Mange er bekymret for sykehusstrukturen på Helgeland. Etter siste styrevedtak i Helse Nord utvides opptaksområdet for lokalisasjonen i Mo i Rana med Vefsn kommune for indremedisinske tilstander. Samtidig er ingen av de planlagte tiltakene for å styrke sykehuset i Sandnessjøen iverksatt. Hva er regjeringens politikk – har man endret eller utarbeidet ny politikk for sykehusstrukturen i området?

NRK har nylig avdekket at NVE gjennomfører svært få kontroller av norske vannkraftverk. Av totalt 1 400 småkraftverk blir kun fem kontrollert årlig. Dette kan føre til brudd på krav om vannføring og påvirke naturmangfoldet. Kontrollvirksomheten er langt mindre systematisk enn for industri med utslippstillatelser. Hva vil statsråden gjøre for å styrke kontrollen med småkraftverk, særlig med hensyn til natur- og miljøkonsekvenser?

Om hva regjeringen gjør for å sikre ordninger som kan gi mer formell kompetanse innen helsefag, særlig blant minoritetskvinner

Først: Når det gjelder statsministerens svar til representanten Eriksen Søreide der han henviser til fagstatsråden, kan jeg forsikre statsministeren om at spørsmålet er stilt skriftlig til energiministeren og muntlig til både energiministeren og utenriksministeren i Europautvalget, uten at det er besvart. Man kunne nesten tro at regjeringen ikke har noen gode svar på dette spørsmålet. Dagens tema er imidlertid et litt annet. Norske bedrifter har fått skattesjokk etter skattesjokk under dagens regjering. Noen ganger kan man nesten lure på om næringslivet må ha en egen hjertestarter i kontorskuffen hver gang statsbudsjettet legges frem. Statsministeren lover nå å holde det samlede skattenivået for norske privatpersoner og bedrifter uendret i perioden 2025–2029, hvis han får fortsette. Dette er ikke første gangen statsministeren avlegger et skatteløfte. Det gjorde han også i 2021. Da lovet han å holde skatten på inntekter uendret. Da det løftet ikke ble holdt, rykket Arbeiderpartiets daværende finanspolitiske talsperson, Eigil Knutsen, ut i Aftenposten 23. september 2022 og forklarte at løftet ikke gjaldt «skatt på formue, utbytte eller helt nye skatter». Et skatteløfte som ikke inkluderer nye skatter, er ikke mye verdt. Jeg ønsker derfor at statsministeren kan forklare hvordan skatteløftet hans denne gangen skal forstås, og jeg ønsker konkret svar på to ting. For det første: Gjelder løftet for privatpersoner og bedrifter hver for seg, eller åpner statsministeren for å øke skatten for bedriftene, så lenge han senker dem for privatpersoner? For det andre: Hvordan kan folk og bedrifter ha tillit til at statsministeren holder skatteløftet om uendret skattenivå nå, når han ikke holdt det i denne stortingsperioden?

Jeg vil begynne med å tegne opp et internasjonalt bilde som statsministeren selvsagt kjenner veldig godt. På den ene siden har Russlands ulovlige angrepskrig i Ukraina nå rast i over tre år. Bare den siste uken har vi fått utallige meldinger om russiske droneangrep mot byer i hele Ukraina, med titalls sivile drept. Tross pågående diskusjoner om fredsforhandlinger er det ingenting som tyder på endringer i Moskvas politiske ambisjon om at Ukraina skal stå utenfor NATO, at Ukraina skal være uten troverdige vestlige sikkerhetsgarantier, og at Russland skal ha fullstendig politisk kontroll over Ukraina. På den andre siden har vi en president i USA som ødelegger det amerikanske demokratiet innenfra. Den anerkjente regimeforskeren og Harvard-professoren Levitsky sa nylig at de to første månedene av Trumps presidentskap har vært mye mer aggressive og autoritære enn nesten noen andre sammenlignbare tilfeller av demokratisk tilbakegang han kjenner til – verre enn Ungarn, verre enn Tyrkia. Den samme presidenten har startet en handelskrig mot sine aller nærmeste allierte. Presidentens medarbeidere utviser i offentliggjorte Signal-chatter en Europa-forakt som er regelrett skremmende. Sist, men ikke minst: Den samme presidenten har altså truet med å rane til seg Grønland, landområdet som er en del av Kongeriket Danmark, en av USAs mest dedikerte samarbeidspartnere. Alvoret i denne situasjonen kan ikke overdrives. Innen forsvars- og sikkerhetspolitikken har Norge for alle praktiske formål lagt alle våre egg i den amerikanske kurven. For min del mener jeg det ville vært klokt å spre risiko og valgt oss noen flere kurver, og det er på høy tid at vi gjør som våre naboland og ser med nytt blikk på våre internasjonale allianser. Mitt spørsmål til statsministeren er: Hvis ikke nå, når mener statsministeren det er riktig å ha en debatt om norsk EU-medlemskap?

La meg starte med å gi representanten Vedum en halv klapp på skulderen for at han satte ned foten for økte topplønninger for statlige ledere. Det framstår likevel noe hult når han gjorde lite for å begrense at Vy-sjefen tjente dobbelt så mye, Statnett-sjefen tre ganger så mye og Equinor-sjefen ti ganger så mye som det statlige lønnstaket. Jeg er enig i at det framstår absurd at noe av det første som skjedde etter at Stoltenberg gikk inn i regjeringen, er at det settes et godkjenningsstempel på at lønningene til statlige ledere skal øke. Det skjer i en tid med økende ulikhet, og regjeringen statsråden representerer, bidrar altså til at dette blir verre. Det som er enda mer spesielt, er å høre høyresiden lire av seg at skattekutt til de aller rikeste skal redde verden. Jeg synes det er helt absurd at man kan se på hva som skjer i USA, med Trump og Elon Musk, og tenke at det vi trenger for å fikse Norge, er å gi flere titalls milliarder til de aller rikeste. Små forskjeller er grunnlaget for mye av det som er bra med Norge – kort avstand til makten, høy tillit, mindre kriminalitet, mer fellesskap. Problemet i dag er at ulikheten øker. De tre rikeste i Norge har en formue på over 421 mrd. kr. De kunne alene finansiert nærmere fire forsvarsbudsjett. For min del kan Gustav Magnar Witzøe og andre superrike beholde deler av formuen sin, men det at de betaler betydelig mindre i skatt for hver hundrelapp de tjener, enn en lærer og sykepleier, står som en provokasjon. Det som virkelig vil gjøre Norge farligere, er at ulikheten nå vokser, så jeg har lyst til å spørre finansministeren: Vil han stå opp mot høyresidens krav om å gi milliarder til de aller rikeste, og heller prioriterer pengene til trygghet for vanlige folk?

Å føde er noe av det tøffeste kvinner gjør. Kunnskap om alle opplevelser er ikke bare viktig, men helt avgjørende. Et godt kunnskapsgrunnlag som bidrar til en bedre fødsels- og barselomsorg, kan ikke ekskludere kvinner fordi de ikke har født på «riktig» tidspunkt eller sted. Holdes kvinner som føder på sommeren eller ikke rekker fram i tide, utenfor kartlegginga som skal gjennomføres, fordi regjeringa ikke vil at konsekvensene av sommerstengte fødeavdelinger og reduksjon i antall fødesteder skal komme fram i lyset?

Om hva statsråden vil gjøre for å følge opp vedtakene om regulering av dagligvarehandelen, som Stortinget fattet i 2022

Bemanningssituasjonen i hele helsesektoren er i utgangspunktet svært krevende. Tillitsvalgte fra en rekke fagorganisasjoner uttrykker nå bekymring for at en del av tiltakene under ventetidsløftet har skapt mer press. Det rapporteres om at man kutter årsverk, samtidig som man betaler folk for å jobbe overtid. Er strategien fra regjeringen at færre skal strekke seg enda lengre for å løse bemannings- og kapasitetsutfordringene i spesialisthelsetjenesten?

Mitt spørsmål går til utenriksministeren. Ukrainerne er sterke og modige, men de er også i en veldig sårbar situasjon. Det er viktigere enn noen gang at vi står sammen med Ukraina og øker støtten massivt, særlig til militært utstyr som våpen og ammunisjon. Men også den politiske støtten og samholdet er viktig. I sin tale til Kongressen i natt viste president Trump til et brev han skal ha fått fra president Zelenskyj, der han skriver at Ukraina var klar til å komme til forhandlingsbordet om en fredsavtale så raskt som mulig. Det er ingen tvil om at ukrainerne ønsker en slutt på krigen. De har lidd, og de lider enormt, under russiske angrep, men de har en like selvsagt rett som alle andre land til å bestemme sin egen framtid, sine allianser og sin sikkerhetspolitiske tilknytning. For at en eventuell fredsavtale skal ivareta Ukrainas og resten av Europas interesser, kan ikke beslutninger om vår felles framtid bestemmes av presidentene Trump og Putin, særlig med tanke på at de ikke planlegger at noen av oss skal være til stede, heller ikke Ukraina. Så langt har Russland i prinsippet fått alt de ønsker, uten å gi noe som helst. De har fått direkte møter med USA og signaler om økonomisk og politisk normalisering. Russland, angriperen, utsettes ikke for noe press fra USA, mens Ukraina, som er under angrep, er den parten som presses. Det som kunne gitt en rask avslutning på krigen, som president Trump sier han ønsker, er å legge presset på Russland for å få dem til å trekke seg ut av Ukraina. Russland startet krigen, de holder krigen gående, og de kan når som helst avslutte den. Hvilken konkret dialog har regjeringa nå med amerikanske myndigheter for å hindre at en eventuell fredsavtale blir på Russlands premisser?

Om hvilke reduksjoner i skatter og avgifter statsråden mener kan øke vekstevnen i økonomien i dag, slik Finansdepartementet la til grunn i stortingsmelding nr. 29 i 2001 da handlingsregelen ble lagt frem for Stortinget.

Om hvordan vedtaket om nedleggelse av døgnplasser på Storslett og Storsteinnes er i tråd med målet om at regjeringen skal sikre at antallet døgnplasser i psykiatrien økes , og at man skal ha desentralisert psykiatrisk behandling med døgntilbud.

Om statsråden kan støtte SVs forslag om en videre utrulling av tannhelsereformen for hele befolkningen

Om hvordan statsråden vi følge opp arbeidet med en førstelinjetjeneste for rettshjelp

Om statsråden mener at oljefondets etiske regelverk bør justeres, for å muliggjøre økte investeringer i forsvarsindustrien

Om når vi får se forenklinger i plan- og bygningsloven, og om det vil det bli lagt fram noe for Stortinget i løpet av denne perioden

Om hvordan statsråden vil sørge for at norsk næringsliv skal få den forutsigbarheten de trenger i årene framover for å få til næringsutvikling og kutt i klimautslipp

Om statsråden vil vurdere å nekte private helseaktører å etablere seg i Norge for å forebygge et todelt helsevesen

Om hvorfor regjeringen likevel behandler fornybardirektivet, som vil formalisere opprinnelsesgarantiordningen, når regjeringen i Hurdalsplattformen har sagt at ordningen skal avskaffes.

Om hvilke konkrete tiltak statsråden har foretatt seg for å sikre forsvarlig drift av traumeavdelingen ved Ullevål universitetssykehus.