Monica Nielsen (A) [11:02:57] (ordfører for sak nr. 4): Jeg vil takke komiteen for samarbeidet om disse to sakene som vi skal debattere samlet. Det er kun debatten som er slått sammen, ikke voteringen.

Den ene saken er et forslag om omprioritering til mer kostnadseffektive og lønnsomme klimainvesteringer. Den andre er et forslag om å redusere kravet til risikokapital for Klimainvesteringsfondet til 10 pst. Forslagsstillerne får ikke flertall for sakene de har fremmet, men også flertallet i komiteen er opptatt av viktigheten av fondet og deler oppfatningen av at det er i Norges egeninteresse å bidra til lønnsomme klimainvesteringer og mobilisering av privat kapital. Flertallet viser til at regjeringen har satt i gang et arbeid for å meisle ut en ny utviklingspolitikk med prosjektet Vendepunkt. Utover dette vil jeg overlate til de enkelte partigruppene å redegjøre for sitt syn i saken.

I Arbeiderpartiet ser vi på Klimainvesteringsfondet som et av våre viktigste virkemidler for klimafinansiering, og vi mener at klimafinansiering til utviklingsland er helt nødvendig for å bekjempe klimaendringene. Fra 2022, da regjeringen ga Norfund ansvaret for å forvalte Klimainvesteringsfondet, har fondet fått tilført 2 mrd. kr årlig – 1 mrd. kr fra statsbudsjettet og 1 mrd. kr fra Norfunds egenkapital. Fondet fikk også en tilleggsbevilgning på 2 mrd. kr i nysalderingen for 2025.

For Arbeiderpartiet er det viktig at vår utviklingspolitikk er tilpasset dagens globale situasjon. Dessverre er dagens situasjon alvorlig. Aldri før har man registrert en større årlig nedgang i bistand fra landene i OECDs utviklingskomité. Nedgangen er på hele 23,1 pst. Dette får konsekvenser for mennesker verden over. Arbeiderpartiet er opptatt av at norske bistandskroner og vår politiske kapital gir en effektiv norsk utviklingspolitikk. Dette er bakgrunnen for prosjektet Vendepunkt, som bistands- og utviklingsministeren har igangsatt. Vi vil ha en bred debatt om veivalgene vi står overfor i utviklingspolitikken – blant organisasjoner, næringsliv, akademia og folk som engasjerer seg i dette temaet –, før avgjørelsen om hvordan vi skal innrette vår bistands- og utviklingspolitikk for framtiden, tas. Prosjektet Vendepunkt skal føre fram til en stortingsmelding i 2027.

La meg slå fast at Arbeiderpartiet fortsatt vil ha et høyt bistandsbudsjett. Arbeidet for å redusere fattigdom og nød har alltid stått sentralt i vårt parti. Utviklingspolitikken vi fører, er ikke en politikk på siden av alt annet vi gjør. Den er også en del av utenriks- og sikkerhetspolitikken vår. Stortingsmeldingen som kommer, blir viktig, og jeg håper og tror at vi får gode debatter mellom partiene når vi kommer til behandlingen i 2027, og ikke minst gode vedtak når vi skal meisle ut bistands- og utviklingspolitikken for framtiden.

Morten Kolbjørnsen (FrP) [11:06:28]: Som nevnt i den forrige saken har Fremskrittspartiet i mange år stått alene med sitt krav om et oppgjør med og en omlegging av norsk bistandspolitikk. Vi vil komme tilbake med vårt forslag til en ny innretning av norsk utviklingspolitikk i nær framtid.

Vi mener at norsk bistand må prioriteres strengt og rettes inn mot akutte humanitære behov og grunnleggende velferd som mat, helse og utdanning. Jeg gjentar: akutte humanitære behov og grunnleggende velferd som mat, helse og utdanning.

Vi mener også på generelt grunnlag at norske bistandsmidler ikke skal brukes som et redskap for å finansiere klimaarbeid. Vi stemte mot forslaget om en gradvis oppskalering av Klimainvesteringsfondet i Innst. 520 S for noen år siden, og vil stemme mot forslagene som det stemmes over i dag. Vi har også vært kritiske til regjeringens planer om å bruke 30 mrd. kr på et nytt regnskogfond, og setter store spørsmålstegn ved disse planene.

Jeg vil også vise til Riksrevisjonens nylige rapport om bistand til klimatilpasning, hvor det bl.a. kommer fram at UD har mangelfull oversikt over resultatene. Riksrevisjonen avdekker også at mange prosjekter feilkategoriseres, noe som fører til at milliarder rapporteres feil under forpliktelsene i Parisavtalen. FrP mener det er kritikkverdig at bistanden er tredoblet, samtidig som det er mangelfull kontroll og mangelfulle resultater. Det er på tide med en fullstendig omlegging og revidering av norsk bistandspolitikk, ikke minst på klimaområdet. Dette vil FrP komme tilbake til i nær framtid.

Kari Sofie Bjørnsen (H) [11:08:29]: Høyre mener det er behov for mer effektivitet i klimapolitikken, og at det er i Norges egeninteresse å bidra til lønnsomme klimainvesteringer og mobilisering av privat kapital til dette formålet. Her har Norge et utmerket verktøy, nemlig Klimainvesteringsfondet.

Norfund, som siden 1997 har opparbeidet en betydelig erfaring med investeringer i utviklingsland, fikk i 2022 ansvaret for å forvalte Klimainvesteringsfondet. Formålet for fondet er å bidra til å redusere eller unngå klimagassutslipp ved å investere i fornybar energi i utviklingsland med store utslipp fra kullkraft og annen fossil energiproduksjon og å utløse investeringer som ellers ikke ville blitt gjennomført.

Klimainvesteringsfondet har levert solide resultater. I de siste tallene fra Norfund blir det opplyst at fondet siden oppstart har hatt en gjennomsnittlig årlig avkastning på 13,3 pst. i investeringsvaluta, 9,7 pst. i norske kroner. Mange millioner tonn utslipp av klimagasser er unngått, og mange prosjekter innen fornybar energi er realisert. For å sikre forutsigbarhet for fondets videre investeringer fremmer Høyre, sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre, forslag om at regjeringen senest i forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet for 2027 legger fram en konkret opptrappingsplan for kapitaliseringen av Klimainvesteringsfondet.

Det er grunn til å bemerke at stortingsvedtak 984 for 2024–2025 om en gradvis oppskalering av Klimainvesteringsfondet ikke er fulgt opp av regjeringen. Det er en utfordring for fondet at det mangler en forutsigbar og langsiktig opptrappingsplan.

Høyre mener vi må gjøre mer av det som virker i stedet for å drive med symbolpolitikk med liten effekt. Derfor er det underlig at ikke Fremskrittspartiet vil støtte dette forslaget. At Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet nå sammen danner et flertall mot en offensiv satsing på Klimainvesteringsfondet er rett og slett synd.

Dagens krav til risikokapital er 25 pst. både for Norfunds utviklingsmandat og Klimainvesteringsfondet. Høyre mener kravet til risikokapital for Klimainvesteringsfondet kan reduseres, og ber sammen med Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre regjeringen utrede en reduksjon.

Mitt innlegg og Høyres politikk kan kort oppsummeres slik: La oss gjøre mer av det som virker.

Kirsti Bergstø (SV) [11:11:37]: I nyhetene advares vi mot å reise til Syden i sommer fordi det er varslet ekstrem varme. Klimaendringene er ikke lenger noe langt der fremme en eller annen gang, ekstremværet er her og nå, og det skyldes global oppvarming. Å stoppe klimagassutslippene er en av de største oppgavene i vår tid.

For fem år siden samlet vi oss om opprettingen av et eget fond, som skal bidra til utbygging av fornybar energi i utviklingsland og mellominntektsland, slik at fossile brensler som kull på sikt kan fases ut. I 2022 ble Klimainvesteringsfondet opprettet, og gjennom fondet har Norge bistått med utbygging av solcelleanlegg i Indonesia og i Sør-Afrika og biogassanlegg i India, for å nevne noe. Fondet er ment å bidra med kapital inn i anlegg som vurderes som risikable investeringsprosjekter.

Grunnet risiko for tap har det siden opprettelsen vært en tapsavsetning på 25 pst. til fondet. Så langt har de fleste prosjektene gått veldig bra, og i praksis har risikoen vist seg å være liten. SV er helt enig med forslagstillerne i at det er unødvendig å sette av så mye tapsavsetting hvert år. Det er penger som kunne ha kommet godt med i bistand, utvikling heller enn å stå urørt på bok i Norge.

Fondet har virket noen år nå, og det er naturlig å evaluere behovet for tapsavsetting. Derfor mener vi MDGs forslag om å redusere tapsavsettingen er en moderat, klok og tidsriktig endring. Store mengder fornybar energi bygges ut i det globale sør, men det gjenstår mye før vi faktisk kan fase ut fossile energikilder. Utbyggingen av fornybar energi skjer der behovene også for strøm øker, og det er fortsatt mange mennesker som ikke har tilgang på energi og som trenger å bli koblet på nett og få strøm.

At flertallet har samlet seg bak en gradvis opptrappingsplan for Klimainvesteringsfondet er positivt. Men for SV er det helt avgjørende at man tar ut Klimainvesteringsfondet fra bistandsbudsjettet før man driver og trapper voldsomt opp. Det trengs definitivt en opptrapping, men nå ser vi at det som er et globalt fellesgode i vår interesse, kutter utslipp. Det går på bekostning av utvikling og bistand til andre.

– Med dette tar jeg opp forslagene SV har sammen med andre.

Arild Hermstad (MDG) [11:14:58]: Mandatet til investeringsfondet Norfund er å investere i fornybar energi i utviklingsland, sånn at man kutter klimagassutslipp. De lykkes utrolig godt. Når alle fornybarprosjektene som fondet investerte i i 2025, settes i drift, vil det føre til 23 millioner tonn unngåtte utslipp hvert eneste år framover. Det er altså mer enn halvparten av de norske klimagassutslippene. Det viser også at det er mulig å løse klimakrisen. Vi må bare gjøre mer av det som funker.

For nøyaktig ett år siden i dag vedtok Stortinget å be regjeringen om en plan for opptrapping av klimainvesteringsfondet for perioden 2026–2030, med sikte på en gradvis oppskalering av overføringene til fondet. Den planen har vi ikke sett noe til. Vi i MDG støtter derfor forslaget om å legge fram en opptrappingsplan for klimainvesteringsfondet, som fastsetter årlige tilskudd for perioden 2027–2030. Det er en feil at vi ikke er inne i dette forslaget, men vi stemmer altså for. Et sånt vedtak ville gitt en sårt tiltrengt forutsigbarhet for Norfund, som igjen ville ført til økte investeringer i solceller og annen fornybar energi – og dermed lavere klimagassutslipp.

Vi foreslår også at opptrappingen av klimainvesteringsfondet ikke skal gå på bekostning av fattigdomsbekjempende bistand, og at fondet dermed ikke skal telles som en del av bistandsprosenten.

På tross av at Norfunds fornybarinvesteringer åpenbart er lønnsomme over tid, ligger det et krav om at 25 pst. av overføringene til klimainvesteringsfondet skal settes av som risikokapital. Det er meningsløst. Det henger på greip. Fondet har hatt en snittavkastning siden starten på 13,3 pst. Det er altså vesentlig høyere enn det oljefondet har hatt i samme periode. Norfunds fornybarinvesteringer over utviklingsmandatet har hatt en avkastning på 6,1 pst. siden 1999. Det overrasker meg derfor at Arbeiderpartiet velger å stemme imot forslaget om å senke kravet til risikokapital.

Hele den norske bistandspolitikken er nå under lupen, og statsråd Aukrust skal legge fram en stortingsmelding om utviklingspolitikk ved årsskiftet. Jeg håper at han i sitt innlegg vil komme inn på hvorfor han mener at åpenbart lønnsomme investeringer skal finansieres med 25 pst. risikokapital, og om han er villig til å endre dette i forbindelse med den kommende stortingsmeldingen.

Jonas Andersen Sayed (KrF) [11:17:49]: Klimainvesteringsfondet er noe av det mest effektive vi har i norsk bistand. Det bygger ut fornybar energi i land som ellers ville brent kull, det utløser investeringer som ellers ikke ville skjedd, det skaper arbeidsplasser i utviklingsland, og det mobiliserer privat kapital der markedet alene ikke strekker til. Og det leverer. Fondets nye investeringer bare i fjor er ventet å unngå over 22 millioner tonn CO₂ når de står ferdig. Det tilsvarer over halvparten av Norges samlede utslipp på ett år. Og dette gjør fondet med en solid avkastning – i snitt 13,3 pst. i året siden oppstart, målt i investeringsvaluta. Dette fondet har KrF et nært eierskap til. Det ble lagt fram av Solberg-regjeringen, med Dag-Inge Ulstein som utviklingsminister, og ble operativt i 2022.

De to sakene vi behandler nå, er to ting som jeg mener at regjeringen gjør for sent. Det første er risikokapitalkravet. I dag blir 25 pst. av hver bevilgning ført som ordinær utgift – og teller dermed med i bistandsbudsjettet, på bekostning av annen bistand. Satsen er ikke satt etter en faglig risikovurdering; den er satt sjablongmessig. Differensiering er allerede etablert praksis: Nysnø har 35 pst., Ukraina-fondet til Norfund har 50 pst. Og det at private kommersielle aktører, som KLP, går inn i de samme prosjektene på like vilkår, viser at dette er investeringer markedet selv har tro på, ikke ren risiko som staten må gardere seg mot.

Derfor støtter KrF forslaget om å sette kravet til 10 pst. og også forslaget om at regjeringen i det minste utreder en reduksjon. Regjeringen sier at fondet har for kort historikk, men Norfund har over 25 års erfaring med fornybarinvesteringer i utviklingsland. Dataen finnes. Det er ikke kunnskap en mangler – det er politisk vilje i Utenriksdepartementet til å stå opp mot Finansdepartementet.

Det andre er opptrappingen. For bare ett år siden ba et bredt flertall regjeringen om en opptrappingsplan fram mot 2030. Det vedtaket kom på KrFs initiativ og har blitt liggende. Forutsigbarhet er en forutsetning for at Norfund skal kunne planlegge investeringer og hente inn privat kapital. Derfor støtter KrF forslaget om at en konkret plan skal bli lagt fram.

Til slutt: En sånn opptrapping må ikke bli finansiert med å kutte i bistanden til de aller fattigste og mest utsatte. Andelen tradisjonell fattigdomsbistand er allerede historisk lav. Klima og fattigdomsbekjempelse trenger ikke å stå mot hverandre. Derfor støtter KrF også forslaget om at opptrappingen ikke skal gå på bekostning av fattigdomsbekjempende bistand, og at den ikke skal telles inn i 1-prosenten.

Statsråd Åsmund Aukrust [11:20:57]: I forrige uke var jeg på Panoramas podkast, og da ble jeg spurt om hva som er den krisen i verden vi snakker altfor lite om internasjonalt, og da svarte jeg at det er uten tvil klimakrisen. Det er jo det som er den største utfordringen i vår tid, men den blir dessverre skadelidende av at det er så mye annet som skjer samtidig, med krig og konflikt, at den får altfor lite oppmerksomhet, både hjemme i Norge og enda mer ute i verden. Vi vet at dette selvfølgelig henger veldig mye sammen med kampen mot fattigdom, for det er de fattigste landene som rammes aller hardest og raskest av klimaendringene.

Derfor er kampen mot klimaendringer en viktig del av utviklingspolitikken vår. Denne regjeringen satte seg – rett etter at vi ble valgt i 2021 – et mål om å doble Norges klimafinansiering fra 7 til 14 mrd. kr innen utgangen av dette året. Nå har vi tre år på rad bidratt til mer enn dette. I 2024 var Norges klimafinansiering på rundt 18,7 mrd. kr.

Klimainvesteringsfondet leverer veldig gode resultater. Siden oppstarten er det anslått at det har bidratt til å unngå over 40 millioner tonn med klimagassutslipp. Det tilsvarer 90 pst. av Norges årlige utslipp. Klimainvesteringsfondet har bare vært oppe å gå i tre–fire år, og vi mener det er for liten historikk til å senke kravet for risikokapital fra 25 pst. til 10 pst., som noen av partiene i dag foreslår. Jeg vil likevel si at det er en åpenbar misforståelse hvis man tror at disse pengene står på en konto og venter. Alle disse pengene blir tatt i bruk, både hos Norfund og hos klimainvesteringsfondet. Så det å senke risikokapitalen vil ikke i seg selv bidra til mer penger. Det er akkurat like mye penger som kommer ut i bruk – umiddelbart etter at Stortinget har vedtatt det.

Representanten Bjørnsen fra Høyre mente at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet var enige her. Da tror jeg hun lyttet svært dårlig til hva hennes storebror på høyresiden snakket om. De sa at de ville kuttet all støtte til klimainvesteringsfondet. De sa at klima ikke i det hele tatt skal være på budsjettet lenger hvis Fremskrittspartiet kommer til makt om tre år. Det er forresten feil at regjeringen ikke har økt penger til klimainvesteringer. Det ble rett før jul bevilget 2 mrd. kr mer til klimainvesteringsfondet. Det stemte derimot partiet Høyre imot. Så klimainvesteringsfondet hadde hatt mindre penger hvis det var Høyre som bestemte, og hvis Fremskrittspartiet hadde bestemt, hadde de ikke hatt penger i det hele tatt. Da kan vi jo bare tenke oss hva som hadde blitt resultatet av denne såkalte sunn fornuft-alliansen, som Kristelig Folkeparti i dag tok initiativet til.

Kari Sofie Bjørnsen (H) [11:35:14]: Jeg ble gjort oppmerksom på at jeg glemte å ta opp Høyres forslag. Jeg nevnte det jo, men man skal også si at man tar opp forslag, så da gjør jeg det nå. Det er kanskje litt pussig å gjøre det etterpå, men da håper jeg at det i hvert fall ble riktig.

Når jeg først står her oppe, vil jeg gjerne benytte anledningen også til å si at klimaendringene rammer de fattigste landene hardest, og derfor er dette instrumentet som klimainvesteringsfondet er, så utrolig viktig. Det må ikke være sånn at en kamp mot klimaendringene gjennom dette fondet, blir et svik mot de fattige. Det er nettopp et utrolig presist og godt verktøy for å få bukt med de utrolig store utfordringene som verden står overfor, ikke minst innen klima og bekjempelse av fattigdom.