PSTs oppgaver og organisering er særskilt regulert
i politiloven
Lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet
(politiloven). kapittel III a. Politiloven § 17b bestemmer
at «Politiets sikkerhetstjeneste skal forebygge og etterforske»
nærmere oppregnede straffbare forhold. PST skal utføre sine oppgaver»
ved blant annet å innhente, bearbeide, analysere og utveksle informasjon
i samsvar med fastsatte prioriteringer», jf. PST-instruksen § 5.
PSTs innhenting av informasjon kan blant annet skje gjennom ulovfestede
metoder som bruk av åpne skriftlige kilder, spaning og bruk av menneskelige
kilder og kontakter. Sjef PST har gitt retningslinjer for bruk av
slike ulovfestede metoder i forebyggende øyemed. Tjenesten kan også
som ledd i sin forebyggende virksomhet gis tillatelse av domstolen
til å bruke tvangsmidler som nevnt i politiloven § 17d, jf. straffeprosessloven
Lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten
i straffesaker (straffeprosessloven). kapittel 16.
Innenfor alle PSTs oppgaver er tjenestens forebyggende
arbeid det viktigste virkemiddelet for å motvirke trusler mot nasjonal
sikkerhet og selvstendighet. Forebyggende arbeid rettes også mot
miljøer og personer som ikke er mistenkt for et konkret straffbart
forhold. Dette utfordrer hensynet til personvernet.
PST kan i forebyggende øyemed overvåke personer
gjennom opprettelse av «forebyggende saker», der tjenesten finner
«grunn til å undersøke om noen forbereder et straffbart forhold som
Politiets sikkerhetstjeneste har til oppgave å forebygge».
Jf. PST-instruksen § 13 annet ledd
nr. 1 bokstav a. PST kan videre registrere opplysninger
«utenfor den enkelte straffesak» når det «for øvrig anses nødvendig
i forebyggende øyemed å behandle opplysninger av betydning for utførelsen
av arbeidsoppgavene i politiloven».
Jf. PST-instruksen § 13 annet ledd
nr. 1 bokstav b. Det er ikke krav om sannsynlighetsovervekt
for at noen forbereder et straffbart forhold for at PST skal kunne
behandle informasjon om vedkommende i det forebyggende sporet.
I PST-instruksen § 15 er det nedfelt er forbud mot
at tjenesten behandler opplysninger om en person «kun på bakgrunn
av hva som er kjent om personens … politiske … overbevisning».»
Bruk av kilder innebærer at politiet innhenter
opplysninger gjennom personer som har særlig tilgang til et miljø
eller til personer av interesse for PST. Innhentingsmetoden er ikke
regulert i lov. Behovet for lovregulering er vurdert, men i forbindelse
med endringer i straffeprosessloven og straffeloven i 1998 ble det
uttalt at «[p]olitiets behandling av sine kilder egner seg ikke
så godt for lovregulering».
Ot.prp. nr. 64 (1998–1999) punkt 17.1. Det
ble vist til at verken «demokratihensyn eller rettssikkerhetshensyn
med tyngde taler for lovregulering». Hva gjelder vederlag til kilder
står det at det som hovedregel ikke betales for opplysninger, og
det henvises til riksadvokatens retningslinjer.
De grunnleggende rettsprinsipper for utførelse av
polititjenesten vil komme til anvendelse ved bruk av alle politimetoder.
Det polisiære og prosessuelle grunnprinsippet om forholdsmessighet,
som er kommet til uttrykk i politiloven § 6, vil følgelig gjelde
for politiets, herunder PSTs, føring av kilder.
PST gjennomførte i perioden 2002 til 2004 et kildeprosjekt
der sentrale sider ved kildeføringsarbeidet ble utredet.
Jf. PSTs årsberetning for 2003. Gradert
KONFIDENSIELT. Flere tjenestemenn har for utvalget forklart
at tjenesten løpende har utviklet sine rutiner innenfor dette feltet.
Innhentingsmetoden er regulert i Operativ rutine for behandling
av kilder, som første gang ble nedtegnet 20. april 2005.
Første gang utarbeidet 20. april 2005,
sist revidert 20. februar 2012. Gradert BEGRENSET. I
tillegg fremgår enkelte regler i Sjef PSTs Direktiv for tjenesten,
som første gang ble nedfelt 1. januar 2008.
Første versjon 1. januar 2008, sist
revidert 4. januar 2011. Gradert BEGRENSET.
PST har ett arbeidsregister, kalt Smart. I dette registeret
behandles opplysninger av overvåkingsmessig relevans (enkeltvis
kalt arbeidsregistreringer). Utvalget har fullt innsyn i Smart, herunder
mulighet til å se hvorvidt informasjonen stammer fra kildeføring.
PST benytter et eget system i sitt kildeføringsarbeid
(KildeSys). KildeSys er tilgangsstyrt internt i PST og adskilt fra
Smart. I KildeSys behandles informasjon som ledd i tjenestens føring
av kilder. Informasjon fra kilder av overvåkingsmessig verdi føres
inn i tjenestens arbeidsregister. Utvalget har ikke tidligere søkt
innsyn i KildeSys, primært fordi ingen saker før nå har foranlediget
slik kontroll. Dette har også sammenheng med at utvalget i sin kontroll,
så vidt mulig, skal «iaktta hensynet til kildevern», jf. kontrollinstruksen
§ 5 første ledd annet punktum.