4. Presidiet, utvalgene og kontrollkomiteen

4.1 Presidiet som plenarforsamling

På grunn av koronasituasjonen ble det ikke avholdt plenarforsamling i Nordisk råd i 2020. I henhold til arbeidsordningen kan presidiet agere som plenarforsamling og gjorde det i utstrakt grad dette året.

Redegjørelser fra de nordiske lands statsministre, utenriksministre, forsvarsministre og samarbeidsministre gis normalt i plenum etterfulgt av debatt. Disse redegjørelsene ble i 2020 i stedet holdt for presidiet og fulgt opp med en drøfting mellom presidiet og ministrene.

Samarbeidsministrene konstaterte at arbeidet i 2020 var dominert av koronahåndteringen, og viste til konstruktiv kontakt mellom Ministerrådet og Nordisk råd i den sammenheng. Den norske samarbeidsministeren fremhevet at samarbeidet hadde fungert meget godt gjennom koronasituasjonen, og fikk støtte fra flere. Presidiet tok opp bekymringer for grensehindre og en vanskelig situasjon for befolkningen i grenseområdene som følge av koronarestriksjoner og tidvis stengte grenser. Også andre spørsmål, som Nordisk råds påvirkning på Ministerrådets handlingsplaner og oppfølging av vedtaket om et ministerråd for transport, ble tatt opp av presidiet. Budsjettkompromisset mellom Nordisk råd og Ministerrådet ble også drøftet.

De nordiske utenriksministrene fremhevet at det nordiske samarbeidet i 2020 var tettere enn noensinne. Under koronakrisen har de nordiske landene bl.a. hjulpet hverandre med å få borgere hjem. Utenriksministrene har en felles tilnærming til krisene i våre nærområder, herunder krisen i Hviterussland. Fra presidiets side ble behovet for økt nordisk koordinering i forhold til Kina og Russland tatt opp, og viktigheten av transatlantisk dialog ble understreket. Andre temaer i møtet var atomnedrustning, kvinner, fred og sikkerhet, rettferdig vaksinefordeling, kamp mot skatteflukt og Arktis.

Forsvarsministrene redegjorde for forsvarssamarbeidet i 2020, herunder arbeidet med å møte et trusselbilde preget av Russlands militære opprustning og økte militære aktivitet, cybertrusler og militær aktivitet i Arktis. Behovet for å styrke det nordiske samarbeidet for å møte cybertrusler ble drøftet, og det ble tatt til orde for å styrke NORDEFCOs arbeid på dette området. Anbefalinger fra Bjarnason-rapporten ble diskutert, med særlig fokus på Arktis og det militære samarbeidet rundt Nordkalotten.

Presidiets møte med statsministrene ble innledet av Finlands statsminister, som redegjorde for programmet for sitt formannskap i Ministerrådet i 2021. Programmet tar utgangspunkt i koronasituasjonen og dens virkning for det nordiske samarbeidet. CO2-nøytralitet, sirkulær økonomi og digital kultur er prioritert, og det finske formannskapet vil lage et arrangement omkring kultur, utdanning og unge. Ministerrådets 50-årsjubileum vil også bli markert i 2021. Det ble konstatert at det finske formannskapsprogrammet for Nordisk ministerråd og det danske formannskapsprogrammet for Nordisk råd utfyller hverandre.

Samfunnssikkerhetsstrategien som ble vedtatt i 2019, ble drøftet både med statsministrene og med beredskapsministrene. Drøftingene ble naturlig nok preget av den pågående koronapandemien. Det ble stilt spørsmål om det nordiske samarbeidet om beredskap, bl.a. medisinlagre, og regjeringenes samarbeid for å løse grensehindre som oppsto som følge av koronahåndteringen. Mens statsministrene vektla aktivt samarbeid om praktisk problemløsning, pekte presidiet på behov for utveksling av beste praksis i koronahåndtering og et forsterket nordisk samarbeid.

Blant andre saker som presidiet behandlet som plenumsforsamling, var Nordisk ministerråds budsjettforslag og handlingsplan for 2021, Nordisk råds årsberetning, kontrollkomiteens behandling av den danske riksrevisjonens gjennomgang av økonomistyringen i Nordisk ministerråd, Nordisk råd og Nordisk kulturfond og presidentskapsprogrammet for Nordisk råd for 2021. I 2021 er det Danmark som leder Nordisk råds arbeid, og det danske formannskapet har som overskrift: «I pandemiens fotspor: Hva kan vi lære?» Prioriterte områder vil være nordisk forsvars- og beredskapssamarbeid, nordisk klimainnsats, språk, kultur og turismesamarbeid. Flere saker som skulle vært behandlet i plenum, ble utsatt i påvente av en ordinær plenumssesjon.

4.2 Presidiet

Presidiet gjennomførte i 2020 dobbelt så mange møter som normalt. Dette skyldtes koronasituasjonen og overgangen til digitale møter, hvor flere og kortere møter ble nødvendig, og en stor saksmengde som følge av at presidiet agerte som plenarforsamling i langt flere saker enn normalt.

Et hovedanliggende for presidiet i 2020 var å følge opp hvordan de nordiske landene håndterte pandemien og konsekvensene for det nordiske samarbeidet, spesielt i grenseområdene. Da pandemien inntraff og grensene mellom de nordiske landene ble stengt, hadde dette store konsekvenser, spesielt for grensependlere og grensekryssende tjenester. Presidiet henvendte seg raskt til de nordiske statsministrene og understreket viktigheten av nordisk samarbeid i krisetider. I brevet oppfordret presidiet regjeringene i Norden til å samarbeide mer i kampen mot koronaviruset, og foreslo blant annet at det opprettes en uavhengig nordisk kriseberedskapskommisjon. I brevet henviste presidiet også til strategien for samfunnssikkerhet som Nordisk råd enstemmig vedtok på sesjonen i oktober 2019, hvor pandemihåndtering omtales. Presidiet oppfordret de nordiske regjeringene til å implementere forslagene i strategien, spesielt forslaget om at de nordiske regjeringene bør samordne sine tiltak når det gjelder tilgang til viktig medisinsk utstyr.

En hovedoppgave for presidiet hvert år er forhandlingene om budsjettet til nordisk samarbeid under Nordisk ministerråd, som er på drøyt 1 milliard kroner. Presidiet fremmer sine prioriteringer til budsjettet gjennom sine vedtatte anbefalinger, skriftlige innspill, møter med samarbeidsministeren og drøftinger mellom utpekte presidiemedlemmer fra alle partigrupper (budsjettordførere) og samarbeidsministrene. Den planlagte budsjettprosessen ble fulgt, med digitale møter fra mars og ut året. I lys av visjonen som ble vedtatt i Nordisk ministerråd i 2019 og tilhørende handlingsplaner og budsjettrammer for en fireårsperiode, var budsjettforhandlingene spesielt viktige for presidiet i 2020. Handlingsplanene la tydelige føringer for budsjettprioriteringene: Større bevilgninger til miljø- og klimatiltak og nedskjæringer på budsjettet til utdanning, forskning og kultursamarbeid. Presidiet uttrykte motstand mot kuttene i kultur- og utdanningsbudsjettene, både i lys av viktigheten av dette samarbeidet for nordisk integrasjon og at pandemien har vanskeliggjort samarbeid, særlig i disse sektorene. Dialogen mellom presidiet og Nordisk ministerråd om budsjettet har også dreid seg om Nordisk råds innflytelse over Nordisk ministerråds budsjett. Presidiet uttrykte sterk frustrasjon over at forslaget fra et enstemmig Nordisk råd i 2019 om å gjenopprette et ministerråd for transport ikke ble fulgt opp i budsjettet. Presidiet mener at Norden ikke vil nå sin visjon om å bli verdens mest integrerte og bærekraftige region innen 2030 uten mer samarbeid innen infrastruktur og bærekraftige transportløsninger. Dette vil derfor ha høy prioritet for Nordisk råd fremover.

Presidiet har ansvaret for Nordisk råds internasjonale samarbeid og utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål. Til tross for koronapandemien var 2020 et aktivt år for presidiet på det internasjonale området. Arbeidet fulgte prioriteringene i Nordisk råds internasjonale strategi 2018–2022, som slår fast at Nordisk råd vil spille en aktiv rolle i å fremme «nordiske verdier» som demokrati, rettsstat, menneskerettigheter, likeverd og tillit. Baltisk forsamling er en viktig partner for Nordisk råd, og det ble avholdt flere digitale møter mellom presidiemedlemmer og medlemmer av Baltisk forsamling og Beneluxparlamentet. Presidiet deltok aktivt i Det parlamentariske østersjøsamarbeidet. Det var mindre kontakt med Russland enn normalt, ettersom Nordisk råds årlige studieprogram for russiske parlamentarikere ble avlyst pga. koronasituasjonen. Det samme ble det årlige møtet mellom presidiet og russiske parlamentarikere i forbindelse med Nordisk råds sesjon. Den politiske utviklingen i Hviterussland var et sentralt tema i ulike sammenhenger, og medlemmer av presidiet møtte opposisjonsleder Svetlana Tikhanovskaja digitalt i september og oktober. Arktis er et prioritert område for Nordisk råd, og presidiet deltar som observatør i det arktiske parlamentarikersamarbeidet. Nordisk råd utarbeidet innspill til høring om EUs arktiske politikk, og konsulterte de nordiske medlemmene i det arktiske parlamentarikersamarbeidet i prosessen. Forbindelsene til EU er prioritert i Nordisk råds internasjonale strategi, med særlig fokus på Europaparlamentet. I 2020 ble det etablert formelle interparlamentariske relasjoner mellom Nordisk råd og Europaparlamentet, slik Stortinget har hatt i en årrekke. Første møte i dette formatet vil finne sted i 2021.

Presidiet fulgte arbeidet med en ny rapport om nordisk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Nordisk ministerråd ga den islandske politikeren Björn Bjarnason i oppdrag å belyse tre områder i rapporten som ble levert i juli 2020: Klimaendringer, cyber- og hybride trusler og utfordringer for den multilaterale, regelbaserte verdensorden. Rapporten følger opp «Stoltenbergrapporten» fra 2009.

Presidiet behandlet medlemsforslag om følgende temaer: Synliggjøring av «nordisk nytte» i alle medlemsforslag i Nordisk råd, tolkning av avtaler, nordisk samordning om Magnitsky-lovgivning, sikkerhet i 5G-nettet, høyreekstremisme, CO2-nøytralt Nordisk råd, og Nordisk råds EU-kontor.

En komplett oversikt over anbefalinger vedtatt av Nordisk råd i 2020 følger som vedlegg til årsrapporten.

4.3 Nordisk råds utvalg for et bærekraftig Norden

Utvalget for et bærekraftig Norden ledes av Ketil Kjenseth. Øvrige norske medlemmer i utvalget er Ingalill Olsen og Ole André Myhrvold. Utvalget arbeider med saker som berører natur og miljø, herunder bærekraftig utnyttelse av naturressurser innenfor jordbruk, fiskeri og skogbruk. Utvalget arbeider med klima og oppfølgingen av Parisavtalen, og støtter de unges innflytelse på utviklingen av en global FN-avtale for natur og mennesker (biodiversitet). Arbeid med bærekraftsmålene står sentralt i utvalgets arbeid. Sirkulærøkonomi, bærekraftig forbruk og produksjon, biodiversitet, bærekraftig forvaltning av havet, bærekraftig byggeri, gjenbruk, matsvinn og grønn finansiering er temaer som har stått sentralt det seneste året.

Gjennom året har utvalget hatt ett fysisk møte og seks digitale møter. Sirkulær økonomi, biodiversitet og bærekraftig byggeri har vært gjennomgående temaer. En rekke eksterne eksperter og forskere har deltatt på møtene for å belyse medlemsforslag som utvalget har hatt til behandling.

Utvalget hadde et digitalt samrådsmøte med de nordiske miljø- og klimaministrene i oktober, der temaet var EUs grønne giv («Green Deal»), samt unges involvering i utviklingen av en global avtale for biodiversitet. Utvalget hadde også et eget møte med de nominerte kandidatene til Nordisk råds miljøpris, der de ble presentert for de nominerte prosjektene. Professor Dag O. Hessen var nominert fra Norge, for sin særlige innsats for natur og mangfold gjennom både forskning og formidling og gjennom sitt forfatterskap.

I forbindelse med utvalgets behandling av medlemsforslag om mikroplast i kroppen ble det arrangert et miniseminar sammen med utvalget for velferd i Norden. Forsker Tanja Kögel fra Havforskningsinstituttet og forsker Nanna B. Hartmann fra Institut for Vand og Miljøteknologi, Danmarks Tekniske Universitet, deltok med innledninger.

Utvalget har behandlet spørsmål og svar fra Ministerrådet og de nordiske lands regjeringer bl.a. om håndtering av avfall med NORM (naturlig forekommende radioaktive stoffer) i Norden, og utslipp av avløpsvann i Øresundsregionen.

Utvalget har gjennom året behandlet flere medlemsforslag, herunder medlemsforslag om nordisk samarbeid om CO2-lagring, medlemsforslag om samarbeid om forvaltning av ulvestammen, medlemsforslag om å styrke de nordiske miljøfinansieringsinstitusjonene og medlemsforslag om en felles nordisk strategi for nedtaking av vindmøller og resirkulering av avfall fra vindmølleindustrien.

Utvalget sluttbehandlet og fikk Nordisk råds tilslutning til medlemsforslagene om en gjenbruksstrategi (Rek. 3/2020), om forskning av forsuring av havet (Rek. 4/2020), medlemsforslag om felles innsats for å redusere matsvinn i Norden (Rek. 5/2020) og medlemsforslag om mikroplast i kroppen (Rek. 17/2020).

Utvalget var representert på Skitour 2020 i Trondheim i februar. Utvalget har også vært representert ved en rekke internasjonale digitale møter og webinarer i 2020, blant annet med Baltisk forsamlings komité for naturressurser, miljø, økonomi, energi og innovasjon, samt i Den parlamentariske østersjøkonferansens arbeidsgruppe for klimaforandringer og biodiversitet.

Sammen med Nordisk ministerråd har utvalget vært med på å initiere og lansere en digital verktøykasse for unge til bruk for politiske dialogmøter og for å oppnå innflytelse i klimaforhandlingene.

4.4 Nordisk råds utvalg for velferd i Norden

Utvalget for velferd i Norden ledes av Bente Stein Mathisen. Øvrige norske medlemmer er Nina Sandberg, Solveig Horne og Solveig Sundbø Abrahamsen. Utvalget arbeider med emner som omsorg og tiltak for barn, ungdom og eldre, funksjonshindringer og alkohol-, narkotika- og misbruksspørsmål. I tillegg er likestilling, demokrati og menneskerettigheter og bekjempelse av kriminalitet på agendaen. Integrering, migrasjon og flyktninger, boligpolitikk og urbefolkningens vilkår i Norden hører også til under dette utvalget.

I 2020 hadde utvalget særlig fokus på psykisk helse og selvmordsforebyggende tiltak, antibiotikaresistens, likestilling i arbeidslivet, helse og seksuell trakassering.

Utvalget hadde kun ett fysisk møte i 2020, de andre ble arrangert digitalt på grunn av koronapandemien. Effekten av pandemien har stått sentralt i utvalgets arbeid i 2020. Utvalget vedtok i mai en uttalelse om viktigheten av å forebygge ulikhet under og i kommende kriser, og oppfordrer Nordisk ministerråd til å gjøre en analyse av konsekvensene av koronapandemien for hele velferds- og likestillingsområdet.

I forbindelse med behandling av medlemsforslag om selvmordsforebyggende tiltak hadde utvalget møter med den finske familie- og omsorgsministeren Krista Kiuru og helseminister Bent Høie. Utvalget innhentet høringsuttalelser og hadde møter med relevante organisasjoner som arbeider med selvmordsforebyggende tiltak. Utvalgets forslag om nulltoleranse for selvmord i Norden, og forslag om en nordisk toppkonferanse om teamet i 2021, ble vedtatt av Nordisk råd (Rek.12/2020).

Utvalget har gjennom medlemsforslag anmodet de nordiske lands regjeringer om å ta avstand fra «The Global Gag Rule», og til ethvert forslag som begrenser kvinners rett til å bestemme over egen kropp og sin reproduktive helse. Utvalget arbeidet med forslag om voldsforbyggende tiltak i Norden etter «New York-modellen», og fremmet forslag til de nordiske lands regjeringer om tettere samarbeid mellom de nordiske lands ambassader for å bistå barn og unge som er utsatt for negativ sosial kontroll. Sistnevnte forslag har vært sendt på høring til berørte myndigheter.

Utvalget har sendt og mottatt svar på skriftlige spørsmål fra de nordiske lands regjeringer om fellesnordiske regler for grenseoverskridende tvister i barnefordelingssaker, og om gjennomgang av regelverk som berører grenseoverskridende ambulanse- og syketransport mellom de nordiske land.

Utvalget har fulgt opp arbeidet i kampen mot antibiotikaresistens, og planla en konferanse om temaet i samarbeid med EU-parlamentet i 2020. Konferansen ble utsatt til mars 2021.

I løpet av året har utvalget hatt foretrede av Beitostølen helsesportsenter, som arbeider for et nordisk kompetanseløft for utvikling, tilpassing, opplæring og bruk av aktivitetshjelpemidler for funksjonshemmede.

Sammen med utvalget for et bærekraftig Norden arrangerte utvalget en høring om mikroplast i kroppen i forbindelse med behandling av et felles medlemsforslag.

Utvalget har hatt samrådsmøte med den danske likestillingsminister Mogens Jensen, der covid-19 og konsekvenser for likestilling ble diskutert, herunder vold mot kvinner og bekymring for synkende oppslutning om Istanbul-konvensjonen.

Utvalgsleder Bente Stein Mathisen og utvalgets talsperson for likestilling, Nina Sandberg, deltok i politisk dialog om Nordisk råds forslag om et nordisk likelønnssertifikat, med formannen for Nordisk ministerråd for arbeidsliv (MR-A), beskæftigelsesminister i Danmark, Peter Hummelgaard.

Nina Sandberg deltok i november på arrangementet «Choosing Green», et digitalt toppmøte om grønn omstilling etter koronakrisen, med særlig fokus på den nordiske velferdsstaten.

4.5 Nordisk råds utvalg for kunnskap og kultur i Norden

Utvalget for kunnskap og kultur i Norden hadde i 2020 fire norske medlemmer: Jorodd Asphjell, Norunn Tveiten Benestad, Marianne Synnes Emblemsvåg og Erlend Wiborg. Kjell-Arne Ottosson fra Sverige (Midtengruppen) ledet utvalget.

Utvalget for kunnskap og kultur i Norden behandler spørsmål og utvikler politiske tiltak innen kultur, utdanning og forskning, i tillegg til språksamarbeid og medier. Sivilsamfunn, idrett og barne- og ungdomskultur hører også inn under utvalgets ansvarsområder.

Utvalget behandlet saker på en rekke områder i 2020. Blant de konkrete forslagene som ble behandlet, var hvordan få flere til å velge yrkesfaglig utdanning, behovet for en fellesnordisk losutdanning, og utdanning og velferd for hørselshemmede i Norden. I tillegg har utvalget sendt på høring en sak om fellesnordisk søknad om å arrangere fotball-VM for kvinner i 2027.

Utvalget har stilt seg kritisk til Nordisk ministerråds budsjett for 2021, hvor flere av forslagene om reduserte utgifter berører språk- og kultursamarbeidet. Dette var også tema på samrådsmøte med de nordiske kulturministrene i november.

Utvalget for kunnskap og kultur i Norden arbeidet i 2020 blant annet med koronapandemiens konsekvenser for skoleelever. Utvalget la frem et forslag (1845/kultur) som anbefaler Nordisk ministerråd å gjennomføre en komparativ nordisk analyse av konsekvensene som koronastengte skoler har hatt for elevene. Våren 2020 hadde de nordiske landene ulike strategier hva gjaldt smittebegrensning og nedstengning. Utvalget mente dette vil gi et særs godt analysegrunnlag for hvilke konsekvenser dette hadde for elevene når det gjelder f.eks. psykisk helse og læring. Utvalget la vekt på at det er viktig at landene lærer av hverandre, slik at Norden står sterkere i møte med fremtidige utfordringer. Forslaget ble vedtatt av presidiet, som agerte som plenarforsamling.

Utvalget stilte seg bak det islandske medlemsforslaget (A1842/kultur) om å opprette en arbeidsgruppe som skal ha i oppgave å utarbeide retningslinjer for å styrke medie- og informasjonshåndteringen til alle aldersgrupper. Arbeidsgruppen skal bestå av representanter for nasjonale mediemyndigheter og andre eksperter. De siste årene har spredning av falsk informasjon blitt stadig mer vanlig, og det kan være vanskelig å skille mellom ekte og falske nyheter. Utvalget anser at kunnskap og ferdigheter for å håndtere dette trengs på tvers av alle aldersgrupper, og at det er noe som skulle kunne gjøres under en nordisk paraply. Forslaget ble vedtatt av presidiet, som agerte som plenarforsamling.

Nordisk råd mottok et ministerrådsforslag (B 332/kultur) til et nytt kulturpolitisk samarbeidsprogram for 2021–2024: «Kunst og kultur – drivkraften for en bærekraftig utvikling i Norden». Programmet er blitt utarbeidet i tett dialog med utvalget. Utvalget var særlig tilfreds med at kulturens rolle for et bærekraftig samfunn ble tydelig fremhevet, i overenstemmelse med utvalgets synspunkter og innspill. Forslaget ble vedtatt av presidiet, som agerte som plenarforsamling.

4.6 Utvalget for vekst og utvikling i Norden

Utvalget for vekst og utvikling i Norden hadde i 2020 seks norske medlemmer: Ruth Grung, Stein Erik Lauvås, Nils Aage Jegstad, Helge André Njåstad, Freddy André Øvstegård og Torhild Bransdal. Utvalget ledes av den svenske sosialdemokraten Pyry Niemi.

Utvalget har ansvar for saker som angår arbeidsmarked og arbeidsmiljø, næring, handel og industri, energi, bekjempelse av grensehindringer, transport og transportsikkerhet. Videre behandler utvalget spørsmål innenfor finans og økonomisk politikk, herunder rammevilkårene for forskning, produksjon og handel, og fri bevegelse mellom arbeidsmarkedene i Norden. Regional- og strukturpolitikk, kommunikasjon og IT tilhører også arbeidsområdene til utvalget.

Stein Erik Lauvås og Nils Aage Jegstad er utvalgets rapportører på transport. Ruth Grung er utvalgets rapportør på energi og digitalisering. Lauvås er i tillegg en av utvalgets tre rapportører på grensehinder og medlem av grensehindergruppen.

Utvalget hadde seks møter i 2020, fem av disse var digitale grunnet covid-19-pandemien. Utvalgets prioriteringer i 2020 var: Byggeregler og byggestandarder, digitaliseringssamarbeidet, fremtidens arbeidsliv, samarbeidsprogram for regionalsektoren, handlingsplanen for økt mobilitet og transportspørsmål. I tillegg har utvalget behandlet en rekke ulike saker: tidssoner i Norden, nattog i Norden, digitalt pakningsvedlegg til legemidler, gjensidig anerkjennelse av yrkeskvalifikasjoner, skatteflukt, hydrogen i Norden, arbeidslivskriminalitet i byggebransjen, nordisk personnummer og et felles system for anerkjennelse av digital ID. Utvalget har også en sak til behandling om bevaring av den frie bevegelsen i Norden i krisesituasjoner.

Utvalget hadde i januar politisk dialog med Danmarks samarbeidsminister Mogens Jensen om nasjonale rådgivningskomiteer for grensehinderspørsmål.

4.7 Nordisk råds grensehindergruppe

Nordisk råd har en grensehindergruppe som består av parlamentarikere fra alle land, partigrupper og utvalg i Nordisk råd. Medlemmer av grensehindergruppen er også ordinære medlemmer av Nordisk ministerråds grensehinderråd. Fra den norske delegasjonen til Nordisk råd inngår Stein Erik Lauvås og Ingalill Olsen i grensehindergruppen.

Grensehindergruppen hadde fire møter i 2020. Gruppens arbeid ble sterkt preget av koronapandemien og de mange nye grensehinder som oppsto som følge av landenes håndtering av pandemien. Grensehinderrådets sekretariat utarbeidet i samarbeid med de grenseregionale informasjonstjenestene jevnlig rapporter om koronarelaterte forstyrrelser i den frie bevegelsen over grensene. I rapportene ble det skilt mellom:

  • 1) Grensehindre som skyldes innreiserestriksjoner og karantenebestemmelser

  • 2) Grensehindre som skyldes nasjonale retningslinjer og tiltak

Grensehindergruppen mottok løpende rapportene og behandlet disse på sine møter. Grensehindergruppen vedtok på sitt møte i november å foreslå et nordisk toppmøte mellom statsministrene med fokus på nordisk samarbeid under og i kjølvannet av koronapandemien. Presidiet besluttet på bakgrunn av dette forslaget at et slikt møte skal finne sted under sesjonen i København i november 2021.

Foruten koronarelaterte grensehindre arbeidet grensehindergruppen i 2020 også med spørsmål knyttet til blant annet harmonisering av byggeregler i Norden, elektronisk ID og nye personnummer i Norden.

4.8 Kontrollkomiteen

Kontrollkomiteens oppgaver er å utøve den parlamentariske kontrollen over den virksomheten som finansieres over Nordisk ministerråds budsjett, inklusive de nordiske institusjonene, utføre særskilte kontrolloppgaver, samt kontrollere og godkjenne årsberetninger og revisjonsberetninger. Kontrollkomiteens leder har i 2020 vært Ruth Grung.

Den danske riksrevisjonen utarbeider beretninger over regnskapene til Nordisk råd, Nordisk ministerråd og Nordisk kulturfond, og en viktig oppgave for kontrollkomiteen er å granske disse beretningene.

Kontrollkomiteen har i 2020 fulgt opp på de svakheter den danske riksrevisjonen har påpekt i det felles økonomisystemet for Nordisk råd, Nordisk ministerråd og Nordisk kulturfond. Kontrollkomiteen har merket seg at Nordisk ministerråd retter opp svakhetene og styrker økonomiforvaltningens styring og kontroll. Ministerrådet og den danske riksrevisjonen har gitt statusorientering til kontrollkomiteen.

Kontrollkomiteen gjennomfører årlig institusjonsbesøk til nordiske institusjoner med finansiering over det nordiske samarbeidsbudsjettet. I 2020 gjennomførte komiteen institusjonsbesøk til NordGen (Nordisk Genresource Center) og NIAS (Nordisk Institut for Asien Studier).

Det er kontrollkomiteens vurdering at NordGen er en viktig aktør i nordisk sammenheng, og at klimaendringene gjør deres rolle enda mer relevant.

Den nordiske nytten av NIAS er først og fremst at instituttet styrker og tilrettelegger for kunnskapsoppbygging og -utveksling mellom enkeltstående forskningsmiljøer i de nordiske land, der man f.eks. samarbeider om adgang til ellers dyre ressurser. Det er kontrollkomiteens anbefaling at man evaluerer effekten av stipendoppholdene.