Marius Arion Nilsen (FrP): Høye strømpriser gir også høy nettleie i transmisjonsnettet og regionalt distribusjonsnett. Næringslivet, spesielt i prisområdet NO2, møter ikke bare høye strømpriser, men også økt nettleie dersom det ikke gis ikke dispensasjon fra dagens forskrift for beregning av energileddet i nettleien, noe RME i høst avslo forlenget dispensasjon på.
Vil statsråden ta initiativ til å endre forskriften, slik at næringskunder i Sør-Norge skal slippe både høye strømpriser og høy nettleie?
Begrunnelse
Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har siden 01.11.22, gitt dispensasjon i fra gjeldende forskrift for å begrense virkningen av denne, både i Oktober 2022 og desember 2023.
Stridens kjerne er om Statnett også i 2025 skal kunne sette et tak på 35 øre/kWh på kraftprisen som ligger til grunn for beregning av energileddet i nettleien.
Statnett har hatt dispensasjon til å sette et slikt tak siden oktober 2022. Dispensasjonen gjelder ut inneværende år.
Nettselskapene ville forlenge ordningen ut 2025 og søkte RME om forlenget dispensasjon. RME svarte nei. Nå har nettselskapene klaget på RMEs vedtak.
Nettselskapene i Norge er en nokså gjennomregulert bransje, også når det gjelder utforming av nettleien. Spørsmålet omhandler nettleiens energiledd for transmisjonsnettet og regionalt distribusjonsnett. Tariffleddet er regulert i «Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomhet og tariffer» § 14-1.
Tariffleddet skal beregnes basert på de marginale tapskostnadene, der tapssatsene skal beregnes med hensyn til systembelastningen i et samlet nettsystem. Dagens praksis definerer nettene i Norge og Sverige som et «samlet nettsystem». Endret struktur for produksjonen i Sverige med mindre kjernekraft i Sør-Sverige, erstattet med vindkraft i Nord-Sverige, bidrar til økte tapssatser i Sør-Norge. I tillegg kommer mellomlandsforbindelsene som forsterker dette bildet.
Økte tapssatser kombinert med et høyere prisnivå for kraftprisene, medfører økte nettleier. Ikke nok med det, men dagens forskrift regulerer også fortegnet på tapssatsen. Det vil si at dersom uttakskunder må betale i et område, vil innmatingskundene få utbetalt nettleie (negativt energiledd). Det vil si at nettleien næringslivet betaler inn til nettselskapene, forblir ikke hos disse til å dekke opp kostnader til kjøp av nettap, men blir utbetalt til kraftprodusentene som mater kraft inn på nettet.
Forskriften ble vedtatt i en annen tid der kraftsystemet hadde andre egenskaper enn dagens kraftsystem. Endringene i kraftsystemet medfører en stor belastning for næringslivet i Sør-Norge, noe som virker urimelig og forskriften bør derfor revurderes.
Det er energidepartementet som har forskriftskompetansen, og det er interessant å høre om arbeid pågår her.