Remi Sølvberg (R) [18:44:03] (ordfører for saken): Jeg vil som saksordfører redegjøre for transport- og kommunikasjonskomiteens behandling av Dokument 8:246 S for 2025–2026, representantforslag om statlig ansvar for statlig bygde broer.

Saken er fremmet av Senterpartiet, og det er kommet to høringsinnspill. Det er også levert inn et løst forslag i saken, noe som sikkert vil komme fram etter hvert.

Forslagsstilleren peker på utfordringene mange kommuner opplever i dag, med broer som i sin tid ble bygget av staten som en del av riksveinettet, men som etter omklassifisering og reformer har blitt overført til fylker og kommuner uten at vedlikeholdsansvaret nødvendigvis står i forhold til de lokale økonomiske rammene. Komiteen er enig om at dette er en problemstilling som skaper store utfordringer i hele landet. Mange broer er kritisk infrastruktur både for næringsliv, beredskap og daglig transport, samtidig som vedlikeholdsetterslepet flere steder er betydelig.

Det er også enighet blant mange om at trygg og funksjonell infrastruktur er et nasjonalt ansvar. Samtidig er det ulike syn i komiteen på hvordan dette ansvaret best skal organiseres og finansieres. Noen viser til at ansvarsfordelingen mellom stat, fylke og kommune ligger fast, og peker på at endring i eierskap og finansiering må vurderes helhetlig innenfor rammen av Nasjonal transportplan og i det eksisterende forvaltningssystemet. Andre mener på sin side at staten i større grad bør ta et direkte ansvar for broer som opprinnelig ble bygget som en del av statlig infrastruktur, særlig der kostnadene overstiger det lokale nivået som er realistisk å håndtere alene.

Komiteens behandling har også vist hvor viktig det er med forutsigbar finansiering av vedlikehold. Dersom nødvendig vedlikehold utsettes over tid, blir kostnadene høye og risikoen enda større.

Komiteens tilråding fremmes av medlemmene i komiteen fra Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet, men med støtte fra Rødt. Stortinget ber altså regjeringen sørge for at staten tar vedlikeholdsansvaret for broer som staten selv har bygd, selv om det er kommunal eller fylkeskommunal vei på begge sider av broen.

Jeg vil takke komiteen for et godt samarbeid i behandlingen av saken, og med dette anbefaler jeg komiteens tilråding.

Jone Blikra (A) [18:46:42]: Igjen diskuterer vi en sak med grunnlag i et Dokument 8-forslag, hvor utfordringen er: Hva er konsekvensen av å vedta dette forslaget? Jeg oppfatter at de ulike partiene som støtter det, tolker litt forskjellig hva som legges i det, og hva som er konsekvensen. Det er selvfølgelig utfordringen. Et Dokument 8-forslag er en viktig institusjon i Stortinget, men det er ingen krav til konsekvens i høringsinnspillene fra dem det faktisk gjelder – her gjelder det alle fylkeskommunene, stort sett – og om de har fått mulighet til å komme med sine innspill. Så jeg er noe bekymret for det, også når statsråden i sitt brev opplyser at forslaget ikke er i tråd med ansvarsfordelingen i gjeldende veilov – at vi gjør noe her som i utgangspunktet er i strid med ansvarsfordelingen som er beskrevet i veiloven.

Det kan høres enkelt ut, at en bro er en bro, men definisjonen på bro i veiloven er ganske klar, så en kulvert med lysåpning eller spennvidde på over to en halv meter er også en bro. Det vil også være med i dette. Da snakker vi om ti tusener av statlig bygde kulverter og broer som skal vurderes overtatt av staten i forhold til vedlikeholdsansvar, selv om det eventuelt er en fylkesvei på hver side. Jeg beskriver det bare – ikke fordi jeg ikke forstår at det er nødvendig å se på hvordan vi vedlikeholder broene våre, men er dette måten å gjøre det på?

Derfor er jeg veldig glad for det løse forslaget som ble levert av SV i dag, som er helt i tråd med å ta forslaget som blir løftet, på alvor, og samtidig sette det inn i en sammenheng hvor vi har muligheten til å vurdere dette på en noe bedre måte. Skal de fylkeskommunene som f.eks. konkret har satt av penger i sine budsjetter til brovedlikehold, da overføre de pengene til staten?

Det er mange spørsmål knyttet til et sånt ganske omfattende forslag. Derfor er jeg, som sagt, veldig glad for det løse forslaget fra SV. Vi kommer ikke til å støtte tilrådingen fra komiteen, slik den foreligger. Håpet er eventuelt å få flertall for å kunne støtte SVs forslag – at det er det som blir fasiten og avslutningen på den saken, eller starten på den saken videre.

Bård Hoksrud (FrP) [18:49:48] (komiteens leder): Fremskrittspartiet mener at veiene i Norge bør håndteres på to nivåer – stat og kommune. Vi ønsker å legge ned fylkeskommunen som forvaltningsnivå, og vi mener at dagens tredeling av veiansvaret ofte gjør samferdselspolitikken mer byråkratisk, mer uklar og mindre effektiv enn den faktisk trenger å være. Når noe går galt, blir det fort et spørsmål om hvem som egentlig har ansvaret. Er det staten, er det fylket, er det kommunen? Mens ansvaret sendes rundt i systemene, står folk igjen med dårlige veier, broer som har falt ned, og noe som må repareres. Dette er særlig når noe skjer. Som sagt er det når det plutselig blir veldig dyrt, at problemene blir tydelige. Da kan fylker og kommuner oppleve at de ikke har ressurser til å ta regningen raskt. Det blir usikkerhet om hvem som skal betale, hvem som har ansvaret, og når jobben faktisk kan settes i gang.

For dem som bruker veien, er ikke spørsmålet om regningen skal ligge hos staten, fylket eller kommunen. De er opptatt av noe langt enklere: Når er broen trygg, og når kan veien åpnes igjen?

Denne saken handler om ansvar. Forslaget er avgrenset. Det handler ikke om at staten skal overta daglig drift av kommunale og fylkeskommunale veier, det handler ikke om brøyting, strøing eller vanlig veivedlikehold, men om vedlikehold av broer staten selv har bygd. Det ligger nå til grunn at det er der det er statlig infrastruktur over eller under broen. Forslaget er nok litt videre enn det, slik Fremskrittspartiet tolker det, men jeg har registrert at Senterpartiet tolker det på den måten.

Det er litt som å leie ut leiligheten: Man kan ikke sende regningen for bærebjelken til leietakeren bare fordi det står «ansvar for daglig vedlikehold og vask». Fremskrittspartiet mener det er helt rimelig at staten tar ansvaret, og det må vi også se i sammenheng med historien. Vi var som sagt kraftig imot forvaltningsreformen i 2010, da Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV flyttet ansvaret for store deler av veinettet over fra staten og til fylkene. Mye av dette dårlige veinettet har store vedlikeholdsbehov og store utfordringer. Det ble solgt ut som mer regionalt ansvar. For mange ble det også større regionale regninger. Derfor er det litt spesielt når staten fortsatt skal kunne bygge, bestemme og etablere store konstruksjoner, men senere skyver vedlikeholdsansvaret nedover.

FrP mener det er bedre å rydde opp. Vi vil ha enklere og tydeligere ansvarsdeling. Staten må ta ansvar for viktig overordnet infrastruktur, og kommunen må ta ansvar for det lokale. Fylkeskommunen som mellomnivå mener vi at bør bort.

Staten kan ikke bygge broen, klippe snoren, smile på bildet og så sende vedlikeholdsregningen videre noen år etterpå. Når staten har bygd broen og broen er knyttet til statlig infrastruktur, er det helt innenfor at staten også tar vedlikeholdsansvaret. Fremskrittspartiet og jeg er veldig glad for forslaget til vedtak, som sier:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at staten tar vedlikeholdsansvaret for broer som staten selv har bygd, selv om det er kommunal eller fylkeskommunal vei på begge sider av broen.»

Det vil altså si: ikke noen andre forbehold.

Anne Kristine Linnestad (H) [18:52:50]: Hver eneste dag kjører folk til jobb, skole og fritidsaktiviteter på veier som forfaller. Vedlikeholdsetterslepet på veier og broer over hele landet er nå så stort at det går ut over både tryggheten og framkommeligheten flere steder, og slik kan vi ikke ha det.

For oss i Høyre er det åpenbart at staten må ta et langt større ansvar for å tette dette vedlikeholdsgapet. Fylkeskommunene og kommunene klarer ikke dette løftet alene, for godt vedlikehold er ikke bare et spørsmål om komfort; det er helt avgjørende for trafikksikkerheten, næringslivets framkommelighet og vår nasjonale beredskap.

I Høyres alternative statsbudsjett for 2026 har vi derfor satt av betydelig mer penger til fylkesveiene enn det Støre-regjeringen har lagt opp til, og mens regjeringen nedprioriterer hverdagsveiene, velger vi å ta forfallet på alvor.

Jeg har lyst til å presisere det forslaget i forlengelsen av det tidligere taler sa. For Høyre dreier også forslaget seg om at staten tar ansvar for statlig bygde broer over jernbane, riksveier eller andre statlige byggerier, noe som vil omfatte ca. 600 broer landet over. Dersom dette forslaget får flertall, forventer vi faktisk at regjeringen kommer til Stortinget med en konkret og forpliktende plan for hvordan vedlikeholdsetterslepet på broer faktisk skal hentes inn, og at regjeringen legger fram en oversikt over hvilke broer som skal omfattes, og hvilke som skal oppgraderes først.

Høyre kan ikke sitte stille og se på at statlig bygde bror smuldrer opp. Det handler om tryggheten for å komme raskt fram og trygt hjem – både for enkeltmennesker og for næringslivet.

Så må jeg avlegge representanten Jone Blikra en visitt. I sitt innlegg roser han SVs forslag. Det er ganske spesielt når vi har hørt Arbeiderpartiet tidligere si at det i slike forslag ikke skal være økonomiske konsekvenser som det ikke er grunnlag for, eller annet som på en måte kan misforstås når det gjelder økonomi. Men i dette forslaget skal de til og med være med på å vedta en egen finansieringsramme i NTP. Det har aldri vært en krone i NTP tidligere. De kronene kommer i statsbudsjettet, og sånn håper jeg det fortsetter å være. Hvis vi leser videre i forslaget fra SV, er det akkurat det samme som det Senterpartiets forslag i utgangspunktet var. De ville at vi skal redusere vedlikeholdsetterslepet på broer, sikre tilstrekkelig bæreevne for dagens og framtidens transportbehov, herunder tung næringstransport og militær mobilitet, prioritere utskifting og oppgradering av særlig kritiske og utdaterte broer samt bidra til økt samfunnssikkerhet og beredskap. Det inneholder det forslaget som foreligger fra Senterpartiet.

Marian Hussein (SV) [18:56:09]: Jeg vil takke foregående taler for å komme inn på forslaget fra SV, som det også er tidligere tilslutning til fra Arbeiderpartiet.

Det er liten uenighet i denne salen om den problemstillingen vi diskuterer i dag. Rundt omkring i landet står det broer på fylkesveinettet som er gamle, utslitte og i flere tilfeller ikke tilpasset dagens trafikk. Det påvirker trafikksikkerheten, det rammer næringslivet, og det svekker beredskapen vår. For mange fylker og kommuner er dette en oppgave som rett og slett har blitt for stor til å håndteres innenfor dagens rammer. Det tar for lang tid å få gjort nødvendige utbedringer, og det bygges opp et etterslep som til slutt blir enda dyrere å ta igjen.

Der vi skiller lag, er hvordan dette bør løses best. SV mener ikke at hovedutfordringen i dag først og fremst er hvem som formelt står som eier av ansvaret. Erfaringene fra andre deler av samferdselssektoren er at det ikke er nok å flytte ansvaret mellom nivåer dersom man ikke samtidig sørger for forutsigbar finansiering og klare nasjonale prioriteringer. Skal vi lære noe av togkaoset høyresiden skapte, er risikoen stor for at man gjør teknisk omorganisering uten at det faktisk gir raskere framdrift i vedlikeholdet.

Det vi i dag mangler, er ikke primært en ny papirmessig ansvarsdeling. Det vi mangler, er et system som sikrer at kritisk infrastruktur faktisk blir prioritert og fulgt opp over tid. Derfor har vi det forslaget vi har, hvor vi ønsker dette som en del av NTP. I stedet for å omorganisere ansvaret vil vi at staten skal ta et tydeligere grep gjennom Nasjonal transportplan og forplikte seg til å lage et langsiktig broprogram for fylkesveinettet. Det er viktig for oss at det følger med en egen finansieringsramme, og at man får en plan som strekker seg over tid, slik at fylkene kan jobbe systematisk og målrettet med de mest kritiske objektene sine. Vi mener at dette er mer treffsikkert, for det går direkte på det som er utfordringen: et stort vedlikeholdsetterslep, manglende bæreevne på enkelte strekninger og behovet for å prioritere de mest sårbare og utdaterte broene først.

For SV er dette også en del av en større prioritering i samferdselspolitikken. Vi må i større grad ta vare på det vi allerede har, før vi binder opp store midler i nye prosjekter. Etterslepet på vedlikehold, enten det gjelder vei eller bro, er et konkret uttrykk for at denne balansen ikke har vært god nok. Med det tar jeg opp SVs forslag.

Geir Inge Lien (Sp) [18:59:27]: Vi står i dag overfor ei viktig avklaring av ansvarsfordelinga mellom staten og fylkeskommunane når det gjeld vedlikehald av bruer som staten sjølv har bygd. Det er eit nødvendig og rett grep at staten no får presisert ansvaret sitt.

For det første: Då regionreforma vart gjennomført, vart det overført betydelege vedlikehaldsetterslep til fylkeskommunane. Fleire fylke har i ettertid dokumentert at overføringa var underfinansiert, og at staten ikkje følgde opp med tilstrekkelege midlar til å handtere den reelle tilstanden på fylkesvegane. Dette har skapt situasjonar der fylkeskommunane allereie i dag slit med å halde tritt med heilt grunnleggjande vedlikehaldsbehov.

For det andre: Regjeringa har tidlegare lova å kompensere fylkeskommunane for vedlikehaldsetterslepet. Dette løftet har ikkje vorte følgt opp. Tvert imot har fylkeskommunane i fleire år peikt på at gapet mellom ansvar og finansiering aukar. Når staten no ser ut til å skulle ta ansvar for bruer som staten sjølv har bygd, noko som både logisk og fagleg er rett, kan det ikkje samtidig brukast som ei grunngjeving for å svekkje fylkeskommunane sin økonomi ytterlegare.

Dette handlar om føreseielegheit og rettferd. Fylkeskommunane har gjennomført fleire reformer og fått nye oppgåver, nye ansvar og nye forventningar, men ikkje tilsvarande finansiering. Det er ikkje rimeleg at dei no skal straffast økonomisk fordi Stortinget har rydda opp i ei uklar ansvarsfordeling som staten sjølv har skapt.

Senterpartiet har difor fremja eit representantforslag, som ligg an til å få fleirtal i denne salen:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at staten tar vedlikeholdsansvaret for broer som staten selv har bygd, selv om det er kommunal eller fylkeskommunal vei på begge sider av broen.»

Når vi no skal sikre fleirtal for dette forslaget, er det heilt avgjerande at staten ikkje samtidig trekkjer i ramma til fylkeskommunane. Det vil vere eit brot med tidlegare løfte og eit brot med prinsippet om rettferdig finansiering av fylkeskommunane.

Det er ei glede å sjå at det ser ut til å verte fleirtal i denne saka. Det er viktig for oss i Senterpartiet når vi ser at det kan føre til tydelegare ansvar. Vi ser at når staten har bygd desse bruene over eller under ein viktig veg for staten, så er det òg viktig at Bane NOR, Statens Vegvesen og Nye vegar AS har ansvaret for vedlikehald av det som skal ferdast rundt desse. Det er viktig med tanke på ein føreseieleg vedlikehaldspolitikk i framtida.

Jørgen H. Kristiansen (KrF) [19:02:38]: Denne saken handler i bunn og grunn om ansvar – om en mer rettferdig og forutsigbar fordeling av ansvaret i forvaltningen. Forslaget som vi behandler, retter seg mot en utfordring mange kommuner og fylkeskommuner opplever: ansvaret for vedlikehold av broer som staten selv har bygd, men som i dag ligger på det lokale veinettet.

For Kristelig Folkeparti framstår det som både rimelig og riktig at staten tar et større ansvar i slike tilfeller. Når staten har planlagt, finansiert og bygd disse broene som en del av nasjonal infrastruktur, bør det også følge med et tydelig ansvar for vedlikehold. I dag ser vi at ansvarsforholdene enkelte steder er uklare, og at dette kan føre til utsatt vedlikehold. Det er uheldig for både trafikksikkerhet, beredskap og framkommelighet. Samtidig vet vi at mange kommuner, særlig i distriktene, ikke har verken økonomi eller fagmiljøer til å håndtere avanserte brokonstruksjoner. Da er det heller ikke riktig å skyve dette ansvaret nedover i systemet.

Vi i Kristelig Folkeparti vil støtte forslaget som ligger til behandling. Samtidig vil jeg være tydelig på vår forståelse av hva dette innebærer, for det er tolkningsrom i forslaget, det er noe upresist. Vi legger til grunn at forslaget gjelder statlig bygde broer over riksveier og jernbaner. Det er her staten har både den største kompetansen og det tydeligste ansvaret, og hvor konsekvensene av mangelfullt vedlikehold kan være store. Med denne avgrensningen blir forslaget både mer målrettet og mer ansvarlig. Dette er også et slags anmodningsvedtak, som kommer tilbake til Stortinget på et punkt, og vi har tid til å lande de endelige rammene for hva som skal omfattes av vedtaket i denne saken, når saken kommer tilbake igjen.

For Kristelig Folkeparti handler dette om å sikre trygge og robuste forbindelser i hele landet, sørge for bedre vedlikehold av kritisk infrastruktur og gi kommuner og fylkeskommuner mer forutsigbare rammer. Det er god forvaltning, det er god distriktspolitikk, og det er god beredskapspolitikk. På denne bakgrunnen støtter Kristelig Folkeparti forslaget, med den presiseringen som jeg har redegjort for.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [19:05:21]: Forslaget om å gi staten vedlikeholdsansvar for bruer som staten har bygd og finansiert, selv om bruene ligger på kommunale og fylkeskommunale veier, vil gå på tvers av gjeldende lovgivning. Det innfører et nytt prinsipp for ansvarsdeling på veinettet, det flytter oppgaver og midler bort fra kommune og fylkeskommune, og det vil også ha store konsekvenser og budsjettvirkninger som ikke er utredet på noe som helst slags vis.

Som mediedekningen av saken viser, er det også høyst uklart hva vedtaket er ment å omfatte, og ikke minst hvordan omfanget av vedtaket blir tolket mellom de ulike partiene som støtter forslaget. De økonomiske og juridiske konsekvensene av vedtaket er ikke utredet. Jeg anbefaler derfor at Stortinget ikke vedtar komiteens flertallsinnstilling.

Representantforslaget er som nevnt ikke i tråd med ansvarsfordelingen etter gjeldende veilov, og det vil samtidig bryte med etablerte ansvarsforhold for jernbaneinfrastruktur etter jernbanelovgivningen.

En tydelig og forutsigbar forvaltningsstruktur som legger til rette for effektiv drift og utvikling av veinettet, er viktig. Prinsippet om ansvarsdeling mellom de ulike veimyndighetene er grunnleggende for en forutsigbar og rettferdig forvaltning av veinettet og jernbaneinfrastrukturen. Å endre ansvarsfordelingen uten en grundig utredning er åpenbart en uforsvarlig forvaltning av sektoren.

Det foreslåtte vedtaket vil kreve at veiloven må endres. Et offentlig utvalg foretar nå en fullstendig gjennomgang av veiloven, og det vil være uheldig om Stortinget nå vedtar endringer i ansvarsforholdet mellom veimyndighetene.

Jeg understreker at forslaget forutsetter en endring i dagens finansieringsordning, og det vil selvfølgelig ha store økonomiske konsekvenser og store virkninger for sektoren.

Det foreslåtte vedtaket vil gi en betydelig økt kostnad til vedlikehold for Statens vegvesen og Bane NOR. En eventuell overføring av oppgaver fra kommune og fylkeskommune til staten forutsetter at pengene følger oppgaven. Det vil bety tilsvarende kutt i kommunale og fylkeskommunale midler som i dag går til drift og vedlikehold av bruene.

Dersom de økte kostnadene ikke omdisponeres i statsbudsjettet, vil det medføre redusert vedlikehold på andre deler av veinettet og jernbanenettet. På jernbanenettet er det allerede et betydelig vedlikeholdsetterslep. Tilstrekkelig innsats for å håndtere vedlikehold er nødvendig for å kunne fortsette å forbedre punktligheten, og det vet jeg at også Stortinget er opptatt av.

Jeg vil understreke at komiteens forslag er svært uheldig, og jeg anbefaler at Stortinget ikke vedtar forslaget.

Frank Edvard Sve (FrP) [19:18:42]: Eg må trekkje lite grann på smilebandet når eg høyrer statsråden seie at fylkeskommunane set av pengar til dette, til vedlikehald og til alt mogleg. Det verkar som ein er på ein annan planet i forhold til kva som er verkelegheita i verda når det gjeld økonomi i fylkeskommunen og dei utfordringane som fylkeskommunen har. Det er rassikring, det er tunnelar, det er bruer, og det er altså 100 mrd. kr i vedlikehaldsetterslep, og statsråden sit her og snakkar som om dei har masse pengar å avsetje, og det er så mange pengar som kan forsvinne. Han skal få alle bruene i Møre og Romsdal – det er omtrent ikkje ei krone avsett. Han kan få ta dei i morgon. Samferdselsministeren kan sikkert berre ta kontakt etterpå, så skal han få dei. Kva pengar er det vi kan ha å setje av til dei? Vi bygde Nerlandsøybrua no til over 1 mrd. kr langt ute i havgapet. Vi skal byggje Remøybrua – også 1 mrd. kr. Det er berre to av – eg hugsar ikkje antalet, for i Møre og Romsdal er det så mange bruer at det går an å gå tørrskodd på bru overalt.

Det var jo Senterpartiet og Arbeidarpartiet med Navarsete som minister som lurte dei gamle riksvegane over til fylkeskommunene. Eg har ofte sagt at det er jo ikkje katta i sekken vi fekk då. Vi fekk tigrane i sekken. Det er ikkje snakk om å verte lurt ein gong. Vi har ingen sjanse til å klare å ta det etterslepet og vedlikehaldet som er der: 18 mrd. kr berre i Møre og Romsdal. Det er så mange bruer at ein berre kan gløyme det. Det er så mange tunellar at ein har ingen sjanse. Tunnelforskrifta og løyvingar i NTP og i statsbudsjettet til bruer – kva var det? Jo, ein får 100 mill. kr til bruer, og det skal visstnok løyse milliardar på milliardar berre i Møre og Romsdal.

Ære vere Senterpartiet for at dei kom med dette framlegget. Det var så enkelt for meg å seie til Bård og resten av gruppa og fraksjonen vår at vi støttar dette. Sjølvsagt gjer vi det, og så får vi ta diskusjonen om kva det gjeld. Om det er 800 bruer, er det ei god begynning. Så er det berre 4 200 igjen. Fylkeskommunen har ingen sjanse – det er ein snøball ein eller annan plass – til å klare å fikse dette. Dei har ingen sjanse. Ein kan berre gløyme det.

Statsråden må klare å forstå situasjonen ute i fylka, og ikkje problematisere det som at det gjeld kven som skal drive det. I dag er det ei samrøre der ingen veit kva dei skal gjere. Skal ein byggje eller renovere ei bru mellom fylkeskommunale vegar over statleg infrastruktur, er det eit himla spetakkel. Ein ryddar no berre opp i det. Det vert opprydding. Det er veldig smart, veldig bra. Men eg er litt sjokkert over å høyre korleis haldninga til statsråden er – ho har iallfall ikkje rot i verkelegheita.

Remi Sølvberg (R) [19:21:59]: Rødt støtter dette forslaget og mener at det både er rimelig og nødvendig at staten tar et tydeligere ansvar for broer den selv har bygget.

Det handler om ansvar og hvilket ansvar man skal ta for kritisk infrastruktur i Norge. I mange år har vi sett at ansvaret for vei, transport og infrastruktur har blitt splittet opp, flyttet rundt og delegert nedover i systemet, men resultatet er ofte blitt uklar ansvarsfordeling, ansvarsfraskrivelse og et stadig voksende vedlikeholdsetterslep. Ansvaret har blitt sendt nedover i systemet, men penger og kompetanse har ikke alltid fulgt etter.

Rødt mener det er urimelig å forvente at små kommuner skal kunne sitte med den samme brotekniske kompetansen som f.eks. Statens vegvesen og Bane NOR. Mange av disse broene ble etablert som store statlige vei- og jernbaneprosjekt og er fortsatt avgjørende for lokal og regional framkommelighet, beredskap og næringsliv.

Når slike broer trenger omfattende rehabilitering, kan kostnadene bli enorme for en liten kommune eller fylkeskommune. Dette handler ikke bare om penger i et budsjettark. Det handler om økonomisk bæreevne og hvem som faktisk har kapasitet til å håndtere risiko når kritisk infrastruktur må oppgraderes. For staten er dette store, men håndterbare investeringer. For en liten kommune kan en bro alene velte store deler av handlingsrommet i økonomien.

Rødt mener derfor at det samlet sett må være mer hensiktsmessig at staten tar et større ansvar, framfor at kommuner må kjøpe inn ekstern spesialkompetanse i en allerede presset kommuneøkonomi. Vi mener også det er viktig å være ærlig på at dette vedtaket i denne saken ikke gir automatisk endring fra dag én. Skal ansvaret tilbakeføres til staten på en ryddig måte, vil det kreve endring av lovverk og en gjennomgang av finansieringen.

Det gjør ikke saken mindre viktig. Det er veldig godt at dette signalet sendes nå. Selv om staten kan få ansvaret, er forskjellene betydelige. Staten har en helt annet økonomisk og faglig bæreevne enn mange av de kommunene som har broer med et kjempestort vedlikeholdsetterslep. Rødt mener derfor at staten må ta et større ansvar for broer de selv har bygget, og vil ha en mer helhetlig og demokratisk styrt organisering av vei- og transportinfrastrukturen. Vi ser fram til den videre behandlingen i denne saken.

Jone Blikra (A) [19:25:06]: Jeg tror representanten fra Høyre prøvde å tolke meg i beste mening, det var nok jeg som var veldig uklar. Det jeg prøvde å si, var at i politikkens verden og i den realiteten vi står i nå, står det egentlig mellom to forslag. Det foreligger ikke noen andre forslag. Ut fra replikkvekslingen her, og ut fra den usikkerheten som er knyttet til det, vurderer vi det slik at det forslaget som ser ut til å få flertall nå, er – unnskyld uttrykket – det verste forslaget. For å lande på et forslag som er hakket bedre, ville vi støttet SV hvis det hadde fått flertall.

Vi kommer ikke til å stemme for SVs forslag, men vi har håpet på en mulighet for at SV kunne få flertall for det. Da hadde vi kunnet være med i et slikt flertall, for vi mener det er mer planmessig og riktig å gjøre det på den måten, selv om det også inneholder noen utfordringer knyttet til hvordan det er formulert. Det er realiteten og realpolitikk, og det må vi forholde oss til.

Geir Inge Lien (Sp) [19:26:27]: Det er ei glede å høyre her at det ser ut til å verte eit solid fleirtal for forslaget og for saka. Det er bra for å få avklart eit viktig område når det gjeld ansvar.

Eg må berre stille eit spørsmål: Kven vil ta på seg eit stort samferdselsprosjekt gjennom sin kommune viss dei då skal stå til ansvar for vedlikehald av ei kryssing der ein fylkesveg eller ein kommunal veg må gå anten over eller under? Det vert vanskeleg i framtida når vi ser på dei utfordringane som er. Råde kommune fekk millionrekning frå Bane NOR for å rive ei bru. Råde kommune har fleire slike prosjekt gjennom sin kommune, i Østfold, statsrådens heimefylke.

Det er store summar det er snakk om her. Staten har faktisk hatt for vane å gjere ein god del nødvendig vedlikehald på desse bruene og desse overgangane. Då er det òg viktig at vi klargjer den linja. Statsråden sjølv var den som klargjorde at kommunar og fylke skulle ta dette, før det var ei gråsone. No seier vi at det ikkje er eit ansvar kommunar og fylke kan eller skal ha, når vi ser dei store kryssløysingane som ligg både på europavegar, på riksvegar og der Bane NOR og banen går. Det er på høg tid at vi får rydda opp i dette.

Eg må seie at eg reagerer sterkt på at samferdselsministeren her i andre enden vil begynne å trekkje i rammene til fylkeskommunen. Etter mitt syn bør statsråden prøve å innfri sine løfter i NTP. Når vi snakkar om NTP, må eg seie at eg vert overraska over at vi skal putte meir inn der, og at folk skal leve i uvissa. Statsråden har faktisk ikkje gjennom budsjett greidd å levere på det som ligg i NTP-en om at vi skal bruke ein ekstra milliard i året. Ein snakkar om at det skal skje i løpet av ein tolvårsperiode. Det er å kaste blår i augo på folk, fylkeskommunar og kommunar. Her er det viktig no at vi styrkjer fylkeskommunane, ikkje svekkjer dei. Då må eg seie eg vert utruleg skuffa når eg høyrer statsråden her gje signal om at kommunane og fylkeskommunane skal verte trekte for dette i rammene. Det skal vi iallfall verte fleire om.

Vi i Senterpartiet vil styrkje fylkeskommunane, knytt til det etterslepet som ligg no rundt om i landet. Vi vil prøve å jobbe for å sikre fleirtal i denne sal, og det skal vi gjere med den given vi ser her. Vi ser òg at vi har greidd å skape fleirtal på tvers av blokker. Det er eit godt arbeid som er lagt ned. Dette er ei viktig sak for dei kommunane og dei fylka dette gjeld, og for dei bruene som så sårt treng å ha nokon som kan ha omsorg for dei og gjere det nødvendige vedlikehaldet som ligg framføre.

Frank Edvard Sve (FrP) [19:29:42]: Det er ikkje tvil om at det representanten Lien sa akkurat no, er 100 pst. riktig. Det er heilt oppsiktsvekkjande at i ein situasjon der regjeringa ikkje har følgt opp denne ekstra milliarden som dei har lovd, og der ein peikar på dei enorme etterslepa i fylkeskommunane, som er på over 100 mrd. kr, og når staten skal få noko av ansvaret tilbake, då skal ein trekkje i dei rammene. Då vert ein dobbelt lurt. Det er mange som seier at når ein handlar med staten, vert ein snytt på vekta. Det er i alle fall heilt openbert. Det er sånn at sunnmøringane ikkje skal verte snytte på vekta.

Ein kan ta det heilt med ro. Vi hadde aldri kome til å gje frå oss noko som hadde ein vanvitig bra verdi og var ein god case. Desse bruene, med så enorme vegvedlikehaldsetterslep, er ikkje nokon god case. Det er ein katastrofe for fylkeskommunane. Eg trur eg veit kva eg pratar om. Eg har sete i fylkeskommunen i snart 24 år, og eg veit kva dette er, kva fylka har å slite med. Dei har ikkje sjanse til å takle det, så staten skal meir enn gjerne få dette fortast mogleg tilbake igjen. Det dei lurte på fylkeskommunane, skal dei få tilbake så fort som det berre går an. Det er no den sida av saka.

Når det gjeld sjølve saka og problematiseringa med tanke på roller osv.: No er det bl.a. ei stor gruppering med veldig mange fylkeskommunar som held på å jobbe med ferjeavløysingsprosjekt, der dei i det de held på å jobbe med, ønskjer å setje ned forslag om å kunne få samle det, i samarbeid med Statens vegvesen, på vegner av både Vegvesenet og fylka. Dei vil samle det, rett og slett for å samle bestillarkompetansen. Det er det det er snakk om. Det er plenty med entreprenørar som kan byggje, men det gjeld bestillarkompetansen.

Det same gjeld her også. Prosjektering og bestilling burde ha vore samla. Det er ikkje noko problem at staten får dei bruene tilbake igjen. Fylkeskommunane har slettes ikkje kompetanse til å gjennomføre alt dei har fått ansvar for. Det trur eg også at eg kan skrive under på at dei ikkje har. Vi har masse dyktige folk i fylka og i kommunane, men det hadde vore utruleg mykje lettare om bruene hadde vore førte tilbake til staten igjen. FrP ønskjer jo å føre alt tilbake frå fylka – det er den sida av saka – så dette er ei god begynning. Her dreier det seg om å vere fornuftig med tanke på kva som er praktisk, og også kva som vil gjere at ein får mest mogleg igjen for pengane.

Så det er ei god begynning å få desse bruene tilbake til staten igjen. Det er ikkje noko problem, det vert eit fleirtalsvedtak, vi får saka tilbake igjen. Eg skal love at vi kjem til å stå fast på det vi gjer, og det håpar eg dei andre partia i fleirtalet også gjer. Så får regjeringa levere, og dei får ta tilbake igjen desse bruene som det er snakk om her – det er 800–900 bruer. Det er ein veldig god start. Det er fleire bruer å ta av, ca. 4 200 bruer til, som også snarast råd burde vore sende tilbake til staten igjen.

Anne Kristine Linnestad (H) [19:32:56]: Det er ingen tvil om at samtlige partier i denne salen er bekymret for broene som forvitrer, som innimellom står som symboler på litt fordums storhet, og som ikke er blitt ivaretatt. Derfor synes jeg dette er spesielt: Statsråden vet jo at det forslaget som nå kommer til å få flertall, vil han måtte bearbeide og komme tilbake til Stortinget med et svar på. I det svaret vil han kunne komme med alle de negative, bekymringsfulle eller litt mer skeptiske svarene på de spørsmålene han har fått.

Jeg gjorde mitt beste for å forstå representanten Blikra i beste mening, men jeg misforsto ham tydeligvis. Jeg må bare si at jeg synes det er noe spesielt når representanten går opp her og sier at i valget mellom pest og kolera stiller han seg bare bak et forslag som han vet får flertall. Det synes jeg er litt leit, og det er vel heller ikke akkurat det jeg forbinder med trygg styring.

Remi Sølvberg (R) [19:34:26]: Østfold ble nevnt og Østfold har et veldig enkelt tall å huske: 333 bruer som fylkeskommunen har ansvaret for. 168 av dem er over forventet levetid. Det var jo også i Østfold denne saken startet, med Burum bru – ei bru bygd på slutten av 1800-tallet, som i 1939 ble oppjustert til å ta mer moderne tog.

Når det først begynner å gå galt, da kan det gå fort. Når det blir sprekker i betong og det kommer is inn, går det fort gærent med disse bruene. Det er et betydelig vedlikeholdsetterslep som ble overført til fylkeskommunen. Dette vedlikeholdsetterslepet vokser seg større, og vi må gjøre noe med det.

Det har blitt snakket om klare vedtak. Ja, kanskje dette vedtaket kunne vært klarere, men det starter i hvert fall en prosess og gir noen tydelige signaler som jeg tror er veldig, veldig viktige.

Så får vi ta denne debatten, som er fair. Får fylkene nok finansiering til disse bruene? Jeg tror mange av oss føler på et svar der. Det er i hvert fall godt at vi kommer videre i dette, og at vi nå kan se på veiloven. Den skulle vi se på uansett, men kanskje det nå blir framskyndet, sånn at vi kan se hvordan vi skal komme videre – om det blir et bruprogram, eller om vi gjør det i NTP – for sånn som det er nå, kan det ikke fortsette å være.

Jeg synes det er litt skuffende å høre at Arbeiderpartiet ikke ønsker å støtte SV i deres forslag. Rødt vil gjerne støtte det sekundært. Vi går for det forslaget som ligger, men vi støtter også SV. Vi skulle gjerne hatt en bred samling på rød-grønn side.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [19:36:46]: Slik forslaget lyder, er det for meg uklart hvordan det skal forstås, og debatten har så langt ikke vært veldig klargjørende – jeg må være ærlig på det. Sånn jeg ser det, pulveriserer det jo ansvarsforhold, fordi en stykker opp ansvarsforhold på en veistrekning, f.eks. en fylkesvei eller en kommunal vei.

Jeg kan godt forstå at Fremskrittspartiet og Høyre støtter dette, og Fremskrittspartiet er jo helt ærlige på det: De synes det er et første skritt på veien til å avvikle fylkeskommunene og å flytte hele ansvaret tilbake til staten. Det er kanskje litt mer overraskende at andre rød-grønne partier går inn den samme gata.

At jeg mottar litt kritikk for å være tydelig på hvordan jeg forstår forslaget, er i hvert fall litt underlig for meg, for jeg tenker at Stortinget er best tjent med å være best mulig opplyst på det tidspunktet vedtaket fattes. Så skal jeg selvfølgelig vite og si fra etterpå, men jeg mener jeg må si fra når et forslag til vedtak bryter med den eksisterende veilovgivningen, og når jeg mener at det ikke framstår som særlig klokt å gjøre det på den måten. Så kan jo Stortinget fatte de vedtakene man vil. Det er jeg fullt ut innforstått med. Sånn er det å jobbe i et demokrati, og sånn er det i hvert fall å være i en mindretallsregjering.

Jeg har bare lyst til å gjenta poenget om at det ikke oppstår noe penger som følge av dette vedtaket. Det kan være sånn at de pengene ligger i de fylkeskommunale og kommunale rammene, for det er jo sånn sektoren er organisert – at pengene er tilført der hvor ansvaret ligger – og så kan vi diskutere om det er nok penger. Det er en helt annen diskusjon. Men hvis det da ikke er sånn å forstå, og man skal legge det Senterpartiet sier, til grunn, er det en budsjettsak. Da er det sånn at vi står i en situasjon nå hvor det skal vedtas og overføres x antall bruer i størrelsesorden fra ca. 900 til kanskje opp mot 5 500, og ingen vet hva det koster. Jeg må jo si fra om at jeg ikke synes det er en veldig ansvarlig måte å opptre på. Det er en betydelig utfordring med tanke på å kunne håndtere budsjettsituasjonen knyttet til dette vedtaket.

Bård Hoksrud (FrP) [19:39:11]: Det interessante er i hvert fall at tallet på bruer øker for hver gang. Det startet med 600 med Høyre, og så var det 800 i replikkordskiftet, og nå er det oppe i 900 og kanskje opp til 5 500. Så det skjer i hvert fall noe her. Det er tydeligvis framdrift, i hvert fall på diskusjonen om hvilke bruer som skal med.

Utgangspunktet for Fremskrittspartiet er at vi er opptatt av at vi ønsker å gjøre noe med dette. Forfallet er 100 mrd. kr på fylkesveinettet, og der er bruene en viktig del av det. Det var kanskje Østfold som var eksempelet som virkelig viste hvor utfordrende det var, men vi har jo hatt Tretten bru, og vi har hatt andre utfordringer når det gjelder bruer, som raser sammen, eller hvor det er prekært behov for å gjøre noe. Jeg oppfatter at det egentlig er det flertallet er veldig tydelig på, at vi ønsker å komme dit. Vi er tydelige på at vi mener at vi ønsker en annen måte å styre dette på. Derfor ønsker vi også at flest mulig bruer skal inn, men når statsråden er med og øker antallet, er jo ingenting bedre enn det. Det er interessant at når representanten Sve vil gi bort noe gratis, skjønner man tydeligvis hvor dårlig og utfordrende det er med disse bruene.

Jeg har lyst å si noe til SVs forslag, for det er jo egentlig et forslag som bare skyver tingene foran seg, og så skal man komme tilbake i NTP. NTP er en stortingsmelding og ikke noen stortingsproposisjon eller noen penger. Det er ingen penger der, så det vil ikke være sånn at det kommer en finansieringsplan i NTP. Det kan signaliseres noe om hvordan man har tenkt til å løse dette, men noen plan eller penger er det definitivt ikke. Det har det aldri vært i en nasjonal transportplan. Det er kanskje også noe av utfordringen, at det sjelden er penger i en stortingsmelding – det er bare hva man tenker å gjøre de neste årene. Alle vet jo at det ofte er en utfordring å få ristet ut de pengene fra regjeringen.

Jeg synes at statsråden er veldig, veldig bakpå og veldig opptatt av å si at dette er vanskelig, nå må dere være forsiktige og nå er dere i ferd med å gjøre noe ulovlig. Jeg forutsetter at hvis han mener at det er noe som er feil med det vedtaket som flertallet eventuelt fatter nå, må han komme tilbake til Stortinget, og så får vi ta de diskusjonene. Men Stortinget er i sin rett. Når flertallet i Stortinget er enige om at vi ønsker at staten skal ta et større ansvar for bruene, er det det jeg oppfatter at ligger til grunn her. Det er veldig klart og tydelig for statsråden. Han sier at det er vanskelig å forstå – nei, det er ikke vanskelig å forstå. Vi ønsker at staten skal ta et større ansvar for flere av bruene, hvor det er utfordringer. Jeg tror dette blir veldig bra og er glad for at det nå ser ut til å bli et stort flertall for dette forslaget.

Frank Edvard Sve (FrP) [19:42:18]: Dette er verdas enklaste sak. Det var verdas enklaste sak for regjeringa i 2010 å føre over dei gamle riksvegane til fylka. Det må vere verdas enklaste sak å gjere det stikk motsette med nokre få bruer. Dette er berre småtteri forhold – verdas enklaste sak – så det kan ikkje statsråden problematisere.

Eg kan seie for min egen del at eg synest dette er ei fantastisk sak. Regjeringa vert tvinga til å leggje fram kva det vil koste å vedlikehalde desse 800–900 bruene. Vi får summen på det, og så får vi sikkert summen på dei 4 000–5 000 bruene i tillegg. Då får vi faktisk opp på bordet kva dette dreier seg om i kroner og øre, som staten har lurt over til fylkeskommunane. Det er ei kjempegod sak – supert. Det er bra at vi får fått ei slik sak, og nå får vi faktisk tala på bordet.

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [19:43:34]: Jeg har lyst å spørre: Hva er en bro? En bro er et byggverk som skaper en sammenhengende vei over en fysiske hindringer, og det er formålet til dette byggverket som gjør at det blir en bro. Det betyr også at hvis vi har en kulvert med lysåpning på to til to en halv meter, er det også klassifisert som en bro. Det betyr at det representantene her tar til orde for, ikke bare er de 790 eller 1 000 broene – jeg vet ikke, jeg har skjønt at det er et omdiskutert spørsmål når der gjelder antall – men det er kanskje heller ikke så rart når definisjonen av bro er som den er. Det innebærer også at det er vanskelig å lese forslaget korrekt eller helt nøyaktig, for man er ikke enig om hva man egentlig snakker om.

Jeg har lyst til å være tydelig. Ja da, SV vet at NTP ikke kommer med penger. Det har vi vært med på før, når SV tidligere har dannet flertall sammen med f.eks. FrP i NTP, men hvor det ikke var penger, fordi det skulle forhandles om statsbudsjett et annet sted. Når vi ofte gjør vedtak hvor vi lover innbyggere og befolkning noe og ikke har finansiert det, skaper vi også mistillit eller tillitskriser. Det ønsker ikke SV å bidra til.

Ja, forslaget vårt skulle absolutt kanskje vært formulert annerledes, men vi mener det står seg, fordi det er lovlig, fordi det er mulig å gjennomføre, og fordi det faktisk er mulig å putte penger på dette når vi skal forhandle om statsbudsjett. Jeg har hørt i innlegg tidligere i dag at også Arbeiderpartiet kunne vurdere å støtte forslaget. Vel, det skal voteres på torsdag, og jeg regner med at Arbeiderpartiet også bruker litt tid fram til torsdag.