I veien Bakketoppen på Nordstrand har 13 husstander fått refusjonskrav på til sammen 15 millioner for bygging av fortau, etter pålegg fra Oslo kommune. Mange har reagert på kommunens praksis, deriblant statsministeren. I plan- og bygningslovens §18-7 står det bl.a. at «Refusjonsbeløp som kan pålegges den enkelte eiendom, skal være begrenset til den verdiøkning som tiltaket antas å føre med seg for eiendommen.» Mener statsråden at Oslo kommune har tilstrekkelig lovgrunnlag for sin praksis med refusjonskrav i denne og lignende saker?

Stortinget fattet 11/3 i år følgende vedtak: "Stortinget ber regjeringen sørge for at vedtak 236 den 11. desember 2020 følges opp og kommer tilbake til Stortinget i forbindelse med RNB 2021 hvor planen for å sikre fysisk tilstedeværelse av politi, med utgangspunkt i politistasjoner eller politiposter, i de aktuelle bydelene redegjøres for i tråd med Stortingets vedtak av 11. desember 2020." Så vidt vites framkom det ikke noe om dette i revidert budsjett. Kan statsråden redegjøre for hvordan hun har fulgt opp Stortingets vedtak?

Oslo Skadelegevakt melder om illevarslende skadetall ved bruk av elsparkesykler, og 7 av 10 vil ha dem bort fra fortauene der mange ulykker skjer. Politiet i Oslo etterlyser at dette løses ved en omklassifisering av elsparkesykler til kjøretøy for motorferdsel. Det vil også gi hjemmel for promillegrense, mm. Regjeringen innførte sykkelklassifiseringen av elsparkesykler i 2018 ved forskriftsendring, og har hjemmel for nye endringer. Vil statsråden raskt gjøre den omklassifiseringen av elsparkesykler som Oslopolitiet etterlyser?

Kan statsråden legge fram oversikt over den årlige vedtatte kvoten for overføringsflyktninger til Norge for hvert statsbudsjett fra og med behandlingen av Prop. 1 S (2005-2006) til og med behandlingen Prop. 1 S (2020 –2021)?

Etter forliket om statsbudsjett 2021 stemte et bredt stortingsflertall for 60 millioner øremerket innsatsen mot kriminelle gjenger. 40 millioner skulle gå til Oslo politidistrikt (PD) og 20 millioner til Øst PD. I sistnevnte område ser vi en bekymringsfull utvikling i gjengmiljøene, særlig på Nedre Romerike. Politiet trenger å øke innsatsen, og det er avgjørende at ressursene raskt settes inn der de trengs mest. Kan statsråden gjøre rede for hvor mye av de 20 millionene som brukes på Romerike og når de er overført til dette?

Det uavhengige konkursboet for stiftelsen Født Fri, oppnevnt av Oslo Byfogdembete, har «ikke avdekket at det foreligger mistanke om brudd» på de lover de har vært anklaget for. Bostyrer, advokat Anne Christine Wettre, skriver at IMDis vedtak bryter med statens prinsipper om forholdsmessighet. Hun mener at de økonomiske uregelmessigheter som ble avdekket i Født Fris regnskap, ikke kan forsvare at pengestøtten ble stoppet. Bostyrer har derfor bedt Kunnskapsdepartementet om å ta klagen på dette til følge. Hvordan vil statsråden følge opp konkursboets konklusjoner og når vil dette skje?

Fire politikontakter skriver i Bladet.no 8/3 at "Politiet skal jobbe akkurat som før, hevdes det i den nye rusreformen… Det nevnes ikke at vi blir fratatt blant annet et viktig virkemiddel, som ransaking av mobiltelefon… Vi får dermed ikke avdekket mengde bruk, hvilke typer narkotika, om de selger, eller hvem som selger til unge.." I dag har politiet hjemler for ransaking av person, sted, digitale medier m.m. Mener statsråden at rusreformens visitasjonsmodell vil kunne erstatte politiets metoder i dagens forebyggende arbeid?

Politiet oppgir til Avisa Oslo at det har vært 171 påtente bilbranner i Oslo siden 2017. De sier at "de aller fleste blir henlagt" og svarer ikke på hvor mange som er oppklart. Etter bilbrannene på Holmlia nylig, meldte politiet etter halvannen dag at saken var henlagt, og de skadelidende reagerte på det. Siden 2017 har jeg spurt tre statsråder om hvor mange bilbranner Oslo-politiet har oppklart, uten å få svar. Er statsråden fornøyd med etterforskningen av bilbranner, og kan hun svare på hvor mange bilbranner som er oppklart?

Riksadvokaten har sendt ut et direktiv etter avgjørelsen i EMD-saken om beslaget av telefonen til en 42 år gammel norsk-pakistansk mann. Dette får store konsekvenser og politiadvokat Brekke sa til Rett24 at dersom alle databeslag hvor det kan være fortrolig informasjon skal sendes tingretten, «så vil all etterforskning i hele politi-Norge stoppe fra dag én». Er et lovgivningsalternativ vurdert, eller hvorfor ikke, har politiet fått anledning til å vurdere konsekvensene av en slik ordre, og vil statsråden foreslå endringer?

Søndag kveld dro bydelspolitiker Sarah Gaulin sammen med en som var utsatt for utpressing og drapstrusler mot seg selv og familien, til den eneste åpne politivakta i Oslo. Det hastet med å anmelde saken fordi det kriminelle nettverket som stod bak trappet opp truslene. Men det var ingen etterforskere eller politifolk på jobb som kunne snakke med dem. De ble henvist til å skrive en anmeldelse, som måtte fullføres neste dag. Mener justisministeren at dette vitner om en betryggende måte å følge opp akutt trusselutsatte personer på?

Vi er vant til at de som vil drive næringsvirksomhet på kommunal grunn som fortauer og plasser, må ha tillatelse fra kommunen. Dette gjelder f.eks. salg av varer utenfor butikker og uteservering knyttet til restauranter. Men når det gjelder oppstilling av elsparkesykler for næringsmessig utleie, har det oppstått uklarhet om de må ha tillatelse. Ifølge en artikkel i har Bergen kommune «fått rettens medhold i at den har råderett over kommunal grunn, men retten har ikke tatt stilling til spørsmålet om Ryde kan drive utleie av elsparkesykler uten avtale med kommunen» (rbnett.no 31/7). Dette er et viktig prinsipielt spørsmål som gjelder mange kommuner. Kan justisministeren bidra til å avklare om all næringsvirksomhet på kommunal grunn, også utleie av elsparkesykler, kan reguleres av kommunene - og vil eller har justisdepartementets lovavdeling belyst spørsmålet?

Det er nå gått over fire måneder siden barne- og ungdomsfotballen ble satt på vent på grunn av korona. Ennå vet ingen når de skal få starte den utsatte sesongen. Det er bare varslet at det skal gjøres en ny vurdering rundt 1. september. Alle som arbeider med barn og unge innen fotball eller andre berørte idretter, er svært bekymret for at den lange ventetida og fortsatt uvisshet vil føre til stort frafall. Dette går særlig utover sårbare og utsatte barn som trenger aktivitetstilbud. Det er avgjørende at de får en start-dato for sesongen så de har noe å trene mot og motivere seg for. Vil regjeringen ta initiativ til å få fram en ny konkret start-dato for barne- og ungdomsfotballen og andre berørte idretter?

Det har i lang tid vært kjent at gjengmiljøet Young Guns har fotfeste på Nedre Romerike og at det er en konflikt mellom dem og de som har etablert den kriminelle MC-gjengen Satudarah. Vi har også sett flere alvorlige hendelser i området, nå sist 26/5. Det er viktig at politidistrikt Øst prioriterer å være tett på disse miljøene for å unngå en videre negativ utvikling. Det er skadelig for hele hovedstadsområdet, om gjengmiljøer får spillerom rett utenfor bygrensa. Kan statsråden redegjøre for om PD Øst har avsatt egne ressurser til gjengbekjempelse og hvordan arbeidet deres legges opp?

Det er svært urovekkende at en av verdens farligste kriminelle gjenger, Satudarah, står fram med en avdeling for Oslo og Østlandet. Politiet sier at det ikke er lett å hindre dannelsen av en kriminell gjeng så lenge det i seg selv ikke er ulovlig. Riksadvokaten ba i et brev til Justisdepartementet i august 2018 ba om at en form for gjengforbud skulle utredes. Ap fremmet et forslag om dette i Stortinget, som ble stemt ned. Men de to foregående justisministrene sa de ville vurdere det. Hvor står arbeidet med dette, og vil regjeringen foreslå et forbud mot å delta i og rekruttere til kriminelle gjenger?

Det skapte store forhåpninger da kulturministeren varslet en koranakrise-pakke for idretten. Men vi er mange rundt i breddeidrettslagene som dessverre finner lite i ordningen som hensyntar vår situasjon. Vi savner særlig fire punkter som angår a) inntektstapet når de vanlige aktivitetene er innstilt, b) løpende nødvendige utgifter hvis klubben skal overleve c) ekstra kostnader ved tilbud som følger smittevernreglene d) likviditetskrise når budsjetterte Inntekter utsettes på ubestemt tid. Vil statsråden se på endringer i ordningen eller utforme en ny pakke for breddeidretten?

Senest når dette skrives har jeg fått beskjed fra to seriøse personer om at de har fått nei til å ta korona-test. De har symptomer og noen bakenforliggende sykdommer som gjør at de kontaktet fastlegene sine for å bli henvist til testing. Men ifølge dem er kriteriene for å bli testet så strengt begrenset til helsepersonell og de med alvorlige symptomer, at det ikke er mulig. De kan heller ikke oppsøke test-stedene på egen hånd. Svaret de og alle vi andre får er å holde oss hjemme, enten vi har korona eller ikke, så lenge det ikke er en alvorlig tilstand. Det er sikkert et godt generelt råd. Men det gir mye større trygghet for den enkelte og for familiene og andre de omgir seg med, å vite om de har korona eller ikke. Det må jo også være avgjørende for helsemyndighetenes videre håndtering å vite mer om hvor stort det reelle omfanget er. Hva vil statsråden gjøre for øke test-kapasiteten raskest mulig, og når de strenge test-kriteriene blir endret så flere kan få testet seg?

Det er forståelig at når testkapasiteten er begrenset må helsepersonell og de som har særlige symptomer og er minst motstandsdyktige, prioriteres i første omgang. Men politiet som også er samfunnskritisk personell bør deretter få en høy prioritet. Vil regjeringen sørge for at politiet blir prioritert når testkapasiteten økes, og når vil dette kunne skje?

Når både skolene og alle fritids- og idrettstilbud for barn og unge er stengt, fører det til fare for at de noen steder blir hengende ute i store grupper. Dette kan innebære fare for økt spredning av korona-smitte og at det skjer flere skadelige hendelser blant unge som kjeder seg. Fins det egnede hjemler i smittevernloven eller andre lover som myndighetene for å forebygge smittespredning kan bruke til å bestemme at unge under en viss alder nektes å oppholde seg ute etter et nærmere bestemt tidspunkt, og hvis dette ikke fins, mener statsråden det kan være behov for en slik lovhjemmel?

Høsten 2019 ble det opprettet en falsk Facebook-side kalt Grorudfc der kriminelle aktører utgir seg for å være Grorud Idrettslag (GIL). De kontakter unge nigerianske fotballspillere og tilbyr dem papirer og kontrakter, imot at de betaler inn et betydelig pengebeløp. Ofte har nettsvindel en slik internasjonal karakter. Hva kan Norge og norsk politi gjøre for å få fjernet en slik Facebook-side og stoppe kriminelle som svindler unge sårbare mennesker?

I 2017 hadde den daværende Høyre-Fremskrittsparti-regjeringen satt opp Politihøgskolen i Oslo på en liste over institusjoner det var planer om å flytte ut av Oslo. Vi opplevde det som en viktig seier da det i Jeløya-erklæringen fra den nye regjeringen med Venstre fra januar 2018 står at regjeringen vil "vurdere å plassere en ny politihøgskole utenfor Oslo sentrum" (side 16). Dette ble forklart og forstått slik at steder utenfor Oslo sentrum med billigere tomter og større plass, som f.eks. flere steder i Groruddalen, er i høy grad aktuelle. Men i NRK Debatten torsdag 5. desember sa justisministeren: "Men så handler egentlig den debatten her om én ting. Og det er regjeringas signal om at vi ønsker å flytte Politihøgskolen ut av Oslo." Betyr dette at regjeringen har gått bort fra formuleringen i Jeløya-erklæringen?