-
Muntlig spørsmål
Datert: 29.05.2024
Besvart: 29.05.2024 av energiminister Terje Aasland
Om hva statsrådens plan skal være framover for å sikre at næringslivet får tilgang til rimelig kraft, som gjør det interessant å investere i Norge
-
Muntlig spørsmål
Datert: 29.05.2024
Besvart: 29.05.2024 av energiminister Terje Aasland
Om statsråden er enig i at fallende gassproduksjon fra norsk sokkel vil gjøre det vanskeligere for Europa å gjennomføre klima- og energiomstillingen
-
Muntlig spørsmål
Datert: 29.05.2024
Besvart: 29.05.2024 av energiminister Terje Aasland
Om når regjeringen vil legge fram fornybardirektivet for Stortinget, og om vi vil følge opp de forventningene EU har, sånn at vi ikke får en ytterligere konflikt med EU innenfor dette feltet
-
Muntlig spørsmål
Datert: 29.05.2024
Besvart: 29.05.2024 av energiminister Terje Aasland
Om statsråden enig med forskerne i at manglende politiske vilje er hovedtrusselen vi står foran i kampen mot klimakrisen
-
Spørretimespørsmål
Datert: 21.05.2024
Besvart: 29.05.2024 av energiminister Terje Aasland
Om brevet fra statsråden til EU-komisæren for energi om innføringen skal leses som at Norge har bestemt seg for å innføre fornybardirektivet
-
Spørretimespørsmål
Datert: 02.05.2024
Spørsmålet er trukket tilbake
EU-kommisjonen har gitt regjeringen en frist til 13. mai for å vise hvordan EUs fornybardirektiv skal innføres i Norge.
Har regjeringen bestemt seg for om de skal forholde seg til denne fristen?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 18.04.2024
Besvart: 24.04.2024 av energiminister Terje Aasland
Om statsråden mener at de innmeldte prosjektene til "kraftløft" for Finnmark vil gi nok kraft til å elektrifisere Melkøya, og deler han bekymringen for konsekvensene utbyggingen vil ha for naturmangfold og reinbeiteområder
-
Muntlig spørsmål
Datert: 03.04.2024
Besvart: 03.04.2024 av energiminister Terje Aasland
Vi fortsetter med kraft. Mangelen på kraft er dessverre i ferd med å kortslutte klimaomstillingen i Norge. Under denne regjeringen er det så langt gitt konsesjon til kun 0,3 TWh med ny kraftproduksjon. Faktisk ble det gitt konsesjon til 0,022 TWh i fjerde kvartal i fjor. Strømprisene er fremdeles på et høyt nivå sammenlignet med det historiske gjennomsnittet, og prognosene viser at Norge risikerer kraftunderskudd om få år. Industrien sliter med knapphet på kraft og nett – uten utsikter til bedring. Som vi hørte av svaret fra statsråden til representanten Halleland, er det liten kriseforståelse å spore hos ham. Faktisk leverer ikke statsråd Aasland en eneste sak til Stortinget denne våren som kan gi mer kraft, bedre nett eller billigere strøm.
I tildelingsbrevet til NVE for 2024 bes etaten om å prioritere alt, og dermed i praksis ingenting. Blant de 48 målene NVE skal innfri i 2024, er det ingen eksplisitte føringer om at saksbehandlingstiden skal bli kortere, eller at NVE skal rapportere spesifikt om saksbehandlingstid, utover at etaten fortløpende skal se etter muligheter for å korte ned saksbehandlingstiden. Dermed må aktører som ønsker å bygge ut nytt nett eller ny kraftproduksjon, fremdeles belage seg på å vente i årevis på konsesjonsbehandling.
Et av tiltakene som kunne fått ned saksbehandlingstiden, er å benytte eksterne konsulenter i deler av prosessen. På dette punktet er imidlertid tildelingsbrevet tydelig: Bruken av eksterne konsulenter skal ned. Statsråden forsvarer seg gjerne med at NVE har fått tilført flere ressurser for å korte ned saksbehandlingstiden, men NVE har altså ikke ett konkret mål eller krav om redusert saksbehandlingstid og skal heller ikke rapportere på dette.
Resultatet etter to og et halvt år med regjeringens energipolitikk er altså mer ressurser inn og færre konsesjoner ut. Er statsråden fornøyd med egen etatsstyring og resultatene av egen kraftpolitikk?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 03.04.2024
Besvart: 03.04.2024 av energiminister Terje Aasland
Jeg er helt sikker på at også olje- og energiministeren har lyst til å informere Stortinget i dag, så den muligheten har jeg lyst til å gi ham.
I dag er kraftforbruket i Norge på i underkant av 140 TWh, og vi har en kraftproduksjon som ligger rundt 155 TWh. Det gir oss et overskudd på omtrent 15 TWh. Nå er det svært mange aktører som kommer på banen og stadig vekk advarer om at vi nærmer oss et kraftunderskudd i løpet av få år. Årsaken er bl.a. at det er en betydelig økning i kraftforbruk, bl.a. som følge av omstilling til nye næringer og elektrifisering, og selvfølgelig et fravær av ny kraftproduksjon. Miljødirektoratet mener at vi vil trenge 34 TWh innen 2030 for å nå klimamålene vi har satt oss. NVE mener at vi kommer til å få et overforbruk på 21 TWh innen 2030, mens DNV GL anslår at forbruket vil øke med hele 44 TWh. Disse framskrivingene innebærer at vi må bygge ut betydelige mengder kraft hvis vi skal unngå kraftunderskudd i 2030. Energikommisjonen anbefalte i sin rapport at målet for økt kraftproduksjon bør være omtrent 40 TWh innen 2030, og 2030 er, som vi vet, kun seks år til. Kan statsråden gi en oversikt over hvordan regjeringen ligger an med den økte kraftproduksjonen innen 2030, og gjerne si litt om hvor mange ekstra terawattimer statsråden ser for seg at Norge vil produsere før 2030?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 14.03.2024
Besvart: 20.03.2024 av energiminister Terje Aasland
Om EUs fjerde energimarkedspakke ikke vil bli behandlet samlet, men hvert direktiv og hver forordning for seg, og om vi kan forvente at disse beslutningene vil bli gjenstand for politiske debatt og vedtak i Stortinget i denne stortingsperioden
-
Spørretimespørsmål
Datert: 22.02.2024
Besvart på vegne av: Klima- og miljøministeren
Besvart: 28.02.2024 av energiminister Terje Aasland
Om hva statsråden tenker om anbefalingen fra Klimautvalgets om å droppe elektrifisering med kraft fra land, og om han kan love at regjeringen vil følge opp denne og andre anbefalinger fra utvalget med konkret politikk
-
Spørretimespørsmål
Datert: 08.02.2024
Fremsatt av: Terje Kollbotn (R)
Besvart: 14.02.2024 av energiminister Terje Aasland
Om korleis statsråden vil syte for at kommunane som har stilt sine naturresursar til disposisjon for kraftutbygging får sikra sine rettar og får meir att for det
-
Spørretimespørsmål
Datert: 01.02.2024
Besvart: 07.02.2024 av energiminister Terje Aasland
Om statsråden vil være en oppsynsmann for å stanse tap av natur og sikre rein og rimelig vannkraft framfor hensynene til vindkraftbransjen, med skjulte eiere i skatteparadis, og den europeiske strømbørsen
-
Spørretimespørsmål
Datert: 01.02.2024
Besvart: 07.02.2024 av energiminister Terje Aasland
Om statsråden kan avklare om EU tar de negative effektene av sin politikk på alvor og planlegger å forplikte seg til å investere i infrastruktur og mer rørgass fra Norge, med henvisning til at EU har støvsugd verdensmarkedet for flytende nedkjølt gass (LNG) for å dekke opp for bortfallet av russisk rørgass
-
Spørretimespørsmål
Datert: 01.02.2024
Besvart: 07.02.2024 av energiminister Terje Aasland
Om statsråden mener at kjennelsen fra Oslo tingrett om midlertidig forføyning er valgfri
-
Spørretimespørsmål
Datert: 24.01.2024
Besvart: 07.02.2024 av energiminister Terje Aasland
Om hvilke endringer departementet gjør for å innrette seg etter kravene til utredning av klimaeffekt av nye oljefelt, som nå er slått fast i flere rettsrunder
-
Spørretimespørsmål
Datert: 17.01.2024
Besvart: 07.02.2024 av energiminister Terje Aasland
Om statsråden kan gjøre rede for hvordan det gikk til at Norge har gått fra å ha blant Europas laveste strømpriser i tiår etter tiår, til tidvis å ha Europas høyeste strømpriser, på regjeringen Støres vakt
-
Spørretimespørsmål
Datert: 04.01.2024
Spørsmålet er trukket tilbake
Helt siden strømpriskrisen startet har vi hatt tilnærmet europeiske priser i Norge, hvor Sør-Norge, som er tettest tilknyttet kontinentet, har hatt de desidert høyeste prisene. Samtidig har regjeringen forsvart dagens system med storstilt krafteksport og storstilt prisimport.
Kan statsråden gjøre rede for hvordan det gikk til at Norge har gått fra å ha blant Europas laveste strømpriser i tiår etter tiår, til tidvis å ha Europas høyeste strømpriser – på regjeringen Støres vakt?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 03.01.2024
Besvart: 03.01.2024 av energiminister Terje Aasland
Om ikke regjeringen og statsråd Aasland ser at det må være en viss sammenheng mellom mål og midler i kraftpolitikken, og om det er slik at frykten for at noen skal risikere å tjene penger, er sterkere enn frykten for kraftmangel, høye strømpriser og klimamål som ryker
-
Muntlig spørsmål
Datert: 03.01.2024
Besvart: 03.01.2024 av energiminister Terje Aasland
Om energiminister Terje Aasland kan avklare om det er utviklingsministeren eller avviklingsministeren som taler på vegne av den norske regjering, og hvilket mandat avviklingsministeren egentlig har