Lars Haltbrekken (SV) [13:36:08]: Naturområdet jeg skal ta opp her i dag, har jeg et kjært forhold til. I store deler av ungdommen bodde jeg i gamle Hurum kommune. Ofte ble jeg tatt med på ski ut i Hurummarka av min far, og jeg skal gjerne innrømme at det en del ganger var en motvillig ungdom som ble med på lange skiturer innover i marka.

Den gangen var Hurummarka truet av planene om den nye hovedflyplassen. Den skulle egentlig ligge midt i hjertet av marka. Nå er det sprengstoffgiganten Chemring Nobel som har planer om å bygge et anlegg for produksjon av militært sprengstoff. Planene har skapt massiv motstand, akkurat som planene om å legge hovedflyplassen her.

Norsk natur er under sterkt press. Vi har alle, også alle departement, et ansvar for å ta vare på de områdene som er igjen. Området der den nye industrien foreslås bygd, ligger midt i hjertet av Hurummarka. Omfanget av utbyggingen er gigantisk. Området for mulighetsstudien er rundt 7 km langt og 22 km² stort. Området som er utpekt som såkalt fokusområde, der mesteparten av anlegget er tenkt bygd, er rundt 4,5 km langt. Planområdet rommer store naturverdier, og det er også et viktig friluftsområde i det som nå er Asker kommune, med sine mer enn 100 000 innbyggere midt i Oslofjord-området.

Den nye sprengstoffabrikken vil ikke bare ta svært viktige natur- og friluftsområder, den vil også føre til økte utslipp av nitrogen i Oslofjorden – en fjord som allerede er overbelastet med forurensning. I en av rapportene som danner grunnlaget for saken, sies det at hovedresultatene i rapporten viser at det modellerte nitrogenutslippet ikke ser ut til å påvirke den økologiske situasjonen i Oslofjorden i betydelig grad. Det kan man få inntrykk av når man leser rapporten overfladisk, men leser man grundigere, vil man se at Norsk institutt for vannforskning, NIVA, innrømmer at kunnskapsgrunnlaget for å si noe om lokale konsekvenser for fjorden i området rundt utslippspunktet, er veldig tynt. Det sies også at det vil kunne bli betydelige konsekvenser for det marine livet i sjøen lokalt ved Tofte.

Å si nei til utbygging i Hurummarka er ikke å si nei til alt. Det er heller ikke et symbolsk nei, som enkelte har hevdet i debatten. Her er det snakk om å prøve å finne alternative plasseringer som ikke medfører så kraftig nedbygging av natur- og friluftsområder. Det blir vist til at området allerede er påvirket av tekniske inngrep. Det antydes også at naturverdiene ikke er spesielt unike i regional sammenheng, og området sammenlignes da med Trillemarka og Skrimfjella. Men i den sammenligningen ignoreres det at lavlandsskogen ved Oslofjorden, som Hurummarka representerer, er blant de mest biologisk verdifulle og minst vernede naturtypene vi har i Norge.

Når det hevdes at Hurummarka er det beste alternativet blant de vurderte lokalitetene, vises det til en mulighetsstudie som flere har satt store spørsmålstegn ved. Studien er etter manges oppfatning ikke en objektiv lokaliseringsanalyse, men synes å ha vært utformet med premisser som peker mot et forhåndsbestemt resultat.

Det bør fortsatt være mulig å finne en alternativ lokalisering for forsvarsindustrien – en lokalisering som innebærer færre negative konsekvenser for natur, miljø og friluftsliv. I budsjettforhandlingene i fjor fikk SV gjennomslag for at regjeringen skulle begynne å kartlegge såkalt grått areal i Norge. Det er områder som allerede er nedbygd. Vi vet at vi i disse områdene har en del grått areal som også kan være tilgjengelig for en sprengstoffabrikk.

Det som bør være målet, også for regjeringen, er gjennom oppfyllelsen av naturavtalen å sørge for å redusere nedbyggingen av norsk natur kraftig. Da er denne saken et godt sted å starte ved å prøve å finne alternative plasseringer.

Statsråd Tore Onshuus Sandvik [13:41:12]: Krigen i Ukraina har fundamentalt endret den sikkerhetspolitiske situasjonen i Norge og Europa og utløst et etterspørselssjokk i forsvarsindustrien i NATO. Produksjonskapasiteten for høyeksplosiver er spesielt kritisk, både i NATO og i Europa. Mangel på militære høyeksplosiver skaper flaskehalser i våpenproduksjonen, svekker leveranseevnen til forsvarsindustrien og undergraver alliert avskrekkingsevne. NATO og EU har vedtatt omfattende strategier og investeringsplaner som legger opp til rask kapasitetsoppbygging i forsvarsindustrien, inkludert produksjon av militære høyeksplosiver.

Langtidsplanen for Forsvaret understreker behovet for å styrke nasjonal og alliert forsvarsevne gjennom økt industriell kapasitet og strategiske partnerskap. Chemring Nobel, lokalisert på Engene ved Sætre i Asker, er en av få europeiske produsenter med kapasitet og kompetanse til å framstille militære høyeksplosiver. De er allerede i gang med å utvide kapasiteten sin betraktelig, gjennom betydelig støtte fra EU og norske myndigheter.

Staten og Chemring Nobel er også i gang med vurderingen om etablering av et helt nytt og vesentlig større produksjonsanlegg. I den forbindelse er det gjort en innledende mulighetsstudie. Så langt har datagrunnlaget pekt på Hurum som det beste lokaliseringsalternativet samlet sett, hvor natur og miljø har vært vektlagt, men også nærhet til kompetanse, industriell gjennomførbarhet og sikkerhet. Tomtesøket i lokaliseringsvurderingen har vært foretatt over et stort område. Tomtesøket har også vært foretatt ut fra kriterier som er tilpasset denne typen anlegg. Generelt viser analysen at antallet alternativer er begrenset når arealer med vesentlig betydning for miljø eller samfunn utelukkes.

Det har vært gjort en omfattende kartlegging av tilgjengelige industriarealer. Et anlegg for produksjon av militært sprengstoff, som vi snakker om her, krever av hensyn til sikkerhet svært store arealer med tilhørende hensynssoner. Gjenbruk av eksisterende industriarealer har derfor svært begrenset potensial fordi de er relativt sett små, og samtidig gjerne ligger i nærheten av annen bebyggelse.

Det har også vært gjort innledende vurderinger knyttet til utslipp til Oslofjorden. Et sånt anlegg vil ha utslipp, og uansett hvor det plasseres på det sentrale østlandsområdet, vil utslippet ende opp i Oslofjorden. Så langt peker datagrunnlaget på at Hurum-alternativet vil ha minst negativ konsekvens for Oslofjorden.

Vi går nå inn en mer omfattende fase, hvor plan- og bygningsloven gir gode rammer for det videre arbeidet med konsekvensanalyser, ikke minst knyttet til natur og miljø. Plan- og bygningsloven med tilhørende konsekvensutredningsforskrifter setter strenge krav til konsekvensutredningen, herunder krav til å vurdere relevante og realistiske alternative lokaliseringer. Det er derfor viktig å påpeke at vurderingen av konsekvenser for natur og miljø samt alternativer for lokalisering av industrianlegget ikke er endelig ferdigstilt.

Det neste som vil skje nå, er at det vil ferdigstilles et utkast til planprogram om hvilke temaer som skal grundig utredes. Utkastet til planprogram vil legges ut på offentlig høring. Innspillene fra høringsrunden vil være viktige for fastsettelsen av det endelige planprogrammet.

Jeg vil samtidig minne om det alvorlige bakteppet for hvorfor vi står her i dag, og være tydelig på at prosjektets strategiske mål, hvor tid er kritisk, må være styrende for planarbeidet, samtidig som hensynet til natur og miljø vil ivaretas på en forsvarlig måte.

Statsråd Tore Onshuus Sandvik [15:52:02]: Jeg skal svare representanten Haltbrekken direkte til å begynne med. Asker kommunestyre har bedt om statlig plan. Det er til vurdering i Kommunaldepartementet og vil bli tatt stilling til.

Så vil jeg bare understreke at denne saken ikke er over. Det er nå planprosessen starter, og da vil man etter plan- og bygningsloven kjøre prosesser med høring og bredere vurdering av hvor man eventuelt skal legge fabrikken.

Krigen i Ukraina har fundamentalt endret den sikkerhetspolitiske situasjonen i Norge og Europa. Det haster med å bygge opp forsvarsevnen i Europa og i alliansen for øvrig. Produksjonskapasiteten for eksplosiver er spesielt kritisk både i NATO og i Europa. Så vi må ha stort tempo på slike beslutninger, men vi må selvsagt også gjøre dem innenfor de lover og regler som gjelder i et rettssamfunn. Derfor har vi stort trykk på gjennomføringen av denne prosessen, og vi skal selvsagt også gjøre dette på en måte som hensyntar både natur, miljø og annet.

Plan- og bygningsloven, men den tilhørende KU-forskriften, stiller strenge krav til konsekvensutredninger, herunder krav til å vurdere relevante og realistiske alternative lokaliseringer. Det skal vi ta på alvor.

Det er også slik at prosjektets strategiske mål, hvor ti er kritiske, vil være styrende for hvorvidt det foreligger relevante og realistiske alternative lokaliseringer. Man kan ikke legge en slik fabrikk hvor som helst. Det kreves store hensynssoner. Det er også et poeng at dette er kritisk kompetanse som det ikke finnes flust av rundt omkring, så det å ha nærhet til fabrikken som allerede eksisterer, og de kompetansemiljøene er også et avgjørende faktum i denne saken og et kriterium som må hensyntas i videre prosess, som nå skal tas videre. Så skal vi vurdere om det blir statlig plan etter anmodning fra Asker kommunestyre.

Morten Kolbjørnsen (FrP) [15:54:47]: Først vil jeg få lov til å unnskylde at stemmen ikke har vært helt med meg tidligere i dag. Det skyldes nok bare at juleinfluensaen er på plass, men jeg regner med at i løpet av et par julebord er den der den bør være.

Så over til saken: Jeg forstår representanten Haltbrekkens spørsmål, men jeg ønsker å kommentere denne saken fra en helt annen vinkel. Det er to saker jeg ønsker å sette i fokus. For det første: Med den sikkerhetspolitiske situasjonen vi befinner oss i, må vi få på plass en sprengstoffabrikk så raskt som mulig. For det andre: Regjeringen har kastet bort et helt år på det som kan virke som en skinnprosess. Chemring Nobel har per i dag en fabrikk ved Sætre i Asker. Der er det dessverre ikke kapasitet til å produsere så mye militært sprengstoff som etterspørres. Det var hele 14 steder på Østlandet som i utgangspunktet var aktuelle for et nytt, stort produksjonsanlegg. Krokstadelva i Drammen og Modum i Buskerud var aktuelle kandidater, men i henhold til NRK var ikke ordførerne kjent med dette før NRK tok kontakt.

Ordfører i Stange kommune, Truls Gihlemoen, kritiserer regjeringen for en useriøs prosess. Ordføreren mener dette fordi feil område i Stange kommune ble vurdert. I denne sammenheng kan jeg nevne for dem som måtte være lokalkjente, at Strandlykkja nok var et bedre alternativ enn Espa øst. Stange kunne tilby en gigantisk tomt ved Mjøsa for den nå så omstridte sprengstoffabrikken, som de mente ville oppfylle alle utvalgskriteriene. I utredningen har man sett på en annen lokasjon enn den kommunen og grunneierne pekte på som mest aktuell.

Tilsvarende eksempler finnes også andre steder i landet. Det er ille at regjeringen har kastet bort et år på en skinnprosess for å skape et inntrykk av at andre alternativer har blitt vurdert. Her har tydeligvis kommuner, næringsliv, grunneiere og andre blitt ført bak lyset med en prosess som ikke har vært åpen og inkluderende. Å gjennomføre en prosess av denne typen har vært å holde de 14 kommunene, lokalbefolkningen og alle som har vært engasjert, for narr.

Det viktigste er selvsagt vårt og våre alliertes behov for å få etablert en sprengstoffabrikk så raskt som mulig. Norge er nå avhengig av import, hovedsakelig fra Asia. Det er derfor FrPs syn at Stortinget nå ikke har noe annet valg enn å støtte etableringen på Hurum og forlange at dette skjer så raskt som mulig, uten videre opphold. Regjeringen fortjener imidlertid kritikk for måten dette har skjedd på, både for at det har tatt for lang tid, og for at man ikke har involvert lokaldemokratiet på en inkluderende og positiv måte.

Bjørnar Moxnes (R) [15:57:54]: Norge trenger en forsvarsindustri, og Rødt støtter naturligvis det. Det kan godt være at det også er behov for økt kapasitet når det gjelder Chemring Nobel og det de produserer. Men kjernen her er spørsmålet om hastverk, og hastverket begrunnes med den sikkerhetssituasjonen som Europa står i, og ikke minst pekes det på Ukraina og Ukrainas forsvarsbehov. Når dette anføres som et hovedargument for å rushe beslutningene gjennom, er det verdt å se litt på om dette faktisk holder mål eller ikke.

Det vi vet når det gjelder norsk våpeneksport og rakettdrivstoffet og eksplosivene som Chemring Nobel lager, er følgende: Chemring Nobel leverer RDX-motorer til missilet Hellfire, som bl.a. brukes i stor skala av Israel på Gaza. Den 10. februar besluttet USA å selge 3 000 nye Hellfire-missiler til Israel, og 300 av missilene ble levert kort tid før Israel startet angrepene på Iran fredag 13. juni. Vi har hørt fra direktøren i Chemring Nobel at han ikke kunne utelukke at norske komponenter har blitt brukt også på Gaza.

Vi behandlet før i dag regjeringens stortingsmelding om våpeneksport. Ifølge denne mottok USA nesten halvparten av alle eksplosiver, bomber og missiler fra Norge i fjor. Ukraina fikk snaut 8 pst., inkludert videredonasjon fra allierte. Norge sendte ingen energetiske materialer, dvs. RDX, eller heksogen, som lages av Chemring, til Ukraina i fjor, verken direkte eller til allierte som videredonerte. Mesteparten gikk i stedet til USA og Tyskland. Likevel peker altså regjeringen på Ukraina for å begrunne hastverket med å bygge fabrikk for Chemring Nobel på Hurum, som vil rasere masse natur og doble utslippene til en fjord som desperat trenger mindre utslipp enn den får per i dag.

Vi i denne sal, og de utenfor også, vet at USA har sluttet helt å donere militært materiell til Ukraina. Men det går veldig mye materiell til Israel. Og vi vet at rakettdrivstoffet som Chemring Nobel produserer, i all hovedsak går til USA, som bl.a. sender det videre til Israel. Det har aldri vært solgt mer våpen til USA og levert mer våpen fra USA til Israel enn under folkemordet på Gaza. Derfor er det altså en tilsnikelse når statsråden i fullt alvor gjentar påstanden om Europas sikkerhetssituasjon og Ukrainas forsvarsbehov når han skal begrunne at man ikke tar seg tid til en seriøs vurdering av alternative lokaliseringer for fabrikken.

Det ble blinket ut 14 forskjellige lokaliseringer for det nye anlegget, som FrP nevnte i forrige innlegg, bl.a. i Skien, Drammen, Modum og Lunner. Det ble ordførerne først klar over da NRK ringte.

Dette er en Mikke Mus-prosess når det gjelder seriøsitet og det å faktisk finne mulige alternative lokaliseringer – på grå arealer, ferdig utbygde arealer, klare næringsarealer. Fjorten andre lokaliseringer – nei, vi kan ikke, vi rekker det ikke. Ukraina, sier de – som mottar en brøkdel av det som lages av Chemring Nobel. La oss få en litt mer seriøs og faktabasert debatt. En må legge vekk de vikarierende argumentene og ta inn over seg raseringen av Hurummarka og Oslofjorden. Vi trenger ikke å rushe dette. Vi har tid til å gjøre det på en skikkelig måte. Og ikke dytt Ukraina foran – det mener jeg er skamløst.

Une Bastholm (MDG) [16:03:07]: Vi er nå i desember 2025. Om en uke feirer den globale naturavtalen tre år. Vi skulle ha sluppet denne debatten. Vi skulle ha sluppet, i vår tid, å måtte forklare når vi skal ruste opp forsvaret og beredskapen vår for å beskytte oss i en mer urolig verden, hvorfor vi må gjøre det på en måte som ikke ødelegger natur, folkehelse, friluftsliv og matberedskap i Norges mest tettbebygde område. Vi burde ha sluppet å forklare at også forsvarsindustri selvfølgelig er nødt til å ta hensyn til natur, friluftsliv og lokalbefolkning – fordi vi er i et demokrati, og vi i vår tid har forstått verdien av å ta vare på nærnatur. President, statsråd, vi skulle ha sluppet denne debatten.

Tusen takk til representanten Haltbrekken for å løfte interpellasjonen om Hurummarkas framtid. Det er en kjempeviktig sak for Oslo-regionen og for Oslofjorden. I Asker kommunestyre og i Akershus fylkesting jobber vi i Miljøpartiet De Grønne, våre folkevalgte, hardt for å redde Hurummarka, og vi står sammen med både SV, Rødt og Senterpartiet i Akershus. Vi står også sammen med Naturvernforbundet og Aksjonsgruppa for Hurummarka, som gjør en kjempejobb med å få fram fakta i saken og være talerør for veldig mange som har et nært forhold og et daglig forhold til dette området.

Planene om en ny Chemring-fabrikk er rett og slett vanvittige, og de tilhører en helt annen tid. Et område på flere kvadratkilometer skal bygges ned og gjerdes inn, midt i hjertet av den smale og naturskjønne Hurum-halvøya, i et område tett på Oslofjorden, med masse fugleliv og store innslag av naturskog. Blir inngrepet gjennomført, vil det endre Hurum-halvøya for alltid. Det er derfor stor lokal motstand, og jeg må understreke at det er fra en befolkning som allerede har gitt store arealer til sprengstoffproduksjonen på Hurum-halvøya og flyttet unger fra barneskolen for å gi plass til mer produksjon. De har altså allerede gitt mye.

Vi vet at en av de viktigste oppgavene i norsk naturpolitikk framover er å beskytte og restaurere mer av den lavtliggende artsrike naturskogen. Nesten halvparten av artene på den norske rødlisten er truet fordi gammelskog og skogene rundt Oslofjorden og langs kysten i sør, som er ekstra artsrike, er under ekstra hardt press. Hvis vi skal stanse tapet av natur, må sånne skoger beskyttes og restaureres, ikke bygges ned og ødelegges. Det gjelder også i urolige tider, når vi må ruste opp.

I tillegg handler denne saken om Oslofjordens framtid. Det aller siste fjorden trenger nå, er nye store utslipp av nitrogen, jevnlige utslipp over lang tid. Regjeringen har blitt spurt om hvor store utslipp den planlagte fabrikken vil gi, og vi får aldri noe presist svar. Etter det vi vet, vil utslippene bli betydelige selv om det bygges renseanlegg med best mulig tilgjengelig teknologi. Den nye fabrikken vil bli så stor, og produksjonen blir så stor, at selv om en høy andel av nitrogenet blir renset, vil det fortsatt være veldig store utslipp. Bordet fanger, og en forstår jo i denne salen at i det man har valgt en lokasjon og begynt å bygge fabrikken, vil den selvfølgelig også få utslippstillatelse, selv med en for dårlig rensegrad.

Regjeringen har tatt viktige grep for Oslofjorden det siste året. Innføring av fiskeforbud i fjorden var et kjempenødvendig og veldig viktig tiltak som var faglig anbefalt, men vi må også få ned utslippene av nitrogen. Da er en ny fabrikk på Hurummarka som å kaste glør i øynene på bønder som nå driver og setter av arealer ned mot vannkanten av fjorden for å hindre avrenning fra landbruk, på lokalbefolkning og kommuner som nå skal betale ekstra for renseanlegg for å hindre nitrogenutslipp til fjorden, og på innbyggere som får høyere avgifter på regningen sin for å bidra i denne svære dugnaden.

Vi i Miljøpartiet De Grønne er ikke mot ny kapasitet for forsvarsindustri, tvert imot ser vi behovet. Vi mener, som SV, at utbyggingen bør styres mot grå arealer, men vi erkjenner samtidig at det kan bli nødvendig å akseptere noe tap av natur i forbindelse med bygging av ny industri. Vi mener likevel at Hurummarka bør være helt uaktuell som alternativ.

Og mens en vurderer alvorlig andre alternativer, kan en inngå en avtale med Chemring som gjør at de ikke fortsetter å eksportere produksjonen sin til interesser og kunder som er langt unna våre demokratiske verdier.

Sofie Marhaug (R) [16:08:19]: Tusen takk til Lars Haltbrekken fra SV, som har fremmet denne interpellasjonen og debatten i Stortinget, og takk til flere av mine stortingskollegaer som har hatt gode innlegg før meg.

I Hurummarka, området det dreier seg om, er det 3 000 dekar skog, noe som tilsvarer 400 fotballbaner. Hurummarka er et sammenhengende naturområde med gammelskog, rikt dyre- og planteliv og unike arter, og vi vet at det er i skogen veldig mye av det verdifulle naturmangfoldet vårt befinner seg. Dette er karbonbindende skog, så vi snakker altså om et tiltak her som er negativt ikke bare for naturen og miljøet, men også for klimaet.

Da har jeg ikke engang nevnt påvirkningen på Oslofjorden, som flere har vært inne på før meg. Vi har allerede en økologisk krise i Oslofjorden, og vi jobber med, og har mange debatter her på Stortinget om, hvordan vi skal løse den krisen, hvordan vi skal restaurere Oslofjorden. Da å åpne opp for et tiltak som kan bidra til økt forurensning i Oslofjorden, er, for å bruke et norsk uttrykk, litt som å tisse i buksen for å holde seg varm.

Det oppleves også udemokratisk for lokalpolitikerne, som flere har vært inne på før meg. Dette kjenner jeg også til gjennom Rødts lokalpolitikere. FrP-representanten hadde også et godt innlegg der han pekte på noen av disse problemene. I praksis hadde Forsvarsdepartementet bestemt seg på forhånd, og det er klart at det oppleves udemokratisk.

Jeg mener også at det er for enkelt å skyve krigen i Ukraina foran seg. Det er for enkelt fordi det er feilaktig eller upresist å påstå at produksjonen her automatisk vil gå til forsvarskampen i Ukraina, og det er for enkelt fordi det er fullt mulig å se på naturvennlige alternativer, som flere har vært inne på før meg.

Flere har snakket om grå arealer. Regjeringen holder på med et stort kartleggingsarbeid av grå arealer, og da synes vi i Rødt det er veldig rart at man parallelt bygger ned grønne arealer. Hva er poenget med det arbeidet? Hva er poenget med å peke ut de grå arealene hvis vi ikke skal bruke dem til noe av den mest forurensende produksjonen? Det er hard konkurranse der, kanskje, men det er i hvert fall ganske forurensende produksjon.

Statsråden nevnte også at dette bare er starten på en planprosess. Alle som har vært lokalpolitiker, vet at det er starten på slutten. Når man starter den planprosessen, er sjansen for at det blir gjennomført, stor, og det blir vanskeligere og vanskeligere å si nei når den planprosessen har startet.

Oppsummert: Jeg er ikke enig i premissene. Rødt er ikke enig i premissene. Bjørnar Moxnes, som sitter i utenriks- og forsvarskomiteen og for så vidt kjenner forsvarsindustrien langt bedre enn jeg gjør, redegjorde veldig godt for problemene med den argumentasjonen vi blir møtt med. Jeg frykter at når en planprosess starter, er det starten på slutten for naturen.

Her er det siste og avsluttende poenget mitt, nemlig at naturen alltid må vike. Det er alltid noe som akkurat nå er så viktig at vi må si nei til naturen. Det er jeg mektig lei av, for det er summen av alle de utbyggingene som er så viktige at vi ikke kan si nei, som gjør at vi mister det biologiske mangfoldet også i Norge, som gjør at vi mister verdifull norsk natur, og som gjør at Naturvernforbundet, aktivistene, lokalpolitikerne og friluftsmenneskene som bruker Hurummarka, aldri får den tilbake.

Lars Haltbrekken (SV) [16:13:10]: Først av alt vil jeg takke dem som deltok i denne interpellasjonsdebatten, særlig fra MDG og Rødt, men det var også interessant å høre fra Fremskrittspartiet, med kritikk av prosessen som jeg fulgt ut deler.

Jeg vil ikke bruke ordet «gledelig», men det er i hvert fall fint å høre at statsråden presiserer at saken ikke er avgjort. Jeg håper statsråden kan merke seg det som har kommet fram i denne debatten, om kritikk av prosessen, og at han sørger for å få den inn på et riktig spor hvor man også vurderer alternative plasseringer på en skikkelig måte.

Jeg er sikker på at det folkelige engasjementet vi har sett i denne saken, kommer til å fortsette. Jeg var selv på Tofte tidligere i år, på barneskolen. Det var en smekkfull gymsal med folk fra hele den gamle Hurum kommune, som viste et utrolig engasjement. Der traff jeg også tre av mine tidligere lærere på ungdomsskolen, som sto på den gangen de fikk stoppet hovedflyplassen i Hurummarka, og som jeg er sikker på at kommer til å stå på nå også, sammen med oss, med Rødt og med MDG og flere andre, inntil planene om å plassere denne sprengstoffabrikken i Hurummarka er stoppet. For det finnes alternativer. Det finnes alternativer på grå arealer som hadde gjort at man kunne ha løst denne saken på en mye mindre konfliktfylt måte.

Takk for debatten.

Statsråd Tore Onshuus Sandvik [16:15:35]: Jeg vil også takke for både interpellasjonen og debatten. Til å begynne med vil jeg understreke at det er stort behov for dette sprengstoffet. Det er ikke mange som lager det. Det skyldes åpenbart Ukraina-krigen, for det doneres veldig mye materiell til Ukraina som må gjenanskaffes, og det skal ikke bare gjenanskaffes – det skal også rustes opp fordi vi står i en mer farlig situasjon. I tillegg til gjenanskaffing skal vi ha mer av ikke minst luftvernmissiler. Det trengs i hele alliansen, ikke minst i den europeiske delen av alliansen, som er mest direkte truet av Russlands aggresjoner.

Regjeringen har ikke tatt endelig stilling til lokaliseringsspørsmålet, men har kommunisert at datagrunnlaget så langt peker i retning av Hurum-alternativet. Det er gjort en innledende mulighetsstudie. Så langt har datagrunnlaget pekt på Hurum som det beste lokaliseringsalternativet samlet sett, hvor natur og miljø har vært vektlagt, men også nærhet til kompetanse, krafttilgang, industriell gjennomførbarhet og sikkerhet.

Verktøyet som er benyttet for å identifisere alternative lokaliseringer i den innledende mulighetsstudien, har sett på mer eller mindre alt tilgjengelig areal innenfor en radius på tre timer rundt dagens anlegg på Sætre. Arealer med vern eller som har spesielt høye naturverdier, er allerede ekskludert i denne silingen. Det har i tillegg vært gjort en egen kartlegging av tilgjengelig gråareal på hele østlandsområdet. Ingen gråarealer med tilhørende hensynssoner er store nok for det formålet vi her snakker om.

Det har vært gjort innledende vurderinger knyttet til utslipp til Oslofjorden. Et slikt anlegg vil ha utslipp, og uansett hvor det plasseres på det sentrale østlandsområdet, vil utslippet ende opp i Oslofjorden. Så langt peker datagrunnlaget på at Hurum-alternativet vil ha minst negativ konsekvens for Oslofjorden.

Nå går prosjektet inn i en mer omfattende fase hvor plan- og bygningsloven gir gode rammer for det videre arbeidet med lokalisering. Plan- og bygningsloven med den tilhørende KU-forskriften setter strenge krav til konsekvensutredninger, herunder krav til å vurdere relevante og realistiske alternative lokaliseringer. Det første som vil skje nå, er at det vil ferdigstilles et utkast til planprogram om hvilke temaer som skal grundig utredes. Her vil ulike innspill, fra bl.a. Naturvernforbundet og andre, bli behandlet. Utkastet til planprogram vil legges ut på offentlig høring.