Statsråd Monica Mæland [10:07:03]: La meg få takke Stortinget for at jeg får gjøre rede for et svært viktig tema, nemlig vår evne til å forebygge, avdekke og motvirke sikkerhetstruende virksomhet konkretisert ved en enkeltsak, det omtalte salget av det norskregistrerte selskapet Bergen Engines AS.

Rolls-Royce plc varslet 15. desember 2020 norske myndigheter om at konsernet ville igangsette en prosess med å selge det norskregistrerte selskapet Bergen Engines AS. Det ble i varselet opplyst at Transmashholding Group var en av de potensielle kjøperne. Det ble videre opplyst at selve kjøpet ville bli gjennomført av TMH International AG, et sveitsiskregistrert selskap som er 100 pst. eid av russiskregistrerte TMH Group. Vi er kjent med at TMH Group har relasjoner til russiske myndigheter. I det videre benytter jeg TMH som en fellesbetegnelse for både mor- og datterselskaper.

Bergen Engines er produsent og leverandør av bl.a. motorer og generatorer til både sivil og militær side i Norge og flere allierte land, herunder USA.

Det sentrale spørsmålet er om et salg av denne virksomheten til et selskap som er kontrollert fra et land vi ikke har sikkerhetssamarbeid med, vil utgjøre en risiko for nasjonal sikkerhet. Det har naturligvis også hatt stor offentlig oppmerksomhet, og det forstår jeg. Jeg kan samtidig forsikre Stortinget om at dette er en problemstilling som regjeringen har tatt – og tar – på største alvor.

Derfor har regjeringen over tid jobbet med å kartlegge alle forhold rundt det mulige salget av Bergen Engines, vel vitende om at saken reiser prinsipielle spørsmål, og at beslutninger som fattes, kan få langsiktige konsekvenser. I denne prosessen har EOS-tjenestenes arbeid vært helt sentralt.

Regjeringen vurderer at vi nå har tilstrekkelig informasjon til å konkludere med at det er nødvendig, for å sikre at nasjonale sikkerhetsinteresser ikke blir truet, at vi forhindrer at Bergen Engines blir solgt til et selskap som kontrolleres fra et land vi ikke har et sikkerhetssamarbeid med.

I saker som angår vår nasjonale sikkerhet, er det naturligvis en del informasjon som ikke kan deles med offentligheten. Slik er det også i denne saken. Grunnlaget for vårt endelige standpunkt i saken er mer sammensatt enn det som er framkommet i den offentlige debatten. Siden grunnlaget for vurderingene i det vesentlige er gradert informasjon, ber jeg om forståelse for at jeg ikke kan gå i detalj om disse forholdene. Jeg vil likevel løfte fram de viktigste forholdene som har stått sentralt i våre vurderinger.

Vår vurdering er at teknologien Bergen Engines besitter, og motorene de produserer, ville hatt stor militær strategisk betydning for Russland, og det ville ha styrket Russlands militære kapabiliteter på en måte som klart ville være i strid med norske og allierte sikkerhetspolitiske interesser.

Selv om dette er produkter og teknologi som ikke er omfattet av eksportkontrollistene, har Russland hatt betydelige utfordringer med å få tilgang til disse siden de vestlige sanksjonene mot landet ble innført i 2014.

Det planlagte oppkjøpet ville kunne medført forsøk på å omgå eksportkontrollregelverket eller våre restriktive tiltak mot Russland, for på en fordekt måte å få tilgang til kunnskap og teknologi av stor militær strategisk betydning for Russland.

Eksport av teknologien og motorene til Russland ville være i strid med norske og allierte sikkerhetspolitiske interesser.

I tillegg kan det også nevnes at det med et salg av Bergen Engines også ville fulgt med en stor eiendom med betydelig bygningsmasse. Den strategiske plasseringen, mot den nordlige innseilingen til Bergen og forsvarsinstallasjoner av sikkerhetsmessig betydning for Norge og allierte nasjoner, er også et forhold av betydning for saken.

Samlet sett mener derfor regjeringen at nasjonale sikkerhetsinteresser kan bli truet dersom eiendomsretten til Bergen Engines overføres fra Rolls-Royce til TMH. Det vil derfor bli fremmet en kongelig resolusjon med vedtak om å stanse salget i medhold av sikkerhetsloven § 2-5 førstkommende fredag, 26. mars 2021.

Vi har i denne saken hatt en positiv dialog med britiskeide Rolls-Royce i en ellers krevende sak. Slike saker er utfordrende for både nasjonale myndigheter og involverte næringslivsaktører. Rolls-Royce har i dialogen med norske myndigheter både opptrådt profesjonelt og vist samarbeidsvilje.

Vi informerte Rolls-Royce om regjeringens beslutning 18. mars. Siden da har vi hatt konstruktive samtaler, og selskapet er innforstått med at det fattes vedtak om å stanse transaksjonen.

Vår sikkerhetspolitiske bekymring har vært knyttet til TMH og det landet selskapet kontrolleres av. Selskaper kontrollert av en stat vi ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med, er ikke berørt. Det er altså fortsatt et stort kapitalmarked som vil kvalifisere som eier. Vår oppfatning er at Rolls-Royce vil arbeide videre med å finne konstruktive løsninger for Bergen Engines og dets videre drift.

Jeg vil komme tilbake til vårt arbeid med, og prosessen rundt, Bergen Engines. Men jeg vil gjerne løfte blikket litt. Bergen Engines-saken inngår i en større og bredere kontekst om sikkerhetstruende aktivitet ved bruk av økonomiske virkemidler.

Jeg vil gjerne gi Stortinget en relativt bred redegjørelse om tematikken og sakskomplekset fordi problemstillingen har mange sider. Det kommer heller ikke alltid fram i den offentlige samtalen.

La meg innledningsvis si at jeg er glad for at Stortinget gjennom behandlingen av justiskomiteens Innst. 275 S for 2020–2021 viser til at regjeringen i meldingen om samfunnssikkerhet, Meld. St. 5 for 2020–2021 Samfunnssikkerhet i en usikker verden, staker ut kursen for arbeidet med å videreutvikle vår evne til å forebygge, avdekke og motvirke sikkerhetstruende virksomhet.

Jeg er også glad for at Stortinget er enig med regjeringen i at en forutsetning for godt forebyggende sikkerhetsarbeid er kunnskap om risiko og hvordan denne kan reduseres gjennom en helhetlig tilnærming og kombinasjon av ulike menneskelige, teknologiske og organisatoriske sikkerhetstiltak.

Med utgangspunkt i den foreliggende enkeltsaken er jeg også glad for at Stortinget har registrert at regjeringen i både samfunnssikkerhetsmeldingen og langtidsproposisjonen for forsvarssektoren har framhevet uønskede investeringer i norske virksomheter som en betydelig trussel, der investeringer og oppkjøp kan brukes som virkemiddel til andre formål enn bare det rent forretningsmessige.

Utenlandske investeringer og eierskap utgjør en betydelig del av norsk økonomi og har lange tradisjoner i Norge. Det bidrar til ønsket overføring av kunnskap, utvikling av ny teknologi, innovasjon, økt produktivitet, jobbskaping og økte skatteinntekter. Vi er selv gjennom Statens pensjonsfond utland – oljefondet – en betydelig investor i andre land.

Regjeringen er opptatt av at Norge, som en åpen og eksportrettet økonomi, må ha bedrifter som får nødvendig tilførsel av kapital, teknologi og kunnskap, og at kommersielle hensyn må veie tungt i enhver transaksjon. Denne konkrete saken har imidlertid vist seg å ha langt flere sider, hvor andre hensyn må vektlegges i større grad.

Derfor har vi også et positivt utgangspunkt når bedrifter og kapital fra andre land ønsker å investere i norsk kompetanse og i norske arbeidsplasser. Styrken i det norske maritime industrimiljøet gjør det også attraktivt for mange å utvikle og eie virksomheter i Norge. Samtidig er det ikke uvanlig at det i det offentlige ordskiftet er diskusjoner om mulige konsekvenser av eierskifte for industribedrifter i Norge, særlig for bedrifter som har hatt utfordringer med lønnsomheten. Debatten i etterkant av at Hydro offentliggjorde salg av valsevirksomheten, er et eksempel på dette. Usikkerhet om eierskap skaper uro hos ansatte og kunder, også der det ikke foreligger sikkerhetspolitiske interesser. La det derfor heller ikke være noen tvil om at regjeringen ønsker at maritime industribedrifter og viktige arbeidsplasser som Bergen Engines kan utvikle sin virksomhet i et sterkt norsk industrimiljø.

Svaret til statssekretær Lunde i Nærings- og fiskeridepartementet på spørsmål fra pressen om Bergen Engines må ses i lys av dette. Der framgikk det at:

Myndighetene overvåker ikke transaksjoner som foretas av kommersielle aktører. Departementet var kjent med salget. Vi anser dette som en avtale om salg mellom to kommersielle aktører, noe departementet ikke skal eller bør blande seg inn i.

Næringsministeren har offentlig understreket at dette var et generelt næringspolitisk svar og ikke knyttet til de sikkerhetspolitiske vurderingene. Vi er også selv opptatt av at andre land ikke benytter nasjonale sikkerhetshensyn som argument i saker som framstår å være mer handelskonflikter enn reelle sikkerhetsmessige bekymringer. Det er derfor viktig at vi selv er varsomme med å benytte sikkerhetsloven til å gripe inn i ellers lovlige transaksjoner, uten at det er tilstrekkelig grunnlag for dette.

Trussel- og risikovurderinger fra våre EOS-tjenester framhever samtidig at flere stater bruker økonomiske virkemidler til andre formål enn forretninger. Investeringer og oppkjøp kan brukes som virkemiddel for å få innsikt i sensitiv informasjon knyttet til f.eks. beredskapsordninger, kritisk infrastruktur og politiske beslutningsprosesser. Det kan også gi tilgang til teknologi og ressurser av strategisk betydning. Bedrifter som utvikler høyteknologi til bruk i industri av strategisk betydning, er særlig utsatt.

Uønskede investeringer i norske virksomheter kan medføre at stater som Norge ikke har et sikkerhetssamarbeid med, kan komme i en posisjon hvor de får en innflytelse som strider mot våre nasjonale sikkerhetsinteresser. Bruk av løfter om investeringer eller trusler om å trekke dem tilbake kan også benyttes som et pressmiddel overfor andre stater.

I noen tilfeller kan konkrete investeringer eller oppkjøp framstå som problematiske i seg selv. Bergen Engines-saken illustrerer det. Men som Politiets sikkerhetstjeneste formidler i sin åpne trusselvurdering, kan det også være utfordringer knyttet til enkelte investeringer, oppkjøp eller finansiering av f.eks. forsknings- og utviklingsprosjekter som isolert sett kan framstå som uproblematisk. Sett under ett, og i lys av at enkelte stater jobber svært langsiktig med virkemidler som tilsynelatende framstår som rent kommersielle interesser, kan allikevel også disse investeringene være uforenelige med nasjonale sikkerhetsinteresser. Å adressere disse utfordringene innebærer derfor bl.a. å se et lands økonomiske engasjement i Norge over tid.

Dette er ikke en unik norsk utfordring. Trussel- og risikobildet som enkelte utenlandske investeringer kan representere, er felles for mange europeiske og vestlige land. Kunnskapen om at enkelte stater bruker investeringer og oppkjøp som strategiske virkemidler, gjør at flere nærstående land, som Finland, USA, Canada, Tyskland og Frankrike, vurderer tiltak for å redusere risikoen knyttet til utenlandske investeringer.

Som nevnt har regjeringen ikke bare i samfunnssikkerhetsmeldingen, men også i langtidsproposisjonen for forsvarssektoren informert Stortinget om problemstillingen med bruk av økonomiske virkemidler til sikkerhetstruende virksomhet og regjeringens arbeid på området. Vi har jobbet målrettet med tiltak på dette området.

For det første har vi prioritert og prioriterer arbeidet med et hensiktsmessig regelverk. Sikkerhetsloven er vårt mest kraftfulle verktøy i denne sammenheng. Norge har hatt en tverrsektoriell sikkerhetslov i over 20 år. En ny, revidert utgave av loven ble foreslått av regjeringen og vedtatt av Stortinget i 2018. Norge har derfor et moderne og fleksibelt lovverk for å forebygge, avdekke og motvirke sikkerhetstruende virksomhet. Det gjelder også uønskede investeringer i norske virksomheter eller oppkjøp av slike.

Sikkerhetsloven kapittel 10 har regler om kontroll av investeringer og oppkjøp i selskaper som er underlagt sikkerhetsloven. Hensikten bak denne screening-mekanismen er å fange opp potensielt sikkerhetstruende transaksjoner og gi hjemmel til å fatte nødvendige vedtak for å avverge slik aktivitet, herunder stans av transaksjoner.

Videre gir sikkerhetsloven § 2-5 et hjemmelsgrunnlag og en mekanisme for at Kongen i statsråd kan gripe inn dersom det er en ikke ubetydelig risiko for at planlagt eller pågående aktivitet, f.eks. en investering, kan true nasjonale sikkerhetsinteresser. Bestemmelsen er en sikkerhetsventil, og det framgår uttrykkelig av forarbeidene at den vil være et supplement til bestemmelsene om eierskapskontroll i lovens kapittel 10 der den aktuelle virksomheten det planlegges oppkjøp av, ikke er underlagt loven ved enkeltvedtak etter lovens § 1-3.

Bestemmelsen i § 2-5 gjelder bare der den aktuelle aktiviteten kan innebære en ikke ubetydelig risiko for at nasjonale sikkerhetsinteresser blir truet. Det er et krav at et vedtak må være nødvendig for å redusere den aktuelle risikoen, og at vedtaket er et egnet tiltak for å oppnå dette. I tillegg vil det måtte gjøres en forholdsmessighetsvurdering der hensynet til nasjonale sikkerhetsinteresser veies opp mot de negative konsekvensene vedtaket vil ha for berørte aktører. Som grunnlag for vurderingen av om det skal fattes vedtak, bør det innhentes vurderinger fra relevante organer. Forvaltningens generelle utredningsplikt gjelder også i den utstrekning tiden tillater det.

Stortinget har også vedtatt regjeringens forslag til ny lov om register over reelle rettighetshavere. Registeret øker tilgjengeligheten og åpenheten om eierskapet og kontrollen over juridiske personer, enheter og andre sammenslutninger, og utenlandske juridiske arrangementer, i Norge. Opplysningene kan også være relevante ved vurderinger av hensynet til nasjonal sikkerhet.

Eksportkontrollregelverket forvaltes av Utenriksdepartementet og skal bl.a. bidra til å hindre uønsket eksport av varer og teknologi som kan ha betydning for andre lands utvikling, produksjon eller anvendelse av produkter til militært bruk, eller som direkte kan tjene til å utvikle et lands militære evne. I tillegg til lisensplikt for eksport av varer og teknologi omfattet av Utenriksdepartementets kontrollister er det også lisensplikt for visse tjenesteytelser for militær sluttbruk. Eksportkontrollregelverket har ingen mekanismer eller hjemmel for å stanse salg av bedrifter eller hindre utenlandske oppkjøp av private virksomheter. Bedrifter som opererer i og fra Norge, er uansett underlagt eksportkontrollregelverket, uavhengig av hvem som eier dem.

Regjeringen har også satt i gang et arbeid for bl.a. å identifisere og se om det er behov for justering av overordnede tiltak som allerede er på plass, eller om det er behov for flere tiltak av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser. Blant annet vurderer vi justeringer i gjeldende regelverk, herunder om vi bør senke terskelen for varslingsplikt, krav om registrering av eiendom med sensitiv beliggenhet og spørsmål om å styrke NSMs hjemmelsgrunnlag for informasjonsinnhenting.

For det andre arbeides det systematisk for å skaffe bedre oversikt over utenlandske investeringer i Norge. Informasjon om utenlandsk eierskap registreres av en rekke institusjoner, både norske og internasjonale. Norge har gode systemer for å registrere informasjon, men vi ønsker bedre oversikt over visse lands økonomiske fotavtrykk i hver enkelt sektor. Det pågår flere tiltak for å forbedre en slik oversikt. Statistisk sentralbyrå har i dialog med Justis- og beredskapsdepartementet vurdert hvordan de kan utarbeide en mer relevant statistikk.

Norsk Utenrikspolitisk Institutt, NUPI, har et pågående forskningsprosjekt, Consequences of Investments for National Security, COINS, som er finansiert av Forskningsrådet. I tilknytning til dette prosjektet har NUPI utarbeidet anbefalinger til hvordan vi kan få bedre oversikt over utenlandsinvesteringer generelt, og over eiendom spesielt. Dette har resultert i at forsvarsministeren og jeg har gitt Nasjonal sikkerhetsmyndighet, NSM, i oppdrag å publisere en oversikt over utenlandsk eierskap i ulike sektorer i sin årlige risikorapport. NSM og Statens kartverk er i tildelingsbrevene for 2021 også gitt et felles oppdrag om å utrede hvordan vi skal sikre best mulig oversikt over utenlandsk eierskap i eiendom. Samlet sett forventer vi at disse tiltakene vil gi oss bedre oversikt over utenlandsk eierskap i Norge.

For det tredje prioriterer vi internasjonalt samarbeid. Vi deler trussel- og risikobildet med våre allierte og en rekke andre land. Uønskede konsekvenser av utenlandsinvesteringer er på den internasjonale dagsordenen, og Norge deltar aktivt i multi- og bilaterale samtaler om denne tematikken. Det er verdt å merke seg at vi, i motsetning til mange andre land, har en tverrsektoriell sikkerhetslov som gir hjemmel til å gripe inn i sikkerhetstruende virksomhet både forut for at investeringen eller oppkjøpet er foretatt, men også i etterkant, for å hindre uønskede konsekvenser for nasjonal sikkerhet.

Det pågår relevant arbeid i EU på området, som bl.a. omfatter en forordning om utenlandske direkteinvesteringer. Den trådte i kraft i 2019 og er i ferd med å implementeres i medlemslandene. Forordningen er hjemlet i EUs felles handelspolitikk, og selv om den etter sitt innhold har en viss indre markedsmekanisme, faller rettsakten klart utenfor EØS-avtalens saklige virkeområde.

Dette innebærer at den ikke vil bli innlemmet i EØS-avtalen. Forordningen åpner imidlertid for overordnet screeningsamarbeid med tredjeland, bl.a. gjennom konsultasjoner og utveksling av erfaringer og beste praksis knyttet til enkelte land og sektorer. Det er derfor viktig for oss å søke samarbeid med EU på dette området. Justis- og beredskapsdepartementet er derfor i løpende kontakt med EU-delegasjonen i Brussel om dette, og det planlegges et møte med Kommisjonen i nær framtid.

For det fjerde prioriterer vi forskning og kompetanse. Nasjonal sikkerhetsmyndighet har en sentral rolle i å vurdere og bidra til å redusere risiko knyttet til utenlandske investeringer. Regjeringen vil vurdere hvordan sikkerhetsutfordringer ved utenlandske investeringer kan reduseres og motvirkes, herunder sørge for at NSM framover prioriterer å utvikle kompetanse på dette området og opprettholder et tett samarbeid med våre egne EOS-tjenester og tjenester i andre land på området.

På bestilling fra myndighetene har NUPI gjennomført en komparativ studie som viser hvordan et utvalg av land vi sammenlikner oss med, tolker og vurderer risiko knyttet til utenlandsinvesteringer, og hvordan de har utformet juridiske og politiske instrumenter for å redusere risikoen.

Forsvarets forskningsinstitutt har også, på bestilling fra Justis- og beredskapsdepartementet, utarbeidet en svært relevant rapport som ser nærmere på hvordan utenlandske investeringer og andre økonomiske virkemidler truer nasjonal sikkerhet.

Så litt mer om Bergen Engines-saken. Både forsvarsministeren og jeg har uttalt oss til mediene om hvordan norske myndigheter ble gjort kjent med saken. Utenriksdepartementet mottok 15. desember 2020 en e-post fra eksportkontrollansvarlig i Rolls-Royce. E-posten inneholdt et vedlegg som omtalte et planlagt salg av Bergen Engines AS til TMH. Dette notatet har UD gitt innsyn i, og innholdet er omtalt i mediene. Saken ble i første omgang formidlet i eksportkontrollsporet, men gjelder overføring av eierskap til en utenlandsk aktør, noe som faller utenfor eksportkontrollregelverket. Eksportkontrollregelverket gjelder bare ved konkret eksport av varer eller teknologi fra Norge og har ingen mekanismer for å hindre oppkjøp av private virksomheter. Uavhengig av hvem som eier Bergen Engines, ville slik eksport fra selskapet måtte vurderes etter eksportkontrollregelverket, inkludert de restriktive tiltakene mot landet TMH kontrolleres fra.

Dagen etter videresendte UD notatet til Justis- og beredskapsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet til informasjon og eventuell oppfølging langs egne spor. Informasjonen ble også gjort kjent for Politiets sikkerhetstjeneste og Etterretningstjenesten. Informasjonen ble ikke sendt direkte til Forsvarsdepartementet på dette tidspunktet fordi det ikke da forelå opplysninger som tilsa at informasjonen var relevant for Forsvarsdepartementet.

Den 7. januar i år sendte UD en tilbakemelding til eksportkontrollansvarlig i Rolls-Royce, der de opplyste at saken var sendt videre til relevante departementer og etater.

I midten av januar i år ble saken drøftet på departementsrådsnivå i de mest berørte departementene, og det var da også politisk nivå ble orientert. Det ble da igangsatt en nærmere vurdering av saken ut fra de ulike nasjonale sikkerhetsinteressene.

Arbeidet med å vurdere sakens mulige konsekvenser for sikkerheten i konkrete anskaffelser og for nasjonale sikkerhetsinteresser har således pågått siden midten av januar i år, med bred involvering av relevante myndighetsaktører. EOS-tjenestene har med grunnlag i sine respektive hjemmelsgrunnlag vurdert de relevante sidene av saken i hele denne perioden, og vi har fått fortløpende, men foreløpige vurderinger etter hvert som saken stadig fikk ny informasjon som ble innhentet og analysert. Det har ikke på noe tidspunkt vært opphold i dette arbeidet. Jeg vil for ordens skyld også påpeke at vi fikk tjenestenes innledende vurderinger før saken ble omtalt i mediene.

Innholdet i disse vurderingene er, naturlig nok, gradert informasjon, men jeg vil forsikre Stortinget om at sakens mange og komplekse sider har vært gjenstand for grundige vurderinger i denne perioden. Risikoen knyttet til leveranser i forsvarssektoren og på sivil side, risiko for omgåelse av eksportkontrollregelverket, risiko knyttet til sensitive eiendommer, risiko for overføring av sensitiv informasjon og teknologi har vært blant momentene i vurderingene. Justis- og beredskapsdepartementet har samarbeidet nært med Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet i dette arbeidet. Vi har også hatt dialog med andre departementer når det gjelder Bergen Engines’ sivile leveranser.

Forsvarsdepartementets innledende vurderinger av sakskomplekset var knyttet til konkrete leveranser til forsvarssektoren. I denne første fasen, i forkant av Rolls-Royces offentliggjøring av det planlagte salget, var vurderingen at det ikke var grunnlag for inngripen i salget ved bruk av sikkerhetsloven. Som nevnt krever sikkerhetsloven § 2-5 at et vedtak skal være nødvendig. Sikkerheten for Forsvarets fartøy ble vurdert å kunne ivaretas ved andre tilstrekkelig risikoreduserende tiltak. Det ble derfor som en følge av dette meddelt til Rolls-Royce at Norge ikke ville foreta seg noe i forkant av offentliggjøringen av det planlagte salget. Vi ser at selskapet med dette kan ha oppfattet saken som avklart, men realiteten er at det ble arbeidet videre med en bredere vurdering av saken i berørte departementer.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet har opplyst at også deres vurdering i den første fasen, i forkant av offentliggjøringen, var at det knyttet til de problemstillingene som da var reist, og på daværende tidspunkt, ikke forelå tilstrekkelig grunnlag til å anbefale at det ble grepet inn i prosessen ved bruk av sikkerhetsloven. Dette medførte allikevel ikke stans i arbeidet med å vurdere sikkerhetskonsekvensene av det mulige salget. Tvert imot jobbet alle videre med de ulike aspektene ved saken med sikte på å skaffe et forsvarlig beslutningsgrunnlag for en endelig avgjørelse i saken – både dypere på forholdet til forsvarssiden, sivil side og ikke minst med tanke på hva dette ville bety for teknologioverføring.

Det har derfor, som jeg nå har redegjort for, blitt arbeidet løpende med vurdering av mulige konsekvenser og risiko for nasjonale sikkerhetsinteresser siden midten av januar. Det er også grunnen til at behandlingen av denne saken har tatt tid. Vi må ha et tilstrekkelig grunnlag for å konkludere. Å benytte et så inngripende virkemiddel som å stanse en i utgangspunktet legitim salgsprosess mellom internasjonale, private, kommersielle aktører er en betydelig og alvorlig handling. Derfor har vi kontinuerlig arbeidet med å skaffe nødvendig informasjon og gjøre ytterligere vurderinger. Dette er også sikkerhetslovens system ved saker hvor det vurderes bruk av § 2-5.

Den 8. mars forelå det tilstrekkelig informasjon og vurderinger til at vi, gjennom Nasjonal sikkerhetsmyndighet, valgte å varsle Rolls-Royce om at norske myndigheter hadde til vurdering om transaksjonen skulle stanses i medhold av sikkerhetsloven. Et slikt varsel har åpenbare konsekvenser for selskapet og fordret et tilstrekkelig vurderingsgrunnlag fra myndighetenes side. Selskapet bekreftet i brev av 12. mars at både transaksjonsprosessen og all kunnskapsoverføring til TMH i den forbindelse var midlertidig stanset i påvente av en endelig avgjørelse fra norske myndigheter. TMH bekrefter også dette. NSMs undersøkelser hos Bergen Engines tilsier at det på dette tidspunktet i prosessen ikke var overført informasjon av sikkerhetspolitisk betydning.

I tiden som er gått siden NSM varslet selskapet om at norske myndigheter vurderte å stanse salget i medhold av sikkerhetsloven, har det samlede beslutningsgrunnlaget i saken blitt ytterligere styrket.

Regjeringen vurderer som nevnt at vi nå har tilstrekkelig informasjon – både om oppkjøper og om hvilken risiko transaksjonen representerer – til å konkludere med at det å få stanset salgsprosessen er helt nødvendig for å sikre at nasjonale sikkerhetsinteresser ikke blir truet.

La det ikke være noen tvil om at både den generelle problemstillingen knyttet til at enkelte stater bruker økonomiske virkemidler til sikkerhetstruende virksomhet og de sikkerhetsmessige konsekvensene i denne konkrete saken om salg av Bergen Engines er noe regjeringen er svært opptatt av, og tar på største alvor.

Som vi har uttrykt overfor Stortinget i den nevnte proposisjon og melding, må vi som samfunn erkjenne at bruken av økonomiske virkemidler mot Norge utgjør en kompleks og uoversiktlig trussel som vi ikke kan ignorere. Samtidig ønsker vi åpne og forutsigbare rammebetingelser for investeringer og handel på tvers av landegrensene.

Dette er ikke siste gang vi står i dette krevende dilemmaet hvor vi må veie viktige hensyn opp mot hverandre og lande riktig. Vi må derfor ta lærdom av den enkelte sak. Det skal vi gjøre også i denne saken, men la det ikke være tvil om at regjeringen har vist både vilje og evne til å ta nødvendige grep for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser.

Samtidig må vi gjøre dette på en ryddig måte der vi har tilstrekkelig informasjonsgrunnlag som begrunnelse for de tiltak vi iverksetter, og de vedtak vi fatter. Det er et ansvar vi har overfor både offentlige og private virksomheter nasjonalt og internasjonalt.

Med det takker jeg for ordet.

Jette F. Christensen (A) [10:37:25]: Først vil jeg benytte anledningen til å takke for redegjørelsen. Men denne saken handler ikke bare om Bergen Engines. Denne saken handler om noe som er mye større enn det. Bergen Engines er bare et eksempel. Saken er hvordan norsk sikkerhet blir ivaretatt i møte med strategiske investeringer og oppkjøp, hvordan det står til med sikkerhetsbevisstheten i alle departementer generelt og kanskje Næringsdepartementet spesielt, og ikke minst hvordan regjeringen forholder seg til trusselvurderinger når de kommer. Sånn denne saken har utspilt seg, har det virket som om svaret har vært: ikke i det hele tatt, før på overtid.

NSM, PST og E-tjenesten har alle eksplisitt advart mot strategiske oppkjøp og investeringer lenge. Derfor er ikke denne saken over fordi man har snekret samme en nødløsning for Bergen Engines. Akkurat nå var det ved dette salget ingen mulighet til å gi en garanti for at teknologi eller informasjon som er sårbar for oss, kommer på avveier. Den garantien kan vi jo ikke få av selskapet, den må komme fra regjeringen, fordi det er de som er ansvarlig for å ivareta norsk sikkerhet. Derfor var det riktig å stoppe nå. Jeg merket meg at ministeren siterte forsvarssjefen, og det tror jeg var fornuftig.

Saken er først over når man på tvers av departementer viser med overbevisning at man har en bevissthet på hva man gjør for å sikre oss mot strategisk oppkjøp og investering. Hva gjør vi neste gang? Vi kan jo ikke springe til Kongen i statsråd på overtid hver gang.

Denne saken har fremdeles mange ubesvarte spørsmål, f.eks.: Det er ikke klart for meg hvorfor sikkerhetsloven ikke ble brukt overfor Bergen Engines fra starten av. Den vurderingen og begrunnelsen har ikke regjeringen kommet med. Etter at denne saken ble problematisert både gjennom spørsmål her i Stortinget og i pressen, begynte regjeringen å svare at de ville vurdere sikkerhetsloven. Det sa de ikke til Stortinget før 7. mars, og nå sier de at den vurderingen har blitt gjort hele tiden. Men hvis de har gjort den vurderingen hele tiden, måtte de sagt det hele tiden. Regjeringen har en opplysningsplikt overfor Stortinget for å opplyse saker når en spør. Det er rett og slett vanskelig å tro. Dersom sikkerhetsloven ble vurdert hele tiden, er det jo veldig underlig at forsvarsministeren i sitt første svar til meg ikke skrev noe om det. Da skrev han bare at sikkerhetsloven ikke var brukt – punktum. Ikke: Sikkerhetsloven er ikke brukt nå, men en vurderer kanskje å gjøre det senere. Det nevnte han ikke før to uker senere. Vi trenger et konkret svar på når de vurderingene begynte. Vi vet at regjeringen visste noe om dette i desember. Først 7. mars nevnte de å vurdere sikkerhetsloven.

De siste måneders usikkerhet rundt Bergen Engines skaper usikkerhet for selskapet, det skaper usikkerhet for ansatte, det skaper usikkerhet for oss som samfunn for om norsk sikkerhet blir løpende ivaretatt hele tiden. Den usikkerheten har forsvarsministeren ansvar for, og han har sagt at han ser ingen grunn til selvkritikk for håndteringen av denne saken. Nei vel. Men hvordan skal vi da unngå at dette skjer igjen? Det er åpenbart at det er behov for å gå igjennom hvor sikkerhetsloven er brukt, for å se på om det er en avstand mellom der den blir brukt, og der den bør brukes. Og på hvilken måte tar regjeringen ansvar for at alle virksomheter selv beskytter skjermingsverdig informasjon.

Jeg er fremdeles usikker på hva regjeringen definerer som kritisk infrastruktur. Det er nødvendig med en ny vurdering.

Justisministeren har ansvaret for sikkerhetsloven. Forsvarsministeren har ansvaret for rikets sikkerhet. Næringsministeren har ansvaret for næring. Nå kommer de tre ulike departementene med ulike utsagn. Det at næringsministeren sier at det var et generelt næringspolitisk svar å si at dette er ikke noe departementet skal blande seg opp i, vitner om en fraværende sikkerhetskultur. Dette er ikke bare viktig å få på plass for saken om Bergen Engines. Det er viktig for å få en avklaring på hvordan vi skal sikre en langsiktig, sikker og forutsigbar forvaltning av norsk sikkerhet. Denne saken omhandler sikkerhetsloven.

Redegjørelsen er gitt av justisministeren, men ivaretakelse av norsk sikkerhet, rikets beskyttelse og ikke minst totalforsvarstenkningen i departementet er forsvarsministerens ansvar. Jeg foreslår derfor at denne redegjørelsen må bli grunnlag for høring i utenrikskomiteen, der begge statsråder er til stede.

Og så må jeg bare legge til til slutt at jeg merker meg at det ikke var så veldig mye snakk om arbeidsplasser på Hordvikneset i denne redegjørelsen. Det er også noe regjeringen må ta ansvar for.

Michael Tetzschner (H) [10:42:23]: Jeg vil begynne med å si at den redegjørelsen vi hørte, var forbilledlig. Den var klar, og den var også opplysende ved at den overfor Stortinget varslet om hvilken beslutning som kommer til å bli tatt i statsråd kommende fredag, formelt.

Jeg mener at slik saken nå er håndtert av justisministeren, er den kommet inn i et riktig spor, Det understreker også sakens alvor når justisministeren bruker ord som at salget av Bergen Engines var uforenlig med nasjonale sikkerhetsinteresser, og – i en annen sammenheng – at dette var en sikkerhetstruende transaksjon, og at det vi arbeider for i henhold til sikkerhetsloven, er å forebygge, avdekke og forhindre skadelige transaksjoner.

Så kan man allikevel sette spørsmålstegn ved hvorfor det kom så ulike signaler nettopp fra det departement som skulle være det nærmeste til å vurdere de leveransene som dette selskapet hadde gitt til Forsvarets egne avdelinger. Der må man også trekke inn en annen erfaringsbakgrunn enn den som bare følger det forvaltningsrettslige – dette å gi tillatelse når to parter inngår i en transaksjon – for på det området var man jo selv kontraktspart, og man hadde selv fullt innsyn i hvilken knowhow og hvilke kunnskaper om det norske forsvar som ble akkumulert i dette selskapet. Derfor var det med en viss overraskelse – også fordi Stortinget har nokså ferskt i erindring sikkerhetsloven, som har opptatt oss de siste årene, og vi har også fått en ny, oppdatert sikkerhetslov – at forsvaret, som skulle ha førstehånds kunnskap som bruker av dette selskapet, samtidig var det første departementet av flere til å si at dette var helt i orden, og nettopp trekker inn synspunktene om at vi alle er tjent med å ha lavere handelshindre, og vi er en del av et globalt pengesystem. Man må avveie eventuelle interesser, men det ble konkludert med at sikkerhetsloven liksom ikke hadde noen betydning. Så det departementet og de fagfolkene som skulle være de første til å sjekke om dette var i orden, var tydeligvis på dette tidspunktet i en situasjon hvor man ikke så dette alvoret.

Så kan man stille spørsmål om læringen i dette, hva den vil være. Jeg håper at man blir enig om at i slike spørsmål er det ikke snakk om å avveie nasjonale sikkerhetsinteresser mot graden av inngripende tiltak overfor private parter. Det er snakk om, rett og slett, hensynet til Norge og vår sikkerhetspolitisk utsatte posisjon. Da er det ikke lenger snakk om avveining av motstående likeverdige interesser. Da har man revet i første hekk, da er man ikke lenger kvalifisert for videre deltakelse.

Vi har å gjøre med et land vi såkalt ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med – det er jo en hyggelig betegnelse, vi har å gjøre med et ensrettet politisk system – og Russland, som selvfølgelig har et regime som dessverre ikke respekterer egne borgere, vil neppe heller respektere forretningshemmeligheter i såkalte private selskaper som er hjemmehørende i disse landene, også fordi de har en lokal lovgivning som nettopp gjør det skillet vanskelig.

Men jeg vil avslutte med å si at både justisministerens redegjørelse for saken og ikke minst de konklusjoner som nå trekkes, og de fremtidige retningslinjer for å håndtere slike oppkjøp var meget betryggende. Slik sett er det ikke fra vår side behov for å ha noen ytterligere gjennomgang av denne saken med oversendelse til komité, osv. Vi mener at denne redegjørelsen sto på egne ben og var meget solid.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [10:47:35]: La meg også takke justisministeren for redegjørelsen. Jeg må si at etterpåklokskap er også bra, men dette er altså en full retrett – en full retrett, men attpåtil et forsvar av dagens system. Dagens system har ikke fungert, regjeringen har ikke fungert. Samarbeidet har vært elendig, og man har rett og slett ikke forstått alvoret.

Man snakker om sikkerhetsloven § 2-5. Den er irrelevant akkurat nå. Det er en unnskyldning. Sikkerhetsloven § 1-3 er mer enn nok til å stanse dette salget. Jeg kan sitere derfra. Man skal altså stoppe erverv av andre virksomheter når de «råder over informasjon, informasjonssystemer, objekter eller infrastruktur som har avgjørende betydning for grunnleggende nasjonale funksjoner».

Hvis ikke det er innenfor rammen, ja, da har man misforstått, og da gjelder § 10-1, nemlig om meldeplikt ved erverv. Det er faktisk kjøper som skal melde, den som erverver virksomhet. Her var det Rolls-Royce som meldte, men den russiske bedriften skulle også meldt fra, noe den åpenbart ikke gjorde siden statsråden viste til Rolls-Royce.

Dette viser en dramatisk mangel på koordinasjon som burde vært helt på toppen i regjeringen. Først gikk en – hva var det man kalte det – eksportkontrollsporet. Vel, jeg har selv jobbet i Forsvarsdepartementet, og jeg har jobbet med forsvarsindustri. Dette visste de som jobber med forsvarsindustri i Forsvarsdepartementet, ganske raskt. Jeg er overbevist om at det har gått et notat oppover til ledelsen om dette som har blitt ignorert, eller man har ikke forstått alvoret. Det er dramatisk i seg selv.

Man bruker fire måneder på å lese sin egen sikkerhetslov og har først nå kommet til denne konklusjonen. Det er takket være opposisjonen i Stortinget og enkelte medier. At man i det hele tatt må møte i stortingssalen og gi en redegjørelse, er i seg selv en innrømmelse av at man ikke har fulgt med i timen. Man har ikke visst. Man har brukt venstrehånden og ikke visst hva høyrehånden har drevet med. Det er i seg selv en skandale, og jeg opprettholder ordet «skandale». Jeg støtter også Jette Christensen fra Arbeiderpartiets forslag om at det kommer en ordentlig redegjørelse, slik at vi vet også hvordan Forsvaret har vært involvert og informert, og hvordan regjeringen har taklet dette fra departement til departement, om man har vært koordinert i det hele tatt. Det viser det seg at de ikke har vært.

Man kan selvfølgelig snakke om fremtiden, noe statsråden brukte 25 av 30 minutter på å gjøre, at man skal gjøre det bedre i fremtiden, men selve saken er så viktig for Norges sikkerhet. Man har rett og slett ikke forstått hva slags teknologi som ligger i Bergen Engines. Man har heller ikke forstått eller satt seg inn i at dette firmaet har leveranser til motorer til det russiske forsvaret, også til ubåter.

Hadde man fulgt med i timen, kunne man lest de nasjonale dokumentene bedriften selv har produsert, hvor de informerer om at ambisjonene for fremtiden er å utvikle motorteknologi for ubåtvirksomhet og andre fartøyer innenfor den russiske marinen. Det ble publisert i 2015, og i 2017 konstaterte bedriften at den faktisk kunne levere dette. Da kan ikke den norske regjering si at den ikke visste og ikke kunne og ikke forsto hva disse drev med, at ikke Nasjonal sikkerhetsmyndighet var involvert i tilstrekkelig grad, at det først gikk til Næringsdepartementet, som skulle se om det var en næringstransaksjon – eller næringssporet, som det kaltes.

Dette var åpenbart en sak som burde vært i regjeringens sikkerhetsutvalg og diskutert der, med statsministeren til stede, for dette er det største erverv til et land utenfor NATO vi ikke har sikkerhetssamarbeid med. Det kunne vært en hvilken som helst bedrift i Norge av den størrelsesordenen som ble solgt for 1,6 mrd. kr, en bedrift som gikk 1 mrd. kr i underskudd. Nå skal ikke jeg blande meg inn i transaksjonene, men det er en grunn til at aksjekursen i Rolls-Royce gikk opp 40 pst. over natten. Noe har det å si – det var et glimrende salg av Rolls-Royce, og et kjøp av den russiske bedriften som den åpenbart trengte for motorteknologi og ikke minst kontroll over deler av sentral teknologi for stillegående motorer i deres eget sjøforsvar.

Regjeringens retrett er bra. Bergen Engines blir værende, og nå skal vi se hva Rolls-Royce gjør. Det kan jo være at Rolls-Royce har gjort et godt salg og kanskje ikke er interessert i den bedriften, for det har de allerede sagt. Hva gjør regjeringen da? Vil den kjøpe opp denne bedriften for å berge arbeidsplasser og teknologi?

Emilie Enger Mehl (Sp) [10:52:52]: Vi merker oss at regjeringen nå har iverksatt en snuoperasjon i tolvte time og varsler at de vil stanse salget. Regjeringen bekrefter, etter å ha bagatellisert saken og kommet med bortforklaringer i ukesvis, at dette er et salg som vil ha stor militær, strategisk verdi for Russland. Det vil innebære eksport av teknologi og motorer til Russland som ikke er i norsk eller alliert interesse.

Jeg mener det er urovekkende å tenke på hva som kunne skjedd i denne saken hvis ikke media hadde omtalt den, og hvis ikke opposisjonen hadde grepet inn og vært vaktbikkje for regjeringens sikkerhetspolitiske arbeid.

Det framstår lite troverdig når justisministeren nå prøver å gi inntrykk av at regjeringen har hatt full kontroll hele veien. De har visst om saken siden 15. desember, som det nå har blitt bekreftet i redegjørelsen. Og det er mye som skurrer i den tidslinjen fra 15. desember til nå, hvor det ser ut til å ha vært total svikt i å beskytte norske sikkerhetsinteresser på tvers av både Statsministerens kontor, Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet.

Den 4. februar, etter at UD hadde visst om saken i angivelig over en måned, gikk det også et varsel direkte til Statsministerens kontor om salget, hvor det ble understreket at man burde sjekke at ikke rikets sikkerhet ville bli påvirket av dette salget. Den 8. februar, fire dager senere, kom PST, E-tjenesten og NSM med en ny trusselvurdering og gjentok det de hadde sagt i flere år, nemlig at utenlandsk oppkjøp av strategisk viktige bedrifter, infrastruktur m.m. er en trussel mot Norge, at Russland og Kina er de største trusselaktørene for oss, og at de vil bruke økonomiske virkemidler for å sikre seg innflytelse i Norge.

På bakgrunn av det tok Senterpartiet opp nettopp nasjonal kontroll med statsministeren i Stortingets spørretime den 17. februar, hvor vi spurte om statsministeren var bekymret for utenlandske oppkjøp i Norge. Det mente statsministeren det ikke var grunn til å bekymre seg for fordi man hadde sikkerhetsloven til å beskytte oss mot den typen trusler.

Det er lite betryggende at statsministeren sto her i Stortinget den 17. februar og forsikret om at sikkerhetsloven beskytter oss i spørsmålet om nasjonal kontroll og trusselen fra utenlandske oppkjøp, samtidig som denne saken foregikk i kulissene. Den 21. februar, fire dager etter det igjen, ble saken kjent i media, og da kom Næringsdepartementet med sin mye omtalte uttalelse om at regjeringen ikke kunne, eller burde, blande seg i salget fordi dette er «en avtale om salg mellom to kommersielle aktører».

Nå prøver justisministeren å avvise det som et rent næringspolitisk svar, men det er jo Næringsdepartementet som har ansvaret etter sikkerhetsloven, så for meg framstår det som et forsøk på å ro vekk fra den svikten.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide ble også spurt 24. februar om sikkerhetsloven er dekkende hvis ikke Bergen Engines skal omfattes. Hun sa da: «I denne saken forholder vi oss til at Nærings- og fiskeridepartementet har sagt at dette er en transaksjon, en kommersiell avtale».

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen har brukt mye tid på å bagatellisere saken. Så sent som 23. februar sammenliknet han russisk innsyn i motorteknologien i E-tjenestens spionskip med at Heimevernet kjører Volkswagen pickup. Og 1. mars svarte han skriftlig til Stortinget at sikkerhetsloven ikke kommer til anvendelse. Det ble spurt helt konkret om sikkerhetsloven hadde vært vurdert etter § 10-1, jf. § 1-3, som Tybring-Gjedde var inne på, eller andre bestemmelser i sikkerhetsloven. Han svarte da at den ikke kommer til anvendelse. Hvorfor svarte ikke forsvarsministeren at man var i gang med en vurdering etter § 2-5 hvis det var tilfellet?

Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål i denne saken. Vi hadde ikke vært her nå hvis Høyre ikke hadde hatt et så naivt forhold til trusselen fra utenlandsk oppkjøp og nasjonal sikkerhet. Senterpartiet mener at vi må få redegjørelsen oversendt til utenriks- og forsvarskomiteen for å kunne komme til bunns i alle forhold i denne saken og forsikre oss om at dette ikke kan skje igjen i framtiden.

Audun Lysbakken (SV) [10:58:16]: Så var det sånn som vi fryktet. Det var grunnlag for å gripe inn og stoppe salget, og det var viktige nasjonale interesser som sto på spill.

Jeg vil takke justisministeren for redegjørelsen. Den var klargjørende på nettopp det punktet, på konklusjonen, den nødvendige konklusjonen. Men den var så uklar på andre punkter at denne saken ikke kan være over med dette. Det er etter å ha hørt justisministeren vanskelig å bli klok på om det vi nettopp hørte, var en snuoperasjon, en retrett, eller om det er troverdig, som regjeringen gir inntrykk av, at dette ville skjedd helt uten opposisjonen og medienes innblanding i saken.

Det er betydelig uklarhet rundt hvorfor regjeringen har kommunisert så forvirrende i disse ukene. Det er vanskelig å se sammenheng mellom det regjeringen har sagt utad, både til mediene og skriftlig til Stortinget, og forklaringen om at denne prosessen har gått akkurat som den skulle hele veien.

La oss se på noen av de tingene vi må komme til bunns i. For det første hvordan det er mulig, hvis regjeringen hele veien har jobbet med saken og dagens konklusjon var et mulig utfall, at regjeringen har kommunisert så forvirrende underveis. Ta f.eks. statssekretær Lundes utsagn. Nå hører jeg justisministeren si at det var et generelt næringspolitisk svar. Det var i hvert fall veldig godt egnet til å skape inntrykk av at regjeringen var på feil spor, veldig godt egnet til å skape den uroen som har vært i Stortinget. Så jeg synes den forklaringen – det må være lov å si, med respekt å melde – virker litt tynn.

Så er et helt sentralt spørsmål her hvorfor Bergen Engines ikke har kommet inn under sikkerhetsloven § 1-3, hvorfor regjeringen har vært nødt til å ta i bruk det som er nødbremsen i loven, § 2-5. Er det fordi det har vært bevisstløshet noe sted? Er det fordi det har vært manglende koordinering departementene imellom? Jeg merker meg at justisministeren også er tydelig på at Rolls-Royce kan ha opplevd dette som et grønt lys.

Spørsmålet er jo, som jeg imøteser begge statsrådenes svar på, om ikke det at det er nødbremsen i loven som må tas i bruk, også er en innrømmelse av at regjeringen kom for sent på banen.

Jeg vil støtte og be om at denne saken sendes utenriks- og forsvarskomiteen, fordi det åpenbart er flere spørsmål knyttet til både denne konkrete saken og departementenes koordinering og arbeid med sikkerhetsloven som Stortinget er nødt til komme til bunns i. Så etterlyser jeg også et mye tydeligere budskap på en annen viktig side ved denne saken. Det er et tydelig engasjement for arbeidsplassene på Hordvikneset. Det er mange ansatte som nå lurer på hva framtiden blir, som har sett fram til å få en langsiktig industriell eier, som ønsker seg det. Dette er viktig industri, og det er også en viktig framtidsindustri og en del av det grønne skiftet i Norge. Det er en viktig industri og en viktig bedrift å bevare i Bergen og i Norge.

Det betyr også, sånn som denne saken har utviklet seg, at det må være et politisk ansvar å bidra til at en langsiktig industriell eier kommer på plass, enten det er en privat eier, eller det kreves en form for statlig engasjement for å få det til. Men jeg vil etterlyse regjeringens engasjement for dette og regjeringens svar på hvordan en nå etter at denne beslutningen er tatt, vil jobbe for å skape trygghet for dem som jobber ved Bergen Engines, og skape trygghet for at denne viktige delen av norsk industri forblir en del av vårt industrielle miljø på Vestlandet i framtiden, og at arbeidsplassene trygges.

Med det slutter jeg meg som sagt til kravet om at denne saken sendes komiteen for videre behandling. Det tror jeg er helt nødvendig.

Bjørnar Moxnes (R) [11:03:25]: Denne saken burde vært enkel. Oligarker fra Russland vil ta over sensitiv høyteknologisk industri som vi trenger i Norge, og som også kan gjøre at sensitiv informasjon havner i Kreml hvis de overtar. I desember var dette en veldig enkelt løsbar sak, men så ble den likevel en trussel mot rikets sikkerhet, i tillegg til at 750 verdifulle arbeidsplasser i Bergen, et unikt kompetansemiljø vi trenger, står i fare for å bli lagt ned.

For de fleste framstår saken ganske enkel, man skulle stanset salget fra første stund, men så enkelt er det ikke for den sittende regjeringen. Først tre måneder etter at regjeringen ble varslet, tar de nå affære.

Det har vært krevende å gjøre seg klar til denne redegjørelsen, for i en drøy måned har vi nå prøvd å skaffe oss oversikt over hvordan regjeringen har håndtert saken, med de forskjellige departementene som har sendt den fram og tilbake mellom seg, og som har pekt på hverandre. Det har også vært krevende å holde tritt med de svært sprikende svarene som har kommet, ikke bare fra ulike statsråder, men også de ulike svarene den samme statsråden, statsråd Bakke-Jensen, i løpet av kort tid har gitt om saken.

Først var altså sikkerhetsloven ikke aktuell å bruke fordi Bergen Engines er en underleverandør til den leverandøren Forsvaret har kontrakt med. Så viste det seg plutselig at det slett ikke var uaktuelt å bruke sikkerhetsloven likevel, men bare på en annen måte.

La oss nå bruke denne redegjørelsen til å prøve å finne det ut, her kan kanskje også justisministeren hjelpe oss litt med å oppklare hvordan det var mulig, og at det tok så lang tid. Hvordan er dette mulig i en situasjon hvor Nasjonal sikkerhetsmyndighet legger fram sin trusselvurdering, og der den første trusselen som nevnes, er statlig etterretningsvirksomhet? Når det gjelder trussel mot rikets sikkerhet, står det altså følgende i første avsnitt:

«Gjennom oppkjøp og investeringer i norsk næringsliv kan fremmede stater få tilgang til informasjon og innflytelse som det ikke er i Norges interesse at de får.»

Dette legges fram offentlig mens regjeringen har saken om salg av Bergen Engines på sitt bord. Så går det likevel en hel måned fra de hemmelige tjenestene får oversendt informasjon om det mulige salget, til forsvarsministeren blir orientert. Så tar det enda en måned før Forsvaret og Forsvarsmateriell får beskjed om å gjøre vurderinger av hvordan salget vil påvirke bygging og vedlikehold av Forsvarets skip. Så går det ytterligere to uker før Forsvarsdepartementet finner det for godt å orientere Næringsdepartementet og Utenriksdepartementet om saken – i slutten av februar, altså etter at saken sprakk i media, og etter at spørsmålene begynte å hagle.

Forstår statsråden at dette ikke innbyr til voldsomt mye tillit til regjeringens forsikringer om at de har tatt saken på største alvor? Hva skal vi tro om regjeringens bruk av trusselvurderingen fra sikkerhetsmyndigheten? Er det derfor vi er her i dag, fordi regjeringen ikke har tatt det tilstrekkelig på alvor, eller er det andre årsaker til dette? Og skyldes en mildt sagt uheldig håndtering at regjeringen er handlingslammet av sin egen privatiseringsiver, som over år har latt det vokse fram en rotete og uoversiktlig skog av kontrakter, leverandører og underleverandører, som igjen har gjort det nødvendig med en så kompleks sikkerhetslov at regjeringen ikke aner hvordan de skal håndtere den?

Og hvordan går dette privatiseringsregimet i Forsvaret overens med den passive næringspolitikken som regjeringen liker å skryte av, som har gjort at stadig mer av norsk industri havner på utenlandske hender, og som gjør at regjeringen nå spiller russisk rulett med 750 arbeidsplasser og vår alles sikkerhet lagt i potten? Dette er det spennende å få svar på fra statsrådene i dag.

Statsråd Frank Bakke-Jensen [11:08:06]: Denne saken har skapt et betydelig engasjement på tvers av stortingsgruppene. Det er både gledelig og oppløftende at bredden av Stortinget samler seg i viktigheten av å trygge våre nasjonale sikkerhetsinteresser.

De mange medieoppslagene og innspill fra en rekke engasjerte enkeltpersoner understreker at det brede lag av Norges befolkning har et sterkt engasjement for beskyttelse av Norges sikkerhet. Hvis det hersket noen tvil, ønsker jeg å være tydelig på at det er også min første prioritet som forsvarsminister.

Siden jeg ble orientert om salget i midten av januar, har mitt departement – i tett samarbeid med EOS-tjenestene og øvrige berørte departementer – vurdert hvilke konsekvenser dette kunne få, både for forsvarssektoren isolert sett og for nasjonale sikkerhetsinteresser bredt. Av naturlige årsaker har vi ikke kunnet gå i detalj på hvilke undersøkelser som ble igangsatt. Det har skapt rom for påstander om at jeg tar lett på sikkerheten til Forsvarets fartøyer og nasjonale sikkerhetsinteresser. La meg nå en gang for alle understreke at jeg tar denne saken på største alvor.

På spørsmål fra ulike stortingsrepresentanter har jeg tidligere uttalt at Bergen Engines ikke er underlagt sikkerhetsloven ved enkeltvedtak, og at bestemmelsene om eierskapskontroll i lovens kapittel 10 således ikke får anvendelse. Dette har vært en konstatering av de faktiske forhold og svar på konkrete spørsmål som har blitt stilt. Enkelte har imidlertid tolket dette som at jeg mener at sikkerhetsloven ikke gir mulighet for å gripe inn. Det er en feilslutning.

Slik diskusjonen i det offentlige rom har utviklet seg, ser jeg at vi kunne vært tydeligere på at alle tilgjengelige virkemidler i sikkerhetsloven blir vurdert. Samtidig ber jeg om forståelse for at sensitiviteten i denne typen saker gjør at ikke alle detaljer fortløpende vil kunne offentliggjøres. Så må jeg også få legge til at i mine svar på de skriftlige spørsmålene, som jeg har levert til representanter i denne salen, har jeg også lagt til at vi fortsetter å jobbe med den. Men spørsmål om sikkerhetslovens innvirkning på Forsvarets fartøyer i denne saken, rundt Bergen Engines, de har vi besvart, og vi har ikke funnet grunnlag for at den gjelder der.

Det har blitt hevdet at Bergen Engines burde vært underlagt sikkerhetsloven. Bergen Engines er en av mange sivile aktører som brukes av Forsvaret. Antallet øker, og det er en ønsket utvikling, men vi verken kan eller bør legge alle virksomheter som brukes av Forsvaret, inn under sikkerhetsloven. Nasjonale sikkerhetsmyndigheter har gjennom sine undersøkelser heller ikke funnet noe grunnlag for å kritisere Forsvaret for de risikovurderingene de har gjort i denne saken.

Jeg registrerer også at sikkerhetsloven fortolkes av representanter i denne debatten. Vi støtter oss også på regjeringsadvokaten og hans vurderinger akkurat i denne saken, og for Forsvarets og Sjøforsvarets fartøyer eksplisitt – vedlikehold, reservedeler, drift – er ikke engasjementet til Bergen Engines så omfattende at det rettferdiggjør å legge dem under sikkerhetsloven. Men som jeg har svart på de skriftlige spørsmålene, er dette også en vurdering vi gjør videre.

Jeg har også vært tydelig på at det er uaktuelt å la russiske selskaper drive vedlikehold på Forsvarets krigsmateriell, og at de sikkerhetsmessige utfordringene et oppkjøp vil kunne ha for en kontraktsrelasjon forsvarssektoren har med Bergen Engines, vil være håndterbare. Det vil si at der kan finnes andre leverandører.

Beskyttelse av Forsvarets fartøyer er heller ikke det viktigste i denne saken. De utmerkede motorene som utvikles på Hordvikneset, er ikke avgjørende for Forsvaret. Forsvaret er faktisk en relativt liten kunde. Der er 5 000 aktive motorer i dag som er produsert av Bergen Engines. Forsvaret bruker rundt 30.

Som justisministeren redegjorde for, er hovedbegrunnelsen EOS-tjenestenes vurdering av at den teknologien Bergen Engines besitter, og motorene de produserer, ville hatt stor militær strategisk betydning for Russland, og det ville ha styrket Russlands militære kapabiliteter på en måte som klart vil være i strid med norske og allierte sikkerhetspolitiske interesser.

Det har vært et særlig poeng for denne regjeringen å rette fokuset mot nettopp sikkerhetsutfordringene knyttet til slike oppkjøp. Gjennom den nye sikkerhetsloven har vi fått på plass nødvendig hjemmelsgrunnlag for å kunne stanse salg av strategisk viktige virksomheter, uavhengig av om de er underlagt loven eller ikke.

Den nye sikkerhetsloven har et robust virkemiddelapparat for å håndtere denne typen saker. Bruk av disse virkemidlene er imidlertid svært inngripende overfor dem det gjelder, og det forutsetter at det framskaffes et korrekt og tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Vi har derfor i tida fra midten av januar samarbeidet med berørte departementer og ikke minst med EOS-tjenestene, som er helt sentrale i arbeidet med å framskaffe nødvendig informasjon, framskaffe nødvendig kunnskap til å gjøre kvalifiserte vedtak.

Statsråd Monica Mæland [11:13:27]: Det ble stilt spørsmål ved hvorfor vi var her i dag. Da må jeg bare si at det er fordi vi oppfatter at dette er en sak der det er et stort politisk engasjement. Det har vi stor respekt for, det er stilt mange spørsmål, og regjeringens tilstedeværelse i saken er også etterlyst. Da er det naturlig å be om å få redegjøre for den. Det fikk vi, og det er vi takknemlige for.

Så er det fremmet en rekke påstander og spekulasjoner knyttet til både saksbehandling, tidsforløp etc. Jeg kjenner meg ikke igjen i det. Jeg har redegjort for hvordan vi har jobbet, etter beste evne og knyttet til de opplysningene jeg kan gi.

Det er en ting jeg reagerer på, og det er påstanden om at vi har brukt lang tid, altfor lang tid. Det mener jeg ikke vi har. Dette er en veldig spesiell sak, det er en sak med veldig store konsekvenser, og jeg har lyst til å replisere til Lysbakken og Christensen – ja, det er en sak som angår mange ansatte. Det er vi veldig klar over. Jeg refererte til ansatte både på det generelle ved bruk av dette virkemiddelet, og det spesielle, og det er en sak vi selvsagt skal følge tett fra regjeringens side. Det angår mange, både mennesker, ansatte og jobber. Det angår også våre handelspolitiske allianser. Vi ønsker åpne og forutsigbare rammebetingelser for investering og handel på tvers av landegrensene.

Samtidig må vi som samfunn også erkjenne – det vet vi – at vi må vite hva vi gjør, vi kan ikke basert på en trusselvurdering, ugradert trusselvurdering, gå inn i ethvert kjøp og ethvert salg i dette landet. Vi må gjøre grundige vurderinger. Det er komplekse og kanskje uoversiktlige trusler vi står overfor, men det skal vi ikke ignorere. Vi har altså i denne saken konkludert med at vi må stanse dette salget. Det er en viktig beslutning, men det er også en spesiell sak. Derfor har vi også vært tydelige på at denne må vi lære av. Sånn sett er jeg ikke overrasket over, og jeg har også stor forståelse for, at man ønsker svar på flere spørsmål, og da ønsker å behandle den i komiteen. Det forholder vi oss selvsagt til.