Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Marianne Aasen Agdestein, Alf E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland,
Torgeir Micaelsen, lederen Reidar Sandal og Eirin Kristin Sund,
fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Per Egil Evensen,
Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre,
Svein Flåtten, Peter Skovholt Gitmark og Jan Tore Sanner,
fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Ingunn Gjerstad, fra
Kristelig Folkeparti, Aud Kvalbein, fra Senterpartiet, Per Olaf
Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser til Stortingets
forretningsorden § 19 femte og sjette ledd, og fremmer
i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet
for 2008 under de kapitlene som er fordelt til finanskomiteen under
rammeområde 20 Eksportkreditt og rammeområde 21
Finansadministrasjon mv., samt statsbudsjettets 90-99 poster, kap.
2800/5800 Statens pensjonsfond - Utland og kap. 5999 Statslånemidler,
som behandles utenfor rammesystemet. Disse kapitlene ble fordelt
i vedtak i Stortinget 18. oktober 2007, jf. Innst. S. nr.
2 (2007-2008) Innstilling fra Stortingets presidentskap om fordeling
til komiteene av rammeområder med budsjettkapitler og utkast
til romertallsvedtak vedrørende forslaget til statsbudsjett
for 2008.
Komiteen viser til at det er
fremmet i alt 7 tilleggsproposisjoner til St.prp. nr. 1 (2007-2008)
etter at denne ble lagt frem 5. oktober 2007. I Stortingets
møter 6. og 13. november 2007 ble forslagene under
de enkelte kapitler fordelt på rammeområder og
sendt komiteene i samsvar med Stortingets vedtak om fordeling til
komiteene ved behandlingen av Innst. S. nr. 2 (2007-2008).
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (2007-2008) Om
endring av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet 2008 (Om fullmakt til å ta
opp statslån o.a., og om salderinga av statsbudsjettet
for 2008) er det fremmet forslag under fem romertall. Fordelingen
av disse fremgår av sak nr. 9.2, referat av Stortingets
møte 13. november 2007.
I proposisjonens kapittel 2 er det redegjort
for prioriterte oppgaver i 2008. Oppgaver som vil bli særlig
prioritert av Finansdepartementet i 2008, er følgende:
– arbeidet
med Statens pensjonsfond
– kjøp og salg av klimakvoter
i samsvar med Kyoto-avtalen
– gjennomføring av internasjonale
forpliktelser og modernisering og oppdatering av regelverk på finansmarkedsområdet
– reorganisering av skatteetaten
– innsats mot skatte- og avgiftsunndragelser
og annen økonomisk kriminalitet
– evaluering av skattereformen
– samordning av pensjonsreform
og skattesystemet
– arbeidet med en ny perspektivmelding
for norsk økonomi.
Komiteen tar omtalen til orientering.
I proposisjonens kapittel 3 gis en oversikt
over anmodningsvedtak fra Stortinget som er omtalt i dokumenter
fra Finansdepartementet som legges fram i forbindelse med budsjettforslaget
for 2008.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar omtalen til orientering og viser
til de respektive merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
et system med snudd avregning, og er ikke fornøyd med Regjeringens
utredning. Disse medlemmer er også uenige
med konklusjonene Regjeringen trekker. Disse medlemmer viser
til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008).
I proposisjonens kapittel 4 er oversiktstabeller
over utgifter og inntekter fordelt på kapitler, bruk av
stikkordet "kan overføres", samt årsverksanslag
pr. 1. mars 2007 på Finansdepartementets område.
Komiteen tar informasjonen til
orientering.
I proposisjonens kapittel 6 er det gitt en oversikt
over status for arbeidet med likestilling på Finansdepartementets
område, jf. likestillingslovens § 1 bokstav
a.
Komiteen tar omtalen til orientering.
I proposisjonens kapittel 7 er det redegjort
for miljø- og ressurstiltak på Finansdepartementets
område.
Komiteen tar omtalen til orientering.
Tabell 3.1 Oversikt over
kapitler og poster under rammeområde 20
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1 |
| | | |
Utgifter i hele kroner |
2460 | | Garanti-Instituttet
for Eksportkreditt (jf. kap. 5460) | 0 |
| 24 | Driftsresultat: | 0 |
| | 1 Driftsinntekter, refusjon
av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond | -49 500 000 |
| | 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 49 500 000 |
| | Sum
utgifter rammeområde 20 | 0 |
Inntekter i hele kroner |
5460 | | Garanti-Instituttet
for Eksportkreditt (jf. kap. 2460) | 503 900
000 |
| 71 | Tilbakeføring
fra Gammel alminnelig ordning | 437 300 000 |
| 72 | Tilbakeføring
fra Gammel særordning for utviklingsland | 66 600 000 |
| | Sum
inntekter rammeområde 20 | 503
900 000 |
| | Netto
rammeområde 20 | -503
900 000 |
Komiteen viser til Stortingets
vedtak 27. november 2007 der netto utgiftsramme for rammeområde
20 er fastsatt til 503 900 000 kroner,
jf. Budsjett-innst. S. I (2007-2008). De fremsatte bevilgningsforslag
nedenfor er i samsvar med denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.
(i
1 000 kr) |
Post/
underpost | Betegnelse | Regnskap
2006 | Saldert
budsjett 2007 | Forslag
2008 |
24 | Driftsresultat: | | | |
24.1 | Driftsinntekter, refusjon
av driftsinntekter fra
risikoavsetningsfond | -40 047 | -39 700 | -33 000 |
24.2 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 40 047 | 39 700 | 33 000 |
| Sum post 24 | 0 | 0 | 0 |
Garanti-Instituttet for Eksportkreditts (GIEKs)
administrasjonsutgifter dekkes inn av ordningene. GIEK mottar også refusjoner
for administrative oppgaver som GIEK utfører for datterselskapet
GIEK Kredittforsikring AS (GK). Administrasjonsbudsjettet foreslås økt
i 2008 som følge av høy arbeidsbelastning, ønske om å beholde
og utvikle kompetanse og styrke bemanningen. Videre skal GIEKs saksbehandlingssystem overføres
til en ny teknologiplattform. Dette arbeidet forventes iverksatt
i løpet av 2008.
Det foreslås derfor at rammen for administrasjonsbudsjettet
blir satt til 49,5 mill. kroner i 2008.
Ordningen foreslås videreført
innenfor en uendret totalramme for nye og gamle tilsagn og garantiansvar på 50
mrd. kroner i 2008, jf. Forslag til vedtak VIII, 2 i proposisjonen.
Ordningen foreslås videreført
innenfor en ramme for nye og gamle tilsagn og garantiansvar på 2,1
mrd. kroner for 2008, men likevel ikke slik at rammen overstiger
sju ganger det til enhver tid innestående beløp
på ordningens grunnfond, jf. Forslag til vedtak VIII, 3
i proposisjonen.
Ordningen foreslås videreført
innenfor en totalramme for nye og gamle tilsagn og garantiansvar
på 5,0 mrd. kroner for 2008, jf. Forslag til vedtak VIII, 4
i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til bevilgning under kap. 2460 post 24.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag til vedtak VIII, 2-4 i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad fra disse
medlemmer i Budsjett-innst. S. I (2007-2008), kap. 3.2.20.2.3,
og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2008 med forslag om å øke
rammen for GIEKs u-landsordning til 3 mrd. kroner."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det finnes store muligheter for norske bedrifter til å være
med i den globale veksten, kanskje spesielt innen sektorer som maritim/offshore,
energiforsyning og tele/datakommunikasjon. Disse
medlemmer er av den oppfatning at det er viktig å se
i lange perspektiver når det gjelder Den alminnelige ordningen.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig at man allerede nå øker garantirammene
for Den Alminnelige ordningen, slik at eksportindustrien ikke opplever
at søknader blir liggende fordi garantirammen til GIEK
er brukt opp.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til tilrådingens
forslag til garantifullmakter for GIEK jf. kap. 11 vedtak AII, med følgende
endringer:
Punkt 1 skal lyde:
Tabell 3.3 Kap. 5460 Garanti-Instituttet
for Eksportkreditt (jf. kap. 2460)
(i
1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap
2006 | Saldert
budsjett 2007 | Forslag
2008 |
50 | Tilbakeføring
fra risikoavsetningsfond for SUS/
Baltikum-ordningen | 21 340 | | |
71 | Tilbakeføring
fra Gammel alminnelig ordning | 336 200 | 619 700 | 437 300 |
72 | Tilbakeføring
fra Gammel særordning for utviklingsland | 63 700 | 69 100 | 66 600 |
| Sum kap. 5460 | 421 240 | 688 800 | 503 900 |
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Tabell 4.1 Oversikt over
kapitler og poster under rammeområde 21
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1
med Tillegg nr. 7 |
| | | |
Utgifter i hele kroner |
Finansdepartementet |
1600 | | Finansdepartementet | 297 600
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 251 300 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 34 500 000 |
| 70 | Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet | 11 800 000 |
1602 | | Kredittilsynet | 209 500
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 209 500 000 |
1610 | | Toll-
og avgiftsetaten | 1 238
900 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 136 900 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 102 000 000 |
1618 | | Skatteetaten | 4 079
700 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 3 860 100 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 105 800 000 |
| 22 | Større IT-prosjekter, kan overføres | 65 700 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 48 100 000 |
1620 | | Statistisk
sentralbyrå | 621 000
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 440 800 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 170 000 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 10 200 000 |
1630 | | Tiltak
for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring | 17 200
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 17 200 000 |
1631 | | Senter
for statlig økonomistyring | 305 700
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 268 400 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 37 300 000 |
1632 | | Kompensasjon
for merverdiavgift | 11 595
000 000 |
| 61 | Tilskudd til kommuner og
fylkeskommuner, ny ordning, overslagsbevilgning | 10 300 000 000 |
| 72 | Tilskudd til private og
ideelle virksomheter, overslagsbevilgning | 1 295 000 000 |
1634 | | Statens
innkrevingssentral | 239 200
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 239 200 000 |
1637 | | EU-opplysning | 4 300
000 |
| 70 | Tilskudd til frivillige
organisasjoner | 4 300 000 |
1638 | | Kjøp
av klimakvoter | 515 000
000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan overføres | 10 000 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 505 000 000 |
1650 | | Statsgjeld,
renter m.m . | 17 359
500 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 29 400 000 |
| 89 | Renter og provisjon m.m.
på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning | 17 330 100 000 |
| | | |
| | Sum utgifter
rammeområde 21 | 36
482 600 000 |
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
4600 | | Finansdepartementet | 12 800
000 |
| 2 | Diverse refusjoner | 1 000 000 |
| 85 | Avkastning fra Finansmarkedsfondet | 11 800 000 |
4602 | | Kredittilsynet | 1 400
000 |
| 2 | Refusjoner | 1 400 000 |
4610 | | Toll-
og avgiftsetaten | 269 900
000 |
| 1 | Ekspedisjonsgebyr | 6 500 000 |
| 2 | Andre inntekter | 2 200 000 |
| 3 | Refunderte pante- og tinglysingsgebyrer | 1 200 000 |
| 11 | Gebyr på kredittdeklarasjoner | 260 000 000 |
4618 | | Skatteetaten | 66 400
000 |
| 1 | Refunderte utleggs- og
tinglysingsgebyr | 21 700 000 |
| 2 | Andre inntekter | 27 900 000 |
| 5 | Gebyr for utleggsforretninger | 14 800 000 |
| 7 | Gebyr for bindende forhåndsuttalelser | 2 000 000 |
4620 | | Statistisk
sentralbyrå | 176 800
000 |
| 1 | Salgsinntekter | 300 000 |
| 2 | Oppdragsinntekter | 170 000 000 |
| 85 | Tvangsmulkt | 6 500 000 |
4631 | | Senter
for statlig økonomistyring | 43 000
000 |
| 1 | Økonomitjenester | 43 000 000 |
4634 | | Statens
innkrevingssentral | 1 525
200 000 |
| 2 | Refusjoner | 30 200 000 |
| 85 | Misligholdte lån
i Statens lånekasse for utdanning | 150 000 000 |
| 86 | Bøter, inndragninger | 1 170 000 000 |
| 87 | Vegadministrasjonsgebyr | 55 000 000 |
| 88 | Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret | 120 000 000 |
4638 | | Salg
av klimakvoter | 1 920
000 000 |
| 1 | Salgsinntekter | 1 920 000 000 |
| | | |
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål
og inntekter av statens forretningsdrift
i samband med nybygg, anlegg mv. |
5491 | | Avskrivning
på statens kapital i statens forretningsdrift | 450 181
000 |
| 30 | Avskrivninger | 450 181 000 |
|
Renter og utbytte mv. |
5603 | | Renter
av statens kapital i statens forretningsdrift | 54 586
000 |
| 80 | Renter av statens faste
kapital | 54 586 000 |
5605 | | Renter
av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer | 8 932
200 000 |
| 80 | Av statskassens foliokonto
i Norges Bank | 6 996 100 000 |
| 81 | Av verdipapirer og bankinnskudd
i utenlandsk valuta | 1 000 000 |
| 82 | Av innenlandske verdipapirer | 1 450 100 000 |
| 83 | Av alminnelige fordringer | 100 000 000 |
| 84 | Av driftskreditt til statsbedrifter | 385 000 000 |
| | | |
| | Sum inntekter
rammeområde 21 | 13
452 467 000 |
| | | |
| | Netto
rammeområde 21 | 23 030
133 000 |
Komiteen viser til Stortingets
vedtak 27. november 2007 der netto utgiftsramme for rammeområde
21 er fastsatt til 23 030 133 000 kroner,
jf. Budsjett-innst. S. I (2007-2008). De fremsatte bevilgningsforslag
nedenfor er i samsvar med denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
sine respektive alternative budsjettforslag for 2008, jf. Budsjett-innst.
S. I (2007-2008). Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn ikke bevilgningsforslag under rammeområde 21 Finansadministrasjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjett hvor det er foreslått en
rekke bevilgningskutt til drift og administrasjon innenfor rammeområde
21 Finansadministrasjon. Dette som resultat av innsparinger, effektivisering og
systemomlegging. Et eksempel på en effektivisering og systemomlegging
er innføring av et system med såkalt snudd avregning
ved næringsdrivendes import av varer, og hvor systemet
slik det er i dag medfører en enorm ressurssløsing.
Dette er nærmere omtalt nedenfor. Endringen innebærer
et forslag til kutt i bevilgningene til toll- og avgiftsetaten,
men kuttet skal på ingen måte gå utover
arbeidet mot organisert smugling ved grensen. Dette arbeidet vil
tvert imot disse medlemmer styrke. Endringen vil
dessuten gjøre svindel av merverdiavgift vanskeligere.
Disse medlemmer mener også Norges
komplekse og omfattende skatte- og avgiftssystem bidrar til en stadig økende
arbeidsbyrde for skatte- og avgiftsmyndighetene. Disse medlemmer viser
i denne forbindelse til skatte- og avgiftslettelsesforslag fremmet
av disse medlemmer i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008)
og Innst. O. nr. 1. (2007-2008), som å heve grensen for
oppgaveplikt, gjeninnføre sjablongmessig fradrag for mennesker
med store sykdomsutgifter og fjerning av toll på varer
fra U-land (OECD-listen).
Kjøp av CO2-kvoter
er dessuten trukket ut av budsjettet som innenlands utgift og ført
på disse medlemmers foreslåtte
utenlandsbudsjett, jf. Budsjett-innst. S. I (2007-2008) kapittel
2.1.2.
Disse medlemmer finner det underlig
at til tross for at det iverksettes en rekke omorganiseringer og effektiviseringstiltak
innenfor flere områder, er disse ikke beregnet å føre
til besparelser. Disse medlemmer mener at et delmål
med ethvert effektiviseringstiltak må være å redusere
statens kostnader, og forutsetter at reelle besparelser oppnås.
Disse medlemmer viser til sitt
forslag til alternativt budsjett for 2008 der disse medlemmer foreslo
en budsjettramme på 21 844 713 000
kroner under ramme 21 Finansadministrasjon, noe som innebærer
en reduksjon på 1 185 420 000
kroner.
Disse medlemmer går
imot Regjeringens forslag til bevilgninger på rammeområde
21.
| | | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap 2006 | Saldert
budsjett 2007 | Forslag
2008 |
1 | Driftsutgifter | 231 134 | 246 800 | 251 300 |
21 | Spesielle driftsutgifter, kan
overføres | 28 523 | 31 200 | 34 500 |
70 | Tilskuddsmidler
fra Finansmarkedsfondet | 11 700 | 11 800 | 11 800 |
| Sum kap. 1600 | 271 357 | 289 800 | 297 900 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene
1, 21 og 70.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringen under dette kapittelet varsler mulig kildeskatt
på pensjonene til norske pensjonister i utlandet. Dette
innebærer at beskatningen skal skje til det landet hvor
pensjonen kommer fra. Per i dag beskattes pensjonistene der de har
skattemessig bopel. Disse medlemmer vil sterkt advare
mot en slik skatteendring, som i mange tilfeller vil medføre
en betydelig skatteskjerpelse overfor en gruppe som i mange tilfeller
blant annet har utflyttet av helsemessige årsaker for å få en
bedre alderdom under varmere himmelstrøk.
| | | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap 2006 | Saldert
budsjett 2007 | Forslag
2008 |
1 | Driftsutgifter | 171 657 | 184 800 | 209 500 |
| Sum kap. 1602 | 171 657 | 184 800 | 209 500 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under post 1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
merknad under pkt. 4.2 foran.
Disse medlemmer viser til at
i forbindelse med saken knyttet til Terra Securities høsten
2007 ble det avdekket at Kredittilsynets siste kontroll av selskapet ble
foretatt i 2001. Disse medlemmer vil ikke på nåværende
tidspunkt konkludere om hva som kunne vært gjort annerledes
i nevnte sak, siden saken ikke kan anses ferdig, men disse
medlemmer ber Regjeringen om at man i forbindelse med Kredittmeldingen 2007,
som legges frem for Stortinget våren 2008, omtaler særskilt
Kredittilsynets kontrollvirksomhet og tilsynets oppfølging
av de store aktørene på finansmarkedet, herunder
vurdere om dagens oppfølging fra Kredittilsynet er tilfredsstillende.
| | | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap 2006 | Saldert
budsjett 2007 | Forslag
2008 |
1 | Driftsutgifter | 1 074 644 | 1 085 500 | 1 136 900 |
45 | Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 103 672 | 96 600 | 102 000 |
| Sum kap. 1610 | 1 178 316 | 1 178 100 | 1 238 900 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene
1 og 45.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet minner
om at Riksrevisjonens virksomhetskontroll i 2004 viste betydelige
svakheter i toll- og avgiftsetatens evne til å gjennomføre
forutsatte risikoanalyser med sikte på en effektiv kontroll.
Sammenslåing av tolldistrikter har ifølge rapporten
heller ikke gitt forespeilte resultater.
Disse medlemmer påpeker
at heller ikke forslaget til driftsbudsjett for 2008 reflekterer
de forventede driftsbesparelsene.
Disse medlemmer registrerer at
Norges komplekse og omfattende avgiftssystem bidrar til en stadig økende
arbeidsbyrde for Toll- og avgiftsetaten.
Disse medlemmer mener imidlertid
at løsningen på denne utfordringen ikke ligger
i å øke bevilgningene til etaten, men heller å gjennomgå toll-
og avgiftsreglene med sikte på forenklinger for brukerne, økt
bruk av elektroniske løsninger, samtidig som etatens rutiner
for risikoanalyse fullt ut implementeres. Sistnevnte er et forhold
hvor ansvaret i første rekke ligger hos etatens ledelse.
Disse medlemmer ønsker
også å fjerne innførselsmerverdiavgiften
og innføre et system med snudd avregning. Dette kan spare
staten for over 100 mill. kroner, og samfunnet for minst 330 mill
kroner årlig, slik KPMGs rapport av 2005 viste. Disse
medlemmer viser for øvrig til sine merknader i
Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008).
Disse medlemmer mener Finansdepartementet bør
følge opp at kontrollrutiner og risikoanalyser i fremtiden
medfører effektiv ressursutnyttelse.
Disse medlemmer viser videre
til at et betydelig antall tollsatser er fjernet eller trappes ned
med hensyn på avvikling, og forutsetter at dette vil medføre
mindre arbeid for tollvesenet. Disse medlemmer viser også til
forslag om lavere avgifter på vin og brennevin, sammen
med fjerning av toll på varer fra u-land i Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2008. Disse grepene forutsettes å redusere
insentivene til smugling av slike varer og redusere arbeidsmengden
for tollvesenet.
Disse medlemmer ønsker
på den annen side at narkotika- og grensekontroll prioriteres
med sikte på å bekjempe organisert kriminalitet,
samt forebygge virkningene av at slike varer tilflyter det norske
illegale markedet. Foreslåtte kutt skal ikke ramme dette
området.
| | | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap 2006 | Saldert
budsjett 2007 | Forslag
2008 |
1 | Driftsutgifter | 3 590 394 | 3 422 500 | 3 860 100 |
21 | Spesielle driftsutgifter | 97 424 | 101 500 | 105 800 |
22 | Større IT-prosjekter, kan overføres | 231 086 | 227 000 | 65 700 |
45 | Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 92 604 | 164 000 | 48 100 |
| Sum kap. 1618 | 4 011 508 | 3 915 000 | 4 079 700 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene
1, 21, 22 og 45.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til reorganiseringen av skatteetaten, og mener man i større
grad burde se på ressursbesparende tiltak i en slik omstillingsprosess. Disse
medlemmer forutsetter i sitt alternative budsjett en bedre fokus
på dette, samt analytisk skatterevisjon og veiledende atferd.
Disse medlemmer mener Regjeringen
i forbindelse med reorganisering av skatteetaten bør vurdere om
de kommunale skatteoppkreverne bør overta også innkrevingen
av merverdiavgift. Dette kan gi høyere løsningsgrad,
bedre kundebehandling og redusert ressursbruk. Årsaken
til at samlet ressursbruk vil gå ned, er at de merverdiavgiftspliktige
virksomheter allerede er "kunder" hos skatteoppkreverne.
Disse medlemmer viser også til
disse medlemmers representantforslag om bedring av skatteyters stilling
i tvistesaker og bedring av situasjonen for mennesker med gjeldsproblemer
(Dokument nr. 8:16 (2007-2008)).
Disse medlemmer viser også til
at besparelsen hos de statlige skattekontorene ved at merverdiavgiftsinnkrevingen
i sin helhet blir overført til kommunene, vil være
vesentlig større enn de marginale merkostnader som de kommunale
skatteoppkreverne vil oppleve når antall skattarter de
har ansvaret for øker fra 5 til 6.
Disse medlemmer mener at det
som også taler for en vurdering av dette spørsmålet,
er at overføring av merverdiavgiftsinnkrevingen til kommunene
kan være nødvendig også av rettssikkerhetsgrunner.
Allerede ved Stortingets behandling av skattebetalingsordningen
(Ot.prp. nr. 17 fra 1951) ble det knesatt et rettssikkerhetsprinsipp
om at fastsetting - og innkreving av skatt ikke skal skje på samme
hånd. Dette er senere bekreftet bl.a. ved Stortingets behandling
av organisering av ligningsetaten på 1960-tallet og i forbindelse med
NOU 1993:1 Reorganisering av skatteetaten, se Innst. S. nr. 25 (1994-1995).
Fastsetting av merverdiavgift og innkreving
av merverdiavgift har hittil blitt gjort i to forskjellige statlige etater
- henholdsvis ved fylkesskattekontorene og ved skattefogdkontorene.
I den nye organisasjonsmodellen for skatteetaten foreslås
fastsetting og innkreving av merverdiavgift lagt til samme skattekontor.
Dette mener disse medlemmer rettssikkerhetsmessig ikke
er i samsvar med prinsippene om avstand og arbeidsdeling. Ved å flytte
innkrevingen av merverdiavgift fra skatteetaten til de kommunale
skatteoppkrevere fjerner man risikoen for svekket rettssikkerhet.
| | | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap 2006 | Saldert
budsjett 2007 | Forslag
2008 |
1 | Driftsutgifter | 392 044 | 393 300 | 440 800 |
21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 155 927 | 185 000 | 170 000 |
45 | Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 15 957 | 8 500 | 10 200 |
| Sum kap. 1620 | 563 928 | 586 800 | 621 000 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene
1, 21 og 45.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.
| | | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap 2006 | Saldert
budsjett 2007 | Forslag
2008 |
21 | Spesielle
driftsutgifter, kan overføres | 21 492 | 16 500 | 17 200 |
| Sum kap. 1630 | 21 492 | 16 500 | 17 200 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under post 21.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.
| | | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap 2006 | Saldert
budsjett 2007 | Forslag
2008 |
1 | Driftsutgifter | 240 771 | 248 700 | 268 400 |
21 | Spesielle
driftsutgifter, kan overføres | | 53 300 | 37 300 |
| Sum kap. 1631 | 240 771 | 302 000 | 305 700 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene
1 og 21.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
svært kritisk til den stadig økende rollen som
er tiltenkt Senter for statlig økonomistyring (SSØ). Disse
medlemmer stiller seg tvilende til om hvorvidt SSØ er
et nyttig verktøy for å oppnå mer effektiv
ressursstyring og bedre regnskapsføring i statlige virksomheter. Disse
medlemmer minner blant annet om at antall bemerkninger fra
Riksrevisjonen ikke er blitt redusert i senterets levetid, noe som
gir en indikasjon på senterets egnethet og effektivitet. Disse
medlemmer finner også SSØs virksomhet å være
i konkurranse med privat økonomisk rådgivning, og
finner det oppsiktsvekkende at senteret kun benyttes selektivt til
tross for at tjenestene i mange tilfeller tilbys uten kostnader
for brukeren. Disse medlemmer registrerer også at
SSØ har et høyt antall ansatte og at disse er
lokalisert i et stort geografisk område. Disse medlemmer
stiller seg tvilende til om hvorvidt en slik geografisk spredning
er hensiktsmessig og effektiv.
| | | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap 2006 | Saldert
budsjett 2007 | Forslag
2008 |
61 | Tilskudd til kommuner og
fylkeskommuner, ny ordning,
overslagsbevilgning | 9 780 207 | 9 700 000 | 10 300 000 |
72 | Tilskudd til
private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning | 1 093
081 | 1 245 000 | 1 295
000 |
| Sum kap. 1632 | 10 873 288 | 10 945 000 | 11 595 000 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under post 61
og 72.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at EFTAs overvåkningsorgan ESA har kommet til at kompensasjonsordningen
er i strid med statsstøtteregelverket, og at norske myndigheter
i løpet av sommeren må informere ESA om hvilke
tiltak som iverksettes for å rette seg etter vedtaket.
I den forbindelse vil disse medlemmer vise til Dokument nr.
8:84 (2006-2007) representantforslag om å utrede konsekvensene
av å la kommunale virksomheter omfattes av det ordinære
merverdiavgiftsregelverket. Dokumentet er for øvrig en
oppfølging av tilsvarende forslag fremmet i Innst. S. nr.
200 (2005-2006) Kommuneproposisjonen for 2007.
| | | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap 2006 | Saldert
budsjett 2007 | Forslag 2008 |
1 | Driftsutgifter | 236 879 | 228 100 | 239 200 |
| Sum kap. 1634 | 236 879 | 228 100 | 239 200 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under post 1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.
| | | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap 2006 | Saldert
budsjett 2007 | Forslag 2008 |
70 | Tilskudd til
frivillige organisasjoner | 4 000 | 4 200 | 4 300 |
| Sum kap. 1637 | 4 000 | 4 200 | 4 300 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under post 70.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
organisasjoner som Nei til EU og Europabevegelsen bør finne
finansiering for sin virksomhet utenom statsbudsjettet. Disse
medlemmer ønsker derfor å redusere bevilgningen
i forhold til Regjeringens forslag.
| | | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap 2006 | Saldert
budsjett 2007 | Forslag 2008 |
1 | Driftsutgifter, kan overføres | | | 10 000 |
21 | Spesielle
driftsutgifter, kan overføres | | 105 000 | 505 000 |
| Sum kap. 1638 | | 105 000 | 515 000 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
kjøp av CO2-kvoter ikke har
innvirkning på norsk innenlandsøkonomi, og slike
erverv kan tas over et utenlandsbudsjett utenom statsbudsjettets system.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett,
hvor det ble foreslått at bevilgning til kjøp
av CO2-kvoter ble foreslått
redusert med 250 mill. kroner mot en tilsvarende økning
av fullmakten til å kjøpe klimagasskvoter ut over
gitt bevilgning, jf. forslag til vedtak IV.2 i proposisjonen. Dette
medlem viser til at Regjeringen selv i budsjettforslaget
opplyser at bare en mindre del av kvotene som kjøpes i
2008 vil bli betalt samme år, og at bevilgningsbehovet
derfor er gitt på et usikkert grunnlag.
Komiteens medlem fra Venstre mener
handel med utslippskvoter er et viktig bidrag til å innfri Norges
klimaforpliktelser. Dette medlem vil imidlertid påpeke
at behovet for kjøp av CO2-kvoter
vil avgjøres av i hvor stor grad det gjennomføres
nasjonale klimatiltak. Dette medlem mener at de fleksible mekanismene
kun skal være et supplement til nasjonale tiltak og at
minst halvparten av utslippsreduksjonene som forpliktelsen nå innebærer,
skal tas nasjonalt.
Dette medlem viser til at det
fortsatt ikke er kjøpt en eneste CO2-kvote
på tross av at Regjeringen har satt av 105 mill. kroner
til dette på inneværende års budsjett.
I påvente av en endelig etablering
av et tilfredsstillende kvotehandelsystem, og ikke minst de pågående forhandlingene
i Stortinget om Regjerings utilstrekkelige forslag til klimamelding,
foreslo dette medlem i Venstres alternative statsbudsjett,
jf. Budsjett-innst. S. I (2007-2008) avsnitt 3.2.21.2.5, i første
omgang å halvere bevilgningene til kjøp av CO2-kvoter i 2008, men vil vurdere helheten
i hele klimapolitikken, også den andel midler som skal
avsettes til kjøp av CO2-kvoter
i forbindelse med RNB 2008. Dette medlem viser også til
at det foreslås overskridelsesfullmakt på inntil
3 600 mill. kroner til kjøp av klimakvoter, jf.
vedtak III under Rammeområde 21 i denne innstillingen.
| | | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap 2006 | Saldert
budsjett 2007 | Forslag 2008 |
1 | Driftsutgifter | 18 138 | 28 600 | 29 400 |
88 | Renter og provisjon m.m.
på utenlandsk statsgjeld,
overslagsbevilgning | -32 | | |
89 | Renter og
provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning | 24 280
499 | 16 064 000 | 17 330
100 |
| Sum kap. 1650 | 24 298 605 | 16 092 600 | 17 359 500 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene
1 og 89.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.
| | | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap 2006 | Saldert
budsjett 2007 | Forslag 2008 |
1 | Diverse inntekter | 66 | | |
2 | Diverse refusjoner | 2 993 | 1 000 | 1 000 |
16 | Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger | 2 623 | | |
18 | Refusjon av sykepenger | 1 663 | | |
80 | Avkastning fra Finansmarkedsfondet | 11 816 | | |
85 | Avkastning
fra Finansmarkedsfondet | | 11 800 | 11 800 |
| Sum kap. 4600 | 19 161 | 12 800 | 12 800 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene
2 og 85.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.
| | | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap 2006 | Saldert
budsjett 2007 | Forslag 2008 |
1 | Bidrag fra tilsynsenhetene | 151 665 | | |
2 | Refusjoner | | | 1 400 |
16 | Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger | 1 886 | | |
18 | Refusjon av
sykepenger | 1 280 | | |
| Sum kap. 4600 | 154 831 | | 1 400 |
Fra 2007 føres Kredittilsynets inntekter
fra tilsynsenhetene under kap. 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet,
post 70 Kredittilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under post 2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.
| | | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap 2006 | Saldert
budsjett 2007 | Forslag 2008 |
1 | Ekspedisjonsgebyr | 6 558 | 7 200 | 6 500 |
2 | Andre inntekter | 2 822 | 2 100 | 2 200 |
3 | Refunderte pante- og tinglysingsgebyrer | 2 221 | 1 200 | 1 200 |
11 | Gebyr på kredittdeklarasjoner | 259 749 | 250 000 | 260 000 |
15 | Refusjon arbeidsmarkedstiltak | 137 | | |
16 | Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger | 9 872 | | |
17 | Refusjon lærlinger | 25 | | |
18 | Refusjon av
sykepenger | 19 595 | | |
| Sum kap. 4610 | 300 979 | 260 500 | 269 900 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene
1,2,3 og 11.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.
| | | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap 2006 | Saldert
budsjett 2007 | Forslag 2008 |
1 | Refunderte utleggs- og
tinglysingsgebyr | 34 466 | 21 700 | 21 700 |
2 | Andre inntekter | 22 895 | 26 700 | 27 900 |
5 | Gebyr for utleggsforretninger | 25 814 | 14 800 | 14 800 |
7 | Gebyr for bindende forhåndsuttalelser | 1 846 | 2 000 | 2 000 |
15 | Refusjon arbeidsmarkedstiltak | 1 202 | | |
16 | Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger | 31 953 | | |
17 | Refusjon lærlinger | 83 | | |
18 | Refusjon av
sykepenger | 69 216 | | |
| Sum kap. 4618 | 187 475 | 65 200 | 66 400 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene
1, 2, 5 og 7.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser
til merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.
| | | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap 2006 | Saldert
budsjett 2007 | Forslag
2007 |
1 | Salgsinntekter | 813 | 300 | 300 |
2 | Oppdragsinntekter | 173 327 | 185 000 | 170 000 |
4 | Tvangsmulkt | 8 713 | | |
15 | Refusjon arbeidsmarkedstiltak | 191 | | |
16 | Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger | 6 001 | | |
18 | Refusjon av sykepenger | 7 096 | | |
85 | Tvangsmulkt | | 6 500 | 6500 |
| Sum kap. 4620 | 196 141 | 191 800 | 176 800 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene
1, 2 og 85.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.
| | | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap 2006 | Saldert
budsjett 2007 | Forslag 2008 |
1 | Økonomitjenester | 33 326 | 43 900 | 43 000 |
2 | Andre inntekter | 10 114 | | |
16 | Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger | 428 | | |
18 | Refusjon av
sykepenger | 2 655 | | |
| Sum kap. 4631 | 46 523 | 43 900 | 43 000 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under post 1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.
| | | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap 2006 | Saldert
budsjett 2007 | Forslag
2007 |
2 | Refusjoner | 31 622 | 29 000 | 30 200 |
15 | Refusjon arbeidsmarkedstiltak | 347 | | |
16 | Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger | 2 367 | | |
18 | Refusjon av sykepenger | 2 849 | | |
81 | Bøter, inndragninger | 1 317 728 | | |
82 | Vegadministrasjonsgebyr | 55 508 | | |
84 | Gebyr ved for sent innsendt
regnskap m.m. | 121 769 | | |
85 | Misligholdte lån
i Statens lånekasse for utdanning | 166 494 | 125 000 | 150 000 |
86 | Bøter, inndragninger | | 1 120 000 | 1 170 000 |
87 | Vegadministrasjonsgebyr | | 55 000 | 55 000 |
88 | Forsinkelsesgebyr,
Regnskapsregisteret | | 100 000 | 120 000 |
| Sum kap. 4634 | 1 698 684 | 1 429 000 | 1 525 200 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene
2, 85, 86, 87 og 88.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.
Statens forretningsdrift vil i 2008 bestå av
virksomheten under forvaltningsbedriftene Statsbygg, Garanti-Instituttet
for eksportkreditt (GIEK), Statens kartverk, Statens Pensjonskasse
og NVE Anlegg.
Det samlede avskrivningsbeløpet for
den statlige forretningsdriften føres under kap. 5491 Avskrivning
på statens kapital i statens forretningsdrift. Avskrivningene
beregnes på grunnlag av bokført kapital pr. 31. desember året
før budsjettåret. Det benyttes et lineært
avskrivningssystem der avskrivningstiden for ulike avskrivningsobjekter
varierer med forventet levetid. Ved salg av eiendommer i Statsbygg
avskrives også bokført verdi av eiendommene. Avskrivningene utgiftsføres
under hver enkelt virksomhets driftsbudsjett. Sum avskrivninger
i 2008 beløper seg til 450,2 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.
Renter av statens kapital i forretningsdriften
tas samlet til inntekt under kap. 5603 Renter av statens kapital i
statens forretningsdrift. Grunnlaget for renteberegningen er bedriftenes
brutto investeringer fratrukket avskrivninger og bedriftenes egne
avsetninger til investeringsformål. Rentesatsen for netto
investeringsbidrag det enkelte år tilsvarer gjennomsnittlig
rente på 5-års statsobligasjoner i 12-månedersperioden
fram til 30. september året før budsjettåret.
Lånet forutsettes å ha en løpetid på 5 år,
og må deretter eventuelt fornyes. Renter av statens kapital
i forretningsdriften foreslås bevilget med 54,6 mill. kroner
i 2008.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.
| | | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap 2006 | Saldert
budsjett 2007 | Forslag
2007 |
80 | Av statskassens foliokonto
i Norges Bank | | | 6 025 100 |
81 | Av verdipapirer og bankinnskudd
i utenlandsk valuta | 574 | 1 000 | 1 000 |
82 | Av innenlandske verdipapirer | 530 072 | 676 300 | 971 300 |
83 | Av alminnelige fordringer | 29 717 | 50 000 | 50 000 |
84 | Av driftskreditt til statsbedrifter | | | 220 000 |
86 | Av statskassens foliokonto
i Norges Bank | 2 648 257 | 3 483 400 | |
88 | Av utlån
under opptrekk | 113 021 | 90 000 | |
| Sum kap. 5605 | 3 321 641 | 4 300 700 | 7 267 400 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag under postene 80, 81, 82, 83
og 84.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer ønsker å innføre
et system med snudd avregning, og at dette vil spare samfunnet for
betydelige beløp årlig. Innføringen av
et slikt system vil imidlertid føre til et rentetap for staten
ettersom næringsdrivende per i dag må innbetale en
beregnet merverdiavgift på importerte varer, for deretter å få dette
godskrevet på merverdiavgiftsoppgjøret senere.
Rentefordelen som staten har av systemet på de næringsdrivendes
bekostning slik det er i dag, har Finansdepartementet beregnet til
190 mill. kroner. Disse medlemmer har i tråd
med dette i sitt alternative budsjett foreslått å redusere
post 80 med 190 mill. kroner. Disse medlemmer viser
for øvrig til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1
(2007-2008).
Tabell 5.1 Oversikt over
statsbudsjettets 90-99-poster
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1 |
| | | |
Utgifter i hele kroner |
Utenriksdepartementet |
100 | | Utenriksdepartementet | 360 000 |
| 90 | Lån til norske
borgere i utlandet som ikke er sjømenn | 360 000 |
161 | | Næringsutvikling | 341 250
000 |
| 95 | NORFUND - grunnfondskapital
ved investeringer i utviklingsland | 341 250 000 |
|
Kunnskapsdepartementet |
286 | | Fondet
for forskning og nyskaping | 6 000
000 000 |
| 95 | Fondskapital | 6 000 000 000 |
|
Helse- og omsorgsdepartementet |
732 | | Regionale
helseforetak | 330 000
000 |
| 91 | Opptrekksrenter for lån
t.o.m. 2007, overslagsbevilgning | 330 000 000 |
|
Nærings- og handelsdepartementet |
921 | | Statlig
investeringsfond | 2 200
000 000 |
| 95 | Egenkapital | 2 200 000 000 |
|
Fornyings- og administrasjonsdepartementet |
1544 | | Boliglån
for statsansatte | 1 300
000 000 |
| 90 | Lån, overslagsbevilgning | 1 300 000 000 |
|
Finansdepartementet |
1600 | | Finansdepartementet | 20 000
000 |
| 96 | Innskudd egenkapital Folketrygdfondet | 20 000 000 |
1651 | | Statsgjeld,
avdrag og innløsning | 100 000 |
| 98 | Avdrag på innenlandsk
statsgjeld, overslagsbevilgning | 100 000 |
|
Statsbankene |
2410 | | Statens
lånekasse for utdanning | 19 431
700 000 |
| 90 | Lån til Statens
lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning | 19 431 700 000 |
2412 | | Den norske
stats husbank | 11 012
000 000 |
| 90 | Lån til Husbanken, overslagsbevilgning | 11 012 000 000 |
2421 | | Innovasjon
Norge | 34 900
000 000 |
| 90 | Lån fra statskassen
til utlånsvirksomhet, overslagsbevilging | 34 900 000 000 |
2426 | | SIVA
SF | 100 000
000 |
| 90 | Lån, overslagsbevilgning | 100 000 000 |
| | Sum utgifter | 75
635 410 000 |
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
3100 | | Utenriksdepartementet | 318 000 |
| 90 | Tilbakebetaling av nødlån
fra utlandet | 318 000 |
3732 | | Regionale
helseforetak | 400 000
000 |
| 90 | Avdrag på investeringslån
t.o.m. 2007 | 400 000 000 |
3950 | | Forvaltning
av statlig eierskap | 10 000
000 |
| 96 | Salg av aksjer | 10 000 000 |
4312 | | Oslo
Lufthavn AS | 388 800
000 |
| 90 | Avdrag på lån | 388 800 000 |
4322 | | Svinesundsforbindelsen
AS | 24 000
000 |
| 90 | Avdrag på lån | 24 000 000 |
4355 | | Baneservice
AS | 38 300
000 |
| 90 | Avdrag på lån | 38 300 000 |
4720 | | Felles
ledelse og kommandoapparat | 2 835
000 |
| 90 | Lån til boligformål | 2 835 000 |
5310 | | Statens
lånekasse for utdanning | 15 308
200 000 |
| 90 | Avdrag og renter | 10 549 700 000 |
| 91 | Tap og avskrivninger | 504 600 000 |
| 93 | Omgjøring av studielån
til stipend | 4 253 900 000 |
5312 | | Den norske
stats husbank | 9 369
000 000 |
| 90 | Avdrag | 9 369 000 000 |
5325 | | Innovasjon
Norge | 35 100
000 000 |
| 90 | Avdrag på utestående
fordringer | 35 100 000 000 |
5326 | | SIVA
SF | 100 000
000 |
| 90 | Avdrag på utestående
fordringer | 100 000 000 |
5341 | | Avdrag
på utestående fordringer | 4 957
000 |
| 91 | Alminnelige fordringer | 4 957 000 |
|
Statslånemidler |
5999 | | Statslånemidler | 14 889
000 000 |
| 90 | Lån | 14 889 000
000 |
| | Sum inntekter
lånetransaksjoner | 75 635
410 000 |
Posten dekker lån til nordmenn i utlandet
forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er
til stede. For 2008 foreslås bevilget kr 360 000.
Det fremmes forslag om at Stortinget samtykker
i at Utenriksdepartementet i 2007 kan overskride bevilgningen ved
behov for bistand fra aktuelle transportselskaper ved evakuering
av norske borgere i kriserammede land. Fullmakten gjelder i de tilfeller
og på de betingelser som gjelder for denne typen bistand,
jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag, og viser til forslag II under pkt. C Vedtak utenfor rammesystemet
i kap. 11 Komiteens tilråding.
For 2008 foreslås bevilget 341,25 mill.
kroner under post 95.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Regjeringa foreslår å auke
kapitalen i Fondet for forsking og nyskaping med 6 mrd. kroner frå 1. januar 2008,
slik at samla kapital blir 66 mrd. kroner. Kapitalen i Fondet for
forsking og nyskaping blir plassert som kontolån til staten
med ei rente som tilsvarar renta på statsobligasjonar med
ti års bindingstid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig med en progressiv og moderne forskningsaktivitet i
Norge. Et av virkemidlene for å oppnå dette er å disponere
fondsavkastningen fra fondet for forskning og nyskaping.
Disse medlemmer mener Regjeringens
forslag er et tydelig signal på at en ikke prioriterer
forskningsaktivitet i den grad som det tidligere er gitt uttrykk
for. Regjeringen vil på denne måten bidra til å redusere muligheten
for å nå målet om at 3 pst. av BNP skal
gå til forskning innen år 2010. Dette er et dårlig
signal overfor næringslivet og vil ha konsekvenser for
fremtidig etablering, eller mangel på sådan, av
store internasjonale næringslivsaktører. Ved etablering
av ny virksomhet er det grunn til å tro at internasjonale
konserner vurderer hvilke muligheter en har for å få økonomisk uttelling
for forskningsvirksomhet i virksomheten.
Disse medlemmer vil derfor øke
denne posten med ytterligere 34 mrd. kroner i forhold til Regjeringens
forslag. Gitt en rentesats på 5 pst. vil en økning
på 34 mrd. kroner medføre en ekstra avkastning
til forskningsformål på om lag 1,7 mrd.
kroner i 2009, ut over Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at Fondet for forskning og nyskaping plasseres som kontolån
til staten med en rente som tilsvarer statsobligasjoner med 10 års
bindingstid. Disse medlemmer mener det kan være
nødvendig å gå gjennom denne forvaltningsformen
og få vurdert andre fondsforvaltningsmodeller for Fondet
for forskning og nyskaping.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre mener at den foreslåtte økningen
i forskningsfondet fra Regjeringen ikke på noen
måte kan karakteriseres som offensiv. Det er et faktum
at en betydelig andel av "veksten" for forskningsområdet knyttes
til økt kontingent til EUs rammeprogram - som i overveiende
grad finansieres av økt avkastning fra Fondet for forskning
og nyskaping. Av den samlede veksten på 431 mill. kroner
som følge av 10 nye mrd. kroner i fondskapital fra 2007
går nesten 80 pst. til å finansiere den store økningen
i EU-kontingenten for 2008. Disse medlemmer vil påpeke
at forskningsfondet - hvis opprinnelige intensjon ved opprettelsen
i 1999 var å kunne skape strategisk handlingsrom i norsk forskning
og etter hvert også har bidratt til å finansiere kvalitetsreformen
- med dette er redusert til et regulært driftsfond som
skal finansiere allerede eksisterende poster. Disse medlemmer vil
advare sterkt mot denne utviklingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader i Budsjett-innst. S. I. (2007-2008) hvor disse
medlemmer foreslår å øke Forskningsfondet med
20 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Dersom man skal nå målet
om å bruke 3 pst. av BNP til forskningsformål
innen 2010, er man avhengig av å holde et langt høyere
tempo på opptrappingen av forskningsinnsatsen
enn det Regjeringen legger opp til, ikke minst når det
gjelder avsetninger til Fondet for forskning og nyskaping. Disse
medlemmer foreslår å styrke fondet med
20 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Det vil gi en økt
avkastning på om lag 1 mrd. kroner i 2009.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett,
og vil foreslå å øke forskningsfondet
med 25 mrd. kroner ut over Regjeringens forslag om en økning i
fondskapitalen på 6 mrd. kroner, slik at samlet kapittel i
fondet blir i alt 91 mrd. kroner. Med Regjeringens forslag vil fondskapitalen
fortsatt være 9 mrd. kroner lavere enn hva regjeringen
Bondevik II foreslo i statsbudsjettet for 2006. Dette medlems forslag
i denne innstillingen vil kunne øke bevilgningen til forskningsformål
i 2009-budsjettet med 1,2 mrd. kroner ut over hva Regjeringens forslag
innebærer.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjett hvor det ble foreslått å styrke
Forskningsfondet med 34 mrd. kroner ut over Regjeringens forslag.
Fondet vil etter et slikt forslag utgjort 100 mrd. kroner, og økningen
på 34 mrd. kroner ville - gitt en rentesats på 5
pst. - medført en ekstra avkastning til forskningsformål
på om lag 1,7 mrd. kroner i 2009 ut over Regjeringens forslag. Dette
medlem vil understreke at et solid forskningsfond er den beste
garantien for stabilitet og forutsigbarhet i de offentlige forskningsbevilgningene
- forutsatt at Regjeringen benytter fondsavkastningen i tråd
med det som er intensjonen bak fondet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre viser til sine respektive merknader ovenfor og
fremmer følgende forslag:
"På statsbudsjettet for
2008 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
286 | | Fondet for forskning og nyskaping | |
| 95 | Fondskapital | 40 000 000 000" |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader ovenfor og fremmer følgende forslag:
"På statsbudsjettet for
2008 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
286 | | Fondet for forskning og nyskaping | |
| 95 | Fondskapital | 26 000 000 000" |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til sine merknader ovenfor og fremmer følgende
forslag:
"På statsbudsjettet for
2008 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
286 | | Fondet for forskning og nyskaping | |
| 95 | Fondskapital | 31 000 000 000" |
Denne posten er en teknisk håndtering
av opptrekksrenter på investeringslån som de regionale
helseforetakene tar opp før 2008, jf. omtale av opptrekksrenter ovenfor.
I 2006 utgjorde samlede opptrekkrenter 116,8 mill. kroner, se tabellen
i kap. 732 post 82.
For 2008 foreslås det budsjettert med
330 mill. kroner i byggelånsrenter for lån tatt
opp før 2008.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Regjeringen foreslår å opprette
et nytt statlig investeringsfond med egenkapital på 2,2 mrd.
kroner til egenkapitalinvesteringer. Det nye investeringsfondet
skal organiseres som et datterselskap under Innovasjon Norge. Innovasjon
Norges styre vil stå for oppnevningen av investeringsfondets
styre, der flertallet kommer utenfra. Administrasjonen i Innovasjon
Norge vil ikke være direkte representert i styret. Et egenkapitalinstrument
til Innovasjon Norges virkemiddelportefølje vil være
et godt supplement til Innovasjon Norges øvrige finansielle
virkemidler. En organisering under Innovasjon Norge samsvarer med
tanken om at virkemidlene og forvaltningen av dem i større
grad skal samles og tilpasses brukerne. For næringslivet
betyr dette en god tilgang til fondet gjennom Innovasjon Norges
brede kontornett.
Formålet med det nye investeringsfondet
er å bidra til å kommersialisere globalt orienterte
og konkurransedyktige innovasjoner og prosjekter, primært nyetableringer,
ved å tilby langsiktig og risikovillig kapital. Investeringsselskapet
skal bidra til økt verdiskaping ved å foreta direkte
egenkapitalinvesteringer og utøve aktivt eierskap i investeringsprosjektene. Investeringene
skal foretas på kommersielt grunnlag, og på like
vilkår som private investorer. Investeringsfondets eierandeler
i prosjektene forutsettes å utgjøre mellom 5 og
49 pst. Fondets andel av kapitalutvidelser skal utgjøre
maksimalt 49 pst.
Det nye investeringsfondet skal prioritere de
fem satsingsområdene miljø, energi, reiseliv,
marin og maritim sektor, i tråd med Soria Moria-erklæringen,
og ha et spesielt fokus på klima- og miljøprosjekter.
Av egenkapitalen på 2,2 mrd. kroner forbeholdes
0,5 mrd. kroner investeringer i marint næringsliv. Investeringsfondet
skal benyttes til investeringer med langsiktig perspektiv, og gjerne
foretas innenfor teknologiutvikling. Investeringsfokus for fondet
skal primært være tidlig vekstfase, med noe fleksibilitet
mot ekspansjonsfasen. Dette er faser i bedriftenes syklus hvor de
private aktørene alene ikke i tilstrekkelig grad tilfører
innovative bedrifter med internasjonalt vekstpotensial risikovillig,
langsiktig kapital. Tidlig fase kjennetegnes ved bedriftenes behov
for kapital og finansiell styrke for å gjøre nødvendige
markedsinvesteringer, og for å oppnå lønnsomt
omsetningsvolum. Finansieringsbehov i ekspansjonsfasen oppstår
fordi selskapet er i kraftig vekst og trenger kapital til å finansiere
etablering av nye distribusjonskanaler, økt produksjonskapasitet, markedsføring,
arbeidskapital eller produktforbedringer.
Avkastningskravet for investeringsfondet skal
fastsettes ved bruk av kapitalverdimodellen, og gi en markedsmessig
avkastning basert på den risiko fondet skal ta. Staten
kan ta utbytte når fondet har et virksomhetsomfang som
gjør dette naturlig. Det bør da fastsettes et utbytte
til 75 pst. av det regnskapsmessige årsresultat, begrenset
oppad til kapitalen selskapet er tilført multiplisert med
statens innlånsrente. Utbyttet tilbakeføres staten
ved Nærings- og handelsdepartementet.
Det foreslås bevilget 2,2 mrd. kroner
til et nytt statlig investeringsfond på statsbudsjettet
2008. Av dette forbeholdes 0,5 mrd. kroner marint næringsliv.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det er kapitalmangel i Norge for bedrifter i såkorn-
og tidlig vekstfase. Disse medlemmer mener det er
behov for et offentlig privat samarbeid for å møte
denne utfordringen, som også vil bidra til å utløse
mer privat risikokapital. Disse medlemmer er skeptiske
til det foreslåtte investeringsfondets organisering og
innretning, med direkte investeringer underlagt Innovasjon Norge. Disse medlemmer viser
til Argentum Fondsinvesteringer AS´ organiseringsmodell etter en
fond-i-fond-løsning, som er en mer profesjonell organiseringsform
og som viser solide resultater. Disse medlemmer viser
i denne forbindelse til forslag som fremmes under kap. 967 (nytt)
om en betydelig styrking av Argentum Fondsinvesteringer for å følge
opp investeringsstrategien og forslag som fremmes om utvidelse av
Argentum-modellen i form av flere fond knyttet til venture-fasen.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn gå imot Regjeringens forslag under kap. 921 post
96.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre har med undring fulgt debatten internt i Regjeringen
og regjeringspartiene om eierskap i næringslivet det siste året.
Norske bedrifter har et behov for gode eiere som tilfører økonomiske
ressurser, nettverk, markedstilgang og kompetanse. Dette er som
regel langt viktigere enn eiernes nasjonalitet. I de fleste tilfeller
vil fellesskapets interesser ivaretas bedre ved å bruke
lovverk, rammebetingelser og kontrollmyndighet enn gjennom statlig
eierskap. Disse medlemmer stiller seg uforstående
til statens bruk av 4,8 mrd. kroner til å kjøpe
aksjer i Aker Kværner, noe som er en ren gavepakke til
Kjell Inge Røkke som fortsatt beholder like stor kontroll
over selskapet som tidligere. Det er også et oppkjøp
som gjør at vi får en betydelig maktkonsentrasjon
på statens hånd, uten at det har vært
en prinsipiell debatt rundt det i det hele tatt. Det synes ikke
som dette faktum bekymrer regjering og regjeringspartier i det hele
tatt, og i det framlagte budsjettforslaget foreslås statens
eiermakt i norsk næringsliv ytterligere styrket gjennom
opprettelsen av et nytt statlig investeringsfond på 2,2
mrd. kroner, samtidig som det spredte private eierskapet svekkes
gjennom avvikling av den såkalte aksjerabatten og innstramming
i 80-prosentregelen. Dette er ikke en politikk disse medlemmer støtter,
og disse medlemmer går derfor imot forslaget
om å opprette et nytt statlig investeringsfond.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig å bedre risikokapitaltilgangen til næringslivet
i et samarbeid mellom staten og private. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til Argentum Fondinvesteringer AS og mener selskapets
virksomhet, etter en fond-i-fond-modell innen private equity, har
fungert godt. Disse medlemmer registrerer at dersom
selskapets investeringsstrategi skal kunne realiseres, er det nødvendig
med en ytterligere kapitalallokering fra staten.
Disse medlemmer foreslår
at Argentum Fondsinvesteringer AS styrkes betydelig. Disse medlemmer understreker
at det blir opp til styret i Argentum Fondsinvesteringer AS å organisere
virksomheten på en slik måte at forvaltningen
blir kostnadseffektiv samtidig som selskapets målsettinger
nås.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"På statsbudsjettet for
2008 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
967 | | Investeringsselskap | |
| 90 | Egenkapitalinnskudd | 2 500 000 000" |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å opprette
et infrastrukturfond. Oppbyggingen av et infrastrukturfond, dvs.
midler hvor avkastningen øremerkes investeringer i samferdselsinfrastruktur,
vil kunne utgjøre bærebjelken i en helt nødvendig
opptrapping av innsatsen på samferdselsområdet.
Hensikten er å etablere varig, sikker og forutsigbar finansiering
for infrastrukturprosjekter over flere år.
I nær fremtid vil fondet, sammen med
en moderat økning av ordinære, årlige
bevilgninger til investering i samferdsel, resultere i at de vesentligste
deler av stamveinettet kan oppgraderes på 20 år,
i stedet for dagens 50-års perspektiv, uten bruk av bompenger. Videre
skaper planen rom for utbygging av viktige deler av det øvrige
riksveinettet, og ikke minst vil det innenfor samme 20-års
perspektiv kunne investeres tungt i oppgradering av dagens jernbaneinfrastruktur.
Disse medlemmer foreslår å starte
oppbyggingen av et slikt fond i 2008 med en avsetning på 60
mrd. kroner med et nivå på 300 mrd. kroner som
mål. Forutsetter vi en avkastning på 5 pst. av
midlene, og en mulig fordeling av avkastningen med 70 pst. veginvestering,
25 pst. kollektiv/jernbane samt 5 pst. til IKT/bredbånd,
kan det til investeringer disponeres følgende i løpet
av 5 års jevn avsetning:
År | 2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | Videre årlig |
Årlig avsetning
(mrd. kroner) | 60 | 60 | 60 | 60 | 60 | 0 |
Akkumulert fond (mrd. kroner) | 60 | 120 | 180 | 240 | 300 | 300 |
Årlig
avkastning (mill. kroner) | 3 000 | 6 000 | 9 000 | 12 000 | 15 000 | 15 000 |
- Veier | 2 100 | 4 200 | 6 300 | 8 400 | 10 500 | 10 500 |
- Jernbane/kollektiv | 750 | 1 500 | 2 250 | 3 000 | 3 750 | 3 750 |
- IKT/Bredbånd | 150 | 300 | 450 | 600 | 750 | 750 |
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"På statsbudsjettet for
2008 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1320 | | Statens vegvesen | |
| 95 | (NY POST) Infra-
strukturfond | 60 000 000 000" |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett og foreslår å opprette
et vegfond på 20 mrd. kroner. Disse medlemmer mener
det er viktig å ta igjen etterslepet i Nasjonal transportplan
og sikre midler til å bygge nye veier. Avkastningen som
kan benyttes til veiformål fra vegfondet i 2008, vil utgjøre
om lag 1 mrd. kroner.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"På statsbudsjettet for
2008 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1325 | | Vegfond |
| 95 | Vegfond | 20 000 000 000" |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at hovedtrekkene
for kulturminnepolitikken ble trukket opp i St.meld. nr. 16 (2004-2005)
Leve med kulturminner og Innst. S. nr. 227 (2004-2005).
Disse medlemmer vil understreke
behovet for at Regjeringen følger opp Stortingets intensjoner.
I Leve med kulturminner varslet regjeringen Bondevik II en opptrapping
av kulturminnefondet, og disse medlemmer viser til stortingsvedtak
nr. 428, 8. juni 2005, der Regjeringen oppfordres til å gjennomføre
en opptrapping av fondskapitalen i Norsk Kulturminnefond, slik at
den når 1,4 mrd. kroner i løpet av 2009.
Disse medlemmer viser til at
fondskapitalen i 2007 er på 1 mrd. kroner, og at Regjeringen
ikke foreslår noen økning av fondskapitalen i
budsjettet for 2008. Fondet har mottatt 565 søknader på til
sammen 192 mill. kroner i 2007. Fondet har hittil i år
innvilget 92 søknader på til sammen 15 mill. kroner.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av å ivareta vår kulturarv. Kulturminner
- både i immateriell og materiell form - er sporene av
våre forfedres liv og virke som fortsatt kan sees og oppleves
i dagens samfunn. Vi har en forpliktelse til å bringe kunnskapen om
vår fortid videre. Staten er en stor "eier" av kulturminner,
og har et spesielt ansvar for å ta vare på disse.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknader ovenfor og Høyres alternative statsbudsjett og
fremmer følgende forslag:
"På statsbudsjettet for
2008 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1432 | | Norsk kulturminnefond | |
| 90 | Fondskapital | 100 000 000" |
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til merknader ovenfor og sine respektive
alternative statsbudsjett, og foreslår å øke
kapitalen i kulturminnefondet med 200 mill. kroner, slik at samlet
kapital i fondet blir 1,2 mrd. kroner. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
"På statsbudsjettet for
2008 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1432 | | Norsk kulturminnefond | |
| 90 | Fondskapital | 200 000 000" |
Løyvinga skal dekkje venta utlån
til bustadlån til statstilsette utover det som vert dekt
av innbetalte avdrag og fondet til Statens Pensjonskasse.
Overslaget for 2008, 1 300 mill. kroner,
er sett på grunnlag av oppdaterte prognoser frå Statens
Pensjonskasse. Overslaget for 2007 vart auka med 1,0 mrd. kroner
i Revidert nasjonalbudsjett, i hovudsak som følgje av ein
vesentleg auke i gjennomsnittleg utbetalt beløp per lån.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
På grunnlag av Stortingets behandling
av Ot.prp. nr. 49 (2006-2007) Om lov om Folketrygdfondet, vil Folketrygdfondet
fra 1. januar 2008 gjennom egen lov få status
som et selvstendig rettssubjekt. Hovedprinsippene i dagens organisering
av Folketrygdfondet videreføres i den nye loven om Folketrygdfondet,
og det legges ikke opp til endringer i Folketrygdfondets virksomhet
eller i forvaltningen av Statens pensjonsfond - Norge. Det nye rammeverket
representerer en opprydning i regelverket som også vil
synliggjøre skillet mellom formuesmassen Statens pensjonsfond
- Norge og Folketrygdfondet som forvalter av denne formuesmassen.
Som følge av omdanningen til særlovselskap
fra 2008, er det behov for å skyte inn egenkapital i selskapet.
Folketrygdfondet kan gjennom sin virksomhet komme i ansvarsposisjon
overfor staten, andre kontraktsparter og tredjeparter. Folketrygdfondets
ansvar overfor staten knytter seg imidlertid ikke til den generelle
verdiutviklingen av de finansielle instrumentene Folketrygdfondet
eier som følge av forvaltningen av Statens pensjonsfond
- Norge, slik at egenkapitalbehovet framstår som begrenset
i forhold til midlene under forvaltning. Sett i lys av Folketrygdfondets
oppgaver og ansvar, er det i budsjettforslaget for 2008 innarbeidet
forslag om å bevilge 20 mill. kroner i egenkapital til
Folketrygdfondet. Med en egenkapital på 20 mill. kroner
vil Folketrygdfondet ha en innskutt kapital som oppfyller kravene
for ansvarlig kapital for et forvaltningsselskap, som kan være
et naturlig sammenlikningsgrunnlag.
Det tas sikte på at selskapet skal
betale utbytte på den innskutte ansvarlige kapitalen, hvor
den første utbyttebetalingen vil finne sted i 2009. Det
vises til nærmere omtale av det nye rammeverket for Folketrygdfondet
i Nasjonalbudsjettet 2008.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Posten omfatter avdrag på faste innenlandske
statslån, avdrag på langsiktige kontolån,
og avdrag og innløsning av grunnkjøpsobligasjoner.
For 2008 anslås avdragene til under 0,1 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
Regjeringens forslag til satsing på fornybar energi. Disse
medlemmer konstaterer at Regjeringen ikke fulgte opp sine
løfter om å utforme en fornybarsatsing som er
bedre enn ordningen med grønne sertifikater. På de
fleste områder er Regjeringens satsing langt dårligere. Disse
medlemmer mener en markedsbasert støtteordning
er langt å foretrekke fremfor en byråkratisk støtteordning.
Når Regjeringen likevel har valgt en fondsbasert løsning, bør
fondskapitalen bygges opp langt raskere enn Regjeringen har lagt
opp til, slik at forutsigbarheten i fremtidige støttebeløp
styrkes. Disse medlemmer vil derfor øke
fondskapitalen med 10 mrd. kroner. Disse medlemmer viser
for øvrig til merknader og forslag i Budsjett-innst. S.
nr. 9 (2007-2008).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre mener det haster å trappe opp arbeidet
med fornybar energi og energieffektivisering. Norge kan hente ut
store potensialer både innen ny produksjon og sparing,
som vil gi betydelig bedre miljø og også bedre kraftbalanse
i tørrår. Disse medlemmer mener Regjeringens
satsing innenfor området er altfor svak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til sine respektive merknader
ovenfor og til sine respektive alternative statsbudsjett hvor det
er foreslått å øke overføringene
til Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering med 10
mrd. kroner i 2008.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"På statsbudsjettet for
2008 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1825 | | Omlegging av energibruk
og energiproduksjon | |
| 95 | Energifondet,
fondskapital | 10 000 000 000" |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett,
og foreslår å øke kapitalen i grunnfondet
for fornybar energi med 20 mrd. kroner i 2008. Dette ville kunne øke
bevilgningen til satsingen på fornybar energi i 2009-budsjettet
med 960 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"På statsbudsjettet for
2008 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1825 | | Omlegging av energibruk
og energiproduksjon | |
| 95 | Energifondet,
fondskapital | 20 000 000 000" |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
på petroleumsvirksomheten som en fremtidsrettet næring
med fortsatt potensial for vekst og utvikling. Mye tyder på at
olje- og gassektoren blir en av Norges viktigste næringer
i hele dette århundret, og vil være av stor betydning
for en videre utvikling av vårt velferdssamfunn, sysselsetting
og verdiskaping.
Disse medlemmer foreslår
at det avsettes et forskningsfond på 10 mrd. kroner, der
avkastningen av dette skal finansiere relevante og fornuftige forskningsprosjekter.
Det er særlig viktig at det skapes en stabil organisasjonsform
for et slikt fond, der avkastningen skal gå til målrettet
forskning bl.a. for å bedre utnyttelsesgraden av oljefelt,
bedre teknologien for oljeleting og annen energiforskning. Opprettelsen
av et slikt fond fører til at staten tar sitt nødvendige
ansvar for forskningen, og at dette i stor grad vil være
utgifter til bedring av fremtidig inntektservervelse for staten.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"På statsbudsjettet for
2008 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1830 | | Forskning | |
| 95 | (NY POST) Fond for energi-
og petroleumsforskning | 10 000 000 000" |
Løyvinga på posten dekkjer
det totale behovet som Lånekassen har for innlån
frå staten til alle låneordningar. Regjeringa
foreslår ei løyving under posten på 19,4 mrd.
kroner i 2008.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Posten viser Husbankens brutto finansieringsbehov
i forbindelse med utlånsvirksomheten, det vil si utbetalinger
av nye lån og rentestøtte. Regjeringen foreslår
en bevilgning for 2008 på 11 mrd. kroner.
Regjeringen foreslår en utlånsramme
i Husbanken på 13 mrd. kroner i 2008, jf. vedtak IX i proposisjonen.
Husbanken skal supplere kredittmarkedet og gi
lån til formål som er samfunnsøkonomisk
og fordelingspolitisk ønskelig. Husbanken gir lån
til vanskeligstilte husstander og til boliger som har tatt hensyn
til bl.a. miljø og universell utforming. I tillegg skal
Husbanken gi lån til utbedring eller oppføring
av boliger i distriktene.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag, jf. forslag til vedtak IV under pkt. C. Vedtak utenfor
rammeområdene i kap. 11 Komiteens tilråding.
For å finansiere sin utlånsvirksomhet,
foretar Innovasjon Norge innlån i statskassen til valgfri
løpetid og med en rentesats som tilsvarer rente på statspapirer med
tilsvarende løpetid. Innlån fra statskassen budsjetteres
under kap. 2421, mens avdrag/tilbakebetaling budsjetteres
under kap. 5325. Innlån og avdrag bruttoføres,
dvs. at beløpene utgifts- og inntektsføres hver gang
selskapet tar opp, eller tilbakebetaler et lån. Bevilgningene
vil variere mer som følge av hvor hyppig innlånene
refinansieres, enn som følge av endringer i utlånsvolumet.
Løpetiden på innlånene kan variere fra to
måneder til flere år. Rentene som Innovasjon Norge betaler
på innlån, inntektsføres under kap. 5625.
I tillegg skal Innovasjon Norge betale låneprovisjon til
staten på 0,4 pst. p.a., som inntektsføres under
kap. 5325. Selv om det er felles poster i statsbudsjettet
for finansieringen av Innovasjon Norges ulike låneordninger,
er det en forutsetning at ordningene holdes regnskapsmessig og rapporteringsmessig
atskilt.
Bevilgningen skal dekke Innovasjon Norges brutto innlån
for risiko- og lavrisikolåneordningene i 2008. Bevilgningen
dekker også refinansiering av tidligere opptatte innlån
for disse ordningene og den avviklede distriktsrettede ordningen.
Det foreslås en total innlånsbevilgning på 34,9
mrd. kroner for 2008. Av dette er om lag 28,4 mrd. knyttet
til lavrisikolåneordningen, 5,8 mrd. til risikolåneordningen
og 700 mill. kroner til refinansiering av distriktsrettet låneordning.
Anslaget på det totale innlånet er usikkert, og
Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring
i forbindelse med revidert budsjett våren 2008 eller endring
av budsjettet høsten 2008.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
SIVA SF kan foreta innlån
i statskassen og selv velge løpetid på lånene.
Det enkelte innlån knyttes til et statspapir, og rentesats
på innlånet blir satt lik renten på statspapir
med tilsvarende løpetid. Innlån fra og avdrag til
statskassen bruttoføres, dvs. at beløpene utgifts-
og inntektsføres hver gang SIVA SF tar opp et
nytt eller tilbakebetaler et gammelt lån. Innlån
budsjetteres under kap. 2426 post 90, mens avdrag budsjetteres under
kap. 5326 post 90, jf. nedenfor. Det foreslås å bevilge
100 mill. kroner under låneposten. Det legges til grunn
at SIVAs låneramme ved utgangen av 2008 er 700 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Posten dekker lån til nordmenn i utlandet
forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er
til stede. For 2008 foreslås bevilget kr 318 000.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var
imot opprettelsen av Romanifolkets fond og er av den oppfatning
at romanifolket på lik linje med andre minoriteter må søke
om offentlig støtte hvert år. Disse medlemmer ønsker å avvikle
Romanifolkets fond og viser til forslag fremmet i Budsjett-innst. S.
nr. 5 (2007-2008).
"På statsbudsjettet for 2008 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
3670 | | Nasjonale minoriteter | |
| 90 | (NY POST) Avvikling av Romanifolkets
fond | 75 000 000" |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var
imot opprettelsen av Samefolkets fond og er av den oppfatning at
samene på lik linje med andre minoriteter må søke
om offentlig støtte hvert år. Disse medlemmer ønsker å avvikle
Samefolkets fond og viser til forslag fremmet i Budsjett-innst.
S. nr. 5 (2007-2008). Disse medlemmer vil i den forbindelse
vise til Dokument nr. 8:106 (2006-2007), der Fremskrittspartiet
foreslår å avvikle Finnmarkseiendommen og nedlegge
Sametinget.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"På statsbudsjettet for
2008 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
3680 | | Sametinget | |
| 90 | (NY POST) Avvikling av Samefolkets
fond | 75 000 000" |
Bevilgningen dekker avdragsinnbetalinger fra
de regionale helseforetakene på lån tatt opp før
2008. Det foreslås at det budsjetteres med 400 mill. kroner
for 2008 på denne posten.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Budsjett-innst. S. nr. 11 (2007-2008) i helse-
og omsorgskomiteen der Fremskrittspartiet foreslår å bevilge
400 mill. kroner til økte investeringer i helseforetakene.
Departementet er avhengig av å bruke
meglerforetak og annen faglig bistand for å gjennomføre
transaksjoner. Salg av aksjer skal bruttobudsjetteres, noe som innebærer
at også den delen av salgsbeløpet som tilsvarer
utgifter til meglertjenester og rådgiving i forbindelse
med transaksjoner skal budsjetteres under post 96.
Som for 2007 foreslås et anslag på megler-
og rådgivningsandelen av inntektene fra mulige statlige aksjesalg
for 2008 på 10 mill. kroner. Endelige og fullstendige inntektsbeløp
for de enkelte aksjesalgene må foreslås bevilget
i løpet av budsjettåret når transaksjonene
er avklart eller gjennomført, enten i egne proposisjoner
eller i de faste endringsproposisjonene i vår- og høstsesjonen.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Det ble vedtatt tre års avdragsfrihet
på statslånet til Oslo Lufthavn AS ved etableringen
av Avinor AS. Avdrag skulle begynne å løpe fra
og med 2006. Selskapet har betalt avdrag i 2004, 2005, 2006 og 2007.
Det er lagt til grunn avdrag på 388,8 mill. kroner i 2008.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Det er lagt opp til 24 mill. kroner i avdrag
på lån i 2008.
Den nye Svinesundsforbindelsen ble åpnet
for trafikk i juni 2005, og bompengeinnkrevingen startet 1. juli
2005. Utbyggingen er finansiert med statlige lån, og påløpte
renter i byggetiden ble lagt til lånet. Lånet utgjorde
745 mill. kroner pr. 31. desember 2006.
Nettoinntektene fra bompengeinnkrevingen skal deles
mellom Norge og Sverige. Samferdselsdepartementet legger til grunn
at Norges andel av nettoinntektene i 2008 vil være om lag
62 mill. kroner, hvorav 24 mill. kroner vil gå til avdrag
på lån. Det vil i 2008 være behov for
noen midler til grunnerverv, etterarbeider og sluttoppgjør
i tilknytning til den norske delen av prosjektet, foreløpig
stipulert til om lag 5 mill. kroner i 2008. Departementet vil komme
tilbake til dette når behovet er nærmere avklart.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
I forbindelsen med omdanningen av Baneservice
til aksjeselskap 31. januar 2005, ble selskapet gitt et
statslån med tre års løpetid.
Statslånet forfaller til betaling 31. januar 2008.
Tilbakebetalingen av lånet utgjør 38,3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Posten gjelder tilbakebetaling av avdrag innenfor Forsvarets
låneordning, samt forskudd og avdrag på regresskrav
i Befalets låneordning, der Forsvaret har overtatt lånene
fra banker. Korrigert for priskompensasjon videreføres
posten på samme nivå som saldert budsjett for
2007.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Løyvinga på post 90
gjeld innbetalte avdrag og renter frå kundane til Lånekassen.
Regjeringa foreslår ei løyving på 10,5
mrd. kroner under denne posten for 2008.
Løyvinga på post 91
gjeld tap og avskriving i Lånekassen, jf. kap. 2410
post 73 og 74. Regjeringa foreslår ei
løyving på 504 mill. kroner under denne posten
for 2008.
Post 93 omfattar innbetaling frå eit
fond (Konverteringsfondet) til Lånekassen basert på konvertering
av lån til stipend, jf. kap. 2410 post 50.
Regjeringa foreslår ei løyving på 4,3
mrd. kroner under denne posten for 2008.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Posten omfatter mottatte avdrag, tap og rentestøtte, noe
som følger av prinsippet om bruttobudsjettering. Posten
blir budsjettert med 9 369 mill. kroner i 2008. Det regnes
med at ordinære innbetalinger blir på 4 327 mill.
kroner, bruttotap på utlånsvirksomheten på 25 mill.
kroner og rentestøtte på 17 mill. kroner. De ekstraordinære
innbetalingene er anslått til 5 000 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Posten omfatter avdrag på de innlån
Innovasjon Norge har tatt opp i statskassen. Det vises til nærmere omtale
av innlånssystemet under kap. 2421 post 90. Det foreslås
en bevilgning på 35,1 mrd. kroner i avdrag. Anslagene er
usikre, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring
i forbindelse med revidert budsjett våren 2008 eller ved
endring av budsjettet høsten 2008.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Det vises til omtale under kap. 2426.
SIVA SF foretar sine låneopptak i statskassen
med utgangspunkt i eksisterende statspapirer. SIVA har et låneforfall
i statskassen på 100 mill. kroner i 2008. På denne
bakgrunn budsjetteres det med avdrag på 100 mill. kroner på SIVAs
utestående fordringer.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Budsjettforslaget for 2008 omfatter avdrag på lån, blant
annet til næringsvirksomhet, på nærmere
5,0 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Statsbudsjettet gjøres opp i balanse
før lånetransaksjoner. Brutto finansieringsbehov
bestemmes derfor av differansen mellom utlån og tilbakebetalinger
og bevilges over kap. 5999 Statslånemidler, post 90. Brutto finansieringsbehov
anslås til 14,9 mrd. kroner i 2008.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i foregående kapitler om bevilgninger
på 90-poster. Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"På statsbudsjettet for
2008 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5999 | | Statslånemidler | |
| 90 | Lån | 129 039 000 000" |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til sine tidligere merknader i foregående kapitler
om bevilgninger på 90-poster, og fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"På statsbudsjettet for
2008 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5999 | | Statslånemidler | | |
| 90 | Lån | 60 089 000 000" | |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sine tidligere merknader i foregående kapitler om bevilgninger
på 90-poster, og fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
"På statsbudsjettet for
2008 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5999 | | Statslånemidler | |
| 90 | Lån | 56 889 000
000” |
Finansdepartementet mottar refusjoner fra andre offentlige
virksomheter som departementet samarbeider med. På grunn
av usikkerhet om størrelsen på refusjonene ber
Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen
under kap. 1600 post 1 Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende
merinntekter under kap. 4600 post 2 Diverse refusjoner, jf. forslag
til vedtak II.1.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag, jf. forslag til vedtak II under pkt. B. Rammeområde
22 i kap. 11 Komiteens tilråding.
For privatrekvirert tollbehandling og for tollforretning
som utføres utenfor kontorsted og ekspedisjonstid, betales
det særskilte gebyrer som inntektsføres på kap.
4610 Toll- og avgiftsetaten, post 1 Ekspedisjonsgebyr. For å dekke
de merkostnader som slik behandling og ekspedering medfører
ved høyere aktivitetsnivå enn forutsatt, ber Finansdepartementet
om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1610
Toll- og avgiftsetaten, post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter
under kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten, post 1 Ekspedisjonsgebyr,
jf. forslag til vedtak II.1.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag, jf. forslag til vedtak II under pkt. B. Rammeområde
22 i kap. 11 Komiteens tilråding.
Skatteetaten har inntekter i forbindelse med
salg av tjenester til andre statsinstitusjoner og kommuner, og enkelte
andre inntekter. På grunn av usikkerhet om størrelsen
på inntektene ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride
bevilgningen under kap. 1618, post 1 Driftsutgifter, med et beløp
tilsvarende merinntekter under kap. 4618, post 2 Andre inntekter,
jf. forslag til vedtak II.1.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag, jf. forslag til vedtak II under pkt. B. Rammeområde
22 i kap. 11 Komiteens tilråding.
Senter for statlig økonomistyring vil
ha inntekter i forbindelse med utføring av tjenester for
andre statlige virksomheter og enkelte andre inntekter. På grunn
av usikkerhet om størrelsen på inntektene ber
Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under
kap. 1631, post 1 Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende
merinntekter under kap. 4631, post 1 Økonomitjenester og
2 Andre inntekter, jf. forslag til vedtak II.1.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag, jf. forslag til vedtak II under pkt. B. Rammeområde
22 i kap. 11 Komiteens tilråding.
Statens innkrevingssentral har utgifter i forbindelse med
tjenester som utføres for eksterne oppdragsgivere. I all
hovedsak gjelder dette innkreving av misligholdt kringkastingsavgift.
Finansdepartementet ber om fullmakt til å overskride bevilgningen
under kap. 1634 Statens innkrevingssentral, post 1 Driftsutgifter,
mot tilsvarende merinntekter under kap. 4634 Statens innkrevingssentral,
post 2 Refusjoner, jf. forslag til vedtak II.1.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag, jf. forslag til vedtak II under pkt. B. Rammeområde
22 i kap. 11 Komiteens tilråding.
Omfanget av brukerfinansierte oppdrag har økt
de seneste årene, og for 2008 er oppdragsbudsjettet beregnet
til 170,0 mill. kroner.
Ved brukerfinansierte oppdrag blir utgiftene
postert på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post
21 Spesielle driftsutgifter. Inntektene fra slike oppdrag skal fullt
ut dekke utgiftene og blir postert på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå,
post 2 Oppdragsinntekter.
Da en del kunder av ulike grunner betaler på andre tidspunkt
enn fastsatt forfallsdato, er det krevende å oppnå like
store inntekter som utgifter hvert enkelt år, gitt kontantprinsippet
som følges i staten. Det foreslås derfor at Statistisk
sentralbyrå kan overskride bevilgningen til oppdragsvirksomhet
på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle
driftsutgifter, med et beløp som tilsvarer merinntektene
på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 2 Oppdragsinntekter,
og slik at ubrukte merinntekter kan regnes med ved utregning av overførbart
beløp på post 21, jf. forslag til vedtak II.2.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag, jf. forslag til vedtak II under pkt. B. Rammeområde
22 i kap. 11 Komiteens tilråding.
Plikten til å innhente Stortingets
samtykke når det er behov for å pådra
forpliktelser utover budsjettåret er blitt gjort klarere
i forbindelse med det nye bevilgningsreglementet, jf. § 6
i det nye reglementet og St.prp. nr. 48 (2004-2006) Om bevilgningsreglementet. Toll-
og avgiftsetaten og skatteetaten gjennomfører investeringsprosjekter
der det er behov for å inngå avtaler utover budsjettåret.
Det bes derfor om at disse etatene gis fullmakt til å inngå slike
avtaler innenfor de kostnadsrammer som er angitt i budsjettforslaget,
jf. forslag til vedtak V.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag, jf. forslag til vedtak IV under pkt. B. Rammeområde
22 i kap. 11 Komiteens tilråding.
Regjeringen tilrår at Stortinget gir
Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i 2008
for Norges andel av NIBs grunnkapital, fratrukket innbetalt kapital,
innenfor en samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 715 959 651
euro, jf. forslag til vedtak VI.1 i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag, jf. forslag til vedtak V.1 under pkt. B. Rammeområde
22 i kap. 11 Komiteens tilråding.
Regjeringen tilrår at Stortinget gir
Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i 2008
for lån fra NIB i forbindelse med PIL innenfor en totalramme
for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil 340 991 000
euro, jf. forslag til vedtak VI.2 i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag, jf. forslag til vedtak V.2 under pkt. B. Rammeområde
22 i kap. 11 Komiteens tilråding.
Regjeringen tilrår at Stortinget gir
Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i 2008
for lån fra NIB under MIL innenfor en totalramme på nye
tilsagn og gammelt ansvar på inntil 63 500 000
euro, jf. forslag til vedtak VI.3 i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag, jf. forslag til vedtak V.3 under pkt. B. Rammeområde
22 i kap. 11 Komiteens tilråding.
Ordningen som gjør konkursbo i stand
til å forfølge mulige omstøtelige forhold
mv., foreslås videreført i 2008 ved at Skattedirektoratet
og Toll- og avgiftsdirektoratet gis fullmakt til å stille
nye betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling
for inntil 8,0 mill. kroner innenfor en samlet fullmakt for nye
og gamle tilsagn på 21,8 mill. kroner, jf. forslag til vedtak
VII i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag, jf. forslag til vedtak VI under pkt. B. Rammeområde
22 i kap. 11 Komiteens tilråding.
Det oppstår fra tid til annen differanser
i regnskapet hos regnskapsførerne i staten. Enkelte av
disse differansene blir ikke oppklart til tross for en betydelig
innsats med å finne ut av hva de kan skyldes. Det kan også forekomme
at beløp blir anvist og postert feil i statsregnskapet,
og at feilen først oppdages etter at årsregnskapet
er avsluttet.
Oppretting av slike feil ved motsatt postering
i et senere års regnskap vil på grunn av ettårsprinsippet medføre
at også senere års regnskap blir feil. Etter Finansdepartementets
vurdering er det mest korrekt at uoppklarte differanser og andre
feil korrigeres i statsregnskapet ved posteringer over konto for
forskyvninger i balansen. Da vil disse posteringene ikke påvirke bevilgningsregnskapet
det året korrigeringen gjøres. Det forutsetter
at dette skjer etter posteringsanmodning fra vedkommende departement
og i) etter at det som er mulig er gjort for å oppklare
differansen og ii) når feilposteringen ikke kan korrigeres
på annen måte.
Det må innhentes hjemmel fra Stortinget
i den enkelte sak før posteringsanmodning kan sendes Finansdepartementet.
For mindre beløp bør Finansdepartementet ha fullmakt.
Stortinget vedtok ved behandling av Innst. S.
nr. 252 (1997-1998), jf. St.prp. nr. 65 (1997-1998), å gi
Finansdepartementet slik fullmakt for budsjett- og regnskapsåret
1998. Denne fullmakten er årlig blitt gjentatt i budsjettdokumentene.
Det foreslås at Finansdepartementet gis samme fullmakt
for budsjett- og regnskapsåret 2008, jf. forslag til vedtak
VIII.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag, jf. forslag til vedtak VII under pkt. B. Rammeområde
22 i kap. 11 Komiteens tilråding.
Folketrygden inngår som en ordinær
del av statsbudsjettframlegget. Folketrygdens utgifter omfatter
følgende programområder: Stønad ved fødsel
og adopsjon, Arbeidsliv, Sosiale formål og Stønad
ved helsetjenester, med en samlet foreslått bevilgning
på 257 988,5 mill. kroner for 2008. Folketrygdens
utgifter inngår således i det samlede budsjettframlegget
på linje med andre statsutgifter, men er på inntektssiden
formelt knyttet opp til de store avgiftsordningene (arbeidsgiveravgift
og trygdeavgift) og enkelte gebyrer og refusjoner mv., jf. folketrygdloven
28. februar 1997 nr. 19, del VIII, Finansielle bestemmelser.
Folketrygdens inntekter beregnet på denne måten
er for 2008 anslått til 196 171,2 mill. kroner,
med følgende hovedelementer: Trygdeavgift, arbeidsgiveravgift,
samt enkelte mindre inntekter. Differansen mellom folketrygdens
utgifter og inntekter innebærer et samlet beregnet finansieringsbehov
for folketrygden i 2008 på 61 817,3 mill. kroner.
En del av dekningen av folketrygdens utgifter skal skje fullt ut
gjennom tilskudd fra staten, dvs. uten henvisning til de store avgiftsordningene
eller andre særskilt spesifiserte inntekter, jf. folketrygdloven § 23-10
tredje ledd. Utgiftene som skal dekkes ved direkte overføringer
fra staten er anslått til 15 528,6 mill. kroner
for 2008, jf. vedtak II, Folketrygden.
Komiteen slutter seg til at statstilskudd
til finansiering av folketrygden gis med 61 817 262 000
kroner, hvorav 15 528 600 000 kroner
gis til dekning av utgifter som fullt ut skal dekkes ved tilskudd
fra staten, jf. forslag til vedtak VIII under pkt. B Rammeområde
21 i kapittel 11 Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Folketrygdens hovedoppgaver bør være å sikre
alle en pensjonsinntekt ved alderdom, uførhet, pensjon
til etterlatte og til barn under 18 år hvis en eller begge
foreldre er døde. Folketrygden bør også sikre
alle nødvendige helse- og omsorgstjenester og inntekt ved
sykdom. Disse hovedoppgavene mener disse medlemmer at
Folketrygden bør løse på en slik måte
at den enkelte borger vet hva han eller hun betaler for, og hvilke
reelle rettigheter han eller hun har. Innbetalingene til Folketrygden
bør derfor være øremerket til nevnte
formål. For å oppnå dette vil Fremskrittspartiet
overføre rent sosiale velferdsordninger fra Folketrygden
til statsbudsjettet. Statsbudsjettet er det rette stedet for politiske
prioriteringer mellom grupper, støtte til arbeidsliv, og økonomisk
støtte som er begrunnet i generelle politiske målsettinger.
Disse medlemmer ønsker
en omlegging av finansieringen av helse- og omsorgstjenestene slik
at den blir et statlig ansvar utbetalt gjennom Folketrygden. Finansieringen
skal skje ved hjelp av stykkpris (DRG = diagnoserelaterte
grupper og RUG = resource utilization groups) som utbetales
direkte til dekning av den tjeneste som ytes overfor den respektive
bruker. Ytelsen skal ikke være en kontantytelse som utbetales til
brukeren, slik enkelte synes å ha fått inntrykk
av.
Folketrygden ble opprettet med hjemmel i folketrygdloven
av 17. juni 1966. Folketrygden omfatter i dag ytelser ved
sykdom, rehabilitering, uførhet og arbeidsledighet. Også ytelser
til enslige forsørgere og etterlatte omfattes, samt ytelser
ved fødsel. Folketrygdens ytelser til helsetjenester, refusjon
av egenbetaling osv. utgjør ca. 20 mrd. kroner i 2007.
Til sosiale formål bevilges ca. 207 mrd. kroner, til arbeidslivsrelaterte ytelser
ca. 7 mrd. kroner og til foreldre ca. 11 mrd. kroner. i 2007.
Folketrygdens samlede budsjett for 2008 er på ca. 259
mrd. kroner.
Folketrygdens ytelser til uførhet har
hatt en betydelig økning fra 2004 da utgiftene beløp
seg til ca. 42 mrd. kroner. I budsjettet for 2008 forutsettes tallet å øke
til ca. 55 mrd. kroner. Antallet uførepensjonister var
i 2005 ca. 300 000, i 2008 anslår Regjeringen
antallet å være 339 000.
Folketrygdens alderspensjon har en utgiftsside
på ca. 101 mrd. kroner i 2008 og omfatter ca. 642 000
personer.
Disse medlemmer fremmer i sitt
alternative budsjett for 2008 forslag om å øke
ytelsene til dem med de laveste pensjonene med 13 000 kroner
fra 1. mai 2008. Dermed vil ytelsen komme over OECDs definerte
fattigdomsgrense.
Våren 2005 vedtok Stortinget en velferdsreform
der Arbeidsmarkedsetaten og Trygdeetaten slås sammen til en
statlig etat som kalles NAV (Ny Arbeids- og Velferdsforvaltning).
Kommunenes sosialtjeneste skal være en integrert del av
NAV-kontorene slik at brukerne skal ha ett sted å henvende
seg når de har behov for assistanse, ytelser og veiledning
i helse- og sosialsaker. Disse medlemmer har, i mange år,
vært talspersoner for en slik reform og mener den vil bidra
til betydelig bedre tjenester, og enklere saksbehandling for brukerne
dersom den blir gjennomført i tråd med intensjonene.
Det er imidlertid en betydelig mangel ved reformen at ikke også sosialkontorene
innlemmes i den statlige etaten, men forblir et kommunalt ansvar.
Tabell 8.1 Oversikt over Statens pensjonsfond - Utland
Kap. |
Post |
Formål |
St.prp. nr. 1 |
Utgifter i hele kroner |
Statens pensjonsfond - Utland |
2800 |
|
Statens pensjonsfond - Utland |
301 773 000 000 |
|
50 |
Overføring til fondet |
301 773 000 000 |
|
|
Sum utgifter |
301 773 000 000 |
Inntekter i hele kroner |
Statens pensjonsfond - Utland |
5800 |
|
Statens pensjonsfond - Utland |
36 418 000 000 |
|
50 |
Overføring fra fondet |
36 418 000 000 |
|
|
|
|
|
|
Sum inntekter |
36 418 000 000 |
|
|
Netto |
265 355 000 000 |
Tabell 8.2. Tabellen viser
de inntekts- og utgiftskapitlene på statsbudsjettet som
motsvarer forslag til bevilgning under kap. 2800 Statens pensjonsfond
- Utland post 50 Overføring til fondet.
| | | (i
1 000 kr) |
| Kap. | Formål | St.prp. nr.
1
(2007-2008) |
| 5440 | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440) | 128 200 000 |
+ | 5507 | Skatt og avgift på utvinning
av petroleum | 180 000 000 |
+ | 5508 | Avgift på utslipp
av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen | 3 300 000 |
+ | 5509 | Avgift på utslipp
av NOx i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen | 800 000 |
+ | 5685 | Aksjer i Statoil ASA | 15 773 000 |
- | 2440 | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440) | 26 300 000 |
= | 2800 | Statens
pensjonsfond - Utland | 301 773 000 |
Komiteen viser til de respektive
fraksjonenes merknader i Budsjett-innst. S. I (2007-2008), Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2007-2008) og Budsjett-innst. S. nr. 9 (2007-2008). Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag om å bevilge 301 773,0 mill.
kroner under kap. 2800 post 50 for 2008.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Statens pensjonsfond består av Statens pensjonsfond
- Utland og Statens pensjonsfond - Norge. Oppbyggingen av kapital
i Statens pensjonsfond - Utland er for en vesentlig del omgjøring
av olje- og gassressurser i Nordsjøen til finansielle fordringer
i utlandet. Innbetalingene varierer blant annet i takt med svingninger
i oljeprisen. Midlene i fondet kan bare anvendes til en beløpsmessig
overføring til statsbudsjettet etter vedtak i Stortinget.
Overføringen dekker det "oljekorrigerte budsjettunderskuddet".
Avsetningen av fondsmidler inngår i en helhetlig budsjettprosess
og synliggjør statens bruk av petroleumsinntekter. Fondsoppbyggingen
gjenspeiler dermed faktiske overskudd på statsbudsjettet.
Retningslinjene for budsjettpolitikken (handlingsregelen) innebærer
at det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet over tid
skal svare til forventet realavkastning av kapitalen i utenlandsdelen
av Statens pensjonsfond (+/- 4 pst.).
Opprettelsen av Statens pensjonsfond var i realiteten kun
en navnereform, og kapitalen som er bundet opp i fondet er ikke øremerket
dagens eller fremtidens pensjoner. Disse medlemmer er
prinsipielt tilhenger av et pensjonsfond. Forutsetningen er imidlertid
at et pensjonsfond styres av et reglement som sikrer at fondets
midler øremerkes dagens og fremtidens pensjoner. Disse
medlemmer støtter derfor ikke dagens struktur eller
uavklarte formål i Statens pensjonsfond.
Den totale verdien av Statens pensjonsfond vil
i henhold til Regjeringens anslag være på 2 594
mrd. kroner ved utgangen av 2008, hvorav 127 mrd. kroner utgjør Statens
pensjonsfond - Norge. Økningen fra 2007 er beregnet å være
på 380 mrd. kroner. Regjeringens egne beregninger viser
at Statens pensjonsfond vil kunne vokse til 3 000 mrd.
kroner innen utgangen av 2009, og at fondet i 2030 vil kunne passere
10 000 mrd. kroner. Per innbygger vil dette da utgjøre
ca. 2 mill. kroner.
Statens pensjonsfond ble opprettet ved lov 21. desember
2005 som en overbygging over det som tidligere var Statens petroleumsfond
og Folketrygdfondet. Argumentene som de øvrige partiene
benyttet for en slik etablering er at Statens pensjonsfond skal understøtte
statlig sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter
og å underbygge langsiktige hensyn ved anvendelse av statens
petroleumsinntekter.
Disse medlemmer deler Regjeringens
betraktninger om at kapitalen i statens pensjonsfond kun kan benyttes
en gang, mens realavkastningen kan brukes hvert år uten
at formuesverdien reduseres. Et slikt resonnement betyr derimot
ikke at en slik bruk av petroleumsinntektene nødvendigvis
er den mest samfunnsøkonomiske. Fremskrittspartiet har
derfor ved flere anledninger understreket at investeringer i realkapital
i form av nasjonal infrastruktur i svært mange tilfeller
vil gi en langt høyere avkastning på sikt enn
passivt eierskap i utenlandske bedrifter. Investeringer i eksempelvis
samferdselsprosjekter og forskning og teknologiutvikling innenfor
petroleumsnæringen vil kunne danne grunnlag for økt økonomisk
vekst, og samtidig sikre oss et bedre grunnlag for alternative næringsveier
den dagen olje- og gassforekomstene er ferdig utnyttet.
Stortinget vedtok i juni i år at Statens
pensjonsfond - Utland kan øke andelen av aksjer i fondet
fra 40 pst. til 60 pst., og at investeringen i obligasjoner kan
reduseres tilsvarende. Fremskrittspartiet gikk imot denne endringen.
Disse medlemmer fremhevet i den
forbindelse at Regjeringens risikoanalyse var mangelfull, og at
den historiske fremstillingen av aksjemarkedet gir et lite korrekt
bilde av risikoen fondet faktisk blir utsatt for. At Regjeringen
hevder å investere i et 100-års perspektiv endrer
ikke dette bildet. Fremskrittspartiet understreket at de historiske
analyser om børsmarkedenes robusthet, som Regjeringen viser
til, naturlig nok er trukket ut i fra de av verdens børser
som faktisk har overlevd i 100 år. Da gjenstår
det svært få børser, og tendensen er å bruke
verdens finanskapital, New York, som eksempel. Disse medlemmer understreker
at dersom man gjør en bredere analyse av ekstreme hendelser
og effekten av disse i andre land, så vil konklusjonen
bli svært annerledes. En majoritet av verdens land har
i løpet av siste 100-års periode opplevd politiske,
sosiale og økonomiske omveltninger som ville ha gjort at
samtlige aksjeinvesteringer ville ha gått tapt.
Med bakgrunn i Statens pensjonsfonds omfattende globale
investeringsportefølje anser disse medlemmer at
fondet vil ha få muligheter til hurtig å kunne
selge seg ut av markeder som står i fare for å bli rammet
av indre eller ytre omveltninger. I de tilfeller hvor det "blir
trangt i døra" for å komme seg ut av spesifikke
selskaper eller markeder, vil pensjonsfondets politiske styringsstruktur
hindre raske og nødvendige beslutninger. Disse medlemmer mener
også at Regjeringens risikoanalyse i for stor grad vektlegger
de historiske erfaringene som dramatiske hendelser har hatt på utviklingen
på verdens børser, og mener Regjeringen undervurderer
de potensielle konsekvensene av fremtidige dramatiske hendelser.
Spredning av masseødeleggelsesvåpen til land som
styres av religiøse ekstremister gjør at fremtidige
historiske hendelser kan ha langt større konsekvenser på verdens
finansmarkeder enn hva historisk erfaring gir grunnlag for.
Disse medlemmer stiller seg også tvilende
til hvorvidt økt avkastning, for derigjennom å kunne bevilge
mer til velferd og samtidig forholde seg til Handlingsregelen, er
Regjeringens eneste motiv til å øke aksjeandelen
i Statens pensjonsfond - Utland. Ikke minst fortoner dette argumentet
seg meningsløst i og med at Regjeringen allerede i fjorårets
reviderte budsjett valgte å bruke mindre penger enn det
Handlingsregelen tilsier.
Disse medlemmer ønsker
imidlertid å følge rådet fra Norges Bank
og åpne for at Statens pensjonsfond - Utland bruker 10
pst. av kapitalen til direkte eierskap i eiendom. Investeringer
i eiendom vil bidra til spredning av risiko, og gjøre fondet
mer robust for fremtidige svingninger i finansmarkedene. Dette gikk Regjeringen
imot. Disse medlemmer registrerer imidlertid til
vår tilfredshet at Regjeringen gjennom årets statsbudsjett
nå har endret oppfatning, og at Regjeringen varsler at
den nå vil se på de operative behovene ved slike
investeringer.
I dag settes forvaltningen av Statens pensjonsfond
- Utland bort til utenlandske forvaltningsselskap. Disse
medlemmer mener dette er en lite fornuftig måte å forvalte
fellesskapets verdier på. Disse medlemmer fremmet
derfor i juni i år forslag om at Regjeringen utreder mulighetene
for å etablere et norsk kapitalforvaltermiljø med
bakgrunn i investeringene som foretas gjennom Statens pensjonsfond
- Utland.
Bakgrunnen for forslaget er at kapital i dag
er et av Norges komparative fortrinn, og at vi bør utnytte
vår nye ressurs til også å bygge opp
et ledende kapitalforvaltermiljø. Disse medlemmer påpekte
at dette kan gjøres ved at det stilles krav til utenlandske
forvalterselskap om at selskap etablerer virksomhet i Norge eller
at eksisterende virksomhet utvides. Dette samtidig som selskapene
forplikter seg til å skolere norske forvaltere. Dersom
en slik strategi iverksettes vil Norge kunne utvikles til å bli
Nordens finanskapital. Konsekvensen av ovennevnte strategi vil være
at også relaterte næringer vil finne det interessant å etablere
seg i Norge.
Frihandel og markedsøkonomi har gjennom
tidene hjulpet hundrevis av millioner av mennesker ut av fattigdom.
Rigid politisk styring har uten unntak ført til det motsatte. Disse
medlemmer har derfor ved gjentatte anledninger uttrykt bekymring
for hvordan Regjeringen forsøker å temme markedskreftene
gjennom til stadighet å øke omfanget av Statens
pensjonsfonds etiske retningslinjer. Rigid og selektiv praktisering
av etiske retningslinjer vil ikke være til hjelp for verdens
fattige, men tvert imot bidra til mindre vekst og velstand i de
landene som berøres.
Regjeringens politikk er i realiteten en form
for "etikk-imperialisme", hvor blant annet bedrifter i land som
må ta sine beslutninger i lys av sitt globale ansvar blir
pålagt å følge Norges subjektive og selektive
syn på etikk. Videre er det betenkelig at bedrifter i land
som er på et langt lavere utviklingsnivå enn Norge
ikke får nyte godt av våre investeringer fordi
de ikke tilfredsstiller de etiske standarder Norges regjering setter.
Norske bedrifter ville aldri akseptert å bli påtvunget
andre lands selektive etikk for sin virksomhet, og Regjeringen burde
derfor heller benytte sin innflytelse til påvirke de institusjonene
som har til oppgave å overvåke internasjonal handel.
Tabell 8.3. Fastsetting
av forslag til bevilgning under kap. 5800 Statens petroleumsfond
post 50 Overføring fra fondet.
| | (i 1 000 kr) |
| Kap. 2800 Statens pensjonsfond
- Utland | 301 773 000 |
+ | Statsbudsjettets
overskudd før lånetransaksjoner og overføring
til Statens pensjonsfond - Utland, jf. St.prp. nr. 1 (2007-2008)
og Budsjett-innst. S. I (2007-2008) | -265 355 000 |
= | Kap. 5800 Statens pensjonsfond
- Utland | 36 418 000 |
Komiteen viser til bevilgningsforslaget
for kap. 2800 post 50 under pkt. 8.1.2 og viser videre til at Stortinget
27. november 2007 fattet rammevedtak for 23 rammeområder,
jf. Budsjett-innst. S. I (2007-2008). For at statsbudsjettet kan
gjøres opp i balanse, foreslås det at kap. 5800
post 50 bevilges med 36 418,0 mill. kroner, jf. tabell
8.3. Forslag til bevilgning under kap. 5800 post 50 tilsvarer Regjeringens
forslag.
Komiteen viser til forslag under
pkt. C. Statens pensjonsfond - Utland i kapittel 11 Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under pkt. 8.1.2.
Finansdepartementet har ansvaret for forvaltninga
av statens gjeld og kontantbehaldning. Det er inngått avtalar
med Noregs Bank om forvaltning av statens gjeld og likviditet, og
om konsernkontoordninga. I samsvar med desse avtalane skal Noregs
Bank mellom anna gi råd om opplåninga til staten,
ta seg av den operative forvaltninga av innanlandske låneopptak
og pleie andrehandsmarknaden for statspapir. Noregs Bank mottek
betaling for den operative forvaltninga, for marknadspleia og for
drifta av statens kontosystem.
Staten har ut frå forslaget i St.prp.
nr. 1 (2007-2008) eit brutto finansieringsbehov på 14,9
mrd. kroner i 2008. Planen er å dekkje finansieringsbehovet
ved langsiktige låneopptak innanlands.
I tråd med tidligare praksis legg ein
opp til å jamne ut opptaka av langsiktige lån.
Ein ber derfor om fullmakt til å ta opp langsiktige innanlandske
lån som er mindre enn finansieringsbehovet i 2008. Fullmakta
for opptak av nye langsiktige lån, dvs. lån som
bind staten for ein periode på meir enn eitt år,
blir foreslått sett til 40 mrd. kroner. Lån som
inngår i staten si eigenbehaldning av statspapir for marknadspleieformål
er omfatta av desse fullmaktene. Ein ber om romslege fullmakter
for samla uteståande i kortsiktige lån i 2008.
For kortsiktige marknadslån, dvs. lån
som har løpetid opp til eitt år, og som blir omsette
i marknaden, foreslår ein ei ramme på 80 mrd.
kroner. For andre kortsiktige lån som ikkje blir omsette
i marknaden foreslår ein ei ramme på 100 mrd. kroner.
Ein ber i tillegg om at den generelle fullmakta til å inngå rentebyteavtalar
og tilsvarande derivatavtalar blir vidareført. For nærare
omtale viser ein til kapittel 2.2 i proposisjonen. Forslaga er samanfatta
i tabell 2.2 i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag og viser til forslag til vedtak I-IV under pkt. E. Statslånefullmakter.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre:
Forslag 1
På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål |
Kroner |
1825 |
|
Omlegging av energibruk og energiproduksjon |
|
|
95 |
Energifondet, fondskapital |
10 000 000 000 |
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2008 med forslag om å øke rammen for GIEKs u-landsordning til 3 mrd. kroner.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Venstre:
Forslag 3
På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål |
Kroner |
286 |
|
Fondet for forskning og nyskaping |
|
|
95 |
Fondskapital |
40 000 000 000 |
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 4
På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål |
Kroner |
967 |
|
Investeringsselskap |
|
|
90 |
Egenkapitalinnskudd |
2 500 000 000 |
1320 |
|
Statens vegvesen |
|
|
95 |
(NY POST) Infrastrukturfond |
60 000 000 000 |
1432 |
|
Norsk kulturminnefond |
|
|
90 |
Fondskapital |
100 000 000 |
1830 |
|
Forskning |
|
|
95 |
(NY POST) Fond for energi- og petroleumsforskning |
10 000 000 000 |
3670 |
|
Nasjonale minoriteter |
|
|
90 |
(NY POST) Avvikling av Romanifolkets fond |
75 000 000 |
3680 |
|
Sametinget |
|
|
90 |
(NY POST) Avvikling av Samefolkets fond |
75 000 000 |
5999 |
|
Statslånemidler |
|
|
90 |
Lån |
129 039 000 000 |
Forslag 5
Stortinget slutter seg til tilrådingens forslag om garantifullmakter for GIEK jf. kap. 11 vedtak AII med følgende endringer:
Punkt 1 skal lyde:
Forslag fra Høyre:
Forslag 6
På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål |
Kroner |
286 |
|
Fondet for forskning og nyskaping |
|
|
95 |
Fondskapital |
26 000 000 000 |
1325 |
|
Vegfond |
|
|
95 |
Vegfond |
20 000 000 000 |
Forslag fra Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 7
På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål |
Kroner |
1432 |
|
Norsk kulturminnefond |
|
|
90 |
Fondskapital |
200 000 000 |
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 8
På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål |
Kroner |
286 |
|
Fondet for forskning og nyskaping |
|
|
95 |
Fondskapital |
31 000 000 000 |
1825 |
|
Omlegging av energibruk og energiproduksjon |
|
|
95 |
Energifondet, fondskapital |
20 000 000 000 |
5999 |
|
Statslånemidler |
|
|
90 |
Lån |
60 089 000 000 |
Forslag fra Venstre:
Forslag 9
På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål |
Kroner |
5999 |
|
Statslånemidler |
|
|
90 |
Lån |
56 889 000 000 |
Komiteen viser til proposisjonene og til det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
A. Rammeområde 20
(Eksportkreditt)
I
På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål |
|
Kroner |
|
Kroner |
Utgifter |
2460 |
|
Garanti-instituttet for eksportkreditt |
|
|
|
|
|
24 |
Driftsresultat: |
|
|
|
|
|
|
|
1 Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond |
-49 500 000 |
|
|
|
|
|
|
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning |
49 500 000 |
|
0 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
|
0 |
Inntekter |
5460 |
|
Garanti-instituttet for eksportkreditt |
|
|
|
|
|
71 |
Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning |
|
|
437 300 000 |
|
|
|
72 |
Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland |
|
|
66 600 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
|
503 900 000 |
II
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2008 kan gi:
-
1. Garanti-instituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 50 000 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor Alminnelig garantiordning og inkludert Gammel alminnelig ordning. Garantivirksomheten skal finne sted innenfor de rammer som "Arrangement on Officially Supported Export Credits" setter. Alminnelig garantiordning skal drives i balanse på lang sikt. Nærings- og handelsdepartementet kan gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.
-
2. Garanti-instituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 2 100 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utviklingsland, men likevel slik at rammen ikke overskrider sju ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond. Garantivirksomheten skal finne sted innenfor de rammer som "Arrangement on Officially Supported Export Credits" setter. Virksomheten skal drives i balanse på lang sikt, gitt bevilgninger til grunnfondet. Nærings- og handelsdepartementet kan i samråd med Utenriksdepartementet gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.
-
3. Garanti-instituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 5 000 mill. kroner ved byggelån innenfor skipsbyggingsindustrien. Ordningen skal drives i balanse på lang sikt. Nærings- og handelsdepartementet kan gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.
B. Rammeområde 21
(Finansadministrasjon mv.)
I
På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål |
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
Utgifter |
1600 |
|
Finansdepartementet |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
251 300 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
34 500 000 |
|
|
|
70 |
Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet |
11 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
1602 |
|
Kredittilsynet |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
209 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
1610 |
|
Toll- og avgiftsetaten |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
1 136 900 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
102 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
1618 |
|
Skatteetaten |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
3 860 100 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
105 800 000 |
|
|
|
22 |
Større IT-prosjekter, kan overføres |
65 700 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
48 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
1620 |
|
Statistisk sentralbyrå |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
440 800 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
170 000 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
10 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
1630 |
|
Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring |
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
17 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
1631 |
|
Senter for statlig økonomistyring |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
268 400 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
37 300 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
1632 |
|
Kompensasjon for merverdiavgift |
|
|
|
|
61 |
Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, ny ordning, overslagsbevilgning |
10 300 000 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning |
1 295 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
1634 |
|
Statens innkrevingssentral |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
239 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
1637 |
|
EU-opplysning |
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til frivillige organisasjoner |
4 300 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
1638 |
|
Kjøp av klimakvoter |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan overføres |
10 000 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
505 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
1650 |
|
Statsgjeld, renter m.m. |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
29 400 000 |
|
|
|
89 |
Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning |
17 330 100 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
36 482 600 000 |
Inntekter |
4600 |
|
Finansdepartementet |
|
|
|
|
2 |
Diverse refusjoner |
1 000 000 |
|
|
|
85 |
Avkastning fra Finansmarkedsfondet |
11 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
4602 |
|
Kredittilsynet |
|
|
|
|
2 |
Refusjoner |
1 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
4610 |
|
Toll- og avgiftsetaten |
|
|
|
|
1 |
Ekspedisjonsgebyr |
6 500 000 |
|
|
|
2 |
Andre inntekter |
2 200 000 |
|
|
|
3 |
Refunderte pante- og tinglysingsgebyrer |
1 200 000 |
|
|
|
11 |
Gebyr på kredittdeklarasjoner |
260 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
4618 |
|
Skatteetaten |
|
|
|
|
1 |
Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr |
21 700 000 |
|
|
|
2 |
Andre inntekter |
27 900 000 |
|
|
|
5 |
Gebyr for utleggsforretninger |
14 800 000 |
|
|
|
7 |
Gebyr for bindende forhåndsuttalelser |
2 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
4620 |
|
Statistisk sentralbyrå |
|
|
|
|
1 |
Salgsinntekter |
300 000 |
|
|
|
2 |
Oppdragsinntekter |
170 000 000 |
|
|
|
85 |
Tvangsmulkt |
6 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
4631 |
|
Senter for statlig økonomistyring |
|
|
|
|
1 |
Økonomitjenester |
43 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
4634 |
|
Statens innkrevingssentral |
|
|
|
|
2 |
Refusjoner |
30 200 000 |
|
|
|
85 |
Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning |
150 000 000 |
|
|
|
86 |
Bøter, inndragninger |
1 170 000 000 |
|
|
|
87 |
Vegadministrasjonsgebyr |
55 000 000 |
|
|
|
88 |
Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret |
120 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
4638 |
|
Salg av klimakvoter |
|
|
|
|
1 |
Salgsinntekter |
1 920 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
5491 |
|
Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift |
|
|
|
|
30 |
Avskrivninger |
450 181 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
5603 |
|
Renter av statens kapital i statens forretningsdrift |
|
|
|
|
80 |
Renter av statens faste kapital |
54 586 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
5605 |
|
Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer |
|
|
|
|
80 |
Av statskassens foliokonto i Norges Bank |
6 996 100 000 |
|
|
|
81 |
Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta |
1 000 000 |
|
|
|
82 |
Av innenlandske verdipapirer |
1 450 100 000 |
|
|
|
83 |
Av alminnelige fordringer |
100 000 000 |
|
|
|
84 |
Av driftskreditt til statsbedrifter |
385 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
13 452 467 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2008 kan:
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 1600 post 1 |
kap. 4600 post 2 |
kap. 1602 post 1 |
kap. 4602 post 2 |
kap. 1610 post 1 |
kap. 4610 post 1 |
kap. 1618 post 1 |
kap. 4618 post 2 |
kap. 1631 post 1 |
kap. 4631 postene 1 og 2 |
kap. 1634 post 1 |
kap. 4634 post 2 |
-
2. overskride bevilgningen til oppdragsvirksomhet på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter, med et beløp som tilsvarer alle merinntektene på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 2 Oppdragsinntekter. Ubrukte merinntekter kan regnes med ved utregning av overførbart beløp på posten.
III
Kjøp av klimakvoter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2008 kan inngå avtaler om kjøp av:
-
1. klimagasskvoter ved bruk av Kyoto-mekanismene, for statsansattes internasjonale tjenestereiser med fly, for inntil 12,5 mill. kroner utover gitt bevilgning under kap. 1638 Kjøp av klimakvoter, post 1 Driftsutgifter.
-
2. klimagasskvoter ved bruk av Kyoto-mekanismene utover gitt bevilgning for inntil 3 600 mill. kroner under kap. 1638 Kjøp av klimakvoter, post 21 Spesielle driftsutgifter.
IV
Fullmakt til å inngå avtaler om investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2008 kan gjennomføre de investeringsprosjektene som er omtalt i St.prp. nr. 1 (2007-2008) under kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, og kap. 1618 Skatteetaten, post 22 Større IT-prosjekter, innenfor de kostnadsrammer som der er angitt.
V
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2008 kan gi garantier for:
-
1. grunnkapitalen til Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar som ikke må overstige 715 959 651 euro.
-
2. lån fra Den nordiske investeringsbank vedrørende ordningen med prosjektinvesteringslån innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 340 991 000 euro.
-
3. miljølån gjennom Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 63 500 000 euro.
VI
Fullmakt til fortsatt bobehandling
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet for 2008 kan bestemme at det under ordningen med oppfølging av statens krav i konkursbo pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 21,8 mill. kroner. Utbetalinger dekkes av bevilgningene under kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten, post 1 Driftsutgifter, og kap. 1618 Skatteetaten, post 21 Spesielle driftsutgifter.
VII
Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2008 i enkeltsaker kan korrigere uoppklarte differanser i regnskapene og feilposteringer i statsregnskapet som gjelder tidligere års regnskaper, ved postering over konto for forskyvninger i balansen i statsregnskapet i det inneværende års regnskap. Fullmakten gjelder inntil 1 mill. kroner.
VIII
Statstilskudd til finansiering av folketrygden
Stortinget samtykker i at statstilskudd til finansiering av folketrygden, jf. folketrygdlovens § 23-10, gis med 61 817 262 000 kroner, hvorav 15 528 600 000 kroner gis til dekning av utgifter som fullt ut skal dekkes ved tilskudd fra staten, jf. § 23-10 tredje ledd.
C. Statens pensjonsfond - Utland
På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål |
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
Utgifter |
2800 |
|
Statens pensjonsfond - Utland |
|
|
|
|
50 |
Overføring til fondet |
301 773 000 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
301 773 000 000 |
Inntekter |
5800 |
|
Statens pensjonsfond - Utland |
|
|
|
|
50 |
Overføring fra fondet |
36 418 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
36 418 000 000 |
D. Lånetransaksjoner mv.
I
På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål |
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
Utgifter |
100 |
|
Utenriksdepartementet |
|
|
|
|
90 |
Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn |
360 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
161 |
|
Næringsutvikling |
|
|
|
|
95 |
NORFUND - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland |
341 250 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
286 |
|
Fondet for forskning og nyskaping |
|
|
|
|
95 |
Fondskapital |
6 000 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
732 |
|
Regionale helseforetak |
|
|
|
|
91 |
Opptrekksrenter for lån tom. 2007, overslagsbevilgning |
330 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
921 |
|
Statlig investeringsfond |
|
|
|
|
95 |
Egenkapital |
2 200 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
1544 |
|
Boliglån for statsansatte |
|
|
|
|
90 |
Lån, overslagsbevilgning |
1 300 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
1600 |
|
Finansdepartementet |
|
|
|
|
96 |
Innskudd egenkapital Folketrygdfondet |
20 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
1651 |
|
Statsgjeld, avdrag og innløsning |
|
|
|
|
98 |
Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning |
100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
2410 |
|
Statens lånekasse for utdanning |
|
|
|
|
90 |
Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning |
19 431 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
2412 |
|
Den norske stats husbank |
|
|
|
|
90 |
Lån til Husbanken, overslagsbevilgning |
11 012 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
2421 |
|
Innovasjon Norge |
|
|
|
|
90 |
Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilging |
34 900 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
2426 |
|
SIVA SF |
|
|
|
|
90 |
Lån, overslagsbevilgning |
100 000 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
75 635 410 000 |
Inntekter |
3100 |
|
Utenriksdepartementet |
|
|
|
|
90 |
Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet |
318 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
3732 |
|
Regionale helseforetak |
|
|
|
|
90 |
Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007 |
400 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
3950 |
|
Forvaltning av statlig eierskap |
|
|
|
|
96 |
Salg av aksjer |
10 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
4312 |
|
Oslo Lufthavn AS |
|
|
|
|
90 |
Avdrag på lån |
388 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
4322 |
|
Svinesundsforbindelsen AS |
|
|
|
|
90 |
Avdrag på lån |
24 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
4355 |
|
Baneservice AS |
|
|
|
|
90 |
Avdrag på lån |
38 300 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
4720 |
|
Felles ledelse og kommandoapparat |
|
|
|
|
90 |
Lån til boligformål |
2 835 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
5310 |
|
Statens lånekasse for utdanning |
|
|
|
|
90 |
Avdrag og renter |
10 549 700 000 |
|
|
|
91 |
Tap og avskrivninger |
504 600 000 |
|
|
|
93 |
Omgjøring av studielån til stipend |
4 253 900 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
5312 |
|
Den norske stats husbank |
|
|
|
|
90 |
Avdrag |
9 369 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
5325 |
|
Innovasjon Norge |
|
|
|
|
90 |
Avdrag på utestående fordringer |
35 100 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
5326 |
|
SIVA SF |
|
|
|
|
90 |
Avdrag på utestående fordringer |
100 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
5341 |
|
Avdrag på utestående fordringer |
|
|
|
|
91 |
Alminnelige fordringer |
4 957 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
5999 |
|
Statslånemidler |
|
|
|
|
90 |
Lån |
14 889 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
75 635 410 000 |
II
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2008 kan overskride bevilgningen under kap. 100 Utenriksdepartementet, post 90 Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn, ved behov for bistand fra aktuelle transportselskaper ved evakuering av norske borgere i kriserammede land. Fullmakten gjelder i de tilfeller og på de betingelser som gjelder for denne typen bistand.
III
Forskudd på rammetilskudd
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i statsbudsjettet for 2008 kan utgiftsføre uten bevilgning:
-
1. inntil 250 mill. kroner på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 90 Forskudd på rammetilskudd som forskudd på rammetilskudd for 2009 til kommuner.
-
2. inntil 50 mill. kroner på kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 90 Forskudd på rammetilskudd som forskudd på rammetilskudd for 2009 til fylkeskommuner.
IV
Husbankens låneramme
Stortinget samtykker i at Husbanken i 2008 kan gi tilsagn om lån for 13 mrd. kroner. Lånene vil bli utbetalt i 2008 og senere år.
V
Utbetaling under garantiordninger (trekkfullmakter)
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2008 kan foreta utbetalinger til Garanti-instituttet for eksportkreditt uten bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalinger under den enkelte garantiordning overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen innenfor følgende rammer:
-
1. Saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen for ny SUS/Baltikum-ordning skal ikke overstige 20 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 Garanti-instituttet for eksportkreditt, post 90 Utbetaling iflg. Trekkfullmakt - ny SUS/Baltikum-ordning.
-
2. Saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen for byggelånsgarantiordning skal ikke overstige 200 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 Garanti-instituttet for eksportkreditt, post 91 Utbetaling iflg. Trekkfullmakt - byggelånsgarantiordning.
E. Statslånefullmakter
I
Nye langsiktige innanlandske statslån
Finansdepartementet får fullmakt til å ta opp nye langsiktige innanlandske statslån til eit beløp av 40 000 mill. kroner i 2008.
II
Uteståande kortsiktige marknadslån
Finansdepartementet si fullmakt til å ha uteståande kortsiktige marknadslån blir halden uendra på 80 000 mill. kroner.
III
Innskot i form av kontolån frå statsinstitusjonar og statlege fond
Finansdepartementet får fullmakt til å ta imot innskot i form av kontolån frå statsinstitusjonar og statlege fond, og frå institusjonar som ved særlege høve kan bli pålagde å passere likviditet som kontolån til staten.
IV
Rentebyteavtaler og tilsvarande derivatavtaler
Finansdepartementet si fullmakt til å inngå rentebyteavtalar og tilsvarande derivatavtalar blir vidareførd.
Oslo, i finanskomiteen, den 10. desember 2007
|
Reidar Sandal
leder og ordf. for kap. 2800 og 5800 |
|
|
|
|
Marianne Aasen Agdestein
ordf. for 3950, 4312 og 4322 |
Magnar Lund Bergo
ordf. for kap. 1610, 1618, 4610 og 4618 |
Per Egil Evensen
ordf. for kap. 1650 |
|
|
|
Peter Skovholt Gitmark
ordf. for kap. 1602 og 4602 |
Ingunn Gjerstad
ordf. for kap. 1600 og 4600 |
Alf E. Jakobsen
ordf. for kap. 100, 161, 286, 732, 921, 1544, 1651, 2410, 2412, 2421, 2426, 3100, 3732, 4355, 4720, 5310, 5312, 5325, 5326, 5341 og 5999 |
|
|
|
Rolf Terje Klungland
ordf. for kap. 2460 og 5460 |
Aud Kvalbein
ordf. for kap. 1630, 1631 og 4631 |
Per Olaf Lundteigen
ordf. for kap. 1632 |
|
|
|
Lars Sponheim
ordf. for kap. 1620, 1634, 1637, 4620 og 4634 |
|
Christian Tybring-Gjedde
ordf. for kap. 1638, 4638, 5491, 5603 og 5605 |