Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til energiministeren

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Regjeringen flere ganger har krevd raskere saksbehandling for ny kraftproduksjon og også økt bevilgningene til NVE. All den tid antall årsverk i NVE økte fra 571 til 669 de to siste år, altså nesten 100 stk. nye, samtidig som kun totalt 17 årsverk brukes til konsesjonsbehandling på sol, vind og vannkraft.
Kan statsråden avklare om han oppfatter at NVE har forstått beskjeden om å prioritere raskere konsesjonsbehandling, og om statsråden synes at antallet årsverk prioritert til konsesjoner er tilstrekkelig?

Begrunnelse

I forbindelse med behandling av statsbudsjettspørsmål, oppga finansdepartementet på spørsmål fra FRP om konsesjonsbehandling i NVE at de brukte rundt 10 årsverk på arbeid med vannkraftkonsesjoner, og rundt 7 årsverk på sol og vind.
Mange konsesjonssøknader blir liggende i årevis før behandling, og mange tar år å behandle.
Regjeringen har flere ganger ønsket raskere saksbehandlingstid og bemannet opp NVE med nærmere 100 personer de siste to år.
Med 17 årsverk på konsesjonsbehandlinger tilsvarer det 2,5 % av NVEs totale arbeidsstokk.

Svar

Terje Aasland: I tildelingsbrevet til NVE for inneværende år er en av de særskilt prioriterte oppgavene for 2024 å

«Innfase økte ressurser i konsesjonsbehandlingen av nett og produksjon av kraft på en effektiv måte og øke saksbehandlingskapasiteten. NVE skal fortløpende se etter muligheter for å korte ned saksbehandlingstiden.»

Jeg mener at NVE følger opp dette på en god måte og jeg blir holdt jevnlig orientert om dette arbeidet.
Saksbehandlingskapasiteten på konsesjoner har økt vesentlig siden 2022. Det er gjort samtidig som det har skjedd mye innenfor energifeltet. I årene fram mot 2022 var NVEs kapasitet til konsesjonsbehandling av vann- og vindkraft lav som følge av stans i behandling av vindkraftkonsesjoner og få søknader om ny vannkraftproduksjon. NVE hadde heller ingen søknader om solkraftproduksjon, og da heller ikke et fagmiljø til å behandle solkraftverk. NVE hadde heller ikke et fagmiljø innenfor havvind. Alle disse fagmiljøene er nå i ferd med å bygges opp. Noe som gjøres i takt med økt satsing på havvind, økt interesse for solkraftutbygging, gjenåpning av behandling av vindkraftsaker, og kraftløft i Finnmark samt økt interesse for vannkraftprosjekter som tidligere ble ansett som ulønnsomme.
NVE opplyser om at de har styrket kapasiteten til konsesjonsbehandling med om lag 30 medarbeidere. Ansatte i 2024 vil ikke få helårsvirkning for årsverk før i 2025. Dette er medarbeidere med ulik fagbakgrunn og kompetanse, som kreves inn i konsesjonsbehandlingen. Behandling av søknader om konsesjon til nettanlegg har hatt prioritet i oppbemanningen. De som er ansatt i 2024, har i hovedsak startet 2. halvår og trenger en periode med opplæring før de bidrar til økt kapasitet. Man har derfor ennå ikke sett den fulle effekten av de økte bevilgningene til NVE.
I tillegg medfører kraftutbygging mer enn bare konsesjonsbehandling fra energimyndighetene, og NVE har et bredt felt av andre arbeidsoppgaver, som også har behov for økt kapasitet. Over halvparten av veksten i antall årsverk har gått til å styrke NVEs arbeid med tilsyn og beredskap, varsling, kartlegging og sikring mot flom og skred, samt noe til interne støttefunksjoner. Økningen i antall ansatte på energiområdet er fordelt på ulike oppgaver, som styrking av NVEs kapasitet til å utføre analyser og utredninger, digitalisering og IKT-sikkerhet.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til energiministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar