Tuva Moflag (A) [10:03:31] (komiteens leder og ordfører for saken): I dag behandler vi lovproposisjonen som følger revidert nasjonalbudsjett. Innledningsvis vil jeg si at debatten om revidert budsjett og budsjettforliket i hovedsak vil tas på fredag, når vi behandler innstillingene i de øvrige sakene. Jeg vil likevel knytte noen kommentarer til de konkrete endringene som ligger i skatte- og avgiftsopplegget som behandles i L-delen av innstillingen.

I regjeringens opprinnelige forslag til revidert budsjett ble det fremmet flere forslag på skatte- og avgiftsområdet. Jeg vil trekke fram følgende to forslag:

Det første er å øke skattefradraget i pensjonsinntekt for å sikre at minste pensjonsnivå for enslige fortsatt skal være skattefritt. Den påløpte effekten av dette er 265 mill. kr i 2026, mens provenytapet blir bokført først i 2027. Skatteletten innrettes på en slik måte at også lave pensjonsinntekter utover minstepensjon får noen lettelser.

Regjeringen foreslo også å øke grensen for den laveste verdsettelsen av bolig i formuesskatten. Dette må ses i sammenheng med den nye boligverdsettelsesmodellen som sikrer en mer rettferdig verdsettelse av boliger. Over tid har noen betalt for lite formuesskatt i forhold til boligens reelle verdi, og noen har betalt for mye. Den nye verdsettelsesmodellen retter opp i denne skjevheten. Samtidig ser man at endringen ble brå for enkelte boligeiere. Dette løses ved å heve grensen for trinn 2 i boligverdsettelse fra 10 mill. kr til 14 mill. kr. Flertallet slutter seg til denne modellen gjennom budsjettforliket.

I forliket om revidert budsjett ble det også enighet om flere punkter under skatt og avgift. Enkelte av endringene behandles i Innst. 450 S for 2025–2026 førstkommende fredag. I dag behandler vi to av endringene. Bevilgningen om å øke minste pensjonsnivå for både enslige og gifte eller samboende pensjonister med 8 000 kr behandles på fredag. Den tilhørende justeringen av lovteksten for å sikre skattefritaket for ytterligere økte minstesatser gjøres i dag. Videre vedtas det å reversere kutt i minstesats for gifte og samboende uføre med omregnet uførepensjon fra 1. juli 2026.

De fleste av forslagene i denne innstillingen får støtte fra en enstemmig komité. Det er noen varierende forslag knyttet til verdsettelse av primærbolig, samt de nevnte endringer i henholdsvis minstepensjon og minstesats for gifte og samboende med omregnet uførepensjon. De ulike partiene vil redegjøre for sine syn.

Jeg anbefaler med dette komiteens innstilling.

Martin Virkesdal Jonsterhaug (FrP) [10:06:27]: Det er i dag ca. seks måneder siden regjeringen kom med det mange opplevde som et boligskattesjokk. Nærmest over natten opplevde en rekke innbyggere å få økt skatteregningen sin med flere titalls tusen kroner fordi regjeringen endret verdsettelsen av folks hjem. Etter stort press fra Fremskrittspartiet, der vi stilte en rekke spørsmål både her i salen og i mediene, endte regjeringen opp med å endre sitt skattesjokk. De økte innslagspunktet for det som kalles høy verdsetting, fra 10 til 14 millioner.

Fremskrittspartiet synes at det er positivt at regjeringen etter press fra Fremskrittspartiet valgte å endre modellen sin, men vi synes fortsatt ikke at man er i mål. Derfor foreslår vi i dag å endre loven sånn at verdien av primærbolig settes til 25 pst. av en beregnet omsetningsverdi. På denne måten unngår man det som ble opplevd som et skattesjokk for veldig mange innbyggere, og vi mener at vår endring er langt bedre.

Jeg synes at det forslaget som opprinnelig kom fra regjeringen, viser noe av utfordringen med formuesskatten. Man får en høy skatteregning på en verdi, i dette tilfellet hjemmet ditt, som ikke har løpende avkastning. Det fører til at folk stiller seg spørsmålet: Hvor skal jeg ta pengene fra for å betale skatteregningen min? Denne reaksjonen førte jo som sagt til de endringene vi så i saken, og Fremskrittspartiet mener at man ideelt sett skulle ha fjernet formuesskatten, for da ville du ikke hatt noen utfordring med verdsettelsen av primærboligen til folk.

Jeg vil med dette ta opp forslaget vårt om å endre verdsettelsen av primærbolig, sånn at det kun er 25 pst. av beregnet verdi, og dersom skatteyterne selv ønsker det, skal de også få lov til å komme med en presis verdsettelse.

Nikolai Astrup (H) [10:08:48]: Politikk handler til syvende og sist om mennesker, om frihet, trygghet og muligheter i hverdagen. Skatte- og avgiftspolitikken legger noen viktige rammer for nettopp friheten, tryggheten og mulighetene folk har, men også for hvordan samfunnet utvikler seg, og vår evne til å finansiere felles tjenester og goder. For Høyre er det et grunnleggende prinsipp at det alltid skal lønne seg å jobbe. Innsats skal verdsettes, og de som står opp om morgenen, tar ansvar og bidrar, skal sitte igjen med mer av det de selv har skapt.

Derfor ønsker vi en skattepolitikk som gir folk større frihet til å bestemme over egne penger. Når folk får beholde mer av sin egen inntekt, skaper det ikke bare trygghet i hverdagen. Det gir også rom for sparing, investeringer og nye ideer. Noe av det som mange av oss sparer i, er eget hjem. For de fleste er det den største investeringen man gjør i løpet av livet, og det er der store deler av livet leves.

Når boligverdier øke over tid, må også regelverket følge med. Ideelt sett burde formuesskatten fjernes. Når det ikke er flertall for dette, er det nødvendig å heve grensen for hva som er en dyr bolig. Regjeringen bidrar med en økning fra 10 til 14 millioner, men i lys av den voldsomme prisutviklingen i pressområder de siste tiårene foreslår Høyre å heve den ytterligere til 20 millioner.

Det handler til syvende og sist om at en bolig først og fremst er et hjem og ikke et skatteobjekt. Gjennom vinteren har vi også fått mange eksempler på pensjonister som har spart i egen bolig, nedbetalt gjeld og gjort alt riktig, og som har opplevd voldsomme økninger i formuesskatten på bolig. For mange er dette en regning som er krevende å betjene på en vanlig pensjon. Folks evne til å betjene skattene de ilegges, kan ikke ses bort fra når skattesystemet utformes.

Bjørn Arild Gram (Sp) [10:10:39]: Forslaget til revidert nasjonalbudsjett inneholder en helt nødvendig endring av verdsettelsesgrensene for bolig i formuesskatten. For inntektsåret 2026 var det som kjent foreslått en oppdatert modell for å beregne omsetningsverdien for primær- og sekundærboliger til formuesskatteformål. Intensjonen var å gjøre formuesskattegrunnlaget bedre og mer rettferdig, og det hadde Senterpartiets støtte. Imidlertid viste det seg at inntektene fra den nye verdsettelsesmodellen ble langt høyere enn forutsatt, og en del opplevde en betydelig skatteskjerpelse. Det var ikke intensjonen, og derfor var det viktig at det tidligere i år ble slått fast at dette skulle rettes opp.

Senterpartiet ønsker ikke økt formuesskatt, snarere tvert imot. Den har blitt for høy, og vi er derfor glade for at innslagspunktet nå økes fra 10 til 14 mill. kr. Kommunene kan velge å gjøre tilpasninger av utskrivingen av eiendomsskatt, sånn at det økte formuesgrunnlaget ikke slår ut i økt eiendomsskatt.

Lovproposisjonen til revidert budsjett inneholder også noen omtalesaker. Blant annet omtales priser på bensin og diesel i veitransport. Det var helt nødvendig å handle når krigsutbruddet i Midtøsten førte til voldsomme prisøkninger på drivstoff for privatpersoner og næringsliv. I proposisjonen framgår det at økte priser på drivstoff vil slå direkte ut i kostnader for familiene, men også at økte priser kan føre til at andre varer og tjenester blir dyrere som følge av økte transportkostnader.

Det tydeliggjøres også at høyere pumpepriser vil påvirke budsjettet til lavinntektsgrupper i større grad enn høyinntektsgrupper, fordi lavinntektsgruppene bruker en relativt sett større del av inntekten sin på drivstoff. Dessuten kommer det fram at elektrifiseringen av bilparken har hatt betydning for hvem som blir mest påvirket av endrede pumpepriser. Det er en sammenheng mellom elbilandel og inntektsnivå. Det er samtidig sånn at det også er mange med lave inntekter som ikke har bil.

En nylig rapport fra Cicero og TØI slår fast at de som blir mest rammet av høye drivstoffpriser, er folk i midtsjiktet av inntektsfordelingen og i distriktene. Rapporten avdekker en særlig utsatt og sårbar gruppe: aleneboende og eneforsørgere i distriktsområdene som ikke har handlingsrom til å kjøpe en ny eller brukt bil, og som samtidig ikke har noen mulighet til å kutte ut bilbruken i hverdagen. For denne gruppen, anslått til å utgjøre rundt 5 pst. av norske hushold, kan prishopp på stasjonene føre til en akutt krise for privatøkonomien.

Senterpartiet vil sikre familieøkonomien og bedriftenes konkurranseevne mot store utslag i energiprisene. Det er helt nødvendig å følge med utviklingen i drivstoffprisene framover og være klare til å handle dersom det kommer nye kraftige prisøkninger.

Jeg vil på vegne av Senterpartiet komme tilbake til andre sider ved revidert nasjonalbudsjett i debatten på fredag.

Mímir Kristjánsson (R) [10:13:42]: Den viktigste nyheten i enigheten mellom de fem røde og grønne partiene om revidert nasjonalbudsjett nylig, var en økning i minste pensjonsnivå på 8 000 kr for både enslige, gifte og samboende minstepensjonister. Det er en historisk økning. Legger man det på toppen av den økningen som allerede kom i trygdeoppgjøret, betyr det at minstepensjonene i Norge har økt med over 20 000 kr fra i fjor til i år.

Den økningen innebærer også at vi er nødt til å gjøre en endring i det som heter pensjonsskattefradraget, fordi det er et viktig prinsipp i Norge at minste pensjonsnivå er skattefritt. Det skal det forbli. Ingen minstepensjonister skal være bekymret for at en krone av det de nå får i økt minstepensjon, forsvinner i skatt.

Når det regner på minstepensjonistene, drypper det faktisk på ganske mange andre pensjonister også, for når vi øker dette pensjonsskattefradraget, vil det medføre skattekutt – riktignok ganske små og beskjedne –for mange hundre tusen andre pensjonister i Norge. Selv om disse skattekuttene er små, er de faktisk prinsipielt litt viktige, iallfall for oss i Rødt. For oss er det et mål å kutte skattene for lave og middels inntekter – ikke bare for arbeidsinntekt, men også for uføre og for pensjoner. Det er en misforståelse at et parti som Rødt ønsker seg høyere skatter for vanlige folk. Tvert imot, i våre alternative budsjetter går vi inn for å kutte skattene til åtte av ti nordmenn. Det gjør vi – i veldig liten grad, riktignok – et lite steg i retning av også her.

Det har vært morsomt å se reaksjonene på revidert nasjonalbudsjett i lys av akkurat dette. I en kommentar i en avis kunne jeg lese at regningen for RNB-enigheten blir sendt til skattebetalerne. Den kommentaren må ha blitt skrevet før forliket ble lagt fram, for i dette reviderte nasjonalbudsjettet kuttes skattene i Norge. Det er altså ikke en økt offentlig pengebruk sammenlignet med statsbudsjettenigheten vi hadde i fjor, men tvert imot en liten redusert offentlig pengebruk sammenlignet med statsbudsjettenigheten vi hadde i fjor. En del av disse pengene går altså til å kutte skattene, ikke minst til mange pensjonister.

Jeg vil også si at jeg synes det er underlig at både FrP og Høyre her har vært på talerstolen og snakket om skatt og ganske mye om pensjonister også, men ikke et ord har de funnet plass til om akkurat disse pensjonistene. Det viser seg at engasjementet for pensjonistene ofte stopper ved de pensjonistene som har dyre nok hus til å bli rammet av formuesskatten.

Til sist vil jeg legge til at vi også er veldig glade for å reversere det lille kuttet som har vært for enkelte samboende og gifte uføre, som vi retter opp nå.

Jørgen H. Kristiansen (KrF) [10:16:56]: Denne saken handler om justeringer i skatte- og avgiftssystemet i en tid der mange husholdninger opplever økende press på økonomien.

For Kristelig Folkeparti er det avgjørende at skattesystemet er rettferdig, at det er forutsigbart, og at det er til å stole på – og særlig at det treffer riktig for dem som trenger det mest. Vi støtter forslaget om å øke skattefradraget for pensjonsinntekt. Det er riktig og viktig at minstepensjonister ikke skal måtte betale skatt som følge av økt minste pensjonsnivå. Samtidig er det verdt å merke seg at dette i stor grad er en justering for å rette opp i en situasjon som har oppstått underveis.

Når det gjelder formuesskatten på bolig, støtter vi forslaget om å øke grensen for lav verdsettelse til 14 mill. kr. Bakgrunnen er at den nye verdsettelsesmodellen har gitt mye større utslag enn forutsatt, og det utfordrer både forutsigbarheten og opplevelsen av rettferdighet i skattesystemet. Det er bra at regjeringen nå følger opp med justeringer. Samtidig viser dette hvor viktig det er med gode grunnlagsdata og treffsikre vurderinger i forkant, slik at vi unngår uforutsette utslag som skaper usikkerhet for folk. For forutsigbarhet er avgjørende. Hyppige endringer og overraskende utslag svekker tilliten til skattesystemet, og det er særlig krevende for eldre, for familier og for mennesker i etableringsfasen.

Vi støtter også de tekniske og administrative forbedringene som foreslås, bl.a. innen toll og merverdiavgift, samt forsøksordningen med aktivitetspenger for unge. Det er positivt at vi prøver nye løsninger som kan bidra til at flere unge får en vei inn i arbeidslivet.

For KrF handler denne saken om balanse – mellom lettelser og ansvar, mellom fellesskapet og den enkeltes økonomi. Samtidig vil vi understreke betydningen av et mer stabilt og forutsigbart skatteopplegg framover, slik at folk flest kan ha tillit til rammene som de må forholde seg til.

Grunde Almeland (V) [10:19:16]: Det er jo begrenset med saker vi diskuterer og faktisk er uenige om når det gjelder endringer i selve skatte- og avgiftslovgivningen, men jeg har likevel noen korte merknader fra Venstre.

La meg starte med det som flere har tatt opp, om boligformue. I høst ble vi fortalt at ny verdsettingsmodell var en teknisk justering, at den skulle være nøytral, og at de fleste ville komme omtrent likt ut. Det stemte ikke. SSB dokumenterte i januar at skatteøkningene var langt større enn varslet – nær 1 mrd. kr mer enn en anslått. 318 000 personer fikk økt skatt. Mange av dem er ikke rike. Dette er folk med vanlige inntekter i pressområder som eier et hjem.

Regjeringen hever nå grensen fra 10 til 14 mill. kr, og det er et skritt i riktig retning, men en det er ikke nok. Venstre og Høyre har fremmet forslag om å heve grensen til 20 mill. kr, for faktisk å rette opp det som gikk galt, og ikke bare delvis kompensere for det. Det handler om forutsigbarhet. Folk innrettet seg etter reglene som gjaldt. Å endre beregningsmodellen og ikke ta høyde for konsekvensene er dårlig håndverk.

Venstre fremmer i dag også en rekke egne forslag, som jeg med dette tar opp. Vi er klar over at det ikke ligger an til at vi får flertall for dem i dag, men jeg har tro på at flere av disse kommer til å få flertall senere: fritak for merverdiavgift på reparasjoner og brukthandel, enøkfradrag, fritak for arbeidsgiveravgift for ungdom under 16 år. Til det sistnevnte: Arbeidsledigheten blant unge mellom 15 og 24 år er på 15,4 pst. Det er et tall som vi ikke kan leve med. Derfor foreslår Venstre en rekke tiltak i vårt alternative RNB-opplegg. Når det gjelder konkrete lovendringer, foreslår vi én enkel endring: å ta bort arbeidsgiveravgiften for de yngste, å gjøre det billigere å gi unge et første fotfeste i arbeidslivet – sommerjobb eller deltidsjobb. Det er mye av arbeidskarrieren som begynner med nettopp en slik type jobb.

Merverdiavgiftsfritaket for reparasjon og gjenbruk er ikke symbolpolitikk. Det gjør det billigere å reparere og dyrere å kaste. Det er grønn skattepolitikk som faktisk virker, i motsetning til f.eks. midlertidige og vilkårlige fritak i veibruksavgiften. Det er i og for seg fint at det nå ligger an til at flertallet går i samme retning gjennom et utrednings- og anmodningsvedtak, som vi skal behandle og diskutere på fredag, men vi kunne også bare vedtatt det nå.

Statsråd Jens Stoltenberg [10:22:16]: I revidert budsjett skal det primært gjøres justeringer for å håndtere uforutsette og nødvendige endringer. I tråd med dette bør skatte- og avgiftsopplegget som et utgangspunkt ligge fast gjennom budsjettåret. Etter avtale med samarbeidspartiene foreslår regjeringen å øke pensjonsskattefradraget til 39 100 kr, for å unngå at enslige minstepensjonister må betale skatt på pensjon når vi gjennom avtalen ble enige om å øke pensjonen til de som får de minste ytelsene i folketrygden. For å gi en god sosial profil, målrettes lettelsene mot de med lave pensjonsinntekter. Endringene foreslås å gjelde fra og med inntektsåret 2026. Forslaget krever også endringer i Stortingets skattevedtak.

Den oppdaterte modellen for verdsettelse av boliger i formuesskatten, som vi innførte i statsbudsjettet for 2026, retter opp urettferdige forskjeller. Regjeringen har samtidig vært tydelig på at omleggingen ikke skal gi økte inntekter til staten. Siden den oppdaterte boligmodellen gir høyere inntekter enn tidligere anslått, foreslår regjeringen å øke grensen for den laveste verdsettelsen av bolig i formuesskatten fra 10 mill. kr til 14 mill. kr. Endringene foreslås å gjelde fra og med 2026.

Regjeringen foreslår også en mindre justering i de nye reglene for merverdiavgift ved internasjonal handel med tjenester. De nye reglene utvider avgiftsplikten for tjenester som er til bruk i Norge.

Reglene ble vedtatt i statsbudsjettet for 2026 og trer i kraft 1. juli 2026. I de nye reglene er det en bestemmelse som skal motvirke dobbeltbeskatning. Vi foreslår en mindre justering av denne, som vil ha svært beskjedne administrative og økonomiske konsekvenser.

Aktivitetspenger til unge foreslås skattlagt som lønn og skal regnes som pensjonsgivende inntekt. Regjeringen foreslår også enkelte opprettinger i skattelovgivningen.

Vi foreslår også enkelte endringer som ikke gjelder skatt og avgift. Det er foreslått å utvide førers opplysningsplikt når varer kommer fram til tollområdet. Forslaget har sammenheng med tolletatens digitalisering av føreres melde- og opplysningsplikt. Det foreslås også en registreringsordning under tolletaten, hvor aktører i Norge kan få et identifikasjonsnummer når det er nødvendig som følge av EU-rettsakter.

Regjeringen foreslår videre endringer i sykdomslisten i loven om kompensasjonsordning for kjemikalieskadde oljepionerer, slik at spesifikke typer lymfekreft også omfattes.

Jeg merker meg at en samlet komité slutter seg til de aller fleste forslagene.