Bente Estil (A) [13:48:00] (komiteens leder og ordfører for saken): Vi behandler nå Representantforslag 209 S for 2025–2026, fra Senterpartiet, om et gratis og likeverdig kremasjonstilbud. Først vil jeg takke komiteen for samarbeidet. Saken har vært på skriftlig høring, og det ble gitt tre høringsinnspill. Statsråd Lene Vågslid har gitt et utfyllende svar til komiteen.

Komiteen viser i sin merknad til at organiseringen av kremasjonstilbudet er under utredning, og at det fra regjeringen tas sikte på å få sendt ut et høringsnotat. Det er behov for en gjennomgang av kremasjonstilbudet, og det begrunnes i flere faktorer: demografi, beredskap og at flere velger kremasjon. Komiteen viser også til at kremasjonsavgiften er en kommunal avgift som er hjemlet i lov. Flertallet i komiteen viser også til at private, kommersielle selskaper etter dagens gravplasslov ikke kan drive krematorier.

Tilrådingen fra komiteens flertall, bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og KrF, er at representantforslaget ikke vedtas. Det foreligger også flere mindretallsforslag, som vil bli tatt opp av de respektive partiene.

Jeg går da over til Arbeiderpartiets tilnærming til saken. Dette er nok ikke en sak der det er riktig å holde et flammende innlegg. Jeg ser heller ikke for meg at debatten blir særlig livlig. Den kan nok heller bli gravalvorlig. Så skal jeg være forsiktig med å fyre opp under unødvendige motsetninger, for alle her er nok opptatt av at vi skal kunne få en verdig og lik behandling ved livets slutt. Vi kommer jo alle dit.

Det er litt ulike måter å se på hvordan vi kan løse utfordringene vi har med at kremasjonstilbudet er under press. Arbeiderpartiet støtter statsrådens vurderinger om at kapasitet, organisering og beredskap må ses på langsiktig og innenfor dagens ansvarsdeling, og at det er kommunene som har hovedansvaret.

Statlig styring av krematoriene er ingen løsning. Vi har sett at interkommunalt samarbeid gir gode løsninger, og dagens støtte til båretransport bidrar til likeverdig tilgang om man lever og bor et stykke unna nærmeste krematorium – man lever jo ikke lenger når man skal dit, da, for å si det sånn.

Arbeiderpartiet mener at kremasjonsavgiften bør beholdes, av hensyn til stabil og forutsigbar kommunal finansiering, og at en eventuell fjerning krever full kompensasjon. Arbeiderpartiet er av samme oppfatning som statsråden og mener at dette forslaget ikke skal vedtas.

Liv Gustavsen (FrP) [13:51:20]: Alle mennesker fortjener en verdig avslutning på livet. Derfor er det viktig at gravferdssektoren fungerer godt, at kapasiteten er tilstrekkelig, og at pårørende møtes med respekt og forutsigbarhet i en vanskelig tid.

Fremskrittspartiet deler bekymringen for utviklingen innen kremasjons- og gravferdssektoren. Stadig flere velger kremasjon, og flere steder i landet meldes det allerede om press på kapasiteten. Samtidig vet vi at behovet vil øke i årene som kommer. Derfor støtter vi forslagene om å styrke krematorie- og kjøleromskapasiteten og om å få på plass tydeligere ansvarslinjer og bedre gravferdsberedskap.

Men der stopper også all enighet med forslagsstillerne. Fremskrittspartiet kan ikke støtte forslagene om å avvikle kremasjonsavgiften og om å lovfeste at krematorier kun skal kunne eies og drives av det offentlige. Når det gjelder kremasjonsavgiften, må eventuelle endringer vurderes i ordinære budsjettprosesser og opp mot andre viktige oppgaver kommunene har ansvar for.

Det mest oppsiktsvekkende i denne saken er likevel motstanden mot private aktører. Norge står overfor et kapasitetsproblem. Flere private aktører har ønsket å investere i nye krematorier og bidra til å dekke behovet. Fremskrittspartiet mener det ikke er avgjørende hvem som eier bygget, men at tjenestene holder høy kvalitet, oppfyller strenge krav til verdighet, sikkerhet og tilsyn og bidrar til nødvendig kapasitet. Forslaget om å reservere krematoriedrift til det offentlige framstår som en ideologisk løsning på et praktisk problem. Når kommunene allerede står overfor store investeringsbehov og pressede budsjetter, er det lite fornuftig å stenge døren for private investeringer som kan bidra til bedre kapasitet og sterkere beredskap.

Målet må være at alle mennesker får en verdig gravferd, uavhengig av hvor i landet de bor. Da trenger vi mer kapasitet, bedre beredskap og flere løsninger – ikke færre. Derfor støtter Fremskrittspartiet forslagene om økt kapasitet og tydeligere ansvar, men stemmer imot forslagene om gratis kremasjon og et offentlig monopol på krematoriedrift.

Jeg tar opp forslaget Fremskrittspartiet er med på.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [13:54:20]: Før jeg starter på innlegget mitt: Jeg skulle ønske at de ungdommene som satt på galleriet akkurat, hadde kommet litt før, så de kanskje hadde fått lyttet til en litt mer interessant debatt for dem, da vi snakket om barn og unges velferd i Norge, enn det vi nå snakker om.

Det er faktisk er et alvorlig, men også veldig viktig tema: hvordan vi tar avskjed med våre nærmeste. Det er noe av det mest personlige og sårbare vi gjør, og for oss i Høyre er det helt grunnleggende at alle sikres en verdig avskjed, og at samfunnet legger til rette for det på en god måte. I dag velger over halvparten av befolkningen kremasjon, og likevel henger ikke i regelverket vårt med. Det er en åpenbar inkonsistens i hvordan vi behandler ulike gravferdsformer. Hvis du velger en tradisjonell kistegrav, er det gratis, men hvis du eller dine nærmeste ønsker kremasjon, må du i mange kommuner betale en betydelig egenandel. Likevel gjør vi det samme som Fremskrittspartiet i denne saken – vi mener at man må utrede hvordan vi kan likestille disse tilbudene i mye større grad, men vi stemmer ikke for forslag i dag som fjerner denne avgiften.

Vi står også overfor en annen, svært alvorlig utfordring, som forrige taler også nevnte, som gjelder kapasitet. Flere steder i landet er det sprengt kapasitet og uverdig lange ventetider for kremasjon. Det er utrolig krevende for mange. Mange kommuner står overfor store milliardinvesteringer hvis de skal løse dette helt alene. Det kan de åpenbart ikke gjøre. Da er det for oss helt uforståelig at man velger å møte denne utfordringen med å si nei til at private også kan bidra til dette. Når vi mangler kapasitet, og vi vet at det finnes seriøse private aktører som kan og vil bidra, er det dårlig bruk av samfunnets ressurser å si nei. Vi trenger et samarbeid mellom det offentlige og det private for å sikre et verdig og effektivt tilbud over hele landet.

Vi er sammen med Fremskrittspartiet i det forslaget i saken, og det er jo nettopp tatt opp. Vi ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringene som sikrer at også private aktører kan etablere og drifte krematorier. Vi trenger pragmatiske løsninger, ikke mer statlig monopol, på et område som er viktig for veldig mange, hvor det handler om verdighet ved livets slutt.

Mirell Høyer-Berntsen (SV) [13:57:05]: Jeg vil begynne med å takke forslagsstillerne, som løfter et veldig viktig tema. Ikke alle setter seg kanskje ned og leser NOU-en Lik og likskap like ivrig som noen av oss, men det er en enormt viktig NOU, som er særlig dagsaktuell selv om den er fra 2014. Den belyser mye av denne tematikken. Hvem er det som velger kremasjon? Hvem velger kistegravlegging? Og hva med den ekstra betalingen alle som velger kremasjon, får i gravferden, hvis ikke du er så heldig å bo i en by som dekker den for deg?

SV ønsker å bruke dette forslaget til å si noe om at vi mener at gravferdsbransjen trenger en stor gjennomgang. Den er faktisk en av bransjene med aller minst reguleringer, til tross for at den omhandler veldig sensitive temaer. Ingen skal måtte bruke dagene etter et dødsfall på å bekymre seg for uoversiktlige priser, urimelige regninger, eller om de har råd til å gi sine nærmeste en verdig gravferd og en verdig avskjed.

For SV er det viktig at sorg ikke blir et marked. I dag ser vi at kostnadene ved en gravferd kan variere betydelig mellom ulike deler av landet. Derfor bruker SV muligheten til å fremme gode forslag som gjør at vi kan utrede og få på plass reguleringer som trengs. I dag har vi f.eks. regelen om båretransport. Der er det ingen standardpris, som vi har på alle andre områder i staten, hvor vi har statens kjøregodtgjørelse, f.eks., eller pasientreiser. Det har vi ikke ved båretransport, og det gjør at Nav har enorme utbetalinger. De som driver båretransport, kan egentlig kreve akkurat det de vil, og vi har sett noen horrible eksempler. Jeg håper at mange vil være med og stemme for vårt forslag om at regjeringen utreder og ser på hvordan man kan endre det, slik at Nav faktisk kan gjøre store besparelser der. Vi fremmer også forslag om hvordan vi kan utrede og se på pristransparens og sikre at det blir mer likhet når vi skal gravlegge våre kjære. I dag er prisene enormt brede og spriker i alle retninger.

Til sist, kompetanse: Det er ingen kompetansekrav til dem som skal ta seg av våre kjære og nære når de dør. I praksis kan hvem som helst starte et selskap i morgen og håndtere gravferder. Vi ønsker at denne bransjen skal få flere reguleringer og bli trygg og forutsigbar, slik at alle kan få en god avskjed, og at vi kan stole på systemet, også når vi mister våre kjære. Jeg tar dermed opp forslagene som SV er med på.

Remi Sølvberg (R) [14:00:24]: Rødt deler også bekymringen for beredskap i gravferdssektoren. Flere velger kremasjon, og da må vi sikre tilstrekkelig kapasitet i årene som kommer. Samtidig må vi erkjenne at mange kommuner står i en svært krevende økonomisk situasjon, og derfor må nødvendige investeringer gjennomføres planmessig og med et godt samarbeid.

Vi mener at ambisjonsnivået burde være høyere. Det er et spørsmål om likebehandling. Når mennesker står midt i sorg, bør ikke økonomi påvirke valget mellom kremasjon og kistegrav. På sikt mener vi også at både gravlegging og kremasjon bør være gratis. Vi er ikke der i dag. Jeg husker fra eget liv da faren min døde at moren min sa at når sorgen blir for stor, bare minn meg på alt papirarbeidet og alle regningene. Da blir jeg i hvert fall sint, og det er lettere å takle. – Gravferd er dyrt for mange også i dag.

Jeg registrerer at Høyre og Fremskrittspartiet ønsker å åpne for private krematorier. For Rødt er det å gå i feil retning. Det virker som om høyresiden ser et marked hver gang det kommer en samfunnsoppgave.

Jeg ønsker ikke konkurranse mellom krematorier, introduksjonstilbud og kanskje lojalitetsprogrammer. Kanskje det er å sette det litt på spissen, men det er allerede et marked der ute. La oss ikke tilføre mer til livets siste dager.

Vi hadde denne debatten i Østfold. Vi hadde krematorier både i Moss og i Fredrikstad. De måtte stenge etter hvert, da var krematoriet i Sarpsborg igjen. De solgte tjenester til både Moss og Fredrikstad. Dermed kunne de tilby egne innbyggere gratis kremasjon, mens Moss og Fredrikstad fortsatte å betale.

De fleste av oss tenker at når livet er over, er man ferdig med markedet. Jeg mener ikke at vi skal slippe markedet ytterligere til her. I disse forslagene som foreligger, mener vi at forslag nr. 8 har økonomiske konsekvenser, så derfor må vi gå imot. Vi ser intensjonen. Vi støtter forslag nr. 9.

Siren Julianne Jensen (MDG) [14:03:31]: Denne saka handlar om noko heilt grunnleggjande, korleis vi møter menneske i livets siste fase. Det handlar om verdigheit, om likskap og om tillit til fellesskapet.

Vi ser no at stadig fleire vel kremasjon. Likevel er systemet slik at kistegrav som hovudregel er gratis, mens kremasjon ofte medfører ein ekstra kostnad. Det betyr i praksis at økonomi kan påverke valet av gravferdsform. Det meiner vi er eit problem. MDG støttar difor intensjonen bak forslaget om eit meir likeverdig tilbod.

Samtidig er dette kompliserte spørsmål – kapasitet, beredskap, organisering og finansiering heng tett saman. Dette er ikkje tilstrekkeleg greidd ut til at vi kan støtte dei konkrete forslaga, slik dei ligg føre i dag. Men utfordringane forsvinn ikkje av den grunn. Difor har vi, saman med SV, fremma forslag som rettar seg mot det vi veit ikkje fungerer godt nok i dag. Det gjeld bl.a. at stønad til båretransport ikkje er føreseieleg, store variasjonar i prisar og for lite openheit i ein marknad der folk er i ein svært sårbar situasjon. Vi meiner også det er behov for tydelegare krav til kvalitet og kompetanse i bransjen.

Gravferdsforvaltinga er ikkje ein vanleg marknadsarena. Dette handlar om verdigheit, fellesskap og samfunnsansvar. Difor meiner MDG det er feil veg å gå å opne for private krematorium. Løysinga er ikkje meir marknad, men betre løysingar.

Samtidig erkjenner vi at det er eit behov for betre kapasitet og beredskap i åra som kjem, men dette må løysast gjennom langsiktig planlegging og gode, heilskaplege vurderingar.

Fleirtalet vel i dag å avvise representantforslaget. Det tek vi til etterretning. Men saka er ikkje over. MDG forventar at regjeringa følgjer opp med grundige utgreiingar og kjem tilbake til Stortinget med forslag som gjev meir likebehandling, meir openheit og at det blir meir føreseieleg. Til sjuande og sit handlar dette om noko som er ganske enkelt – at alle menneska blir møtte med respekt også i det aller siste kapittelet.

Kjersti Toppe (Sp) [14:06:04]: I Noreg er det ein viktig verdi at innbyggjarane våre skal ha lik rett til ei verdig gravferd, uavhengig av økonomi, religion og så vidare. Men det er dessverre ikkje sånn. Det er variasjon når det gjeld både kostnader og tilgjengelegheit, om ein vel kistegrav eller kremasjon. Når det gjeld kremasjon, kan kommunane tilby det. Det er ikkje ein lovfesta rett, og kommunane står fritt til å tilby tenesta. Eg meiner at det er på høg tid å ta tak i dette når det har gått så lang tid sidan NOU-en om dette vart fremja. Det har vore saker i media om enkeltpersonar – ja, men likevel – som står fram, som pårørande til ein avdød, og seier at dei ikkje hadde råd til å følgje den siste viljen til mor si, om at ho ville kremerast, på grunn av at dei ikkje hadde råd til å betala 10 000 kr, som kommunen tok i kremasjonsavgift. Eg tenkjer at dette er ikkje greitt.

Eg merka meg at FrP på talarstolen i dag var veldig ivrig for ei avgift, og det synest eg er litt spesielt. Vi erkjenner at dette må greiast ut, men arbeidet må på ein måte starta, og eg er ueinig i at det har økonomiske konsekvensar no. Men ut frå tilbakemeldingane har vi endra forslaget vårt i det opphavlege Dokument 8-forslaget, så no er ordlyden:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag til tiltak som sikrer at gravlegging blir gratis uavhengig av gravleggingsform (kistegrav eller kremasjon) og komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan dagens kremasjonsavgift kan avvikles.»

Det same gjeld forslag nr. 9:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag som klargjør lovverket og sørger for tydelig ansvarsplassering og retningslinjer for å sikre en tilstrekkelig gravferdsberedskap.»

Merk òg at vi ikkje har sett noko årstal for kor tid dette skal koma tilbake igjen. Eg meiner at dette burde fått meir støtte enn det synast å ha.

For å koma med litt meir stemmeforklaring: Senterpartiet kjem til å stemma mot forslag nr. 1, 3 og 4 og for nr. 2, 5, 6, 7, 8 og 9, og vi kjem til å stemma mot tilrådinga. Eg trudde vi kunne ha eit raud-grønt fleirtal her i dag, der vi var mot private krematorium, og eg synest det er trist at vi ikkje nytta denne anledninga. Eg meiner òg at forslag nr. 7, om ein plan for ein auke i kremasjons- og kjøleromskapasiteten, er eit forslag vi kunne fått fleirtal for.

Eg tar opp Senterpartiet sine forslag.

Statsråd Lene Vågslid [14:09:26]: Representantforslaget har gjeve merksemd til viktige spørsmål om gravferd. Komitéinnstillinga tek opp endå fleire både lokale og nasjonale utfordringar på dette området. Eg er glad for at ein set temaet på dagsordenen, både fordi det gjeld veldig mange i landet vårt, og fordi det grensar opp til eit arbeid som me driv mykje med i departementet mitt om dagen.

Det er eit faktum at fleire skal døy dei neste åra, når me ser på SSB sine befolkningstal, og befolkningsframskrivingane må me forhalde oss til. Difor er det fornuftig å planleggje for varsla endringar både i kommunane, som har ansvaret, og nasjonalt.

Eg har merka meg dei fire enkeltforslaga representantane fremjar, dei sju mindretalsforslaga i innstillinga og dei lause forslaga som Toppe no refererte, og fleire av dei dreiar seg om korleis me skal handtere aukande dødstal.

Eg er av den klare oppfatninga, som eg trur dei fleste her er, at staten ikkje bør ha ei meining om etterlatne skal velje kremasjon eller kistegravlegging. Det må liggje til den enkelte og dei pårørande å avgjere. Det offentlege skal derimot leggje til rette for at gravlegging kan skje med respekt for religionen eller livssynet til den avdøde. I tillegg skal tradisjonar og ritual kunne gjennomførast på ein verdig måte.

Forslag om ei ordning for godkjenning av gravferdsbyrå blei drøfta i eit Dokument 8-forslag så seint som i desember 2024, og det er ikkje dokumentert problem i eit omfang som tilseier at staten bør gå inn med nye reglar og tilhøyrande kontrollapparat for det eg meiner er ein velfungerande sektor. Eg kan heller ikkje sjå at det er mykje som har endra seg sidan 2024, og som tilseier at det skulle stille seg annleis no.

Eg registrerer òg forslaget om å avvikle kremasjonsavgifta og er einig med dei partia som seier at dette er eit budsjettspørsmål. Det vil vere ganske store summar det er snakk om.

Til forslaget om stønad til båretransport, som bl.a. SV refererte til, vil eg vise til at arbeids- og inkluderingsministeren har sett i gang ein gjennomgang av dagens ordning, men at det er litt for tidleg å seie noko om resultata av han.

Ein god gravferdspolitikk handlar om å førebu oss på framtida. Difor ser me no på korleis me best kan møte forventningane om aukande dødstal og eit aukande ynske om kremasjon i tida som kjem. Det er viktig at folk kan vere trygge på at det er tilstrekkeleg kapasitet på gravplassane og i krematoria til å kunne gravleggje sine kjære med orden og verdigheit. Regjeringa er oppteken av gravferd, gravplassar og krematorium som ei viktig teneste i kommunar, nær folk, og som ein del av norsk beredskap.

Det å vere pårørande i ein slik situasjon er tøft nok i seg sjølv. Difor er det viktig med god informasjon. Eg vil melde om at me her har godt samarbeid med sektoren når det gjeld korleis me f.eks. kan forbetre prisopplysningsforskrifta.

Mirell Høyer-Berntsen (SV) [14:12:56]: Vi er opptatt av å snakke om klasseskiller i samfunnet. De klasseskillene er det også mange familier og gravferdsagenter som kan rapportere om, for det foreligger også klasseskiller når vi tar avskjed med våre aller kjæreste og næreste. Bare ved valg av kiste: Skal det være en hvit kiste med messinghåndtak – har du råd til det? Eller skal det være en kiste som består av sponplater, som ser ganske uverdig ut?

Det er et av de første valgene man må ta når man mister en av sine kjære. Statsråden sa i sin tale her i stad at det er en velfungerende sektor. Vel, jeg møter flere som sier at det ikke er en velfungerende sektor, og at mange står med enorme utgifter og føler at de møter en nådeløs bransje, hvor mange reguleringer mangler transparens og utgiftene pakker seg på. Man kan leie duker, og man kan leie lysestaker, og alt sammen koster, men akkurat ved kistevalget begynner klasseforskjellene å synes.

Grunnen til at SV har fremmet de forslagene vi har, er for det første at vi anser at de ikke har budsjettmessig konsekvens. Men vi mener at det er et tydelig signal til regjeringen om at dette er en bransje som må reguleres, og at det er en bransje som må ses i kortene, sånn at vi nettopp beholder den verdigheten vi skal ha i dette temaet.

I tillegg mener vi at det finnes områder der fellesskapets ansvar må være tydelig, der hensynet til verdighet og tillit må veie tyngre enn hensynet til marked og konkurranse. Derfor er forslaget om offentlig eierskap til krematorier veldig viktig. Krematorier er ikke bare teknisk infrastruktur, de er en del av samfunnets aller siste omsorgstjeneste. SV mener fellesskapet skal ha ansvaret for denne oppgaven fra begynnelse til slutt.

Når mennesker mister noen de er glad i, skal de møtes med verdighet, kvalitet og forutsigbarhet, ikke tilfeldigheter, ulikhet eller kommersielle interesser. Det er derfor vi har fremmet de forslagene vi har i dag, og håper på støtte til dem.

Statsråd Lene Vågslid [14:15:41]: Det er viktig at folk kan vere trygge på at det er tilstrekkeleg kapasitet ved gravplassane og krematoria. Eg rakk ikkje å seie det i stad, og difor tok eg ordet på nytt – òg litt for å svare på utfordringane som kjem frå SV: Departementet utgreier eit nytt regelverk for krematoria. Me har òg frå Barne- og familiedepartementet gjeve tilskot til KA, som har utarbeidd ein rapport som dokumenterer utfordringane med kremasjon dei neste ti åra. Her har organisasjonar det vedkjem, òg gjeve sine synspunkt på rapporten, som er eit viktig grunnlag for det arbeidet me gjer no.

Sjølv om ikkje forslaget får fleirtal her i dag, betyr ikkje det at me ikkje er interesserte i vidare dialog med fleire av partia om tematikken me snakkar om, både i eit langsiktig beredskapsperspektiv og i det perspektivet SV trekkjer fram. Er det noko Arbeidarpartiet står saman med dei raud-grøne partia om, er det at me saman må gjere meir for å få ned forskjellane mellom folk. Me må òg gjera meir for at folk sitt møte med det offentlege når ein står i ein så vond situasjon som når ein har mista nokon, blir enklare. Her har ein f.eks. gjort ein del digitaliseringsgrep, som Digitalt dødsbu og andre ting, som òg skal gjere det enklare for etterlatne og pårørande når dei står i ein vanskeleg situasjon.

Så til spørsmålet om private: Dagens lovverk opnar ikkje for private, kommersielle krematorium, og som komiteen er kjent med, har departementet fått fleire søknader frå private som vil opprette private krematorium i Noreg, og fått avslag. Eg vil ikkje seie at det er eit mål i seg sjølv at kremasjon skal vere ei offentleg oppgåve, men det kan likevel vere den beste løysinga.

I heile Norden er det kyrkjer eller kommunar som driv krematorium i dag, og den ordninga har fungert godt òg her i Noreg. I Finland og Sverige er det ikkje lov for kommersielle selskap å drive krematorium. I Danmark og Finland gjeld eit utbytteforbod. Så sjølv om ordlyden i gravplassloven ikkje uttrykkjeleg avgjer spørsmålet, meiner me at det følgjer av det samla rettskjeldebildet at gravplassloven ikkje opnar for at private, kommersielle aktørar kan få tillating til å etablere krematorium, noko som òg er årsaka til avslaget.