Minstefradrag
For forslagsstillerne
er det et selvstendig mål at flere skaper en arbeidsplass for seg
selv og kanskje noen flere. Det vil være bra for norsk innovasjonsevne
og for et mangfoldig og spredt norsk næringsliv. En av hovedutfordringene
i vurderingen av om man skal starte for seg selv eller ikke, er
til dels stor forskjell når det gjelder skatt. En selvstendig næringsdrivende
betaler rundt 30 000 kroner mer i skatt enn en «vanlig ansatt» med
samme lønn, grunnet få fradrag. Der hvor en arbeidstaker med lønn
over 215 000 kroner har et minstefradrag på 94 750 kroner som er
helt uavhengig av faktiske kostnader knyttet til arbeid, får selvstendig
næringsdrivende utelukkende fradrag for faktiske kostnader. For
nesten halvparten av alle selvstendig næringsdrivende er de faktiske
kostnadene lavere enn 94 750 kroner. Det innebærer at disse i utgangspunktet
betaler mer i skatt enn en tilsvarende ordinær arbeidstaker med samme
skattbare inntekt. I tillegg er selvstendig næringsdrivende pålagt
en høyere trygdeavgift enn ordinære arbeidstakere, selv om de sosiale
rettighetene knyttet til sykelønn, dagpenger m.m. enten er betydelig
dårligere eller ikke-eksisterende.
I Stortingets spørretime
8. februar 2017 sa finansminister Siv Jensen at det ikke stemmer
at selvstendig næringsdrivende betaler mer skatt enn ordinære arbeidstakere
fordi det etter finansministerens syn
«er rimelig å legge
til grunn at det er arbeidstakerne som i hovedsak belastes arbeidsgiveravgiften».
Forslagsstillerne
deler ikke denne vurderingen. I valget om du skal starte for deg
selv eller ikke, vil inntekten din og hva du sitter igjen med etter
skatt, være én av flere avgjørende faktorer. Det er forslagsstillernes
påstand at det er svært få som i en slik beregning legger til grunn
et teoretisk påslag knyttet til arbeidsgiveravgift som den enkelte
arbeidstaker ikke betaler selv. Det er dessuten slik at arbeidsgiveravgiften
varierer i størrelse i ulike deler av landet. Enkelte steder er
den null. I disse områdene er det utvetydig slik at selvstendig
næringsdrivende betaler mer i skatt enn vanlige arbeidstakere, gitt
samme skattbare inntekt.
En beregning som
Stortingets utredningsseksjon gjorde for Høyres stortingsgruppe
i 2010, viser også at selv med finansministerens regnemåte med å
inkludere arbeidsgiveravgift skattlegges selvstendig næringsdrivende
høyere enn lønnstakere. I rapporten til Høyres stortingsgruppe heter
det bl.a.:
«Lønnstakere fikk
i 2007 utliknet kr 114 500 i skatt i gjennomsnitt, mens det tilsvarende
tallet for selvstendig næringsdrivende var på kr 189 700. I gjennomsnitt
fikk altså en selvstendig næringsdrivende utliknet kr 75 200, eller
66 prosent høyere skatt enn lønnstakere. […] Når man sammenligner skattenivået
mellom lønnstakere og selvstendig næringsdrivende, er det vanlig
å ta med arbeidsgiveravgiften i beregningene. I 2007 ble det i følge
St. meld. nr. 3 (2007–2008) Statsrekneskapen for 2007, innbetalt
109 990 mill. kroner i arbeidsgiveravgift, dvs. kr 54 200 per lønnstaker
i gjennomsnitt. Tar man hensyn til arbeidsgiveravgiften, blir den
totale skatten for lønnstakere på 342 139 mill. kroner for 2007,
dvs. kr 168 700 i gjennomsnitt per lønnstaker. Dette innebærer at
selvstendig næringsdrivende i 2007 i gjennomsnitt betalte kr 21 000,
eller 12 prosent mer i skatt enn den gjennomsnittlige lønnstaker.»
Videre har Norges
Bondelag og Bedriftsforbundet gjennomført en undersøkelse som viser
at selvstendig næringsdrivende i gjennomsnitt betaler 30 000 kroner
mer i skatt pr. år enn lønnsmottakere med samme inntekt. Undersøkelsen
viser også at den skattemessige ulempen ved å være selvstendig har økt
dramatisk siden 2002, der selvstendige i gjennomsnitt betalte 10 000
kroner mer i skatt. Hovedårsaken er en kraftig økning i minstefradraget
i lønnsinntekt og en økning i trygdeavgiften.
Den økte skattebyrden
for personer som lever av sitt enkeltpersonforetak, gjør at selvstendige
i snitt må tjene 80 000 kroner mer i året for å sitte igjen med det
samme kronebeløpet som om de hadde vært lønnsmottakere. Forslagsstillerne
viser også til Venstres forslag til statsbudsjett for
2017, hvor det framgår (tabell 1, side 24) at selvstendig næringsdrivende
med en skattbar inntekt på mellom 300 000 og 600 000 kroner betaler
om lag 30 000 kroner mer i skatt enn de med tilsvarende lønnsinntekt.
Dessverre viser regjeringen
ingen vilje til å endre praksisen, og skatteskjevheten mellom lønnsmottakere
og gründere er dermed ytterligere sementert. Forslagsstillerne viser
til at dagens regjeringspartier i opposisjon har støttet tilsvarende
initiativ fra både Venstre og Kristelig Folkeparti (Innst. 98 S
(2010–2011)), og at flere representanter og nåværende statsråder
fra dagens regjeringspartier tidligere har tatt opp denne åpenbare
forskjellsbehandling med daværende finansminister Sigbjørn Johnsen
fra Arbeiderpartiet.
Forslagsstillerne
mener derfor at enkeltpersonforetak må få mulighet til å velge et
bunnfradrag på linje med og i samme omfang som vanlige arbeidstakeres
rett til minstefradrag.