Spørjetimespørsmål m.m.

Liste over munnlege spørsmål og spørjetimespørsmål frå representantane til statsrådane, spørsmål til presidentskapet og spørsmål ved slutten av møtet.

Avgrens utvalet

Finn spørjetimespørsmål etter

Alle (1 - 20 av 33)

  • Spørjetimespørsmål fra Åsmund Aukrust (A) til utenriksministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 10.10.2019

    Til behandling

    9. oktober startet Tyrkia en invasjon av de kurdiske områdene i Nord-Syria. Kurdiskdominerte SDF og YPG har kjempet side om side med vestlige styrker både i Syria og Irak. Tyrkias invasjon virker destabiliserende i en region som nå trenger ro og stabilitet. Vi risikerer at IS-soldater slipper løs fra kurdiske fangeleirer. EU ber nå Tyrkia om å stanse angrepene mot kurderne. Flere nordiske land har fordømt invasjonen. Vil utenriksministeren, som Danmark, fordømme Tyrkias invasjon, og hva vil norske myndigheter foreta seg i møte med den alvorlige situasjonen i regionen?
  • Spørjetimespørsmål fra Martin Henriksen (A) til kunnskaps- og integreringsministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 10.10.2019

    Til behandling

    Regjeringen vil redusere tilskuddet til bemanningsnorm. Barnehagene har brukt midler med forventning om at dette skulle dekkes, og private barnehager som har brukt egne midler til økt voksentetthet, kan få utfordringer. Regjeringens finansiering av normen skiller seg fra premissene for innføring av lærernorm, Øie-utvalget og stortingsmeldingen Framtidens barnehage. Er statsråden bekymret for økonomien i private barnehager som følge av kuttet, eller at bemanningstettheten kan gå ned grunnet manglende finansiering?
  • Spørjetimespørsmål fra Per Olaf Lundteigen (Sp) til helseministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 10.10.2019

    Til behandling

    Kontrakten mellom Luftambulansetjenesten HF og Babcock Scandinavian AirAmbulance inneholder krav om tilgjengelighet. Selskapet har etter tre hele måneders drift levert et resultat langt under kontraktkravet, noe som har påført statlige redningstjenester økte kostnader og befolkningen dårligere beredskap. Hvilken økonomisk avkorting har staten hittil krevd fra selskapet for manglende tilgjengelighet?
  • Spørjetimespørsmål fra Geir Adelsten Iversen (Sp) til helseministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 10.10.2019

    Til behandling

    I brev til Finnmark legeforening skriver direktøren i Luftambulansetjenesten HF at han har "stor forståelse for at medlemmene av Finnmark legeforening er bekymret for ambulanseflyberedskapen, siden tiden etter operatørbyttet har vært preget av ustabil leveranse. Dette beklager vi". Fra regjeringen har vi derimot ikke hørt noen tilsvarende innrømmelser eller beklagelser over at luftambulansetilbudet de siste tre månedene ikke har vært godt nok. Vil statsråden nå følge luftambulansedirektørens eksempel og beklage?
  • Spørjetimespørsmål fra Åsunn Lyngedal (A) til samferdselsministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 10.10.2019

    Til behandling

    E6 i Ballangen kommune 55 km sør for Narvik er nå stengt hele døgnet i perioder på opptil 45 minutter ved Forså tunnel. Dette er 15 km fra den eneste fergeforbindelsen på E6 der det er halvannen time mellom hver ferge. Gjennomslipp med ledebil skjer uten tanke på fergetidene på E6 eller rv 827. Busser, vogntog, pendlere og andre mister sine forbindelser daglig. Det er ingen omkjøringsmulighet, utrykningskjøretøy kan ikke passere når tunnelen er stengt, og det er ingen skilting i forkant av tunnelen. Mener statsråden at det er forsvarlig at eneste forbindelse mellom nord og sør er stengt i så lange perioder?
  • Spørjetimespørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helseministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 10.10.2019

    Til behandling

    Helseministeren har uttalt følgjande om situasjonen i luftambulansetenesta: "Så vidt jeg er kjent med, har ikke den reduserte kapasiteten bidratt til at pasienter ikke har fått løst sine oppgaver." Samtidig har det gjennom media komme fram historier om sterkt skadde pasientar som har blitt sendte aleine med rutefly. Frå Finnmark legeforening kjem det meldingar om at avvikssystemet ikkje fungerer. Kan statsråden garantere at luftambulansesituasjonen ikkje har gått ut over pasientane?
  • Spørjetimespørsmål fra Sandra Borch (Sp) til helseministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 10.10.2019

    Til behandling

    Statsministeren har i Stortinget uttalt at beredskapen i luftambulansetjenesten er bedre nå enn tidligere, og at luftambulansetjenesten er styrket. Dette er en provokasjon mot folk og fagfolk i nord, som må leve i situasjonen med en luftambulansetjeneste som selv tre måneder etter operatørbyttet er ustabil, og der fly nærmest daglig er utmeldt av ulike grunner. Hvor lenge vil statsråden akseptere at tilgjengeligheten til luftambulansetjenesten ikke er i tråd med avtalen?
  • Spørjetimespørsmål fra Jan Bøhler (A) til utenriksministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 10.10.2019

    Til behandling

    Da terroristene i IS var på offensiven og tok stadig nye områder fra flyktende irakiske og syriske styrker, var det kurderne som med stort mot greide å stanse dem og etterhvert slå dem tilbake. Med store ofre av titusener av menneskeliv tok de støyten og kjempet for oss i de vestlige land, slik den amerikanske presidenten faktisk har sagt. Nå når Tyrkia angriper de kurdiske områdene i Syria, føler kurderne seg med god grunn sviktet av sine tidligere allierte. Det skaper også stor fare for at IS kan styrke seg og komme tilbake. EU og land som Tyskland, Frankrike, England, Australia, mfl. har protestert mot angrepet, og amerikanske senatorer fra begge partier har fremmet lovforslag om sanksjoner mot Tyrkia, bl.a. når det gjelder militært utstyr og ammunisjon. Hva gjør Norge for å protestere klart og tydelig mot invasjonen og legge press på tyrkiske myndigheter?
  • Spørjetimespørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til arbeids- og sosialministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 10.10.2019

    Til behandling

    En ny EU-dom, i en sak der Norge hadde innlegg, konkluderer med at EUs anskaffelsesregelverk ikke gir adgang til å oppstille kvantitative begrensninger på underleverandørers bidrag i kontrakter. Den italienske lovregelen om at verdien av en kontrakt som skal utføres av en underleverandør, ikke må overstige 30 prosent, er dømt ulovlig. Italia har bl.a. argumentert med at reglene er nødvendig for å ta grep om en bransje som er gjennomsyret av kriminalitet. Hvilke konsekvenser vil EU-dommen kunne få for Norge gjennom EØS?
  • Spørjetimespørsmål fra Siv Mossleth (Sp) til samferdselsministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 10.10.2019

    Til behandling

    Overføring av fylkesveiadministrasjon er en stor x-faktor i alle fylkeskommunene sine budsjett for neste år. Fylkesråd for samferdsel i Nordland Bent-Joacim Bentzen, uttaler i en pressemelding at "Tre måneder før vi skal være operativ med en helt ny organisasjon, vet vi altså ikke om vi har penger til å ansette folkene vi trenger". Er regjeringa fornøyd med at de økonomiske rammene for overføringa av ansvaret for fylkesveiene fra Vegvesenet til fylkeskommunene ikke er på plass i en situasjon hvor de jobber på spreng for å legge neste års budsjett?
  • Spørjetimespørsmål fra Geir Pollestad (Sp) til landbruks- og matministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 10.10.2019

    Til behandling

    Etter framlegg frå regjeringa har eit fleirtal på Stortinget vedteke næringsforbod mot pelsdyrhald. Landbruksministeren har hatt på høyring eit framlegg til kompensasjonsordning for dei som er råka. Meiner statsråden at denne er god nok?
  • Spørjetimespørsmål fra Nina Sandberg (A) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 10.10.2019

    Til behandling

    Andelen utenlandsstudenter er altfor lav fra før, og går nå ned, trass i at statsråden har erklært et ambisiøst mål om at halvparten av norske studenter skal ha utenlandsopphold som del av studiene. Er de 15 millionene i statsbudsjettet nok til å tette det økende gapet mellom mål og realiteter, eller kommer regjeringen med ekstratiltak når studiemobiliteten synker?
  • Spørjetimespørsmål fra Rigmor Aasrud (A) til arbeids- og sosialministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 09.10.2019

    Til behandling

    Gjennom media har det kommet fram at en butikk i en stor kjede har hatt ansatte i arbeid på 1. mai for å telle varer uten at de har fått lønn for det. Hvordan jobber myndighetene for å slå ned på denne formen for useriøsitet i arbeidslivet?
  • Spørjetimespørsmål fra Tellef Inge Mørland (A) til helseministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 09.10.2019

    Til behandling

    Regjeringen skriver i Granavolden-plattformen at den vil "Videreutvikle tannhelsetjenesten, og gradvis utvide skjermingsordningene". Stønadene til tannbehandling ble redusert med 160 mill. kroner fra 2017 til 2018. Hardest gikk dette utover varig syke med sterkt nedsatt evne til egenomsorg for tannhelsen sin. Regjeringen varsler nå 130 mill. kroner i nye kutt i støtten til tannregulering for barn og unge i gruppen "klart behov". Hvorfor bryter regjeringens statsbudsjett for 2020 løftene i Granavolden-plattformen?
  • Munnleg spørsmål fra Cecilie Myrseth (A) til statsministeren

    Munnleg spørsmål

    Datert: 09.10.2019

    Svart på: 09.10.2019 av statsminister Erna Solberg

    Budsjettet som nå er lagt fram, er svært dårlig nytt for kysten og for distriktene. I Norge – og i Nord-Norge – er det stor vilje til å skape arbeidsplasser for å skape vekst. For Arbeiderpartiet er det viktig å bygge gode samfunn over hele landet og sørge for at folk kan bo over hele landet. I budsjettet er bevilgningene til kyst- og havneformål redusert med 3,1 pst. Det handler om at man bl.a. kutter i fiskerihavner, at man kutter i gods fra vei til sjø, og at man kutter i vedlikehold og nyanskaffelser i Kystverket. Denne regjeringen gjør det vanskeligere, ikke lettere å bygge. Man trenger nødvendig infrastruktur skal man skape vekst over hele landet. Vi trenger havner, vi trenger fylkesveier, vi trenger bredbånd – vi trenger tiltak. Vi har en kyst som er rik på ressurser. Et uttalt mål for de fleste partier er at man ønsker å få bearbeidet mer av fisken i Norge framfor å få den sendt ut fryst og få den tilbake innpakket i papp. For å få det til trenger industrien å ha tilgang på nok fisk hele året. Da trenger man å ta hele kysten i bruk. De siste årene har regjeringen kommet med mange smålige kuttforslag for fiskerinæringen: kutt i sikkerhetsordning, kutt i velferdsstasjoner – småpenger som bidrar til å gi fiskerne en plass å komme for en kopp kaffe og vafler eller en dusj – eller kutt i føringstilskuddet, en ordning som skal sikre mottak av fisk langs hele kysten, som gjør det mulig for fiskerne å levere fisk til mottak der det ikke er industri. Det er viktig. Mange hadde satt sin lit til at Kristelig Folkeparti skulle ordne opp i dette, men det har de altså ikke gjort. Så spørsmålet mitt er: Blir det bedre eller dårligere tilgang på råstoff om man fjerner føringstilskuddet?
  • Munnleg spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til statsministeren

    Munnleg spørsmål

    Datert: 09.10.2019

    Svart på: 09.10.2019 av statsminister Erna Solberg

    Solberg bruker flertallsregjeringen til å nulle ut flertallsviljen på Stortinget. Etter Rødts forslag vedtok som kjent stortingsflertallet at regjeringen skulle jobbe for at fagforeningene skal få flere medlemmer. Siden dette vedtaket i januar 2018 har vi ventet på konkrete tiltak, men veldig lite har skjedd. Nå, i statsbudsjettet, går altså regjeringen inn for å oppheve vedtaket om å få flere organiserte i arbeidslivet vårt. Departementet svarer – på kritikk – at dette bare er en såkalt teknisk vri, og at et arbeid nå pågår i et arbeids- og pensjonspolitisk utvalg med partene i arbeidslivet. Men det regjeringen skulle levere, var tiltak til Stortinget, ikke bare å holde på i et utvalg. Som LO-leder Gabrielsen sier: Jeg vil ha et svar på hvorfor regjeringen nå opphever vedtaket framfor å fremme en sak til Stortinget med konkrete tiltak. Og kan vi få høre hvilke tiltak regjeringen vil iverksette for å sikre at flere faktisk blir med i fagforeninger i tiden framover?
  • Munnleg spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til statsministeren

    Munnleg spørsmål

    Datert: 09.10.2019

    Svart på: 09.10.2019 av statsminister Erna Solberg

    Den gangen Erna Solberg ble statsminister i Norge, presenterte hun det som da ble annonsert som regjeringens åtte viktigste prosjekter for Norge, og klimaet var ikke et av dem. Det protesterte vi og andre heftig mot den gangen. I dag tror jeg det er ganske ubehagelig for statsministeren å bli minnet om det, fordi vi er i en tid hvor klimaengasjementet er så sterkt, hvor ungdommen gjør klimaopprør, og hvor klimaforskerne med all tydelighet viser at de som ikke tok dette på alvor tidligere, tok feil. Hvorfor minner jeg om det nå? Jo, fordi vi denne uken skulle hatt det statsbudsjettet som kom med utslippstall som viste at vi lå an til å nå Norges klimamål for 2020. I stedet fikk vi et statsbudsjett som viser at vi ikke ligger an til det. Utslippstallene som regjeringen nå legger til grunn for 2020, viser at vi mangler kutt på mellom 3 og 5 mill. tonn CO2-ekvivalenter for å oppfylle Stortingets klimaforlik fra 2012. Det er et stort gap. Det er utslipp tilsvarende årlige utslipp fra mellom 1 og 2 millioner privatbiler, eller rundt fire–fem Melkøya-anlegg. Så mens debatten, behagelig nok for regjeringen kanskje, har flyttet seg mer og mer til 2030-målene, står Erna Solberg ansvarlig for ikke å nå målene i 2020. Det står i budsjettdokumentene. Gjemt bort i en tekstboks på side 23 står det: Det har gjennom de siste årene vært veldig vanskelig å få statsministeren til å innrømme at hun står ansvarlig for en politikk som ligger an til å bryte med det klimaforliket hun selv skrev under på. Vil hun nå innrømme at hun har mislyktes?
  • Munnleg spørsmål fra Marit Arnstad (Sp) til statsministeren

    Munnleg spørsmål

    Datert: 09.10.2019

    Svart på: 09.10.2019 av statsminister Erna Solberg

    Regjeringens vilje til sentralisering er stor. Planmessig og med klar systematikk har denne regjeringen fremmet den ene sentraliseringsreformen etter den andre: politireformen, kommunereformen, høyskole- og universitetsreformen, Nav-kontorene og skattekontorene. Det har skapt store reaksjoner og stor motstand, men denne regjeringens fremste egenskap er for så vidt ikke å lytte til distriktene spesielt. En tviholder på at alt er bra, også når man fra Nord-Norge påpeker sårbarheten ved luftambulansen etter at Babcock overtok, og i statsbudsjettet blir typiske distriktsordninger plukket vekk. Fjerning av føringstilskuddet til kystflåten og reduserte bevilgninger til andre fiskeri- og kysttiltak er klare eksempler på det. Nye utredninger om sentralisering legges fram på løpende bånd. De to siste ukene har to regjeringsoppnevnte utvalg lagt fram forslag, og kommunalministeren varsler at kommunereformen skal fortsette i inneværende periode. Det foreslås i en av utredningene at lokalsamfunnenes andel av verdiskaping av vannkraft skal inndras til statskassen. Forslaget utgjør et tydelig brudd på den samfunnskontrakten som har vært mellom lokalsamfunn og storsamfunn når det gjelder vannkraftutbygging. I tillegg klarte utvalget, da de la fram utredningen, det kunststykket å forene kraftkommunene og kraftbransjen i motstand mot det samme forslaget. Det var grunnrentene som kraftbransjen ville ha endret for å øke verdiskapingen, ikke konsesjonskraft og konsesjonsavgift. Bransje og lokalsamfunn sier altså det samme: De vil ikke ha dette. Vil regjeringen lytte til et samlet Kraft-Norge og skrinlegge forslaget?
  • Munnleg spørsmål fra Jonas Gahr Støre (A) til statsministeren

    Munnleg spørsmål

    Datert: 09.10.2019

    Svart på: 09.10.2019 av statsminister Erna Solberg

    100 milliarder er et enormt tall hentet fra statsbudsjettet. Det dekker kostnadene til politi, forsvar, barnetrygd og kontantstøtte. Men 100 milliarder beskriver også et annet tall, og det er det regjeringen legger opp til å bruke på uføretrygd neste år. Det tallet har økt fra litt over 60 milliarder i 2014, og det passerer altså 100 milliarder nå. Men bak dette tallet skjuler det seg mennesker – 357 000 nordmenn – og det er forventet å øke med 25 000 til neste år. Mange av dem er for syke til å jobbe, de skal ha trygghet for å kunne leve et verdig liv, men mange ønsker å jobbe, og det mange opplever nå, er at det er vanskelig å komme inn, og mange opplever at de skyves ut. Politikken virker ikke for å snu denne utviklingen. Det var en prioritet for Erna Solberg da hun ble statsminister, og vi går i gal retning. I fjor inviterte statsministeren til en inkluderingsdugnad – flere skulle komme i jobb. De som hadde hull i cv-en, skulle få en mulighet – vel og bra. Avstanden mellom de fagre ordene og utviklingen går i gal retning, men «nå skal vi i gang med tidligere, bedre og tettere oppfølging fra NAV», sier arbeidsministeren. Hun sier det i 2019 – nå skal man i gang med det. Et tydeligere tegn på at dette ikke har vært nok prioritert de siste årene, kan vi vanskelig se. Arbeiderpartiet mener vi trenger en bredere aktivitetsreform for unge uføre, med jobbgaranti, mer ressurser og tilrettelagt kompetanse i Nav, og at vi kan følge opp faglig de som sliter psykisk. Det er opplagt at denne innsatsen fra regjeringen ikke er god nok med den utviklingen vi ser. Mener statsministeren fortsatt at inkluderingsdugnaden, som hun har tatt til orde for, har det som trengs for å hjelpe flere inn i arbeid og for å snu denne trenden som setter så mange nordmenn i en krevende situasjon?
  • Spørjetimespørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til justis- og innvandringsministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 08.10.2019

    Til behandling

    17. juni tok jeg opp utkastelsen av Abbasi-familien i Stortinget. Justisministeren sa blant annet: "Jeg tror derfor det er klokt at man nå får litt mer fakta i saken, før man trekker altfor bastante konklusjoner. Det vil vi sørge for å få tak i, og så skal vi orientere Stortinget på egnet måte om saken når vi har det hele og fulle bildet." Nå, snart fire måneder etter utkastelsen, bør statsråden ha skaffet seg det hele og fulle bildet av saken. Når og på hvilken måte vil han orientere Stortinget om saken?