Marian Hussein (SV) [17:13:36] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å si takk til komiteen for effektiv behandling av denne saken. Jeg forventer at alle partiene kommer til å ta ordet og synliggjøre sine standpunkter.

Jeg er svært glad for at de rød-grønne partiene har blitt enige om å styrke økonomien til landets minstepensjonister. Vi sikrer nå at minstepensjonen blir økt med 8 000 kr i året. Det hadde ikke vært mulig hvis ikke vi hadde hatt et rød-grønt flertall i denne salen. Dette er et viktig bidrag for mange eldre som har en stram økonomi, og som merker økte levekostnader i hverdagen.

Samtidig er vi enige om at etterbetaling som følge av denne økningen ikke skal få utilsiktede konsekvenser for mottakere av bostøtte. På den måten sikrer vi at pensjonistene faktisk får glede av økningen i pensjon uten at den spises opp av redusert bostøtte.

Norge trenger en mer effektiv omfordelingspolitikk i en tid med sterk prisvekst, økende fattigdom og økende forskjeller i makt og rikdom. Derfor mener vi i SV at man i trygdeoppgjørene må gjøre slik fagbevegelsen gjør: sikre en ordning med lavtlønnstillegg og kronetillegg, som sikrer en mer rettferdig inntektsutjevning og -utvikling i framtiden. En slik ordning i trygdeoppgjørene ville ha bidratt til å utjevne forskjellene.

SV har de siste årene, gjennom flere budsjettforhandlinger med Støre-regjeringen, prioritert målrettede kronetillegg til økte minstesatser for de med de laveste pensjonene og trygdeytelsene. Siden høsten 2021 har SV fått gjennomslag for en rekke tiltak som har styrket økonomien til dem som har mottatt minstepensjon, de som mottar AAP, arbeidsavklaringspenger, og de som mottar uføretrygd.

Vi har også reversert veldig mange av de usosiale kuttene som Solberg-regjeringen gjennomførte, ved å gjeninnføre barnetillegget for uføre og heve fribeløpet for uføre. Vi har også fjernet karensåret i AAP-ordningen. Vi har også økt barnetillegget for uføre og AAP-mottakere.

Siden innstillingen til denne saken ble avgitt, har Høyre varslet at de ønsker å kutte i AAP og i Nav. Vi vil advare mot å gå tilbake til tiden med de usosiale kuttene fra Solberg-regjeringen. Politikk handler om makt og prioritering.

Med det tar jeg opp SVs forslag om å gjøre noe med ordningene til dem som har minst, for å utjevne forskjellene.

Elise Waagen (A) [17:16:58] (fungerende leder i komiteen): I en urolig tid er det viktig for Arbeiderpartiet å sikre økonomisk trygghet for pensjonister og trygdede. Når prisene har økt, og usikkerheten har vært stor, må vi sørge for at folk har trygghet for økonomien. Fra 1. mai øker pensjonene med 4,69 pst., samtidig som prisveksten er lavere. Det betyr at pensjonister og trygdede får bedre råd, litt mer å rutte med. Mange har de siste årene kjent på en utrygghet og kjent på en strammere hverdagsøkonomi, og dette er noe som folk faktisk kommer til å merke. En enslig minstepensjonist får med dette oppgjøret 13 000 kr mer i året. For mange er dette penger som kommer til å merkes i hverdagen.

De viktige sakene som behandles her i dag, inngår i en helhet i Arbeiderpartiets politikk, som bl.a. handler om norgespris på strøm og en trygghet for at man kan betale regningene sine. Årets oppgjør gir landets 1,5 millioner alderspensjonister og trygdede mer å rutte med.

Pensjonene skal følge utviklingen i samfunnet. Når prisene øker, skal ikke pensjonene henge etter. Derfor har vi regler som sørger for at pensjonene justeres hvert år. Reguleringen skal nå ta utgangspunkt i gjennomsnitt av lønn og prisvekst. Det gir trygghet, og vi unngår uheldige utslag, som at pensjonistene går i minus år etter år.

Folk bør kunne vite hva man har å rutte med, og slik kunne planlegge økonomien sin. Tallene er klare og taler for seg selv. De viser at pensjonistene har fått kjøpekraftsforbedring med Arbeiderpartiet i regjering. Det står i kontrast til årene før, da Fremskrittspartiet og Høyre samarbeidet, og da pensjonistene i gjennomsnitt gikk 2,5 pst. i minus.

Selv om det ikke angår denne saken direkte, vil jeg likevel trekke fram budsjettenigheten mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Rødt og MDG. Gjennom enigheten ble man enige om å øke minstepensjonen med 8 000 kr i året. Dette er gledelige økninger som jeg tror og vet kommer til å komme mange til nytte og til gode. I en tid med stor uro og økte priser er det viktig for Arbeiderpartiet å sørge for at folk får bedre råd, og for at man kan ha trygghet for økonomien sin.

Julia Brännström Nordtug (FrP) [17:20:03]: Norge er et godt land å leve i for de aller fleste av oss. Vi har en befolkning som lever stadig lenger, og flere av de årene er gode år. Velferdssamfunnet vårt gir alle tilgang til viktige velferdstjenester, helsetjenester og bistand i mange livssituasjoner, også den dagen vi blir pensjonister.

Samtidig må vi anerkjenne at altfor mange pensjonister i dag lever med en økonomi som ikke dekker det helt grunnleggende vi trenger for å leve et godt liv. Minstepensjonen er for lav. I Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2026 ble det foreslått en økning av minstepensjonen på 10 000 kr fra 1. mai. Det følger vi opp i revidert nasjonalbudsjett, som behandles i morgen. Samtidig vil Fremskrittspartiet ha makspris på strøm og halvere matmomsen. Det ville veldig mange av de pensjonistene merket direkte på sin egen bunnlinje.

Fremskrittspartiet var imot pensjonsreformen som Arbeiderpartiet var arkitekten bak, og som ble vedtatt etter forslag fra Stoltenberg-regjeringen i 2011. En av grunnene til det var at pensjon ble underregulert med den reformen, sammenlignet med reguleringen av lønn. Det førte til at pensjonistene sakket akterut hvert eneste år. Det mente Fremskrittspartiet var dypt urettferdig. I 2020 gikk FrP sammen med SV for å danne et pensjonsforlik. Sammen med SV tok Fremskrittspartiet initiativ til – og fikk flertall for – å fjerne underreguleringen på 0,75 pst. Det gjør at når pensjon nå reguleres, har pensjonister et langt bedre utgangspunkt.

En annen årsak til at pensjonene går opp i år, er at det ble regnet feil når det gjaldt veksten i fjor. Det var en forskjell mellom forventet og faktisk lønnsvekst, og pensjonistene fikk for lite. Dette er regulert, slik at grunnbeløpet justeres for dette det påfølgende året, altså i år, og de kompenseres. Men fra talerstolen her framstilles det nærmest som om Arbeiderpartiet har funnet fram nøkkelen til gullkista, og at de på grunn av sitt gode sinn tildeler pensjonistene penger. Det er ikke tilfellet.

Fremskrittspartiet har tatt kampen for pensjonistene mange ganger før. Det handler om en verdig alderdom, og at en skal få det har betalt inn i premie gjennom et langt liv. Det gjenstår flere kamper. Vi mener at ingen pensjon skal avkortes på grunn av tilleggsinntekt eller sivil status, og pensjonistenes organisasjoner må få reell forhandlingsrett, slik at de kan ha påvirkning på sine egne forhold, uten at det går på bekostning av opparbeidede rettigheter til andre. Minstpensjonen må opp. Minste pensjonsnivå må trappes opp mot EUs fattigdomsgrense.

Jeg fremmer med det forslaget Fremskrittspartiet står bak.

Amalie Gunnufsen (H) [17:23:12]: Det er bred enighet i Stortinget om at alderspensjonen og satsene for minstepensjonen skal reguleres med et snitt av lønns- og prisvekst. Da er det litt merkelig å lese innstillingen, der det nesten framstilles som om dette er en ekstra tildeling gjort av Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet skriver, og jeg siterer:

«I en urolig tid er det viktig for regjeringen Støre å sikre økonomisk trygghet for pensjonister og trygdede.»

Jeg er helt enig i det, men den tekniske justeringen vi vedtar i dag, er et resultat av brede forlik og initiativ tatt under statsråder fra både Arbeiderpartiet og Høyre. Og godt er det, for brede forlik gir forutsigbarhet for mottakerne.

På papiret gir årets oppgjør økt kjøpekraft for pensjonister og trygdede. Samtidig er vi nødt til å erkjenne at regjeringens økonomiske politikk og uro i verdensøkonomien gjør at mange opplever økonomisk usikkerhet. Den reelle inntektsutviklingen handler også om prisvekst, rentenivå og skattenivå. De siste årene har utgiftene for å bo og for å ha strøm i stikkontakten og mat på bordet økt for nordmenn, samtidig som skattene har gått opp, og når alt blir dyrere, er det nettopp lavinntektsgruppene som er aller mest sårbare. Dette bildet bekreftes også av Finans Norges forventningsbarometer, som i mai kunne melde om kraftig tilbakeslag for framtidstroen.

Arbeiderpartiet gikk til valg på lavere renter, og det trodde folk på. I august 2025 var det et klart flertall som svarte at man trodde økonomien ville bli bedre det kommende året. Nå rapporter flertallet at økonomien det siste året ble dårligere enn forventet, og et flertall tror også at økonomien blir dårligere det kommende året.

Å styrke økonomien til mennesker i lavinntektsgrupper handler om mer enn bare utbetalinger. For Høyre er det viktig at folk får beholde mer av pengene de tjener. Vi mener også det må bli mer lønnsomt å spare til egen pensjon ved å øke det årlige sparebeløpet i individuell pensjonssparing.

I går la OECD fram sin rapport om norsk økonomi, og på arbeids- og sosialfeltet tegnes det et dystert bilde. Det er stor mangel på arbeidskraft, og Norge har det høyeste sykefraværet av alle OECD-landene. Det er likevel ett lyspunkt på vårt felt, og det er at sysselsettingen blant de eldste aldersgruppene har økt som et resultat av en bred politisk enighet i pensjonsforliket. Det er verdifullt, både for den enkelte, for arbeidslivet og for samfunnet som helhet.

Med det vil jeg takke komiteen for en fin sesjon og ønske alle en god sommer.

Sofie Marhaug (R) [17:26:05]: Vi betaler ikke regningene våre i prosent, men i kroner. Når prisene på mat øker, når det er dyrt med strøm, og når vi får høy husleie, betaler vi det i kroner. Derfor er på en måte denne dagen på Stortinget en skammens dag, for tidligere i dag økte vi vår egen lønn, stortingspolitikernes egen lønn, prosentvis, og i kroner og øre er det veldig, veldig mye mer enn den prosentvise økningen som man gjør i trygdeoppgjøret. Det er en grell kontrast.

Siden det er forskjell på prosent og kroner, har også gapet mellom vanlige lønnstakere og de laveste ytelsene i velferdsstaten økt med rundt 60 000 kr de siste fire årene. Nettopp derfor var det så utrolig viktig for Rødt å få gjennomslag for det som i virkeligheten er et kronetillegg for minstepensjonister, på 8 000 kr, i det reviderte budsjettforliket vi fikk til sammen med de andre røde og grønne partiene. Det var Rødts aller viktigste budsjettkrav, og det fikk vi innfridd.

Det er historisk – av tre grunner. For det første har minstepensjonene aldri økt så mye, summen har aldri økt så mye, i en budsjettjustering. Det har heller aldri blitt økt i et revidert nasjonalbudsjett før, og aldri har det inkludert alle minstepensjonister, også gifte og samboende. Pensjonsekspert Sindre Farstad i Pensjonistforbundet uttalte at man vil merke tillegget. Det sa han til Dagbladet.

Denne økningen er ikke bare skattefri for minstepensjonister, også flere grupper får skattekutt med den endringen vi har gjort i revidert budsjett. Det er viktig, og det er bra, men når det er sagt, er jo ikke denne kampen over. Det å løfte de minste ytelsene i velferdsstaten til EUs fattigdomsgrense, minst, er en jobb som tar tid, og det er en jobb som Rødt har begynt på. Det er derfor vi har prioritert det aller høyest i dette reviderte budsjettet. Det er derfor vi har økt fribeløpet for uføre til 1 G da vi forhandlet om det nasjonale budsjettet. Det er derfor vi har vært med på å fjerne det usosiale kuttet til 6 500 minsteuføre på 10 000 kr, som også ble gjort i revidert budsjett. Det er vi stolte av. Det er en start på noe større, det er en del av kampen mot Forskjells-Norge, og det er sammen med de andre røde og grønne partiene vi har fått det til. Det kommer til å merkes for dem som har minst, men kampen er selvfølgelig ikke over. Det er langt fra gjennomført, og en del av problemet er også den urettferdige pensjonsreformen som Rødt aldri var med på.

Statsråd Kjersti Stenseng [17:29:24]: I meldingen som er til behandling i Stortinget i dag, redegjøres det for årets trygdeoppgjør og inntektsutviklingen blant den eldre delen av befolkningen. Som vedlegg til meldingen følger bl.a. protokoll fra drøftingsmøter som regjeringen har med pensjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner i forkant av oppgjøret.

Drøftingene med organisasjonene om tallgrunnlaget som skal legges til grunn for reguleringen, har vært gjort i tråd med avtale mellom regjeringen og organisasjonene. Formålet med drøftingene er å sikre en felles forståelse mellom partene. I årets oppgjør var det full enighet om tallgrunnlaget som skal legges til grunn.

Årets trygdeoppgjør sikrer en god realinntektsvekst for mer enn 1,5 millioner pensjonister og trygdede. I år øker alderspensjonen med 4,69 pst. fra 1. mai. Uføretrygd og andre trygdeytelser for personer under 67 år øker med 4,91 pst. fra 1. mai. Med en forventet prisvekst på 3,5 pst. gir det både pensjonister og trygdede økt kjøpekraft i inneværende år. I tillegg er det enighet om å øke minste pensjonsnivå med 8 000 kr i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Stortinget har gjennom brede pensjonsforlik fastsatt klare regler for hvordan folketrygdens grunnbeløp og pensjoner skal reguleres. Dette regelverket har ligget fast i 15 år, med en justering for pensjoner under utbetaling fra 2022, slik at det nå følger et faktisk gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Lovfestet regulering av opptjente rettigheter gir forutsigbarhet, noe de aller fleste partene i trygdeoppgjøret er tydelige tilhengere av, ikke minst alle arbeidstakerorganisasjonene. I pensjonsforliket fra 2024 stilte et bredt flertall på Stortinget seg bak å fortsatt regulere løpende alderspensjoner på den måten. Regelverket har vært stabilt og er fullt ut regelstyrt. Det gir forutsigbarhet og trygghet for dem som mottar ytelser.

I innstillingen fra arbeids- og sosialkomiteen er det fremmet noen forslag fra mindretallet som går ut på å øke pensjonsnivået til pensjonister med lave inntekter, både gjennom opptrapping av minste pensjonsnivå og ved å endre hvordan trygdeoppgjøret fungerer.

Pensjonsbeslutninger er langsiktige, og langsiktigheten tilsier at konsekvenser av systemendringer bør vurderes nøye. Jeg er derfor glad for at et flertall på Stortinget inngikk et pensjonsforlik i 2024. Pensjonsforliket vil bidra til økt sosial omfordeling og styrket grunnsikring i pensjonssystemet framover. Videre er det bestemt at vi skal ha jevnlige evalueringer av pensjonssystemet, som legger til rette for helhetlige og gjennomtenkte løsninger. Det mener jeg er en god måte å utvikle pensjonssystemet på.

Sebastian Saltrø Ytrevik (FrP) [17:43:01]: Pensjon handler om noe grunnleggende: trygghet, verdighet og respekt for mennesker som har jobbet, betalt skatt og bygget landet vårt, som vi er så stolte av.

Fremskrittspartiet mener det er på tide å ta et oppgjør med en utvikling der altfor mange eldre fortsatt lever med økonomisk usikkerhet. Selv om pensjonene reguleres opp i år, er virkeligheten at mange minstepensjonister fortsatt befinner seg under EUs fattigdomsgrense. Det er ikke verdig et av verdens rikeste land. Tallene i meldingen viser at minste pensjonsnivå for enslige etter årets regulering vil være om lag 301 000 kr. Samtidig er EUs fattigdomsgrense beregnet til nærmere 340 000 kr for enslige. Det betyr at mange pensjonister fortsatt vil leve med en inntekt som etter internasjonale standarder regnes som fattigdom.

Derfor foreslår Fremskrittspartiet at regjeringen utarbeider en forpliktende opptrappingsplan for å løfte minste pensjonsnivå opp mot EUs fattigdomsgrense, med første steg allerede i statsbudsjettet for 2027. For oss handler dette om respekt. Når arbeidstakere forhandler om sin lønn, bør også pensjonister ha reell innflytelse over utviklingen i sin inntekt.

Pensjon er heller ikke den eneste utfordringen eldre møter. Mange opplever at offentlige tjenester blir stadig mer digitale og vanskeligere å navigere i. Mange føler seg maktesløse i møte med systemet. Derfor er Fremskrittspartiet opptatt av å styrke eldres rettssikkerhet og stemme i samfunnet. Vi mener det var feil å legge ned Eldreombudet, og vi ønsker å gjenopprette en uavhengig instans som kan tale de eldres sak.

Til slutt må jeg understreke at et samfunn måles etter hvordan det behandler dem som har bygget det. Fremskrittspartiet vil ha en eldrepolitikk som setter menneskene først. Ingen pensjonister skal måtte bekymre seg for om pensjonen strekker til mat, strøm og andre nødvendige utgifter. Vi ønsker å løfte de svakeste pensjonene, gi eldre en sterkere stemme og sikre en mer verdig alderdom for alle.

Anne Grethe Hauan (FrP) [17:45:42]: Eg var nøydd til å hiva meg inn i denne debatten, for dette er eit tema som har stått Framstegspartiet veldig nært så lenge eg har vore med i partiet.

Over 119 000 minstepensjonistar lever i Noreg i dag. Det er om lag kvar tiande pensjonist, og av dei som bur åleine, lever rundt 70 pst. under fattigdomsgrensa. Det er regjeringa sine eigne tal. Ein einsleg minstepensjonist har i dag rundt 290 000 kr i året før skatt å leva av. Etter skatt er det sjølvsagt endå mindre, og regjeringa slår sjølv fast at dette nivået ligg under fattigdomsgrensa.

Det betyr i praksis éin ting: Folk får ikkje økonomien til å gå rundt. Dette er ikkje eit spørsmål om små justeringar, det er eit systemproblem. Når ein veit at nivået ligg under fattigdomsgrensa og ein likevel held fram som før, er det faktisk eit politisk val. Straumen skal betalast, maten kostar meir, avgiftene aukar, men inntekta heng ikkje med. Alt anna aukar.

I Vestfold er det over 5 600 minstepensjonistar, og rundt kvar tiande pensjonist lever på det lågaste nivået me har. Det betyr at dette ikkje er eit problem som rammar nokre få. Det betyr at det i eit heilt vanleg nabolag i ein heilt vanleg kommune alltid sit nokon som lever på minstepensjon – i ei bustadblokk, i eit burettslag, i ein nedbetalt einebustad, i ei gate finst det menneske som må rekna på kvar einaste krone.

Dette er ikkje enkeltpersonar som fell utanfor. Dette er eit mønster som går igjen i heile Vestfold, ja, i heile landet. Det gjeld folk som har gjort det dei skulle. Dei har jobba, betalt skatt og bidrege gjennom heile livet. Dei har vore med og bygd lokalsamfunna våre. Så kjem dei i ein viss alder – og det gjeld jo ikkje berre alle dei andre, det gjeld forhåpentlegvis meg sjølv òg – der ein faktisk ikkje lenger strekk til.

Det som gjer dette alvorleg, er at me veit det. Meldinga viser det tydeleg. Pensjonane har hatt svakare utvikling enn løningane over tid. Pensjonistane fell bak – litt kvart år. Dei som har minst, blir ramma hardast. Likevel held ein fram som før. Ein snakkar om regulering av prosent, men dette handlar ikkje om prosent, det handlar om nivået. Det handlar om at det faktisk ikkje er nok pengar.

Framstegspartiet meiner dette er feil. Me meiner at det skal gå an å leva av ein pensjon. Me meiner at pensjonane må følgja lønsutviklinga fullt ut, me meiner at minstepensjonen må opp over fattigdomsgrensa, og me meiner at folk må få behalda meir av sine eigne pengar gjennom lågare skattar og avgifter.

Me veit korleis dette ser ut. Då held det ikkje med å forklara det. Då må me gjera noko meir med det. Dei som no sit og ventar på å få litt meir, er ikkje kravstore, dei ønskjer berre litt tryggleik og å veta at pengane strekkjer til.

Amalie Gunnufsen (H) [17:49:03]: Jeg har respekt for dem som rammes av de vedtakene vi gjør i dag, og for de mange som sliter med privatøkonomien sin i Norge, så jeg hadde håpet at denne debatten kunne handle om det vi tross alt debatterer, nemlig trygdeoppgjøret. Men når komiteens leder, representanten Hussein, velger å bruke sine to innlegg på å snakke om hva Høyres politikk er, og attpåtil feilinformerer, har jeg et behov for i hvert fall å korrigere det som er feilinformert om. Det er ikke sånn at Høyre har sagt at vi skal fjerne AAP. Vi har sagt at vi ønsker å se på en ytelse som kan erstatte AAP, som tar utgangspunkt i arbeidsevne.

Det vedtaket vi gjør i dag, betyr mye for mange. Jeg tror vi alle er opptatt av at de som bor i dette landet, skal ha mer å rutte med. Det har vært tunge økonomiske år for mange, og jeg hadde håpet at debatten kunne handle om det.

Elise Waagen (A) [17:50:24]: Jeg skal ikke bruke mye tid på historien, men det er verdt å nevne at når det var forhandlinger med det gamle systemet, var underreguleringen omtrent den samme som den faste underreguleringen som formelt ble innført med pensjonsreformen. Med andre ord er ikke det forslaget som ligger til behandling i dag, med en reell forhandlingsrett, nødvendigvis en gulloppskrift. Det er nettopp det å ha forutsigbarhet, det både å kunne planlegge og vite, og også få ta del i veksten, som er viktig for Arbeiderpartiet.

Det har også vært litt historieomskriving her knyttet til hvilke forslag som egentlig lå på bordet når det ble endret slik at man fikk på plass at reguleringen ble et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten. Det stemmer at det ble fremmet et representantforslag i Stortinget, men det var strengt tatt ikke representantforslaget fra Fremskrittspartiet som ble vedtatt. Det var forslaget fremmet av Arbeiderpartiet i komitébehandlingen som ble det systemet vi har i dag. Det er bra, det tror jeg mange er glad for og fornøyd med, nettopp fordi det sørger for at pensjonistene ikke går i minus flere år på rad. Hele poenget med denne måten å gjøre det på er jo at det skal ivareta prinsippene innenfor pensjonsreformen, men samtidig sørge for at enkeltpersoner ikke kommer uheldig ut.

Det er også sånn at det er pensjonister som har lite å rutte med. Arbeiderpartiet er opptatt av at vi skal stille opp for dem. Samtidig: Når vi ser inn i tallene, er det færre over 67 år som har store økonomiske problemer enn ganske mange andre aldersgrupper. Derfor må vi også klare å stille opp for alle dem som har det trangt og vanskelig i vårt land. Det har Arbeiderpartiet gjort, bl.a. med å innføre norgespris på strøm. Vi har historisk lav barnehagepris, gratis SFO, studiestøtte og barnetrygd som har gått opp, og elavgift som har gått ned. I tillegg er jeg utrolig glad for at vi sammen med budsjettpartnerne har fått til flere økninger i minstepensjonen. I 2023 økte vi med 4 000 kr, i 2025 med 6 000 kr, og nå får vi på plass 6 000 kr ekstra. Det er bra.

Når vi ser inn i glasskulen, skal vi ikke glemme at vi for ikke så lenge siden la bak oss et pensjonsforlik som i framtiden skal sørge for at minstenivåene i pensjonssystemet skal reguleres i tråd med grunnbeløpet. Hele poenget med det er nettopp å sikre den sosiale bærekraften også i årene som kommer.

Marian Hussein (SV) [17:53:39]: SV jobber hele tiden for å minske forskjellene i samfunnet og kjemper for dem som har minst. Som komitéleder er jeg opptatt av å snakke sannferdig. Jeg husker veldig godt hvordan AAP for unge under 25 år ble kuttet med 60 000 kr da jeg jobbet i Nav. Jeg husker veldig godt hvordan unge uføre mistet ytelsene sine, også 60 000 kr. Det var ikke en påplussing, det var ikke slik at det ble billigere å bo, eller at det ble billigere å kjøpe mat med de satsene man hadde. Jeg husker veldig godt høsten 2025 og opptakten til valgkampen, hvor Høyre gikk ut og sa at ingen under 30 år skulle få bli ufør. Hva betyr det? Jo, det betyr økonomisk utrygghet. Det betyr at de som er syke, de som har minst, ikke skal vite om de har råd til å leve.

Det er en grunn til at vi har trygdeytelser og velferdsordninger som skal gjøre oss trygge i møte med sykdom eller uforutsette hendelser. Vi mener at et samfunn skal måles etter hvordan vi behandler dem som har minst, og ikke etter hvor mye vi skal klare å kutte i skattene til de aller rikeste, eller kutte i velferdstjenester. Derfor er det viktig at vi, når vi debatterer dette, snakker sant om konsekvensene av de ulike politiske synene, for det er til syvende og sist noen som betaler regningen, det er noen som vinner på debattene her i salen. Da må vi også huske på hva Solberg-regjeringen faktisk prioriterte med de usosiale kuttene. De prioriterte ikke å øke minstepensjonistene, de prioriterte ikke å ta vare på dem som har minst.

I denne salen er det lov å framsette ulike politiske meninger. Vi gjør det hele tiden, men vi ønsker også hverandre god sommer. Vi snakker sant om konsekvensene av vedtakene som fattes. Derfor er det viktig også å snakke om at når de rød-grønne har flertall her og forhandler, får de som har minst, mer å rutte med.

Som komitéleder ønsker jeg alle mine kollegaer god sommer. Men vi må også klare å skille mellom det som er rollen til en komitéleder, og det som er politisk uenighet.

Julia Brännström Nordtug (FrP) [17:56:39]: Representanten Waagen snakker om historieomskrivning, og det må kommenteres. Med all ydmykhet for at jeg er en ny representant på dette stortinget, og ikke var representant da de tidligere vedtakene ble fattet, bør også Arbeiderpartiet anerkjenne historien det leder på. FrP har alltid ledet an i debatten om underregulering av pensjon og å styrke pensjonistenes økonomi, og den debatten fortsetter den dag i dag, f.eks. om avkortning av pensjon for gifte og samboende pensjonister. Det var et representantforslag som ble fremmet av SV og Fremskrittspartiet, og hvor Arbeiderpartiet også til slutt flyttet posisjon i debatten. Det er vi veldig glad for, og for at Stortinget samlet seg om de endringene som denne regjeringen nå leder på, som danner grunnlaget for regulering av pensjoner. Det er det som legger grunnlaget for det oppgjøret vi nå har. Når representanten sammenligner tidligere trygdeoppgjør fra Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen, er jo det et pensjonsforlik, eller en pensjonsreform, som Arbeiderpartiet var arkitekten bak. Når man sier at pensjonene ble underregulert den tiden, medfører jo det riktighet fordi Arbeiderpartiet var arkitekten bak det. Nå regjerer Støre-regjeringen og Arbeiderpartiet i stor grad på endringer som er ført fram av Fremskrittspartiet, og det bør også representanten Waagen anerkjenne.

Til slutt: Kjære, gode kollegaer! Tusen takk for gode sommerønsker fra vår kjære komitéleder. Jeg ønsker også en riktig god sommer, og takk for gode debatter i denne salen.

Bjørnar Laabak (FrP) [17:58:49]: Jeg hadde i og for seg ikke tenkt å si noe, men allikevel: Når man har jobbet i lokalpolitikken gjennom mange år, er man der ute som folk bor, og jeg har truffet veldig mange både unge uføre og såkalte minstepensjonister som sliter. Hvis man skal ta bussen i mitt hjemfylke, får man ikke lov til å bruke bankkort, så man må sikre seg at man har kontanter for å kunne ta bussen. De færreste minstepensjonister har bil. Vi heier jo på alle som har bil, og at det er gode veier osv., men veldig mange må klare seg uten, og for å komme seg et eller annet sted er de prisgitt at noen kjører dem for å få tatt ut penger, slik at de kan ta bussen. En periode ble de også bedt om å gå av bussen. Jeg har opplevd noen historier som ikke er greie, og det gjelder veldig ofte de som har lav inntekt/pensjon.

Det er ingen tvil om dette med dyrtiden, som man har snakket lenge om. Jeg synes det er veldig fint at man legger inn de 8 000 kr til minstepensjonistene som jeg forstår er lagt inn, men hva om man ikke hadde hatt den støtten som alle får til strømregningen sin? Regjeringen vet ikke i dag hvor mange som ikke har greid å bestille norgespris. Det er et åpent spørsmål. La meg tippe: Mange av dem som har utviklingshemminger og bor i kommunale boliger, omsorgsboliger og bofellesskap osv., har nok fått hjelp til å bestille norgespris. Når det gjelder eldre personer osv. – ofte er det damene som lever lengst og bor alene – spør jeg dem når jeg treffer dem: Har du bestilt norgespris? Norgespris? Det er godt strømstøtten er der. Det er mange, mange mennesker som ikke er digitale, som ikke har bestilt norgespris, og som betaler overpris på strømmen og i tillegg er pensjonister med lavest pensjon. Det mener jeg vi skulle tatt mer på alvor.

Jeg kommer til å fortsette med å snakke om norgespris ut høsten – ikke norgespris i seg selv, men om dem som ikke har fått til å bestille norgespris. Vi har i vårt opplegg ment at makspris kunne gitt det som egentlig hadde virket. Så skal vi fortsette med det ut høsten. Jeg mener at regjeringen også skulle gjøre norgespris til makspris, og at det skal ha tilbakevirkende kraft.