Skriftlige spørsmål og svar

Liste over skriftlige besvarelser. Skriftlige spørsmål er en kort spørsmålsform, og er ikke gjenstand for debatt i Stortinget.

Avgrens utvalget

Finn spørsmål til skriftlig besvarelse etter

Aust-Agder (41 - 50 av 50)

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til klima- og miljøministeren

    Dokument nr. 15:341 (2023-2024)

    Innlevert: 05.11.2023

    Sendt: 06.11.2023

    Besvart: 10.11.2023 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

    Norske kraftselskaper har ingen kostnader med CO2-kvoter, men drar direkte økonomisk nytte av dette via vår fysiske kobling mot det europeiske markedet, altså fra prissmitten. Staten, fylkeskommuner og kommuner som eier kraftselskaper får dermed en enorm «windfall profit» på grunn av CO2-prisingen fra Europa. Man har beregnet kostnaden med CO2-kompensasjon til industrien, men merinntektene fra CO2-prissmitten til kraftselskapene er ikke beregnet. Kan statsråden avklare hvor mye "CO2"-inntektene er i 2023 og 24 for Norges del?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

    Dokument nr. 15:271 (2023-2024)

    Innlevert: 29.10.2023

    Sendt: 30.10.2023

    Besvart: 06.11.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

    Effektbalansen i kraftnettet blir en av de store utfordringene i årene som kommer. Evnen til å levere nok kraft når den behøves, ikke bare når den er tilgjengelig. Staten ved Statnett forbereder nå bedriftene på at de i fremtiden bare kan produsere når en klarer produsere nok strøm. Kan statsråden avklare om Norges effektbalanse bedres eller svekkes med mellomlandsforbindelsene som går ut fra NO2, beregnet ut fra dagens parametere i kraftsystemet og basert på framtidige kraftprognoser og energimiksprognoser?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

    Dokument nr. 15:251 (2023-2024)

    Innlevert: 27.10.2023

    Sendt: 30.10.2023

    Besvart: 06.11.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

    Nylig kom informasjonen om at regjeringen utsetter havvindfristen igjen. I land etter land ser vi også havvindprosjekter som blir kansellert eller utsatt pga. høye kostnader, lav lønnsomhet og andre utfordringer. Havvind er regjeringens hovedsatsing for mer kraft, men det ser ut til å la vente på seg. Kjernekraft har blitt avslått av regjeringen tidligere, med argumenter om det er langt fram og kostbart. Kan statsråden avklare om regjeringen har noen plan B for storstilt kraftutbygging, og om man vurderer kjernekraft med nye øyne?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

    Dokument nr. 15:208 (2023-2024)

    Innlevert: 22.10.2023

    Sendt: 23.10.2023

    Besvart: 30.10.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

    "Mer av alt raskere" var svaret fra regjeringens Energikommisjon. Derfor er det veldig merkelig at statsforvalter og direktorat stikker kjepper i hjulene for fortsatt kraftproduksjon flere steder. Egeland verk drev kraftproduksjon på Søndeled verk fra 1907 til 2007, konsesjonsfritt, men fikk avslag da eier søkte om å få tillatelse til å gjenoppta kraftproduksjon ved Søndeled verk. Kan statsråden forklare hvordan man skal få mer kraft når vannkraftverk som har produsert i 100 år, ikke får tillatelse til å fortsette kraftproduksjon?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til klima- og miljøministeren

    Dokument nr. 15:207 (2023-2024)

    Innlevert: 21.10.2023

    Sendt: 23.10.2023

    Besvart: 31.10.2023 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

    Tyskland fyrer opp gamle kullkraftverk for å dekke det økende kraftbehovet grunnet kuldeperiode og økende kraftbehov. Tyskland energimiks er en av Europas verstinger hva gjelder klimautslipp, og med nedstengningen av kjernekraft og nå gjenåpningen av kullkraft, blir utslippstallene enda verre. Kan statsråden avklare om regjeringen vil ta kontakt med Tyskland og uttrykke Norges bekymring for deres negative retning i klimapolitikken hvor utslippsfri kjernekraftproduksjon har blitt faset ut og kull og store utslipp gjenåpnes igjen?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til klima- og miljøministeren

    Dokument nr. 15:133 (2023-2024)

    Innlevert: 15.10.2023

    Sendt: 16.10.2023

    Besvart: 26.10.2023 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

    Formålet med industriens CO2-kompensasjonsordning er å forhindre at kraftkrevende industri legger ned produksjonen og flytter den til land som ikke har like streng klimapolitikk, leser man på miljødirektoratets sider. Statsråden og regjeringen sier at ordningen blir for dyr, og foreslår en betraktelig svekkelse. Det er merkelig med tanke på at inntektene overstiger kompensasjonssummene. Kan statsråden avklare hvor store inntektene blir for 2023 og 2024, hvor store utgiftene blir, og om regjeringen frykter utflagging av industri?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til forsvarsministeren

    Dokument nr. 15:64 (2023-2024)

    Innlevert: 08.10.2023

    Sendt: 09.10.2023

    Besvart: 17.10.2023 av forsvarsminister Bjørn Arild Gram

    Regjeringen styrker forsvaret minimalt med statsbudsjettet, og fortsetter med treg opptrapping av forsvarets kapasiteter. Regjeringen bevilger kun 100 millioner mer til Heimevernet, mens HV08 Agder og Rogaland behøver 70 millioner ekstra alene i 2024 for å kunne ha normal treningsmengde som sikrer operativ evne. Når planlegger regjeringen å finansiere Heimevernet tilstrekkelig for å oppnå høy grad av operativ evne, territorialkjennskap og samhandling, spesielt med tanke på at det blir eneste militære tilstedeværelse i Agder?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til forsvarsministeren

    Dokument nr. 15:65 (2023-2024)

    Innlevert: 07.10.2023

    Sendt: 09.10.2023

    Besvart: 17.10.2023 av forsvarsminister Bjørn Arild Gram

    Flyttingen av Luftforsvarets skolesenter fra Kjevik til Værnes for å spare rundt 50 millioner årlig ble vedtatt i 2016, i roligere og fredeligere tider. Vedtaket ble altså fattet under helt andre forutsetninger enn dagens. I statsbudsjettet leses disse erkjennelsene, men man virker ikke å være interessert i å stoppe og reversere dette vedtaket, selv om det med stor sannsynlighet vil koste milliarder, som kunne blitt brukt til å øke operativ evne. Kan statsråden forklare at milliarder prioriteres til flytting, framfor styrker?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

    Dokument nr. 15:5 (2023-2024)

    Innlevert: 02.10.2023

    Sendt: 02.10.2023

    Besvart: 05.10.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

    Over flere år har vi sett en stor økning i grove voldsforbrytelser i Sverige, og det pågår nå en regelrett krig mellom kriminelle innvandrergjenger i vårt naboland. Politiet i Norge mener at de svenske gjengene har forgreninger til Norge, og frykter økt kriminalitet her. Tyskland er blant landene som endelig erkjenner viktigheten av grensekontroll, og har bl.a. med bakgrunn i visumsalgskandalen i Polen styrket grensekontrollen mot Polen og Tsjekkia. Vil statsråden innføre grensekontroll mot Sverige for å trygge Norges grenser?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

    Dokument nr. 15:4 (2023-2024)

    Innlevert: 02.10.2023

    Sendt: 02.10.2023

    Besvart: 09.10.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

    De siste dager har vi sett gunstige værforhold for fornybar energi i Europa, med resulterende stor solkraft- og vindkraftproduksjon. Når dette skjer, så går prisene til 0, eller tidvis ser vi negative priser. Mesteparten av Europa planlegger havvind i Nordsjøen. Hvilke prognoser opererer regjeringen med på framtidig forventet kraftpris når Norge og Europa har gjennomført den storstilte havvindutbyggingen og produserer mye kraft samtidig, og hvordan planlegger man å løse at prisene går til 0 eller blir negative?