Lise Selnes (A) [11:37:35] (ordfører for saken): Jeg vil takke komiteen for godt samarbeid i arbeidet med denne saken, og jeg vil som saksordfører takke EOS-utvalget for det viktige arbeidet de utfører på vegne av Stortinget.

Utvalget har en helt sentral rolle i vårt demokrati. Gjennom sin uavhengige kontroll bidrar de til å sikre at etterretnings-, overvåknings- og sikkerhetstjenestene utfører sitt arbeid innenfor lovens rammer, med respekt for den enkeltes rettigheter og for grunnleggende demokratiske prinsipper.

I en tid som er preget av sikkerhetspolitisk uro, hybride trusler, digital spionasje og økende press mot nasjonal sikkerhet, er det avgjørende at våre sikkerhets- og etterretningstjenester har de nødvendige verktøy for å løse sine oppgaver. Samtidig er det like avgjørende at Stortinget har effektive kontrollmekanismer, som sikrer at maktutøvelse skjer innenfor de rammene demokratiet setter – og det har vi gjennom EOS-utvalgets arbeid.

EOS-utvalgets årsmelding viser at utvalget gjennomfører omfattende inspeksjoner, behandler klager og følger opp forhold som kan ha betydning for både rettssikkerhet og tillit til myndigheter. I denne årsmeldingen pekes det på forhold som krever vår oppmerksomhet. Det gjelder bl.a. spørsmål knyttet til behandling av personalopplysninger, etterlevelse av regelverk og behov for gode rutiner og internkontroll i tjenestene. Slike observasjoner understreker verdien av en uavhengig kontrollordning, som kan både avdekke svakheter og bidra til forbedringer.

EOS-utvalgets arbeid handler ikke bare om å avdekke feil. Minst like viktig er den forebyggende effekten kontrollen har, og når tjenestene vet at virksomheten blir grundig gjennomgått, styrkes både kvaliteten på arbeidet og tilliten til institusjonene.

Det er også viktig å løfte fram utfordringer knyttet til saksbehandlingstiden i sikkerhetsklareringssaker. Sikkerhetsklarering er et viktig virkemiddel for å beskytte nasjonale interesser, og vurderingene som gjøres, må være grundige og forsvarlige. Samtidig er det viktig at behandlingstiden holdes på et nivå som ivaretar rettssikkerheten til den enkelte og samfunnets behov for kompetanse i stillinger av betydning for vår sikkerhet og beredskap. Dette tar fortsatt altfor lang tid.

Tillit er en av de viktigste ressursene vi har i et demokratisk samfunn. Innbyggerne må kunne være trygge på at staten beskytter landet mot alvorlige trusler, samtidig som deres rettigheter ivaretas. Denne balansen mellom sikkerhet og frihet er grunnleggende, og EOS-utvalget er et viktig redskap for å opprettholde den.

Per-Willy Amundsen (FrP) [11:40:35]: La meg starte med å slutte meg til saksordførers innledning og henvisning til viktigheten av EOS-utvalget. Det er viktig at vi har kontroll på våre hemmelige tjenester. Det er særdeles viktig at de er underlagt demokratisk kontroll, og det er veldig godt å se at Stortinget i bredt står veldig sammen om dette. Det er altså helt avgjørende viktig, særlig i en tid hvor disse tjenestene er umåtelig viktige i den internasjonale situasjonen vi står i, med de nye truslene vi ser, både når det gjelder indre og ytre fiender. Beskyttelse mot disse er tross alt statens desidert viktigste oppgave og grunnlaget for statens legitimitet. Da er også EOS-utvalget viktig for at vi skal kunne klare å kunne kombinere ulike hensyn: ivareta sikkerheten på en god måte samtidig som det ikke skal være så inngripende at det får konsekvenser og gi brudd på viktige menneskerettigheter, og ikke minst skal det skje på en forsvarlig måte, innenfor vårt demokrati og vår konstitusjon. Så det er det bare å slutte seg til.

Jeg har samtidig behov for å påpeke det som også nå er en komitémerknad, og det synes jeg er veldig bra, som viser til sendrektigheten i saksbehandlingen når det gjelder klareringssaker. Det er et problem. Det gjelder ikke kun i Forsvaret, det gjelder også i politiet og på en rekke andre områder hvor disse viktige funksjonene ikke i tilstrekkelig grad ser ut til å holde tritt. Vi må ha et godt klareringsregime. Det framstår i hvert fall som at man ikke så langt, på tross av gjentatte påpekinger fra EOS-utvalget, ikke har fått opp hastigheten. Det er på mange måter også en utfordring når det gjelder kvaliteten på de viktige tjenestene som EOS-utvalget skal ettergå og kontrollere på vegne av Stortinget.

La dette være siste gang vi må be regjeringen rydde opp i disse forholdene. Vi har masse dyktige politifolk og masse dyktige folk som kan gjøre en innsats i Forsvaret, som opplever at saksbehandlingen står i veien for det. Så er det også sagt. Jeg vil på vegne av Fremskrittspartiet og øvrige partier som er med på forslaget, ta opp forslaget som FrP er en del av.

Ove Trellevik (H) [11:43:45]: Høgre meiner Stortinget må ta ansvar og ta EOS-utvalet på alvor. Dei hemmelege tenestene våre, Politiets tryggingsteneste, PST, etterretningstenesta og nasjonalt tryggingsorgan, NSM, er det fremste vernet i samfunnet mot trugslar. Nettopp fordi dei opererer i det skjulte og med ekstraordinære fullmakter, er me heilt avhengige av at kontrollen med dei er grunnsolid. Det er her Stortingets kontrollutval for etterretnings-, overvakings- og tryggingsteneste, altså EOS-utvalet, kjem inn. Problemet er berre følgjande: Kva hjelper det om utvalet avdekkjer feil og føreslår forbetringar viss regjeringa og forvaltninga let rapportane verta støva ned? Det siste året har EOS-utvalet peikt på fleire kritikkverdige forhold. Dei har m.a. åtvara mot den vedvarande og altfor lange saksbehandlingstida for tryggingsklareringar. Dette rammar rettstryggleiken, den enkelte kan bli truga, og det kan på ein måte truga beredskapen vår dersom dette går for seint. Når uavhengige ekspertar påpeiker systemsvikt i forvaltninga, forventar me at regjeringa ryddar opp. Slik har det ikkje alltid vore. Det er ein urovekkjande tendens til at forvaltninga brukar lang tid på å implementera nødvendige endringar etter påpeikingar frå EOS-utvalet.

Kontroll er verdilaust utan konsekvensar. Dei hemmelege tenestene til forvaltninga må ikkje verta ein stat i staten, der tilrådinga frå Stortingets eige kontrollorgan vert ei rein skrivebordsøving. Me i Høgre meiner Stortinget må ha ei langt betre og meir transparent oversikt over oppfølginga. Tryggleik og rettstryggleik heng saman. Forvaltninga må følgja opp tilrådingane frå EOS-utvalet betre, og regjeringa må verta halden ansvarleg for framdrifta i desse sakene.

Hege Bae Nyholt (R) [11:46:06]: I forsvarsforliket av 2024 pekte et samlet storting på at «det foreligger betydelig risiko knyttet til om forsvarssektoren i tilstrekkelig grad klarer å tiltrekke seg og beholde nødvendig personell og kompetanse, særlig kritisk kompetanse som kreves i nøkkelstillinger.»

Videre understreket et samlet storting betydningen av at regjeringen derfor «iverksetter konkrete tiltak for å rekruttere, beholde og ikke minst re-rekruttere tilstrekkelig personell og kompetanse til Forsvarets struktur, og sørger for tilstrekkelige insentiver til at Forsvaret forblir en attraktiv arbeidsplass.»

Med dette som bakgrunn blir jeg veldig bekymret når jeg leser i EOS-utvalgets årsmelding for 2025 at utvalget atter en gang slår alarm om at saksbehandlingstiden i saker om sikkerhetsklarering fortsatt er altfor lang. For klareringssaker behandlet av Forsvarets sikkerhetsavdeling har saksbehandlingstiden i løpet av 2025 gått opp sammenlignet med året før, noe som etter EOS-utvalgets vurdering er uakseptabelt.

Jeg deler utvalgets vurdering, for dette er alvorlig. Ikke bare er det alvorlig for enkeltmenneskene som setter livet på vent i påvente av å få svar på om de får klarering eller ikke, det kan i verste fall få alvorlige følger for forsvarsevnen, ved at forsvarssektoren støter fra seg sårt trengt kompetanse. Ekstra bekymringsverdig er det at dette på ingen måte er noe nytt problem, men noe EOS-utvalget har påpekt i årsmeldinger siden 2011, altså i 15 år.

I behandlingen av årsmeldingen som kom i fjor, altså årsmeldingen for 2024, vedtok et enstemmig storting følgende:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte og innen rimelig tid komme tilbake til Stortinget med konkrete tiltak for å redusere saksbehandlingstiden i klareringssaker.»

Foreløpig har ikke dette skjedd. I stedet har regjeringen meldt at den skal gjennomføre en omfattende omorganisering av klareringsmyndighetene, men uten at proposisjonen inneholder et kløyva ord om hva slags betydning dette vil ha for saksbehandlingstiden. Som også fagforeningene Norsk Tjenestemannslag og YS Stat har spilt inn i høringsinnspill, frykter jeg at en omfattende omorganisering uten at det bevilges ekstra midler, vil føre til at saksbehandlingstidene øker ytterligere.

Jeg og Rødt forventer nå at regjeringen snarest følger opp Stortingets vedtak, og i neste sesjon kommer tilbake til Stortinget med konkrete tiltak for å redusere saksbehandlingstiden.

Statsråd Tore Onshuus Sandvik [11:48:49]: I årsmeldingen for 2025 retter utvalget kritikk mot forsvarssektoren i fire tilfeller. Det er viktig at nordmenn har tillit til at deres rettssikkerhet og personvern blir ivaretatt av EOS-tjenestene. Etterretningstjenesten får kritikk i tre ulike saker i årsmeldingen for 2025. Som utvalget også omtaler i årsmeldingen, er det iverksatt tiltak i alle sakene.

Utvalget leverte i november i fjor en særskilt melding til Stortinget om ulovlig lagring av data i systemet for tilrettelagt innhenting i form av emnefelt i e-poster. Mitt departement følger opp Etterretningstjenestens arbeid med å sikre at systemet for tilrettelagt innhenting skal fungere så godt som mulig, innenfor lovbestemte krav.

Den andre saken hvor Etterretningstjenesten får kritikk, gjelder ulovlig testaktivitet i systemet for tilrettelagt innhenting. Utvalget bemerker selv i årsmeldingen at dette lovbruddet er lite alvorlig. Den tredje og siste saken hvor Etterretningstjenesten får kritikk, er for behandling av fortrolig kommunikasjon mellom advokat og klient. Som det framgår av årsmeldingen, er begge sakene avsluttet etter at det ble iverksatt tiltak.

Utvalget har kritisert Forsvarets sikkerhetsavdeling på grunn av lang saksbehandlingstid i klareringssaker. Dette er en sak vi tar alvorlig. Jeg viser til det pågående klareringsløftet regjeringen har iverksatt. Det innebærer bl.a. at den militære klareringsmyndigheten innlemmes i det nye klareringsdirektoratet. Det skal sikre et effektivt fagmiljø samt legge til rette for digitalisering av klareringsordninger. Justis- og beredskapsdepartementet og mitt departement har nettopp mottatt utredning om og gjennomføringsplan for digitaliseringen. Hensikten er å starte implementeringsfasen så raskt som mulig.

Forsvarets sikkerhetsavdeling har også mottatt kritikk i saker hvor vernepliktige har tilknytning til andre stater. Mitt departement har gitt tydelige styringssignaler til Forsvaret om hvordan disse sakene skal ivaretas. Forsvaret vil innrette førstegangstjenesten sånn at ikke alle skal sikkerhetsklareres. Disse tiltakene skal til sammen redusere de utfordringene vi har hatt på dette området.

Statsråd Kjersti Stenseng [11:51:27]: Vi står overfor en internasjonal sikkerhetssituasjon som stiller store krav til våre hemmelige tjenester. I en slik situasjon er det ekstra viktig at tjenestene utfører sine oppdrag på en god måte, og ikke går utover sine rettslige rammer. EOS-utvalgets oppdrag bidrar til å kontrollere at så ikke skjer. Utvalgets oppdrag er derfor avgjørende også for å bygge opp under samfunnets tillit til tjenestene.

Nytt i årsmeldingen for 2025 er EOS-utvalgets bekymring for den lange saksbehandlingstiden i saker om leverandørklareringer. De peker på at dette er en sak som potensielt kan gjøre utilbørlig skade på samfunnets interesser. Komiteen deler den bekymringen.

Komiteen har også en vedvarende bekymring for saksbehandlingstiden i saker om sikkerhetsklareringer. De viser til et samlet vedtak etter fjorårets behandling av årsmeldingen. Komiteen deler også utvalgets bekymringer knyttet til utilstrekkelig samordning, rutiner og digitalisering.

Justis- og beredskapsministeren og forsvarsministeren har igangsatt et arbeid med å modernisere klareringsarbeidet i Norge, i det såkalte klareringsløftet, som forsvarsministeren viste til. Regjeringen har konkludert med opprettelsen av et felles sivil-militært klareringsdirektorat, som gjennom omorganisering, digitalisering og regelverksendringer skal sørge for at klareringsinstituttet blir sikkert, effektivt og framtidsrettet. Dette skal særlig bidra til å løse utfordringer knyttet til lang saksbehandlingstid, som utvalget har kritisert over flere år, men også økt samordning og likebehandling, helhetlig fagutvikling og modernisering i takt med samfunnets utvikling.

Jeg forstår komiteens bekymringer, men forventer at de igangsatte tiltakene knyttet til klareringsløftet vil gi gevinster som bl.a. får saksbehandlingstiden ned til et akseptabelt nivå.

Utvalget peker på at det er eksempler på problemstillinger og avvik som kan skyldes feil ved eller mangel på tilstrekkelige digitale verktøy som tilrettelegger for etterlevelse av kravene i regelverket. Utvalget opplyser samtidig om at PST i 2025 fikk på plass en automatisert løsning som bidrar til å forenkle arbeidet med revurderinger av opplysninger som er registrert i PSTs forebyggende virksomhet. Utvalget viser til at tjenesten per desember 2025 var à jour med revurderingene.

PSTs internkontroll med behandling av personopplysninger har blitt tatt opp i Justis- og beredskapsdepartementets styringsdialog med PST. Tjenesten har rapportert til Justisdepartementet at teknologiinvesteringer de siste årene har bidratt til å bedre evnen til etterlevelse av regelverket.

Jeg tar kritikken mot justissektorens tjenester i EOS-utvalgets årsmelding på største alvor. Regjeringen vil sørge for fortsatt oppfølging av de forholdene utvalget har pekt på.