Bakgrunn
Stortingets flertall
vedtok og innførte pensjonsreformen i 2011. I reformen legges det
til grunn at kommende seniorer er forventet å arbeide lenger enn dagens
seniorer før uttak av alderspensjon. Reformen gjør at alle født
i 1963 eller senere, og delvis de født etter 1954, må stå i arbeid
til om lag fylte 72 år for å oppnå om lag samme pensjon som dagens
67-åringer med gammel pensjonsordning. For alderskullene 1954–1962 beregnes
en forholdsmessig andel fra gammel pensjonsordning og ny pensjonsordning.
I 2021 blir 1954-årskullet 67 år.
Det er de senere
årene gjort flere endringer som skal bidra til at flere står lenger
i arbeid. Blant annet ble øvre aldersgrense i arbeidsmiljøloven
§ 15-13 a første ledd endret fra 70 til 72 år i 2015. Fremskrittspartiet
fikk også forhandlet frem et nylig forslag fra den avgåtte regjeringen
Solberg om å heve aldersgrensene også i staten fra 70 til 72 år,
jf. Prop. 227 L (2020–2021). Det er videre gjort flere endringer
i folketrygden for å tilpasse ny pensjonsordning, blant annet ved
å heve aldersgrensen for rett til å opptjene pensjonspoeng til fylte
75 år, jf. folketrygdloven kap. 20.
Det er imidlertid
slik at folketrygdloven ikke er endret når det gjelder retten til
å få dagpenger for arbeidstakere ved arbeidsløshet eller sykepenger
ved sykdom frem til forutsetninger om ny pensjonsalder for de som omfattes
av pensjonsreformen. Folketrygdloven § 4-23 gir bortfall av rett
til dagpenger ved fylte 67 år, tilføyd ved lov i 1998. Folketrygdloven
§ 8-51 tredje ledd legger videre en begrensning på rett til sykepenger
til beskjedne 60 dager for medlemmer mellom 67 og 70 år, så fremt øvrige
vilkår er oppfylt. Bestemmelsen ble sist endret i 2010.
Det er etter forslagsstillernes
syn klart at ovennevnte bestemmelser om dagpenger og sykepenger
for medlemmer av folketrygden over 67 år harmonerer dårlig med forutsetningene
i pensjonsreformen om at en må forvente å stå i arbeid til om lag
fylte 72 år for å få tilsvarende pensjon som dagens 67-åringer.
Det må derfor gjøres endringer i folketrygdlovens bestemmelser som gir
tilsvarende rett til dagpenger og sykepenger for de som oppfyller
forventningene lagt til grunn i pensjonsreformen, som for de som
har hatt gammel pensjonsordning.
På generelt grunnlag
er det ingen grunn til at eldre arbeidstakere skal diskrimineres.
Norge har behov for at de som har helse til det, og som ønsker å
stå lenger i arbeid, skal kunne gjøre det. En arbeidstaker bør derfor ha
like rettigheter uavhengig av sin alder.
I løpet av koronapandemien
gjorde Nav en feil som gjorde at flere eldre arbeidstakere fikk
utbetalt dagpenger under permittering fra Navs forskuddsordning.
På grunn av nevnte regler var dette feil, og Nav krever nå tilbakebetalt
dette. Med bakgrunn i at feilen lå hos Nav, er det urimelig at disse
pengene kreves tilbakebetalt.