-
Munnleg spørsmål
Datert: 15.05.2024
Svart på: 15.05.2024 av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna
IT-konsulent Tommy Odland har dessverre helt rett når han skriver i Aftenposten at politikerne er på sitt aller verste når de ikke lytter til folk. Gjennom mange uker har vi vært vitne til fortvilte gründere i enkeltmannsforetak, eller som er ansatt i eget AS, som ikke lenger blir godkjent til å leie ut seg selv til kundene sine. Vi har fått overveldende mange henvendelser i alle tenkelige kanaler, og vi har fått ikke mindre enn 129 skriftlige innspill til representantforslaget som Høyre og Venstre nettopp har fremmet om å stanse denne praksisen. Det er uvanlig mye i denne sammenhengen.
Hovedbudskapet i innspillene vi har fått, kan oppsummeres veldig enkelt: Ansatte i «AS meg selv» har de facto fått et næringsforbud. Det er i ferd med å bli en fullstendig tørke i denne bransjen for gruppen av næringsdrivende – som f.eks. er IT-konsulenter, ingeniører, de jobber i bygg og anleggsbransjen, eller de leier ut seg selv med sin øvrige spisskompetanse. I går kunne vi lese at flere har begynt å permittere seg selv og gå på dagpenger for å sikre en inntekt for å kunne betale huslånet. Mange ser seg nødt til å legge ned egen virksomhet og heller søke jobb hos store utenlandske konsulentselskaper. Ja, noen har til og med fått trusler om dagbøter fra Arbeidstilsynet. Man føler seg jo, som selvstendig næringsdrivende, rett og slett som kriminell.
Gjennom runder i Stortinget, med spørsmål til både arbeidsministeren og tidligere næringsminister Vestre, har vi forsøkt å nå fram uten hell. På spørsmål fra Erna Solberg svarte også statsministeren at han ikke ønsker å endre reglene. Det henvises til at gründerne kan inngå oppdragsavtaler isteden, men det er en kontraktsform som ikke egner seg for et lite selskap som ikke kan ta altfor stor risiko.
Det regjeringen markedsfører som en storrengjøring i arbeidslivet, soper i praksis vekk folk som forsøker å skape noe for seg selv og norsk næringsliv. Mener statsråden at dette var intensjonen med nye innleieregler?
-
Munnleg spørsmål
Datert: 15.05.2024
Svart på: 15.05.2024 av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna
Mitt spørsmål går til arbeids- og inkluderingsministeren.
I NRK-serien Lykkeland fikk vi et innblikk i norsk oljehistorie og den utrolige rikdommen som den har gitt oss. De fleste av oss har trodd at de som var med på oljeeventyret – dykkerne under vann, industriarbeiderne over vann og andre – ville blitt ivaretatt hvis de ble skadd av arbeidet. Den siste tiden har vi sett flere grelle eksempler på folk som har blitt syke og rett og slett ødelagt av livsfarlig påvirkning av helsefarlige stoffer mens de jobbet på norsk sokkel i tidlig norsk oljealder. Det er tøffe historier om voksne menn som er radmagre, kreftsyke og kjemikalieskadd. Jeg har selv møtt flere av de skadde og deres familier, som har fått lov til å fortelle sine historier om hvordan de har blitt syke, hvordan det har blitt behandlet, og kampen de har stått i mens de ble syke – og etterpå kampen mot systemet. Noen har fått erstatning og må signere taushetsdokumenter, andre får ingenting. De som ikke får, får det ikke fordi det har vært taushetsdokumenter som skaper presedens, og det holdes da hemmelig. Andre har prøvd saken i rettsvesenet, både i Norge og i Strasbourg.
For tre år siden i denne sal i Stortinget sa et flertall at denne uretten må vi rette opp i. Fremskrittspartiet og dagens regjeringspartier, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, var helt enige og ønsket å rette opp i det. Spørsmålet er: Er statsråden enig i at de skadde oljearbeiderne ikke har fått en verdig behandling? Og hvorfor i all verden har regjeringen ventet et og et halvt år med å følge opp konklusjonen fra NOU-en?
-
Munnleg spørsmål
Datert: 15.05.2024
Svart på: 15.05.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre
Ikke siden sist Arbeiderpartiet styrte, har så mange pasienter ventet så lenge på å få sykehusbehandling. Nå står mer enn 250 000 mennesker i helsekø, og det er 250 000 mennesker som lever med utrygghet, usikkerhet, smerter, dårlig livskvalitet og begrensninger i livet, fordi de trenger helt nødvendig helsehjelp.
Regjeringens styring av sykehussektoren har vært preget av svake budsjetter og stor økonomisk usikkerhet. I 2022 fikk ikke sykehusene kompensert for lønns- og prisvekst. I 2023 avklarte ikke regjeringen sykehusøkonomien før i revidert budsjett. Resultatet er at sykehus går med underskudd, legger ned behandlingstilbud og sier opp samarbeidsavtaler med private. Kontrasten er stor til Solberg-regjeringens sterke styring av sykehusene som fikk ventetiden for pasientene ned, og hvor sykehusene gikk med overskudd, noe som ga nødvendig egenkapital til en historisk satsing på nye sykehusbygg og viktige investeringer.
I revidert budsjett og gjennom det lanserte ventetidsløftet vil regjeringen nå forsøke å rette opp feilene de har gjort. For all del, det er ingenting vi ønsker mer enn at alle gode krefter skal få bidra til at vi ser at den dramatiske utviklingen under denne regjeringen, med lange ventetider, snur. Utfordringen er at vi har en regjering som styrer sykehusene som en vinglete trailersjåfør på E6. Først svinger man kraftig til venstre, og så svinger man brått til høyre. Det er ikke trygg og stødig styring vi er vitne til.
Med Arbeiderpartiet har ventetidene økt med to uker på to år, basert på ventetidsløftet og det ettårige særskilte tilskuddet til sykehusene. Hva er helseministerens mål for hvor mange dager pasienter gjennomsnittlig skal vente om ett år, altså 1. juli 2025?
-
Munnleg spørsmål
Datert: 15.05.2024
Svart på: 15.05.2024 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum
Spørsmålet mitt går til finansministeren.
Al-Nakba, katastrofen: I dag for 76 år sidan, i 1948, starta tvangsfordrivinga av hundretusenvis av palestinarar frå heimane deira. Dei og etterkomarane deira er framleis flyktningar. I dag, i 2024, skjer på nytt ei massiv tvangsfordriving av og drap på sivile palestinarar i Gaza og på Vestbreidda.
Noreg har ei plikt etter folkeretten til å gjera det me kan for å hindra og ikkje bidra til alvorlege folkerettsbrot. Både folkemordkonvensjonen og Genèvekonvensjonane har ei sånn handlingsplikt. Israels okkupasjon av palestinske område, krigsforbrytingar og mogleg folkemord utfordrar òg det norske medansvaret. Noreg bidreg til desse folkerettsbrota. Norske pengar er gjennom oljefondet kvar dag på arbeid for selskap som er djupt involverte i omfattande og alvorlege brot på dei siviliserande internasjonale rettsreglane me alle er avhengige av.
Oljefondet investerer for det fyrste i våpenselskap som leverer våpen til Israels folkerettsstridige krig mot Gaza. FN-domstolen har opna sak mot Israel etter folkemordkonvensjonen, noko som òg forpliktar tredjeland som Noreg til å sørga for at ein ikkje bidreg til folkemord. Oljefondet investerer òg i selskap som opererer i dei ulovlege israelske busettingane på palestinsk område, noko som er i strid med folkeretten og krigsforbrytingar etter den fjerde Gènevekonvensjonen.
Vil regjeringa gjera nødvendige tiltak for at Noreg gjer plikta vår etter folkeretten og ikkje er medskuldig i brot på folkemordkonvensjonen og Gènevekonvensjonane?
-
Munnleg spørsmål
Datert: 15.05.2024
Svart på: 15.05.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre
Denne regjeringen har som kjent latt eldreomsorgen gå for lut og kaldt vann i tidligere budsjetter, og i revidert budsjett legges det heller ikke opp til noen satsing for å styrke eldreomsorgen. Etter et lite søk i revidert budsjett klarte jeg ikke å finne ordet «eldreomsorg» én eneste gang. Det sier vel alt.
Regjeringen har i løpet av tre år skrotet forsøksprosjekter med statlig finansiering av eldreomsorgen, lagt ned Eldreombudet og fjernet kravet om venteliste for sykehjemsplasser. Samtidig har det gått fra vondt til verre i eldreomsorgen – selv om regjeringen har gjort sitt ytterste for å skjule fakta. TV 2 avslørte i fjor at nesten 3 000 sto på venteliste for å få plass, og antallet som hadde fått avslag på søknad om plass, hadde økt med 34 pst. de siste tre årene.
Det er ingen ting som tilsier at situasjonen har blitt bedre det siste året. Fremskrittspartiet hadde forventet at det lå inne klare satsinger på eldreomsorgen. Etter klare valgkampløfter fra statsministeren i fjor og siden årets statsbudsjett ble regelrett slaktet fra flere hold. Jeg forventer ikke at den nye helseministeren husker den klare dommen fra flere over årets helsebudsjett, så jeg minner ham gjerne på det. Pensjonistforbundet kalte budsjettet «den store eldrebløffen», og deres leder, Jan Davidsen, mente det var en stor skuffelse for landets eldre og at en eldresatsing uten penger ikke var noen satsing. Eldreforsker Bjørn Lichtwarck var heller ikke imponert. Han sa: Norge styrer mot en varslet krise i eldreomsorgen, fordi det er 3 000 i sykehjemskø nå, og den kraftige økningen av eldre øker også behovet for sykehjemsplasser kraftig framover.
Mener helseministeren at regjeringen etter snart tre år har gjort Norge bedre i stand til å kunne sikre en varm, verdig og trygg eldreomsorg til alle de nye pleietrengende eldre, som også vil trenge det i tiden framover?
-
Munnleg spørsmål
Datert: 15.05.2024
Svart på: 15.05.2024 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum
Hjemme hos meg pleier vi å si at hvis man gjør noe tre ganger, blir det en tradisjon. Og finansministeren er på god vei til å skape en helt ny budsjettradisjon i Norge. I stedet for et revidert budsjett legger finansministeren frem et reparert budsjett midtveis i året. Reparasjoner er som kjent dyre.
I fjor måtte finansministeren avlyse statsbudsjettet i februar, fordi han bommet på anslaget på prisveksten. Det ga en ekstraregning på 35 mrd. kr. I år øker utgiftene med til sammen 25 mrd. kr. Noe av dette er økt satsing på Ukraina og Forsvaret – det er vi enige om, så la meg også komme finansministeren i forkjøpet med at dette er helt nødvendig å gjøre, og jeg forstår at man må fylle på penger til dette nå, selv om man også selvfølgelig kunne ha prioritert mer til dette allerede i statsbudsjettet, slik vi gjorde.
Regjeringen har også foreslått milliarder til flere andre ting. Blant annet vil regjeringen kjøpe privat kapasitet for å ta ned sykehuskøene, og de vil satse mer på politiet. Dette ville ikke regjeringen prioritere i statsbudsjettet i høst da Høyre foreslo mer midler til nettopp dette. Da var det viktigere med flere politikontor enn politifolk, og det var viktigere med ideologisk kamp mot private i helsetjenesten enn å få ned køene. Problemene vi ser nå, har regjeringen klart å skape helt selv.
Regjeringen har tidligere brukt mye tid på å reversere vår politikk, og nå har regjeringen startet med å reversere sin egen politikk og sine egne budsjetter. Det er uforutsigbart, regjeringen klarer ikke å holde kontroll med kostnadene. Nye, permanente kostnader blir bare lagt på toppen av alt annet. Jeg er glad for at regjeringen svinger mot høyre, men jeg synes det er dumt at det skjer etter en kraftig venstredreining, som vi nå ser har kostet oss mye.
Spørsmålet er: Var ikke finansministeren klar over disse utfordringene allerede i fjor? Så han ikke behovet for å bekjempe gjengene, ansette flere politifolk og få ned køene i sykehusene og styrke Forsvaret allerede i fjor?
-
Spørjetimespørsmål
Datert: 09.05.2024
Svart på: 22.05.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl
Nye bygg er ein kime til frustrasjon i politisektoren. I Bergen har ein jobba med nytt politihus i over 20 år. Trass i at fleire politikarar frå ulike regjeringsparti har smilt på bilete, er ting framleis usikre. I Vest-Lofoten slår grensa på 100 millioner kroner i investeringsramme, som har vore uendra sidan 2012, inn. Der har dei ikkje høyrt noko frå departementet på åtte månadar.
Kvifor gjer statsråden det så vanskeleg å realisere nye bygg til politiet?
-
Munnleg spørsmål
Datert: 08.05.2024
Svart på: 08.05.2024 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen
Om klimaministeren er enig med finansminister Vedum, som mener at Norge skal stå utenfor CBAM, eller om han er enig med utenriksminister Barth Eide, som mener at det er i Norges interesse å være en del av EUs karbontoll
-
Munnleg spørsmål
Datert: 08.05.2024
Svart på: 08.05.2024 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen
Om hvilke grep regjeringen bruker for å få tilpasninger og unntak fra bygningsenergidirektivet og andre EU-direktiv
-
Munnleg spørsmål
Datert: 08.05.2024
Svart på: 08.05.2024 av digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne O. Tung
Om hvordan statsråd Tung mener at exit-skatten og de andre tiltakene regjeringen har innført, bidrar til økt innovasjon og digitalisering i offentlig sektor og etablering av nye, framtidsrettede tech-arbeidsplasser i Norge
-
Munnleg spørsmål
Datert: 08.05.2024
Svart på: 08.05.2024 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen
Om statsråden kan love at regjeringen vil sette ned foten for flere utbyggingsprosjekter framover, både med tanke på hytter og med tanke på kraft, altså at flere prosjekter skal stoppes enn det vi har sett de siste fem årene
-
Munnleg spørsmål
Datert: 08.05.2024
Svart på: 08.05.2024 av barne- og familieminister Kjersti Toppe
Om statsråden er enig i at barnetrygden er viktig for å løfte flere barn ut av fattigdom, og at styrking av barnetrygden derfor er vår tids største velferdsreform
-
Munnleg spørsmål
Datert: 08.05.2024
Svart på: 08.05.2024 av barne- og familieminister Kjersti Toppe
Om kampen for å stanse nedleggelsen av Bønesstølen, med henvisning til diskusjonen rundt utfordringer i barnevernet og situasjonen med et økende rusproblem blant unge
-
Munnleg spørsmål
Datert: 08.05.2024
Svart på: 08.05.2024 av barne- og familieminister Kjersti Toppe
Om statsråden kan bekrefte at hun ikke vil legge ned Bjørgvin ungdomssenter, slik at barn og unge med rusproblemer fortsatt kan sikres god og nødvendig hjelp
-
Spørjetimespørsmål
Datert: 08.05.2024
Sett fram av: Tobias Drevland Lund (R)
Svart på: 15.05.2024 av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna
Nye tall viser at halvparten av sosialhjelpsmottakerne ikke kan følge myndighetenes kostholdsråd. 45 pst. mangler penger til å kjøpe frukt og grønt, og halvparten har ikke råd til å erstatte utslitte klær. Dette er lommer av absolutt fattigdom i den norske velferdsstaten som vi ikke kan være bekjent av. Forskernes anbefaling i rapporten er klar: Satsene i sosialhjelpen må opp fra dagens nivå, særlig for de som har eldre barn.
Har statsråden planer om å følge dette rådet, og kan jeg be om at tida ikke blir brukt på det som alt er gjort?
-
Spørjetimespørsmål
Datert: 08.05.2024
Spørsmålet er trekt tilbake
Klassekampen skrev 7. mai 2024 at flere av de internerte etiopierne på Trandum er løslatt. En av disse ble tvangsreturnert til Etiopia, men måtte gjøre vendereis etter 15 timer fordi norsk politi hadde utstedt reisedokumenter som ikke godkjennes av etiopiske myndigheter. Dersom Etiopia ikke aksepterer tvangsreturer, er retur heller ikke mulig.
Hva tenker statsråden om dette, og vet statsråden hvor mange av de internerte etiopierne dette gjelder for?
-
Spørjetimespørsmål
Datert: 08.05.2024
Svart på på vegner av: Klima- og miljøministeren
Svart på: 15.05.2024 av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna
Regjeringen skal reforhandle mandatet til Enova. Stortinget har gjennom en rekke vedtak understreket behovet for å inkludere støtte til moden teknologi, som varmepumper, etterisolering av deler av bygningskroppen, utskiftning av vinduer, batterier, bergvarme og lignende.
Vil statsråden reversere regjeringen Solberg og daværende statsråd Sveinung Rotevatns avtale, og sørge for at Enovas nye mandat vil inkludere utrulling av velkjent teknologi som hjelper folk å kutte i strømregningene?
-
Spørjetimespørsmål
Datert: 08.05.2024
Svart på: 15.05.2024 av statsminister Jonas Gahr Støre
Presidentvalget i Russland var hverken fritt eller demokratisk. Deler av valget ble gjennomført i okkuperte områder i Ukraina, og opposisjonspolitikere risikerte å bli fengslet og drept. USA og brorparten av EU-landene deltok ikke i Putins innsettelseseremoni. Dette inkluderte våre nordiske og baltiske allierte, som også deler grense med Russland.
Hva er statsministerens vurdering bak valget om norsk deltakelse, og var regjeringen i dialog med våre allierte naboland om å sende Norges ambassadør til markeringen av gjenvalget?
-
Spørjetimespørsmål
Datert: 08.05.2024
Svart på: 15.05.2024 av fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss
Ifølge Havforskningsinstituttet er de største truslene mot livet i Oslofjorden fiskeri, i tillegg til miljøgifter, mikroplast, fysisk påvirkning og næringssalter. I fjor foreslo Venstre begrensninger i fisket, herunder forbud mot bunntråling og lokale fiskeforbudssoner. Regjeringen stemte dette ned. I regjeringens forvaltningsplaner for Nordsjøen og Skagerrak er Ytre Oslofjord definert som et særlig verdifullt område.
Hvilke tiltak vil statsråden innføre for å begrense fisket og gjenopprette fiskebestanden i Oslofjorden?
-
Spørjetimespørsmål
Datert: 02.05.2024
Svart på: 15.05.2024 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun
Hva vil statsråden gjøre for at det skal være attraktivt å være lærer?