Sverre Myrli (A) [13:12:03] (ordfører for saken): Aller først vil jeg benytte anledningen til å understreke hvor viktig Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret og Forsvarsombudet er, hvor solid jobb de gjør, og de utfordringene de har presentert i årsrapporten, som de jobber grundig og ordentlig med.

Vi lever i en tid med det vi må kunne si er en mer spent sikkerhetspolitisk situasjon enn på veldig lenge. Da stilles det store krav til Forsvarets personell, og myndighetene har et ansvar for å sørge for at personellets interesser blir ivaretatt. Derfor er det så viktig at vi har Ombudsnemnda for Forsvaret og Forsvarsombudet.

Som en del av den urolige sikkerhetspolitiske situasjonen, må vi framover satse mer på Forsvaret – mye mer på Forsvaret. Det er gledelig at flertallet i Stortinget – alle partier – igjen har blitt enige om en langtidsplan for Forsvaret, med en betydelig personelløkning – både flere ansatte og flere vernepliktige i Forsvaret. Det stiller store utfordringer, og vi har alle sammen et ansvar for å sørge for at personellet blir ivaretatt. Ja, det dreier seg om tekniske innretninger, om kjøretøy og fartøyer, om våpensystemer, men det dreier seg også om personellet som skal gjøre jobben.

Mer personell medfører at vi også må ha tilstrekkelig med det som vel i Forsvaret kalles kvarter, altså eiendom, bygg og anlegg, for å si det litt mer generelt. Det er en utfordring i årene framover. Vi registrerer hva Ombudsnemnda skriver i årsrapporten om at det en del steder er utfordrende. Nå skal vi altså ha mer personell inn i Forsvaret. Da må vi også sørge for at vi har eiendom, bygg og anlegg som ivaretar det.

Til slutt vil jeg bare si at komiteen registrerer at Ombudsnemnda tar opp noen gjengangere. Det gjelder sikkerhetsklareringer, at det ofte tar altfor lang tid på å få på plass sikkerhetsklarering, og det gjelder arbeidet mot mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret, hvor det fortsatt er en god del jobb å gjøre. Helt til slutt vil jeg si at komiteen har merket seg det som tas opp om utdanningsreformen og om Forsvarsbygg-modellen, som er store og prinsipielle spørsmål vi må komme tilbake til senere.

Lars Rem (FrP) [13:15:26]: Takk til Ombudsnemnda for et viktig dokument, som peker på svikt vi rett og slett ikke har tid til å tolerere. Når Norge bygger forsvarsevne i et tempo og omfang vi ikke har sett på tiår, må grunnleggende funksjoner virke. Det gjør de ikke i tilstrekkelig grad i dag.

La meg være klar: Forsvarsbyggs prosjektering og gjennomføring er for dyr, for treig og direkte skadelig for beredskapen. Når nye forlegninger og fasiliteter skal stå klare raskt, møter våre styrker et byråkratisk maskineri som forsinker oppdrag, øker kostnader og undergraver rekruttering og trivsel. Vi kan ikke akseptere en situasjon hvor planlagte bygg blir forsinket fordi ansvarlige aktører ikke leverer.

Stortinget bør kreve en full gjennomgang av Forsvarsbyggs rolle, strammere krav til kontraktstyrking, kostnadsgjennomsiktighet og – der det er nødvendig – ny organisering for å få byggeprosjektene gjennomført til riktig og god pris.

Samtidig må vi snakke om de menneskelige konsekvensene. Menige soldater mangler ofte riktig bekledning og utstyr. Det er ikke et administrativt problem på papiret, dette er en sikkerhets- og helserisiko. I kaldt klima i feltsituasjoner og under øvelser står personell flere ganger uten fullgodt ullundertøy, riktige soveposer eller vinterluer som tåler nordnorske forhold. At avdelingen må bruke driftsmidler for å skaffe nødvendig uniform og personlig utstyr, er uakseptabelt. Forsvaret må sikre lagerkapasitet, forutsigbare anskaffelser og tilstrekkelig finansiering, slik at ingen soldater sendes ut uten riktig utstyr.

Videre er sikkerhetsklareringen en flaskehals som kveler operativ kapasitet. Lang behandlingstid betyr at kompetent personell ikke kan tjenestegjøre der de trengs. Regjeringen må legge fram konkrete, tidfestede tiltak for å redusere disse ventetidene, ikke vage løfter.

Ombudsnemndas kritikk av sanitet må også tas alvorlig. Mangelfull medisinsk beredskap svekker vår evne til å håndtere kriser og konflikter. Å la byråkratisk treghet og manglende utstyr stå i veien for beredskap, er et tillitsbrudd overfor vår egen befolkning og våre soldater.

Hege Bae Nyholt (R) [13:18:46]: Jeg vil også begynne med å takke for en viktig rapport og for et viktig arbeid som gjøres av ombudsnemnda for Forsvaret.

Forsvarsombudet viser til at FFI oppgir at omtrent 50 pst. av kvinnelige menige og studenter og unge kvinnelige ansatte i Forsvaret og Forsvarsmateriell oppgir å ha opplevd seksuell trakassering det siste året. Seksuell trakassering er et alvorlig problem, både for de enkelte som blir utsatt for det, og for forsvarssektoren. Det er helt nødvendig å oppleve trygghet for å kunne gå inn i den jobben som Stortinget gjennom sin langtidsplan for Forsvaret har vedtatt, og det betyr at arbeidet mot seksuell trakassering må ha høy prioritet.

Ombudsnemnda er også meget bekymret for Forsvarets evne til tidsnok å få på plass logistikk- og støttefunksjoner som er nødvendige for å møte personelløkningen i forsvarsløftet. Blant en rekke konkrete utfordringer er det i denne sammenhengen særlig pekt på regimet knyttet til sikkerhetsklarering, en tematikk nemnda ønsker å øke fokuset på og planlegger å løfte i tiden som kommer. I de siste årene har det vært en rekke mediesaker som omhandler et sikkerhetsklareringsregime som vanskelig kan kalles annet enn en kronisk sendrektighet. Blant annet hadde VG i 2025 en artikkelserie som omhandlet praksisen med såkalt sen fordeling i Forsvarets sikkerhetsavdeling, som har ført til at mange som ønsket å avtjene sin verneplikt, ikke fikk gjort det.

Også EOS-utvalget har siden 2011 i sine årsmeldinger til Stortinget pekt på den lange saksbehandlingstiden i klareringssaker. Stortinget har fulgt opp utvalgets bekymring med å fatte følgende enstemmige vedtak:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte og innen rimelig tid komme tilbake til Stortinget med konkrete tiltak for å redusere saksbehandlingstiden i klareringssaker.»

Likevel er saksbehandlingstiden i FSAs klareringssaker gått opp, ikke gått ned.

For Rødt er det viktig å understreke at Forsvarsdepartementet må ta kritikken fra EOS-utvalget, som har kommet gjennom en årrekke, og den sterke bekymringen som kommer fra forsvarsombudet, på det høyeste alvor. Rødt forventer at Forsvarsdepartementet snarest følger opp Stortingets vedtak om å komme med konkrete tiltak for å redusere saksbehandlingstiden i klareringssaker, sånn at vi også kan sikre en styrking av forsvaret vårt i tiden som kommer.

Statsråd Tore Onshuus Sandvik [13:21:39]: La meg også starte med å takke Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret for å ha løftet viktige saker av stor betydning som det er viktig at vi får drøftet.

Personellet vårt er avgjørende for å få til forsvarsløftet, og vi anerkjenner behovet for å øke kunnskapen om hva verneplikten innebærer. Forsvaret jobber nå med en videreutvikling av verneplikten, som blant annet innebærer bedre kommunikasjon til vernepliktige om plikter, tjenesten og karriere i Forsvaret. Vi skal ha en opptrappingsplan for personell som ivaretar deres behov underveis.

I 2026 er Forsvarsbygg instruert om at de innenfor tildelte driftsmidler særskilt skal prioritere infrastruktur som understøtter operativ evne og alliert mottak. Personell er en essensiell faktor, og følgelig må infrastruktur til personellet være en naturlig del av de store prosjektene. Jeg har imidlertid tillit til at Forsvaret og Forsvarsbygg på en god måte evner å prioritere de økte midlene som er avsatt til å ta vare på de byggene vi har, og bygge nytt der det trengs. Regjeringen har over flere år økt kvaliteten på denne porteføljen ved å prioritere boforholdene for vernepliktige og ansatte.

Ombudsnemnda peker på behovet for forenklinger og trekker spesielt fram regimet for sikkerhetsklareringen. Regjeringen mener en samling av klareringsmiljøene gir gode forutsetninger for et mer effektivt klareringsarbeid. Sammenslåinger vil gi mer enhetlige prosesser og bedre digitale verktøy. Vi har vært tydelige i vår forventning til hvordan klareringsforvaltningen skal innrettes i Forsvaret. Alle skal få en reell individuell vurdering. Dette er et viktig prinsipp som jeg vil fortsette å understreke også i den nye organiseringen.

Forsvaret har gående prosesser for å vurdere blant annet behovet for høyt klareringsnivå på tjenestestillinger i førstegangstjenesten, og jeg ser fram til resultatene av det arbeidet. Om behovet for klarering blir redusert, kan det ha positive effekter på saksbehandlingstiden.

Ombudsnemnda har løftet viktige saker, som hvordan Forsvaret følger opp saker om mobbing og seksuell trakassering og selvmord blant ansatte og soldater i tjeneste. Tallene viser at det er behov for å fortsette å forsterke det arbeidet som nå er i gang i hele Forsvaret med å forbedre holdninger, etikk, ledelse og kultur. Arbeidet må ha et langtidsperspektiv. Forsvarsdepartementet har bedt om en MOST-undersøkelse i 2026. Den gjennomføres høsten 2026, med presentasjon av resultatene våren 2027.

Jeg opplever faglig stolthet og stor motivasjon blant personellet i alle sektorens virksomheter, i alle avdelinger i Forsvaret. Takk til alle for den innsatsen.

Morten Kolbjørnsen (FrP) [13:34:58]: Jeg vil innlede med å gjengi Ombudsnemndas formål og mandat – og jeg siterer:

«Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret (Ombudsnemnda) skal fremme og beskytte rettighetene og interessene til personer som har tjenesteplikt etter forsvarsloven og personer som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner, og ved sitt arbeid også søke å medvirke til å effektivisere Forsvaret.»

Jeg gjentar siste del: «medvirke til å effektivisere Forsvaret». Dette står i den nye loven som trådte i kraft 1. oktober 2021, noe som gir Ombudsnemnda et mye videre virkefelt og ansvarsområde enn det den hadde tidligere. At enkelte av dem som Ombudsnemnda arbeider opp mot og sammen med, ikke helt har tatt dette inn over seg, er vel ikke helt uventet.

Fremskrittspartiet har notert seg at Forsvarsbygg er en gjenganger i Ombudsnemndas arbeid. Allerede i 2023 kom nemnda med følgende budskap – og jeg siterer:

«Nå som Forsvaret og forsvarsevnen skal styrkes betraktelig – og raskt – tyder mye på at Forsvarsbygg-modellen slik den fungerer i dag, er uegnet.»

Når Ombudsnemnda må omtale Forsvarsbygg også i rapporten for 2025, er det vår oppfatning at Forsvarsdepartementet ikke har tatt tak i denne saken slik de burde.

Fremskrittspartiet noterer seg med stor interesse Ombudsnemndas kommentarer omkring tilsyn av utdanningsreformen i Forsvaret. Vi merker oss særlig at utdanningsreformen ble gjennomført uten at konsekvensene var utredet skikkelig, og at man ikke forholdt seg til utredningsinstruksen. Det er særlig prosessen i Forsvarsdepartementet Ombudsnemnda peker på. FrP leser Ombudsnemnda slik at utdanningsreformens hovedmotiv med andre ord ikke var å styrke forsvarsevnen, men å spare penger. Det skjedde en uforutsett kostnadsglidning til andre deler av Forsvaret da utdanningsreformen ble gjennomført, slik at resultatet av reformen trolig har blitt noe annet enn det Stortinget ble forespeilet.

Fremskrittspartiet vil understreke at det er sterkt kritikkverdig at flere soldater ikke har fått utlevert tilstrekkelig eller riktig bekledning, og støtter fullt ut Ombudsnemndas syn på at det er Forsvarets plikt å gi soldatene riktig PBU.

Avslutningsvis vil jeg på vegne av oss som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner, takke Ombudsnemnda for deres initiativ og arbeid for å få på plass en ny veteranlov.

Helt til slutt: I forordet til innberetningen skriver forsvarsombudet noe som er svært tankevekkende i den urolige sikkerhetspolitiske situasjonen vi nå befinner oss i. Jeg siterer:

«(…) virker det som om personellet som skal utkjempe en krig på vegne av Norge, stort sett har de samme forutsetninger for å gjøre dette som de hadde da det var dyp fred.»