |
| 71 | Tilskudd til verdiskapings-
og klimatiltak i skogbruket m.m. | 66 485 | 66 485 (0) | 33 485 (-33
000) | 66 485 (0) | 66 485 (0) |
1150 | | Til
gjennomføring av
jordbruksavtalen m.m. | 12
928 206 | 12
928 206 (0) | 5
388 206 (-7 540 000) | 10
827 206 (-2 101 000) | 12 928 206 (0) |
| 50 | Fondsavsetninger | 1 012 753 | 1 012 753 (0) | 312 753 (-700
000) | 812 753 (-200
000) | 1 012 753 (0) |
| 70 | Markedsregulering | 269 600 | 269 600 (0) | 169 600 (-100
000) | 269 600 (0) | 269 600 (0) |
| 73 | Pristilskudd | 2 195 600 | 2 195 600 (0) | 595 600 (-1
600 000) | 1 745 600 (-450
000) | 2 195 600 (0) |
| 74 | Direkte tilskudd | 7 537 619 | 7 537 619 (0) | 3 037 619 (-4
500 000) | 6 127 619 (-1
410 000) | 7 537 619 (0) |
| 77 | Utviklingstiltak | 207 930 | 207 930 (0) | 67 930 (-140
000) | 166 930 (-41
000) | 207 930 (0) |
| 78 | Velferdsordninger | 1 704 704 | 1 704 704 (0) | 1 204 704 (-500
000) | 1 704 704 (0) | 1 704 704 (0) |
1151 | | Til
gjennomføring av
reindriftsavtalen | 101
000 | 101
000 (0) | 51
000 (-50 000) | 101
000 (0) | 101 000 (0) |
| 51 | Tilskudd til Utviklings-
og investeringsfondet | 29 900 | 29 900 (0) | 13 900 (-16
000) | 29 900 (0) | 29 900 (0) |
| 72 | Tilskudd til organisasjonsarbeid | 6 200 | 6 200 (0) | 4 200 (-2
000) | 6 200 (0) | 6 200 (0) |
| 75 | Kostnadssenkende
og direkte tilskudd | 63 100 | 63 100 (0) | 31 100 (-32
000) | 63 100 (0) | 63 100 (0) |
1152 | | Kompensasjonstiltak,
omstilling i landbruket | | 0 | 1
500 000 | 0 | 0 |
| 70 | Kompensasjonsordning,
omstilling | 0 | 0 (0) | 1 500 000 (+1 500 000) | 0 (0) | 0 (0) |
| | Sum utgifter | 15 284 183 | 15 284 183 (0) | 8 984 087 (-6 300 096) | 13 138 183 (-2 146 000) | 15 284 183 (0) |
Inntekter
(i hele tusen kroner) |
4115 | | Mattilsynet | 142
563 | 142
563 (0) | 107
563 (-35 000) | 142
563 (0) | 142 563 (0) |
| 1 | Gebyr m.m. | 137 642 | 137 642 (0) | 102 642 (-35
000) | 137 642 (0) | 137 642 (0) |
5576 | | Sektoravgifter
under
Landbruks- og matdepartementet | 731
143 | 731
143 (0) | 631
143 (-100 000) | 731
143 (0) | 731 143 (0) |
| 70 | Avgifter i matforvaltningen | 606 143 | 606 143 (0) | 506 143 (-100 000) | 606 143 (0) | 606 143 (0) |
| | Sum inntekter | 982 307 | 982 307 (0) | 847 307 (-135 000) | 982 307 (0) | 982 307 (0) |
| | Sum netto | 14 301 876 | 14 301 876 (0) | 8 136 780 (-6 165 096) | 12 155 876 (-2 146 000) | 14 301 876 (0) |
For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under,
har komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra
Fremskrittspartiet, ingen merknader og slutter seg til regjeringen
Stoltenberg IIs forslag i Prop. 1 S (2009–2010). Den enkelte fraksjon
slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i Prop. 1 S
(2009–2010) hvor ikke annet fremgår av merknadene under det enkelte
kapittel.
Det foreslås bevilget kr 131 410 000 på kap. 1100
og kr 517 000 på kap. 4100.
Komiteen viser til
de respektive fraksjoners generelle merknader under kap. 4.3.
Komiteen viser for øvrig til
merknader til de enkelte kapitler og poster og til St.meld. nr.
39 (2008–2009) Klimautfordringene – landbruk en del av løsningen,
og til Innst. 100 S (2009–2010)
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til den globale
innsatsen for å løse klimautfordringene, og merker seg at Landbruks-
og matdepartementet, gjennom St.meld. nr. 39 (2008–2009) Klimautfordringene
– landbruk en del av løsningen og statsbudsjettet for 2010, fremmer
forslag til tiltak som vil begrense klimagassutslippene fra jordbruket,
fremme økt CO2-opptak i landbruket og
bidra til tilpasning av landbruket til andre klimaforhold. Flertallet stiller
seg bak Regjeringens forslag til tiltak for å redusere utslippene
fra jordbruket med minst 1,1 millioner tonn CO2 innen
2020, og ser positivt på at det utvikles en virkemiddelpakke knyttet
til økt produksjon av biogass. Flertallet legger
til grunn at økt aktivitet i skogbruket og tilrettelegging for mer
funksjonelle verdikjeder for bioenergi, i kombinasjon med vedvarende
høy innsats i skogkultur, vil legge til rette for et framtidig høyt
opptak av CO2 i norske skoger. Flertallet viser
til at landbruket i stor grad vil bli påvirket av endringer i klimaet. Flertallet mener
det er viktig at det iverksettes tiltak som tilpasses landbruket
og som gir bedre beredskap i forhold til mulige dyre- og plantehelsemessige
konsekvenser av et endret klima. Flertallet forutsetter
at eventuelle endringer i naturskadeordningen blir vurdert i lys
av rapporten fra det offentlig oppnevnte utvalget om klimatilpasning.
Flertallet viser til det positive
arbeidet som gjøres i regi av Norsk Kulturarv, gjennom bevisstgjøring
av viktigheten med vern av kulturarven gjennom bruk. Flertallet vil
spesielt trekke fram prosjektet "rydd et kulturminne" som retter
seg mot barn og unge under 18 år. Disse aksjonene kombinerer praktisk
arbeid med kunnskap om kulturarven i nærmiljøet. Barn og ungdom
over hele landet inviteres gjennom dette arbeidet til innsats for
bevaring av ulike kulturminner.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
mulighetene som ligger i koblingene mellom tilgang til store og
unike naturområde, utnytting av lokale ressurser og tradisjoner
og særpregede kulturlandskap, og ikke minst at kunnskapen som folk
har og som er opparbeidet gjennom generasjoner òg må utnyttes bedre.
For å realisere dette potensialet er det nødvendig med koordinert
og tverrsektoriell innsats.
Dette flertallet vil derfor peke
på viktigheten ved å støtte oppunder kompetansesenter med ansvar
for å utvikle og spre den kunnskapen som kan nyttes innen reiseliv,
mat, jakt og utmarksturisme.
Her vil nasjonale kompetansesentre kunne spille en
sentral rolle.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg den offensive, 3-årige satsingen på landbruksbaserte tjenester
til helse-, omsorgs-, sosial - og utdanningssektoren, kalt "Inn
på tunet-løftet". Satsinga skal styrke både tjenesteutviklingen
og tjenestetilbudet og skape nye arbeidsplasser innenfor tjenesteproduksjon
i landbruket. Dette flertallet vil understreke at
satsinga retter seg mot mange samfunnsområder og derfor stiller krav
til nødvendig samordning mellom departement og sektorer om utviklingsarbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at partiets forslag til forenklinger i landbrukspolitikken vil
redusere departementets arbeidsoppgaver. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag
om å redusere kap. 1100 post 1 med 36 000 000 kroner, og kap. 1100
post 45 med 1 500 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 128 320 000 på post
1.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det er nødvendig med en permanent effektiviseringsprosess
i all offentlig virksomhet og viser til Høyres prioriteringer i
Innst. 2 S (2009–2010) hvor bevilgningen til kap. 1100 post 1 ble
redusert med 15 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 170 108 000 på kap. 1112
og kr 17 870 000 på kap. 4112.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, viser til
at det er foreslått ei løyving på 85,651 mill. kroner til kunnskapsutvikling,
kunnskapsformidling og beredskap ved Veterinærinstituttet. Fleirtalet viser
til at instituttet skal sikre kunnskap innan kjerneområda som er:
beredskap, diagnostikk og rådgjeving, overvaking av dyrehelsa, mattryggleik
og dyrevelferd, samt referansefunksjonar. Fleirtalet viser
til at budsjettframlegget for 2010 er auka med 3 mill. kroner for
å møte nye utfordringar på dyrehelseområdet, mellom anna klimaendringar og
nye virussjukdomar. Budsjettframlegget peikar på behovet for nye
metodar for påvising og mengdebestemming av GMO. Fleirtalet merkar
seg òg at Veterinærinstituttet vil legge vekt på å fremje velferd
hos dyr og vidareføre drifta av sekretariatet for NORECOPA.
Fleirtalet viser til at det er
foreslått ei løyving på 65,44 mill. kroner til kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling
og beredskap ved Bioforsk, samt 19,017 mill. kroner til fagsentra. Fleirtalet viser
til at instituttet skal utvikle kunnskap for
a) effektiv
og konkurranse effektiv og konkurransedyktig planteproduksjon i
heile landet,
b) berekraftig, langsiktig jordbruk,
c) miljøvennlege produksjonsformer, inkludert økologiske,
d) god plantehelse,
e) trygg mat fri for restar av plantevernmiddel
og andre uønska stoff,
f) klima- og energivennleg landbruk,
g) redusert avrenning frå jordbruksareala
og
h) kommunikasjon og samfunnskontakt.
Fleirtalet registrerer at utslepp
av klimagassar er eit samansett område der vi manglar kunnskap,
og viser i den samanheng til St.meld. nr. 39 (2008–2009) Klimautfordringane
– landbruket ein del av løysinga.
Fleirtalet konstaterer at 2009
var siste år Bioforsk fikk omstillingsmidlar i samband med etableringa
av instituttet og viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005–2006).
Det foreslås bevilget kr 65 440 000 på post
51.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at for å nå målene om trygg mat, forbrukerhensyn og god plantehelse,
må kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap ha et langsiktig
perspektiv. På vei inn i en kritisk fase hvor vi vil møte utfordringer
knyttet til endret klima og matsikkerhet, også i Norge, er det viktig
å opprettholde bevilgningsnivået.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
et redusert offentlig engasjement innenfor sektoren for å kunne
prioritere andre sektorer med større potensial for verdiskaping.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere bevilgningene
på kap. 1112 post 51 med 22 000 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 19 017 000 på post
52.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til at dei attverande
fagsentra er regionalt forankra og viktige for vertsfylka, samt
at det er eit potensiale for samarbeid med andre FoU-miljø i regionen.
Det foreslås bevilget kr 1 174 073 000 på kap. 1115.
Komiteen viser til
at hovedmålet for Mattilsynet er å medvirke til å sikre trygg mat
gjennom å føre tilsyn med etterleving av regelverket knyttet til
mattrygghet og dyrs helse og velferd.
Mattilsynet har siden etableringen i 2004 fått redusert
bevilgningene som følge av krav om effektivisering i matforvaltningsreformen,
men fått særskilte omstillingsmidler for å bedre effektiviteten.
Bruken av ressurser til styring og intern administrasjon er redusert
i forhold til 2006. Dette har frigjort ressurser til utøvende tilsyn
og rettledning, noe komiteen ser på som positivt.
Komiteen viser til at Mattilsynet
har en viktig rolle gjennom rådgivning, tilsyn, kartlegging og overvåking
i hele produksjonen, og i omsetningsleddet. Maten skal være trygg
når den når forbrukerne, uavhengig om den er produsert innenlands
eller i utlandet.
ESA har gjennom fem utførte inspeksjoner i Norge
påpekt enkelte mangler ved Mattilsynets gjennomføring av tilsyn,
oppfølging av regelverket, grunnlaget for risikobasering av tilsynet
og ressursinnsatsen på de inspiserte områdene. Komiteen er
kjent med at Mattilsynet vil prioritere å forbedre sine rutiner
i tråd med den kritikken som er kommet fra ESA.
Posten til driftsutgifter er økt med 7 mill.
kroner for å møte utfordringene på dyrehelseområdet knyttet blant
annet opp til klimaendringene.
Det foreslås bevilget kr 1 156 717 000 på post
1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
fremheve de viktige oppgavene tilsynet har når det gjelder mattrygghet
og kvalitet, og disse medlemmer mener dette arbeidet
skal prioriteres. Disse medlemmer mener staten må
ta et større ansvar for finansiering av tilsynsoppgavene, og næringens
gebyrer til finansiering må reduseres betydelig fra dagens høye
nivå.
Det forelås bevilget kr 142 563 000 på kap. 4115.
Det foreslås bevilget kr 137 642 000 på post
1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at kostnadene ved driften av Mattilsynets virksomheter og gebyrene
må reduseres for å sikre næringen bedre rammevilkår.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere bevilgningen
på kap. 4115 post 1 med 35 000 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 28 320 000 på kap.
1138 og kr 2 478 000 på kap. 4138.
Komiteen viser til
at formålet med ordningen er å støtte landsdekkende organisasjoner
som driver med opplysningsvirksomhet innen landbruk. Komiteen viser
til at organisasjonene arbeider med blant annet informasjon, ungdomsarbeid
og dyrevern.
Det foreslås bevilget kr 118 112 000 på kap. 1141.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til bevilgningsforslaget
fra Regjeringen.
Det foreslås bevilget kr 23 142 000 på post
50.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, mener at den innsatsen Norsk Institutt
for Landbruksforskning (NILF) legger ned i foretaksøkonomisk dokumentasjon,
næringsøkonomisk dokumentasjon og driftsøkonomisk rettledning er
sentral for gjennomføringen av landbrukspolitikken. NILF er en av
de aller viktigste produsentene av statistikk og dokumentasjon for
hele verdikjeden knyttet til landbasert matproduksjon i Norge. NILF
har også en viktig rolle i å levere data til internasjonale organer
og i bruk av sammenlignbare data som omfatter flere land.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at landbruket selv i større grad må bidra til finansiering av utredninger
og analyser dersom man ønsker å opprettholde dagens aktivitetsnivå.
Det foreslås bevilget kr 94 970 000 på post
52.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til St.meld. nr. 39 (2008–2009) Klimautfordringene – landbruk en
del av løsningen, og legger til grunn at kartlegging, overvåking
og kunnskapsutvikling knyttet til ressursene i landbruket er et
sentralt grunnlag for en målrettet landbrukspolitikk med hensiktsmessige
klimatiltak. Flertallet mener Norsk institutt for
skog og landskaps klimasenterfunksjon for skogbruk og arealbruk
må utvikles videre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å frigjøre ressurser til forskning innenfor sektorer med et større
verdiskapningspotensial.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere bevilgningen
på kap. 1141 post 50 med 12 000 000 kroner og kap. 1141 post 52 med
27 000 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 352 370 000 på kap. 1143
og kr 34 551 000 på kap. 4143.
Det foreslås bevilget kr 171 122 000 på post 1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at forvaltningens arbeidsmengde vil reduseres som følge av partiets
forslag om regelverksforenkling og avbyråkratisering av landbruksnæringens
rammevilkår. Disse medlemmer mener Regjeringen snarest
bør sette i verk forenklingstiltak, da landbruksnæringen er landets
mest gjennomregulerte næring.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere kap.
1143 post 1 med 42 000 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil redusere
byråkratiet i landbruksnæringen, og viser til Høyres prioriteringer
i Innst. 2 S (2009–2010) der bevilgningen ble foreslått redusert med
30 000 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 4 292 000 på kap. 1144 post
77.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at målet med bevilgningen er å styrke arbeidet i forbindelse med
desentralisering av ansvar og myndighet til kommunene på landbruksområdet, styrke
Fylkesmannens funksjon som kompetansesenter og å styrke Fylkesmannen
og kommunenes innsats innen miljø- og ressursforvaltning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at slike oppgaver i sterkere grad skal finansieres av næringsutøverne
selv.
Dissemedlemmer viser
til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag
om å redusere kap. 1144 post 77 med 4 292 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 59 983 000 på kap.
1147 og kr 35 000 på kap. 4147.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at reindriftsforvaltninga er et utøvende forvaltningsorgan
for de sentrale reindriftspolitiske virkemidlene, og et støtte-
og utredningsorgan for departementet, samt at forvaltninga skal
ha en rådgivende rolle.
Flertallet viser til at ressurssituasjonen
fortsatt er kritisk i mange områder, og at det er særdeles viktig
at forvaltningen stimulerer til økt slakting og reduksjon i reintallet
i distrikt med for høyt beitetrykk.
Flertallet viser videre til at
Stortinget den 7. juni 2007 vedtok ny reindriftslov, som bl.a. legger
opp til en ny måte å organisere de interne forholdene i reindriften
på.
Godkjente bruksregler, inkludert øvre reintall,
er fundamentet i resursforvaltninga framover. Flertallet vil
sterkt understreke at arbeidet med bruksregler er meget viktig for
å sikre at alle siidaer og distrikt kan utøve reindrift innenfor forsvarlige
økologiske, kulturelle og økonomiske rammer, og har merket seg at
bare 70 pst. av distrikta hadde levert bruksregler mv. innen fristen
1. juli. 2009. Flertallet anser dette som meget alvorlig,
og ber om at departementet og de øvrige forvaltningsorganene nå
gir dette arbeidet høyeste prioritet.
Det foreslås bevilget kr 39 519 000 på post
1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til partiets forslag om en deregulering av reindriftsnæringens rammebetingelser. Disse
medlemmer mener at et markedsstyrt system vil redusere Reindriftsforvaltningens
arbeidsoppgaver.
Det foreslås bevilget kr 10 304 000 på post
71.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
ikke vedvarende omstillingstiltak uten målbare resultater og vil
derfor avvikle denne ordningen.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere kap.
1147 post 1 med 22 000 000 kroner, og kap. 1147 post 71 med 10 304 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 87 000 000 på kap. 1148.
Komiteen viser til
at Statens naturskadeordning gir erstatning for naturskader som
det ikke er mulig å forsikre seg mot gjennom en alminnelig forsikringsordning.
Komiteen registrerer at Regjeringen
har oppnevnt et offentlig utvalg som skal utrede Norges sårbarhet
og tilpasningsbehov som følge av klimaendringene, blant annet hva
slags risiko klimaendringene utgjør for natur og samfunn.
Komiteen ber Regjeringen vurdere
naturskadeordningen i lys av dette utredningsarbeidet og komme tilbake
til Stortinget med eventuelle oppfølgingstiltak.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, registrerer at FNs
klimapanel konkluderer med at den globale oppvarminga vil få alvorlige
konsekvenser og deler Regjeringens oppfatning av at det derfor vil
bli et økt omfang av naturskader i åra framover.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti ber Regjeringen komme tilbake
til Stortinget med eventuelle oppfølgingstiltak som et resultat av
utvalgets arbeid.
Det foreslås bevilget kr 69 756 000 på kap. 1149.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at post 51,
Utviklingsfondet for skogbruket, er oppretta for å gi støtte til
prosjekt som er rettet mot verdiskaping og ressursforvaltning i
skogsektoren innenfor forskning og utstyr, utviklingsprosjekt, informasjon,
opplæring og stipend og har Norges forskningsråd som sekretariat. Flertallet har merket
seg at det er satt av samme kronebeløp som tidligere år, at denne
er utnyttet fullt ut i 2008, og at midlene fra fondet også i 2010
er forutsett rettet inn mot brukerrettet FoU-virksomhet i samsvar
med fondets målsettinger. Flertallet er tilfreds med dette.
Flertallet viser til at post
71, tilskudd til verdiskapings- og klimatiltak i skogbruket, er
foreslått tilført 20 mill. kroner, noe flertallet er tilfreds
med. Midlene fra programmet skal i hovedsak gå til trebasert innovasjonsprogram,
som bygger opp under både næringspolitiske, miljøpolitiske og distriktspolitiske
målsettinger, og er et viktig element i regjeringas helhetlige strategi for
næringsutvikling knyttet til landbruket. Flertallet har
merket seg at målsettingen med programmet er økt bruk av tre i hele
verdikjeden og at det er viktig å finne talenter og få til økt innovasjon
i koblingen mellom produkt og marked. Flertallet har
videre merket seg at det i strategier til grunn for arbeidet er
lagt vekt på kompetanseutvikling, stimulering til leverandør- og
produktutvikling, utvikle pionerprosjekt, initiere og medvirke til
rasjonell logistikk og arbeide for økt kvinnemedvirkning i næringen.
Flertallet viser til at St.meld.
nr. 34 (2006–2007) Norsk klimapolitikk og St.meld. nr. 39 (2008–2009)
Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen, begge fremhever
skogens viktige rolle for å redusere klimautslippene, og hvor den
siste skisserer en sterkere satsing på fornybar energi, skogplanting
og skogkulturtiltak for å få lavere klimagassutslipp og vedvarende
høg karbonbinding i norsk skog. Flertallet slutter
seg til dette og har videre merket seg at disse bevilgningene over
post 71 blir sett i sammenheng med bevilgningene under Landbrukets
Utviklingsfond (LUF) i kap.1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen
m.m.
Flertallet har ellers merket
seg at det også i 2010 kan være behov for å gi bagatellmessig støtte
til langtransport av skogsvirke i Nord-Norge og er tilfreds med
at Regjeringa vurderer ulike tiltak for å styrke hele verdikjeden
i skogsektoren i denne landsdelen.
Flertallet viser ellers til at
det generelt er et stort potensiale for økt avvirkning i norske
skoger, spesielt gjelder dette kystskogbruket, som i stor grad også
mangler infrastruktur. Flertallet ber Regjeringen
ha fokus på denne problemstillingen innenfor en bærekraftig ramme.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at næringen selv må ta et større økonomisk
ansvar for verdiskapings- og utviklingstiltak som også vil gi større
eierskap til de prosessene som iverksettes.
Det foreslås bevilget kr 66 485 000 på post
71.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
næringen selv må ta et større ansvar for å styrke næringens konkurranseevne. Disse
medlemmer viser i denne sammenheng til partiets generelle
næringspolitikk samt harmonisering av regelverket med andre land
som viktige bidrag til å utvikle en robust og lønnsom skognæring.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere kap.
1149 post 71 med 33 000 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 12 928 206 000 på kap. 1150
og kr 53 150 000 på kap. 4150.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at kap. 1150 og kap. 4150 om jordbruksavtalen er basert på at landbrukets
organisasjoner har en forhandlingsrett med staten om priser, tilskudd
og andre forhold knyttet til produksjon og omsetning innenfor jordbruket, og
finner grunn til å presisere at dette ikke er en lønnsavtale, men
en næringsavtale bl.a. om priser som det kan være mulig å oppnå
i markedet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at de fire siste års avtaler har skapt optimisme i næringa
og en betydelig investeringsvilje blant mange bønder.
Dette flertallet viser til at
også jordbruksavtalen 2008–2009 legger til rette for en klar nivåheving
i inntektene for å hente inn det jordbruket har tapt i inntektsutvikling
sammenligna med andre grupper i åra før regjeringsskiftet i 2005.
Videre viser dette flertallet til at avtalen vil
bidra til å sikre et landbruk med en variert bruksstruktur, opprettholde
landbruk over hele landet og ha fokus på områder med svakere utvikling
i produksjon og arealbruk. Avtalen har en klar distriktsprofil,
og styrker økonomien i melkeproduksjonen og det grasbaserte husdyrholdet.
Dette flertallet viser videre
til at antall bruk som går ut av produksjon har flatet noe ut, mens arealene
i hovedsak blir drevet videre av andre slik at produksjonsvolumet
holdes oppe.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er imidlertid
bekymret over at hele 40 pst. av alt jordbruksareal i drift er leid
areal, og forutsetter at dette er noe som vil bli fokusert på i
forbindelse med utarbeiding av ny stortingsmelding om landbruk.
Flertallet har merket seg at
stiftelsen KSL Matmerk har ansvaret for ordninger og oppgaver som
er viktig for å øke næringsutvikling på matområdet, administrere
og utvikle Kvalitetssystem i landbruket, merkeordningene "Beskytta
Betegnelser" og "Spesialitet", utvikling av merkeordninga "Nyt Norge"
m.m. Flertallet er tilfreds med at dette arbeidet
vil være prioritert i 2010.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i at Verdiskapingsprogrammet
for matproduksjon (VSP-mat) medvirker til å styrke konkurranseevnen
og bedre lønnsomheten for primærprodusentene og resten av den landbruksbaserte
verdikjeden. Det er derfor etter dette flertallets mening
viktig at satsinga på småskala matproduksjon og produksjon av norske
matspesialiteter kan bli ført videre etter 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til sine merknader i forbindelse med gjennomføringen
av jordbruksavtalen, jf. Innst. S. nr. 375 (2008–2009).
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen justere periodiseringen
av jordbruksoppgjøret til å følge kalenderåret, slik at fremtidige
forhandlinger kommer inn som en del av budsjettprosessen."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det må etableres et markedsbasert system for jordbrukets rammebetingelser
og at dagens system med markedsreguleringer skal erstattes av fri
konkurranse. Disse medlemmer vil stimulere til en
utvikling som resulterer i at velferdsgodene i landbruket blir like
med de som gjelder for andre næringsdrivende og mener selektive
tiltak av hensyn til enkelte sektorer i landbruket fremfor andre
gir feil ressursbruk. Disse medlemmer viser til at
antallet gårdsbruk i aktiv produksjon er fallende og mener avtalesystemets
stramme produksjons- og prisreguleringer rammer både den enkelte
selvstendige næringsdrivende og forbrukerne. Disse medlemmer mener
at reduksjonen i overføringene må sees i sammenheng med forslagene
om deregulering og avbyråkratisering av næringens rammevilkår. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst.
2 S (2009–2010) med forslag om å redusere kap. 1150 post 50 med
700 000 000 kroner, kap. 1150 post 70 med 100 000 000 kroner, kap.
1150 post 73 med 1 600 000 000 kroner, kap. 1150 post 74 med 4 500 000 000
kroner, kap. 1150 post 77 med 140 000 000 kroner og kap. 1150 post
78 med 500 000 000 kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om oppheving
av lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvarer (omsetningsloven)."
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
ordning med fritt omsettelige produksjonskvoter for kumelk."
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om avvikling
av konsesjonsgrenser gitt i medhold av husdyrkonsesjonsloven."
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
å oppheve lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven)."
"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang
av jordloven med sikte på modernisering og forenklinger."
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en strategi for
avbyråkratisering av landbruksnæringens rammevilkår som fremlegges
1. halvår 2010."
"Stortinget ber Regjeringen avvikle begrensningene
når det gjelder antall deltakere, avstandsbegrensning og kvotetak
for samdrifter i melkeproduksjon."
"Stortinget ber Regjeringen utrede de konkurransemessige
sidene ved dagens ordning med opplysningskontorer for landbruket."
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en eksportstrategi
for norske landbruksprodukter."
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
å oppheve den gjeldende forskriften om utenlandsk bearbeidede jordbruksprodukter."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader i denne innstillings kapittel 4.3.3. Disse
medlemmer mener det er nødvendig med en rekke reformer i
norsk jordbrukspolitikk for å gi bøndene og næringsmiddelindustrien
økte inntektsmuligheter, større grad av næringsmessig selvstendighet,
friere konkurranse og sterkere eiendomsrett. Disse medlemmer viser
også til at Regjeringen i Soria Moria 2 har varslet en landbruksmelding
og en "maktutredning" om forbrukermakt hos norske dagligvarekjeder. Disse
medlemmer forutsetter at landbruksmeldingen vil ta for seg
alt som påvirker hele verdikjeden fra produsent til sluttbruker
og ikke bare bli en melding om jordbrukets særskilte vilkår. Disse
medlemmer viser også til at dagligvarekjedene med svært
jevne mellomrom har vært fulgt nøye av Konkurransetilsynet i de senere
årene uten at myndighetene har hatt noe å påtale. Disse medlemmer forutsetter
derfor at "maktutredningen" om nivået på norske matvarepriser vil
ta for seg kostnadsnivået og strukturoppbyggingen både hos produsenter
og foredlingsbedrifter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen intensivere arbeidet med
utvikling av nisje- og spesialprodukter i landbruket."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at den
bebudede landbruksmeldingen blir en melding som tar for seg hele
verdikjeden."
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at maktutredningen
om norske matvarepriser og kjedenes innflytelse blir en partssammensatt
utredning hvor søkelyset settes på hele produksjonskjeden frem til
forbruker."
"Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortinget
om endring av forskrift om utenlandsk bearbeiding av kjøtt- og meierivarer,
blant annet slik at rettighetene som selges på auksjon blir omsettelige."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser forøvrig
til sine merknader i kapittel 4.3.3. i denne innstilling og til
sine prioriteringer i Innst. 2 S (2009–2010) hvor bevilgningene
til gjennomføring av jordbruksavtalen under kap. 1150 reduseres
med samlet 2 101 000 000 kroner fordelt på en reduksjon til fondsavsetninger
post 50 med kroner 200 000 000, post 73 pristilskudd kroner 450 000 000,
post 74 direkte tilskudd kroner 1 410 000 000 og post 77 utviklingstiltak kroner
41 000 000.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at regjeringspartiene under valgkampen
i 2005 lovet en helt ny kurs i landbrukspolitikken. Det har ikke
skjedd. Regjeringens landbrukspolitikk er i hovedtrekk en videreføring
av Bondevik II-regjeringens politikk. Dette medlem støtter
derfor hovedtrekkene i Regjeringens landbrukspolitikk, og er tilfreds
med at det lot seg gjøre å komme frem til et oppgjør som landbrukets organisasjoner
har sluttet seg til.
Dette medlem er generelt tilfreds
med størrelsen på den samlede rammen på jordbruksavtalen for 2009. Dette
medlem viser til merknadene til Kristelig Folkeparti i forbindelse med
jordbruksoppgjøret for 2008, Innst. S. nr. 320 (2007–2008), der
vi ga uttrykk for at kommende oppgjør måtte ha en bedre balanse
mellom prisstøtte og budsjettmidler enn tilfellet var i oppgjøret
for 2008. Dette medlem setter pris på at dette i
stor grad har ble fulgt opp i år, med 560 mill. kroner av den samlede
rammen som budsjettmidler. Dette medlem understreker
at budsjettmidler i økende grad må tas i bruk i kommende jordbruksoppgjør.
Budsjettmidler er viktig for det første for å tilgodese mindre bruk med
moderat produksjon og som i mindre grad nyter godt av prisstøtte
enn bruk med stor produksjon. Dermed blir det lettere å nå det viktige
landbrukspolitiske målet om å opprettholde en variert bruksstruktur.
For det andre gir bruk av budsjettmidler mindre kostnader for vanlige
forbrukere og for norsk økonomi samlet sett. For det tredje er økt
bruk av budsjettmidler mer i tråd med den utviklingen som vi etter
alt å dømme må gjennom for å etterleve fremtidige WTO-forpliktelser.
Dette medlem understreker at
kostnadsutviklingen i jordbruket fremdeles gjør inntektssituasjonen
krevende. Dette medlem peker på at det fremdeles
er nødvendig med en opptrapping i overføringene til bøndene, med
vekt på større budsjettbevilgninger og bedre investerings- og velferdsordninger
enn i årets oppgjør, ikke minst med tanke på mulighetene for nyrekruttering
til landbruket.
Det foreslås bevilget kr 101 000 000 på kap. 1151.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at de mål
og retningslinjer som ligger til grunn for reindriftsavtalen er
trukket opp i St.meld. nr. 28 (1991–1992) og Innst. S. nr. 167 (1991–1992) samt
de justeringer og momenter som er vektlagt ved Stortingets årlige
behandling av reindriftsavtalen og statsbudsjettet. Flertallet minner om
at målsettingen er å skape en reindrift som har økologisk, økonomisk
og kulturell bærekraft.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
registrerer at reindrifta samlet sett er i en positiv økonomisk
utvikling, noe som i vesentlig grad har sammenheng med høgt slakteuttak
og en prisøkning på ca. 20 pst. fra 2005 til 2006 og på 12 pst.
fra 2007 til 2008. Dette flertallet har også merket
seg at det er meget store regionale forskjeller i godtgjørelse for
arbeid og egenkapital i næringa ved at denne er tre ganger høyere
i Sør-Trøndelag og Hedmark enn i Vest-Finnmark, og at næringa står
overfor store utfordringer i deler av Nordland og Nord-Trøndelag,
vesentlig pga. store rovdyrtap.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at næringa i det
siste har opplevd betydelige konflikter og vært preget av høyt støynivå. Disse
medlemmer mener målformuleringen bør være en reindrift preget
av økonomisk og økologisk bærekraft. Tiden er moden for en gjennomgang
av reindriftsnæringa og disse medlemmer foreslår
derfor:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortingsmelding
om reindrift."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til partiets standpunkt om å avskaffe næringsavtaler og tilhørende
støtteordninger for å legge til rette for en drift på forretningsmessig
grunnlag. Disse medlemmer mener at forslagene om
en deregulert reindriftsnæring vil gi mindre behov for slike tilskudd.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere kap.
1151 post 51 med 16 000 000 kroner, kap. 1151 post 72 med 2 000 000
kroner og kap. 1151 post 75 med 32 000 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
legge til rette for dem som ønsker å gjøre sin produksjon mer markedsrettet
og vil utnytte sine produksjonsmuligheter gjennom denne kompensasjonsordningen
som skal underlette omstilling i landbruket i en overgangsperiode. Disse
medlemmer viser til partiets forslag om produksjonsfrihet
og bevilgningsreduksjoner og mener denne ordningen skal fokusere
på nyskaping og innovasjon innen landbruket.
Disse medlemmer mener kombinasjonen
av en målrettet omstillingsstøtte med en mulighet til å utnytte
produksjonskapasiteten på gården vil gi et bedre inntektsgrunnlag
for næringen enn det dagens regulerte økonomi kan tilby.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om en økning på kap.
1152 (Ny) post 70 med 1 500 000 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 23 969 000 på kap. 1161.
Komiteen understreker
at Statskog har en viktig rolle i å forvalte statens eiendommer
på en miljøvennlig, areal- og ressursmessig tjenlig måte for samfunnet. Komiteen er
også positiv til at Statskog ønsker å legge til rette for friluftsliv
på foretakets areal.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig
å ha et Statens naturoppsyn (SNO) som skal ta vare på de nasjonale
miljøverdiene og forebygge miljøkriminalitet. Flertallet viser
til at Statens naturoppsyn også har viktige oppgaver i forbindelse
med rovviltforvaltningen, bl.a. bestandsregistrering og skadedokumentasjoner, og
at Statens naturoppsyn har et overordnet ansvar for lakseoppsynet
og Skjærgårdstjenesten.
Flertallet viser også til de
tiltak som gjøres i naturvern- og kulturlandskapsområder med bl.a. tilrettelegging
og skjøtsel for å ivareta naturmangfoldet.
Flertallet viser til at fjellstyret
trenger langsiktige avtaler med SNO for å opprettholde en nødvendig
bemanning og kompetanse. Det er også viktig for SNO å dra nytte
av den lokale kunnskapen som fjelloppsynet har. Ressurssløsing i
form av dobbeltarbeid må unngås. Et godt samarbeid vil gi SNO lokal
legitimitet. Flertallet legger til grunn at forholdet mellom Statens naturoppsyn
og fjellstyrene blir klarlagt så snart som mulig, og forutsetter
at SNO og fjellstyret kommer fram til en avtale som bl.a. omfatter SNOs
tjenestekjøp av fjellstyret.
Flertallet mener det er viktig
at oppgavene gjennom tjenestekjøp er mest mulig like fra år til år,
slik at fjellstyrene kan bygge opp kompetanse for å kunne utføre
oppgavene tilfredsstillende.
Flertallet mener at fjellstyrenes
funksjoner er viktige og er enig i behovet for stabilitet i fjellstyrenes
finansiering for å utvikle en stabil høg kompetanse på de tjenester
som skal selges til SNO.
Det foreslås bevilget kr 731 143 000 på kap. 5576.
Det foreslås bevilget kr 606 143 000 på post
70.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at kostnadene ved driften av Mattilsynets virksomheter og avgiftene
må reduseres i et raskt tempo av hensyn til næringens konkurranseevne.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere bevilgningen
på kap. 5576 post 70 med 100 000 000 kroner.
I tabellen nedenfor er det laget en oversikt
over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde
11 på kapittel- og postnivå.
I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan
det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som
avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV, Sp | KrF |
Utgifter
(i hele tusen kroner) |
| | Sum utgifter | 15 284 183 | 15 284 183 (0) | 15 284 183 (0) |
Inntekter
(i hele tusen kroner) |
| | Sum inntekter | 982 307 | 982 307 (0) | 982 307 (0) |
| | Sum netto | 14 301 876 | 14 301 876 (0) | 14 301 876 (0) |
| | Ingen avvik | | | |