Julia Brännström Nordtug (FrP) [21:18:18] (ordfører for saken): Takk for samarbeidet i komiteen. Dette er en sak jeg har overtatt fra min gode kollega Alf Erik Andersen, som var saksordfører da jeg var så heldig å få tre inn i arbeids- og sosialkomiteen. Det var en kort historikk herfra. Det er likevel en veldig viktig og bra sak som komiteen har hatt til behandling.

Overgangsstønaden har en historie helt tilbake til 1965, og det er bred enighet i komiteen om at denne ordningen ble etablert for å sikre aleneforsørgeres økonomi. Den hadde primært som formål å styrke kvinners økonomiske selvstendighet og gi dem en mulighet til å ta vare på seg selv og barnet sitt, mer på linje med de mødrene som hadde en ektefelle som var i jobb.

Det var en tid da mange kvinner ikke var i arbeidslivet og ikke hadde inntekt. De hadde derfor liten mulighet til å forsørge seg og barna og sikre seg bolig, mat og alt det livet trenger.

Innretningen på stønaden er gradvis forsøkt endret i tråd med samfunnsutviklingen. Fremskrittspartiet mener ordningen bærer preg av å være utviklet og etablert i en annen tid. I dag er det høy sysselsetting blant kvinner – det er vi glade for – og vi har bygd ut barnehager over hele landet. Det er ikke så veldig uvanlig i dag at barnets foreldre ikke bor sammen, uten at det er til hinder for arbeid. Nesten alle barn er i dag i barnehage.

Fremskrittspartiet har ved flere anledninger fremmet forslag om å avvikle ordningen med overgangsstønad. Det gjør vi også i denne saken. Fremskrittspartiet mener overgangsstønaden eksisterer på overtid, og at den bør avvikles. Vi mener aleneforsørgere med behov for økonomisk støtte i en overgangsfase i livet skal ivaretas av andre etablerte stønadsordninger. Vi trenger generelt færre særordninger i NAV.

En vei inn i arbeid er den viktigste hjelpen aleneforsørgere kan få. FrP er bekymret for den fattigdomsfellen de mange stønadsordningene utgjør for enkelte i dag, der overgangsstønaden er en av dem. Arbeidsinsentivene svekkes, og summen av alle ytelser gjør at det for enkelte som mottar stønader, er mer fordelaktig å stå utenfor arbeid.

Regjeringen har tidligere opplyst til oss at om lag 40 pst. av dem som i dag mottar overgangsstønad, har innvandrerbakgrunn. Det svekker integreringen. Samlet bidrar overgangsstønaden til å svekke arbeidslinja, det svekker verdiskapingsevnen vår, og det svekker muligheten disse kvinnene – og mennene, av dem som mottar dette – har til å delta i alt det arbeidslivet har å tilby. Jeg vil med det fremme forslaget fra Fremskrittspartiet om at regjeringen bes avvikle ordningen med overgangsstønad.

Elise Waagen (A) [21:21:29]: Arbeid og inntekt er nøkkelen til frihet, fellesskap og trygg økonomi. Derfor er det et grunnleggende mål for Arbeiderpartiet at flest mulig kan forsørge seg selv gjennom arbeid. Velferdsordningene våre skal støtte opp under det målet. Det er bakgrunnen for at regjeringen nå foreslår å fase ut stønader til enslig mor eller enslig far for hovedgruppen av mottakere fra 1. juli 2026.

Samtidig er det viktig å understreke at vi beholder ordningene for dem som har størst behov. Enslige med barn under 14 måneder og enslige med særlig tilsynskrevende barn beholdes ordningene for. Det er også viktig å understreke at dette ikke er et brått kutt. Endringen gjelder alle nye tilfeller etter 1. juli 2026, og de som allerede mottar stønad eller har søkt før denne datoen og oppfyller vilkårene, skal beholde ytelsen etter dagens regler.

Stønadene ble innført i en helt annen tid. Da ordningene kom, var kvinners mulighet til å forsørge seg selv, noe helt annet enn i dag, og det offentlige tilbudet til barnefamilier var langt mindre utbygd. I dag har vi rett til barnehageplass, vi har redusert foreldrebetaling i barnehage, vi har SFO, høy sysselsetting og et arbeidsliv med stort behov for arbeidskraft. Antall mottakere av overgangsstønaden har dessuten blitt mer enn halvert siden 2014.

Samtidig ser vi at dagens ordning kan ha uheldige virkninger. Som representanten før meg sa, ser vi at overgangsstønaden kan bidra til at mottakere blir stående for lenge på utsiden av arbeidslivet. Det er uheldig. Det er viktig å understreke at Arbeiderpartiet er opptatt av at vi følger opp med andre tiltak for å gjøre det lettere å komme i jobb. For eksempel har vi i årets budsjett bl.a. styrket barnestipendet fra Lånekassen, Jobbsjansen og arbeidsmarkedstiltakene, og vi har styrket kommunenes rammetilskudd for å kompensere for eventuelle økte utgifter.

Denne saken handler om å modernisere ordninger som ble laget for en helt annen tid, og som samtidig bidrar til å styrke tiltak for å gi flere muligheten til å stå i jobb. Arbeiderpartiet ønsker at vi i fellesskap skal stille opp når folk trenger det, men da må også velferdspolitikken utvikles i takt med tiden vi lever i.

Amalie Gunnufsen (H) [21:24:34]: Familien er det viktigste fellesskapet vi har i samfunnet, og målet med velferdsordningene må hele tiden være å sette familiene i stand til å ta vare på seg selv.

Da overgangsstønaden ble innført, var yrkesdeltagelsen blant kvinner lavere enn i dag, og for mange var det en stor overgang å gå fra å være hjemme til å bli forsørger av et barn, men samfunnet har endret seg siden 1965. Vi har full barnehagedekning, styrket foreldrepermisjonen, fått mer fleksible arbeidsordninger og et mer likestilt arbeidsliv. Nå er normen at begge foreldrene forsørger barna, enten man bor sammen eller ikke. Man ser også at overgangsstønaden har blitt et hinder for integrering. Overgangsstønaden er en ordning for en annen tid, og Høyre er enig i regjeringens konklusjon om å fase ordningen ut.

Stabil tilknytning til arbeidslivet er den beste garantien for økonomisk trygghet, både for foreldre og for barn. Det må også sosialpolitikken gjenspeile. Høyre mener at noen av forenklingene av Nav-systemet innebærer færre stønader. Det er lett å ha sympati med FrP, som vil fjerne stønaden helt, men det finnes også noen enslige forsørgere som i en periode vil ha så stor omsorgsbelastning at det blir vanskelig å komme i arbeid. En grunn kan være at man er alene med en liten baby, eller at barnet er så sykt at det krever alt av foreldrene.

De aller fleste i denne gruppen vil være i en jobb de kan komme tilbake til, men for det fåtallet som blir enslige forsørgere og ikke er i jobb, er dette en situasjon hvor omsorgsansvaret er stort og muligheten for arbeid er liten. Antagelig vil det å fjerne overgangsstønaden for disse gruppene kunne føre til at flere blir avhengig av økonomisk sosialhjelp.

Det er viktig å si at resten av systemet for familiene også må fungere bedre. Man må ha rask tilgang til barnehage, fleksible arbeidstidsordninger, tett oppfølging fra Nav og tydelige forventninger til begge foreldrene som forsørgere.

Marian Hussein (SV) [21:27:09] (komiteens leder): Vi diskuterer ofte politikk i denne salen, men denne saken får meg til å tenke på historien om en mor som flyktet fra vold med sine fem små barn og sto igjen i en tom leilighet etter å ha vært innom krisesenteret, uten det mest grunnleggende for å starte livet på nytt, med en madrass og en koffert.

Denne historien er ikke et unntak. Det er virkeligheten for altfor mange av dem vi snakker om. Det er nettopp derfor vi i SV er dypt bekymret over utviklingen vi ser i denne saken. Overgangsstønaden har historisk vært et av de viktigste virkemidlene vi har hatt for å redusere fattigdom, styrke kvinners økonomiske selvstendighet og gi enslige forsørgere trygghet i en krevende fase av livet. Å bygge ned denne ordningen er ikke bare en teknisk justering, det er et stort velferdspolitisk veivalg.

Likestillingen har ikke gått så bra at vi i dag ikke trenger krisesentre, og at vi i dag ikke har vold mot kvinner som et av de største samfunnsproblemene våre. Et slikt veivalg kan svekke det særskilte sikkerhetsnettet for de familiene som allerede er mest utsatt. Vi har blitt advart mot dette. Norske Kvinners Sanitetsforening, JURK og mange av dem som jobber med disse kvinnene, peker på at avviklingen særlig kan ramme kvinner i sårbare livssituasjoner, voldsutsatte og enslige forsørgerkvinner med svak tilknytning til arbeidslivet og lite nettverk i Norge.

Jeg skjønner at akkurat i disse dager er det inn i en del partier å si at ikke alle er like norske, men det er slik at du må ha bodd i Norge i mer enn fem år for å ha rett på denne ordningen, og for disse damene er det en livline og en nødvendig overgangsordning. Jeg har møtt kvinner som har tatt fagskoleutdanning, som har skapt et trygt og selvstendig liv etter et liv med vold og kontroll, med denne ordningen.

Og ja, det betyr at de kvinnene som bryter ut av vold, kan få dårligere økonomiske forutsetninger for å klare seg selv framover, det kan bety at veien til et trygt, selvstendig liv blir vanskeligere, og det betyr at noen kan risikere å havne i en situasjon hvor økonomi igjen blir en barriere for å komme seg bort fra vold i en dyrtid. Dette er alvorlig. Jeg synes også det er absurd, i en tid hvor departementet er bekymret for at dette kan bety økte sosialhjelpsutgifter, at vi stemmer det gjennom. Det er viktig at dette blir sagt.

Statsråd Kjersti Stenseng [21:30:30]: Vi ønsker at flest mulig skal være i jobb. Da må vi også hele tiden vurdere om velferdsordningene våre støtter opp om det målet – og selvfølgelig også gi nødvendig trygghet.

Det er gode grunner til at vi i samsvar med vedtatt statsbudsjett for inneværende år avvikler stønad til enslig mor eller far for alle, bortsett fra enslige som har aleneomsorg for barn under 14 måneder eller for barn som krever særlig tilsyn.

Stønaden til enslig mor eller far har en historie helt tilbake til 1920-tallet. I 1967 ble stønaden innlemmet i folketrygden. Siden 1967 har det også skjedd mye med velferdsordninger i Norge, f.eks. rett til barnehageplass og redusert foreldrebetaling i barnehage og SFO. Vi har også gitt enslige med barn bedre forutsetninger for å kunne være i jobb.

Dagens overgangsstønad kan virke innelåsende og føre til at mottakere blir stående utenfor arbeidslivet, eller at de jobber mindre enn de ellers ville gjort. Vi ser også at det kan være en utfordring for integreringen at en ganske høy andel av dem som mottar den, er innvandrerkvinner.

Vilkåret om at den enslige mor eller far har klart mer av den daglige omsorgen bryter med målet om delt foreldreskap ved samlivsbrudd, og det kan også virke konfliktskapende. Det ble også påpekt av barnefamilieutvalget, som i sin NOU anbefalte å avvikle stønaden helt.

Stønaden blir avviklet fra 1. juli 2026, men endringen omfatter altså bare nye stønadstilfeller. Vi legger opp til en overgangsordning, som betyr at de som har søkt og fyller vilkårene for stønad før 1. juli 2026, vil kunne motta stønad etter det gamle regelverket helt fram til 1. juli 2031. Det sikrer nødvendig forutsigbarhet for dem som i dag er inne i ordningen. Forslaget til overgangsregler er ute på høring nå.

Sebastian Saltrø Ytrevik (FrP) [21:37:02]: Før vi skulle behandle denne saken i dag, leste jeg så klart en ekstra gang gjennom innstillingen og hvem som sto bak tilrådingen. Ut fra hva jeg hører i denne debatten, lurer jeg på om det kanskje kan være feil, for det virker jo ikke som SV i det hele tatt støtter innholdet i proposisjonen. Jeg har ikke hørt et eneste argument for, men samtidig stiller SV seg bak proposisjonen som er lagt fram.

Fremskrittspartiet har vært tydelig på hva vi ønsker, men jeg sliter litt med å få tak i hva SV ønsker i denne saken. Jeg tror nok heller ikke Rødt er veldig fan av denne endringen, men de går nå i hvert fall ikke opp og argumenterer mot egne forslag, forslag som man står bak. Så jeg lurer litt på hva vi egentlig debatterer her, når det ikke er noen uenighet med tanke på hva man står bak, men kun bekymringer og ikke et eneste argument for.

Jeg skulle gjerne likt å vite hva SV faktisk mener i denne saken. Jeg har også forstått at SV i nyere tid er på leit etter et nytt slagord, men jeg tror nok heller ikke det kom fram i salen i dag, ut fra denne debatten, for det er veldig vanskelig å forstå hvor SV står i denne saken, og hvor de kommer til å stå i framtidige saker. Så jeg skulle gjerne ønske å høre hva SV faktisk mener i denne saken, om de støtter proposisjonen, eller hva de faktisk står inne for.

Marian Hussein (SV) [21:38:47]: Jeg vil starte med å anbefale at representanten Sebastian Saltrø Ytrevik leser hele proposisjonen og innstillingen på nytt. Da vil han se at SV er bekymret for denne avviklingen, at vi ikke er enig i at vi bør avvikle overgangsordningen, og at dette er et usosialt, hjerterått forslag fra Støre-regjeringen. Dessverre er vi bundet av en budsjettenighet, men istedenfor å sitte stille i en dyrtid, hvor vi er bekymret for denne brukergruppen, velger vi i hvert fall å argumentere mot dette forslaget, istedenfor å la det forbigå i stillhet.