Spørretimespørsmål m.m.

Liste over muntlige spørsmål og spørretimespørsmål fra representantene til statsrådene, spørsmål til presidentskapet og spørsmål ved møtets slutt.

Avgrens utvalget

Finn spørretimespørsmål etter

Utenriksministeren UD (1 - 3 av 3)

  • Muntlig spørsmål fra Ingrid Fiskaa (SV) til utenriksministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 05.03.2025

    Besvart: 05.03.2025 av utenriksminister Espen Barth Eide

    Då skal utanriksministeren få svinga seg igjen. Vår såkalla nærmaste allierte og leiar for den frie verda, USA, er ikkje lenger leiar for den frie verda. Trump-administrasjonen har stilt seg i spissen for demonteringa av internasjonal rett og internasjonalt samarbeid, gjentek russisk propaganda om krigen i Ukraina, går til angrep på demokrati og ytringsfridom, trugar allierte med militær maktbruk og heiar fram den ytre, autoritære høgresida i Europa. Spørsmålet er: Er USA framleis vår nærmaste allierte? Trump har gjort det klart at dei set «America first». Det er sjølvsagt USA sine eigne interesser som vil avgjera om dei eventuelt vil koma andre til unnsetning. Sviket mot Ukraina og trugslane om å ta Grønland med militærmakt peiker i ei heilt anna retning. For norsk utanriks- og sikkerheitspolitikk må dette bety ei realitetsorientering. I årevis har førestillinga om at USA uansett vil forsvara oss, vore som eit religiøst dogme. Det skulle ikkje stillast spørsmål ved, samtidig som det har lagt sterke føringar på innretninga av vårt eige forsvar og på norsk utanrikspolitikk. Noreg har stilt lojalt opp for USA på krigsoppdrag, og norske regjeringar har tilpassa seg til det USA kan akseptera, i håp om at det vil koma oss til gode ein annan gong. Om det i det heile var ein brukbar strategi før, er det i alle fall ikkje det lenger. Det vil ta tid å gjera oss mindre avhengige av USA, og det er eit arbeid som må starta no. Er utanriksministeren einig i at me gjer klokt i å setja norske interesser fyrst, byggja alliansar som faktisk er bygde på felles interesser, og bli meir uavhengige av USA?
  • Muntlig spørsmål fra Geir Pollestad (Sp) til utenriksministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 05.03.2025

    Besvart: 05.03.2025 av utenriksminister Espen Barth Eide

    Eg trur veldig mange i Noreg føler på ei stor uro rundt det som skjer i Ukraina og i USA, men det er viktig at me ikkje lar dette avgrensa den innanlandske politiske diskusjonen om korleis folk har det i kvardagen sin. Det som skjer i Ukraina og USA, påverkar likevel kvardagen til folk og næringsliv i Noreg. Eit hovudspørsmål er no korleis ein eventuell tollkrig vil påverka Noreg. Kva vil USA gjera mot Noreg, og korleis vil EU opptre mot Noreg? Noreg er eit land som samla sett har ein veldig liten bruk av toll, og Senterpartiet meiner det ville vera heilt uakseptabelt om EU innfører straffetiltak mot Noreg. Det har tent Noreg svært godt å stå utanfor tollunionen i EU, og det må sjølvsagt fortsetja. Me har vår eiga stemme i internasjonale samanhengar, og me kan gjennomføra ein politikk som bl.a. varetek matberedskapen til folk i Noreg. Eg har eit veldig konkret spørsmål til utanriksministaren: Har det kome trugslar eller signal frå USA om auka toll mot Noreg?
  • Muntlig spørsmål fra Ine Eriksen Søreide (H) til utenriksministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 05.03.2025

    Besvart: 05.03.2025 av utenriksminister Espen Barth Eide

    Mitt spørsmål går til utenriksministeren. Ukrainerne er sterke og modige, men de er også i en veldig sårbar situasjon. Det er viktigere enn noen gang at vi står sammen med Ukraina og øker støtten massivt, særlig til militært utstyr som våpen og ammunisjon. Men også den politiske støtten og samholdet er viktig. I sin tale til Kongressen i natt viste president Trump til et brev han skal ha fått fra president Zelenskyj, der han skriver at Ukraina var klar til å komme til forhandlingsbordet om en fredsavtale så raskt som mulig. Det er ingen tvil om at ukrainerne ønsker en slutt på krigen. De har lidd, og de lider enormt, under russiske angrep, men de har en like selvsagt rett som alle andre land til å bestemme sin egen framtid, sine allianser og sin sikkerhetspolitiske tilknytning. For at en eventuell fredsavtale skal ivareta Ukrainas og resten av Europas interesser, kan ikke beslutninger om vår felles framtid bestemmes av presidentene Trump og Putin, særlig med tanke på at de ikke planlegger at noen av oss skal være til stede, heller ikke Ukraina. Så langt har Russland i prinsippet fått alt de ønsker, uten å gi noe som helst. De har fått direkte møter med USA og signaler om økonomisk og politisk normalisering. Russland, angriperen, utsettes ikke for noe press fra USA, mens Ukraina, som er under angrep, er den parten som presses. Det som kunne gitt en rask avslutning på krigen, som president Trump sier han ønsker, er å legge presset på Russland for å få dem til å trekke seg ut av Ukraina. Russland startet krigen, de holder krigen gående, og de kan når som helst avslutte den. Hvilken konkret dialog har regjeringa nå med amerikanske myndigheter for å hindre at en eventuell fredsavtale blir på Russlands premisser?