• e. garanti: enhver forpliktelse som den næringsdrivende har påtatt seg overfor forbrukeren i forbindelse med omsetning av varer, tjenester eller andre ytelser som gir forbrukeren rettigheter i tillegg til rettighetene forbrukeren ellers har,

• f. miljøpåstand: ethvert budskap eller enhver framstilling som ikke er obligatorisk i henhold til EØS-retten eller nasjonal rett, uansett form, herunder tekst, bilder, grafikk eller symboler, for eksempel etiketter, merkenavn, firmanavn eller produktnavn, i forbindelse med kommersiell kommunikasjon, og som uttrykker eller antyder at en ytelse, en produktkategori, et merke eller en næringsdrivende har en positiv eller ingen innvirkning på miljøet eller er mindre skadelig for miljøet enn andre ytelser, produktkategorier, merker eller næringsdrivende, eller har forbedret innvirkningen sin over tid,

• g. generell miljøpåstand: enhver miljøpåstand framsatt i skriftlig eller muntlig form, herunder gjennom audiovisuelle medier, som ikke er inkludert på et bærekraftsmerke, og der påstanden ikke er spesifisert på en tydelig og framtredende måte på samme medium,

• h. bærekraftsmerke: ethvert frivillig tillitsmerke, kvalitetsmerke eller tilsvarende, enten offentlig eller privat, som tar sikte på å framheve og markedsføre en ytelse, en prosess eller en virksomhet med henvisning til dens miljøegenskaper eller sosiale egenskaper eller begge deler, og som ikke omfatter obligatoriske merker som er påkrevd etter EØS-retten eller nasjonal rett,

• i. sertifiseringsordning: en ordning med tredjepartskontroll som bekrefter at en ytelse, en prosess eller en virksomhet oppfyller visse krav og dermed kan bruke det tilsvarende bærekraftsmerket, og hvis vilkår, inkludert kravene, er offentlig tilgjengelige og oppfyller følgende kriterier:

  • 1. Ordningen er på transparente, rimelige og ikke-diskriminerende vilkår, åpen for alle næringsdrivende som er villige og i stand til å oppfylle ordningens krav.

  • 2. Ordningens krav er utarbeidet av eieren av ordningen i samråd med relevante eksperter og berørte parter.

  • 3. Ordningen fastsetter prosedyrer for å håndtere manglende oppfyllelse av ordningens krav og inneholder bestemmelser om tilbakekalling eller suspensjon av næringsdrivendes bruk av bærekraftsmerket dersom ordningens krav ikke er oppfylt.

  • 4. Tilsyn med at en næringsdrivende oppfyller ordningens krav, er underlagt en objektiv prosedyre og utføres av en tredjepart hvis kompetanse og uavhengighet i forhold til både eieren av ordningen og den næringsdrivende er basert på standarder og prosedyrer på internasjonalt og nasjonalt plan og på EØS-nivå.

• j. anerkjente fremragende miljøprestasjoner: miljøprestasjoner som er i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 66/2010 om EU-miljømerket som er inntatt i norsk rett etter forbrukermerkeloven § 9 første ledd, og eventuelle regler gitt i medhold av forbrukermerkeloven § 9 andre ledd, eller som er i samsvar med nasjonale eller regionale ordninger for miljømerking type I i henhold til EN ISO 14024 som er offisielt anerkjent i EØS-statene, eller de beste miljøprestasjonene i samsvar med annen gjeldende EØS-rett,

• k. holdbarhet: evnen varen har til å opprettholde sine nødvendige funksjoner og sin nødvendige ytelse ved normal bruk,

• l. programvareoppdatering: en oppdatering som er nødvendig for at varer med digitale elementer, digitalt innhold og digitale tjenester fortsatt skal være mangelfrie etter forbrukerkjøpslovens og digitalytelseslovens regler, herunder en sikkerhetsoppdatering eller en funksjonalitetsoppdatering,

• m. forbruksvare: enhver komponent i en vare som brukes opp gjentatte ganger og må byttes ut eller etterfylles for at varen skal fungere etter hensikten,

• n.funksjonalitet: evnen varen har til å utføre sine funksjoner ut fra sitt formål.

• b. ytelsens hovedegenskaper, for eksempel dens tilgjengelighet, fordeler eller risiko, ytelsens utførelse, mengde, sammensetning, miljøegenskaper eller sosiale egenskaper, spesifikasjoner, tilbehør, aspekter knyttet til sirkularitet, som holdbarhet, reparasjonsmuligheter eller mulighet for materialgjenvinning, opprinnelse, hvordan eller når ytelsen produseres eller ytes, levering, bruk eller egnethet for et formål, resultater som kan forventes ved bruk, tester eller kontroll som er utført på ytelsen, eller ettersalgsservice og klagebehandling,

• b. en vare markedsføres som identisk med en vare som markedsføres i andre EU/EØS-stater, når disse varenes sammensetning eller egenskaper skiller seg vesentlig fra hverandre, med mindre det er begrunnet ut fra legitime og objektive faktorer

• c. det framsettes en miljøpåstand knyttet til framtidige miljøprestasjoner uten klare, objektive, offentlig tilgjengelige og etterprøvbare forpliktelser fastsatt i en detaljert og realistisk gjennomføringsplan som inkluderer målbare og tidfestede mål og andre relevante elementer som er nødvendige for å underbygge gjennomføringen, slik som tildeling av ressurser, og som regelmessig etterprøves av en uavhengig tredjepartsekspert hvis funn gjøres tilgjengelig for forbrukerne

• d. det markedsføres fordeler overfor forbrukerne som er irrelevante og ikke følger av noen egenskap ved ytelsen eller virksomheten.

Dersom en næringsdrivende leverer en tjeneste som sammenligner ytelser og gir forbrukeren opplysninger om miljøegenskaper eller sosiale egenskaper eller om aspekter knyttet til sirkularitet, slik som holdbarhet, reparasjonsmuligheter eller mulighet for materialgjenvinning, for disse ytelsene eller leverandørene av disse ytelsene, skal opplysninger om sammenligningsmetoden, ytelsene som sammenlignes, og leverandørene av ytelsene samt om tiltakene som er iverksatt for å holde opplysningene oppdatert, anses som vesentlige opplysninger.

II

I lov 20. juni 2014 nr. 27 om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler gjøres det følgende endringer:

• i. avtaler om pengespill,

• o. samvirkingsevne: evnen digitalt innhold eller digitale tjenester har til å fungere sammen med annen maskinvare eller programvare enn den som digitalt innhold eller digitale tjenester av samme type vanligvis brukes sammen med,

• p. kommersiell holdbarhetsgaranti: en garanti der produsenten garanterer overfor forbrukeren for varens holdbarhet i hele garantiens løpetid slik at produsenten påtar seg å reparere eller omlevere varen dersom holdbarheten ikke opprettholdes,

• q. holdbarhet:evnen varen har til å opprettholde sine nødvendige funksjoner og sin nødvendige ytelse ved normal bruk,

• r. produsent: den som produserer en vare, den som importerer varen til EØS, og enhver som framstår som produsent ved å påføre varen sitt navn, sitt varemerke eller et annet særlig kjennetegn,

• s. reparasjonsscore: en score som angir i hvilken grad det er mulig å reparere en vare, basert på harmoniserte krav fastsatt på EØS-nivå,

• t. programvareoppdatering: en gratis oppdatering, herunder en sikkerhetsoppdatering, som er nødvendig for at varer med digitale elementer, digitalt innhold og digitale tjenester fortsatt skal være mangelfrie etter forbrukerkjøpslovens og digitalytelseslovens regler.

• g. ordningene for betaling, levering, herunder miljøvennlige leveringsalternativer der dette er tilgjengelig, oppfyllelse, leveringsfrist og hvordan den næringsdrivende håndterer reklamasjoner,

• h. at det foreligger angrerett samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten, jf. § 20 første og annet ledd,

• i. at forbrukeren må bære kostnadene ved å returnere varene dersom angreretten brukes. Dersom varene etter sin natur normalt ikke kan returneres med post, skal kostnadene ved å returnere varene opplyses,

• j. at forbrukeren som bruker angreretten, etter å ha bedt om oppstart av tjenesteleveringen i henhold til §§ 12 eller 19, skal ha ansvar for rimelige kostnader, jf. § 26 første ledd,

• k. at avtalen omfattes av unntakene fra angrerett i § 22, dersom dette er tilfellet, eventuelt om under hvilke omstendigheter angreretten kan tapes,

• l. den lovbestemte ansvarsperioden for at varen skal være kontraktsmessig,og om hovedelementene i denne, herunder at ansvarsperioden har en varighet på minst to år, jf. forbrukerkjøpsloven § 27 andre ledd,

• m. eventuelle kommersielle holdbarhetsgarantier uten ekstra kostnad som gjelder hele varen, garantiens varighet og at den er lengre enn den lovbestemte ansvarsperioden, jf. bokstav l,

• n. den lovbestemte ansvarsperioden for at digitalt innhold og digital tjeneste skal være kontraktsmessig,

• o. minimumsperioden, angitt som en periode eller en dato, der produsenten eller leverandøren leverer programvareoppdateringer for varer med digitale elementer, for digitalt innhold og for digitale tjenester, forutsatt at produsenten eller leverandøren har gjort opplysningene tilgjengelig for den næringsdrivende,

• p. eventuell ettersalgsservice og eventuelle kommersielle garantier samt vilkårene for disse,

• q. der dette er relevant, varenes reparasjonsscore, jf. § 5 bokstav s,

• r. i tilfeller der bokstav q ikke er relevant, tilgjengeligheten, anslåtte kostnader og framgangsmåte for å bestille reservedeler som er nødvendige for at varene fortsatt skal være kontraktsmessige, tilgjengeligheten av reparasjons- og vedlikeholdsinstruksjoner og begrensninger for reparasjon, forutsatt at produsenten gjør opplysningene tilgjengelige for den næringsdrivende,

• s. relevante atferdsregler og hvor disse kan finnes,

• t. der dette er relevant, avtalens varighet og eventuell minste bindingstid, eller, for avtaler som er uten tidsbegrensning eller forlenges automatisk, vilkårene for å si opp avtalen,

• u. eventuelle depositum eller andre økonomiske garantier betalt eller stilt av forbrukeren og vilkårene for disse,

• v. der dette er relevant, utenrettslig klage- og erstatningsordning som den næringsdrivende er tilknyttet, samt fremgangsmåten for å få tilgang til denne,

• w. der dette er relevant, at prisen er personlig tilpasset basert på automatiserte beslutninger.

Den næringsdrivende skal også gi forbrukeren et standardisert skjema for bruk av angrerett (angreskjema). Den næringsdrivende skal anses for å ha gitt opplysninger etter første ledd bokstav h, i og j dersom denne har gitt forbrukeren korrekt utfylt skjema om opplysninger om angreretten. Der dette er relevant, skal det gis informasjon om eksistensen og plasseringen av elektronisk angrefunksjon, jf. § 20 a.

Opplysningene etter første ledd bokstav l skal vises på en fremtredende måte ved bruk av en harmonisert melding. Opplysningene etter første ledd bokstav m skal sammen med opplysningene etter første ledd bokstav l vises på en fremtredende måte ved bruk av en harmonisert etikett, jf. sjette ledd.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om standardisert angreskjema samt om hvordan opplysningsplikten skal oppfylles, herunder at opplysninger om angreretten skal gis ved bruk av et standardisert skjema for opplysninger om angrerett. Departementet kan i forskrift også gi bestemmelser om innholdet i og utformingen og plasseringen av den harmoniserte meldingen og den harmoniserte etiketten.

Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde og femte ledd.

Når en avtale som skal inngås elektronisk forplikter forbrukeren til å betale, skal den næringsdrivende tydelig og i fremhevet form gjøre forbrukeren oppmerksom på opplysningene fastsatt i § 8 første ledd bokstav a, e, m og t umiddelbart før forbrukeren foretar bestillingen.

For avtaler som er inngått ved bruk av et nettbasert grensesnitt, kan meldingen også fremsettes ved hjelp av en elektronisk angrefunksjon, jf. § 20 a.

For fjernsalgsavtaler inngått ved hjelp av et nettbasert grensesnitt skal den næringsdrivende sikre at forbrukeren kan benytte angreretten også ved å bruke en elektronisk angrefunksjon.

Angrefunksjonen skal være merket på en lett leselig måte med ordene «angre avtalen» eller en tilsvarende utvetydig formulering. Angrefunksjonen skal være tilgjengelig uavbrutt helt til utløpet av angrefristen. Angrefunksjonen skal ha en fremtredende plass i det nettbaserte grensesnittet og være lett tilgjengelig for forbrukeren.

Angrefunksjonen skal gjøre det mulig for forbrukeren å gi melding til den næringsdrivende om at forbrukeren vil benytte angreretten. Ved hjelp av angrefunksjonen skal forbrukeren lett kunne gi eller bekrefte følgende opplysninger:

• a. forbrukerens navn

• b. opplysninger som identifiserer avtalen forbrukeren ønsker å angre på

• c. elektronisk kommunikasjonsmiddel som bekreftelsen på forbrukerens bruk av angreretten skal sendes til.

Den næringsdrivende skal gjøre det mulig for forbrukeren å sende inn utfylt angremelding ved hjelp av en knapp eller en annen bekreftelsesfunksjon. Knappen eller bekreftelsesfunksjonen skal være merket på en lett leselig måte og kun med ordene «Bekreft bruk av angrerett» eller en tilsvarende utvetydig formulering.

Etter at forbrukeren har aktivert knappen eller bekreftelsesfunksjonen, skal den næringsdrivende uten ugrunnet opphold og på et varig medium sende forbrukeren en kvittering for mottatt melding om angrerett. Kvitteringen skal inneholde opplysninger om angreerklæringens innhold og dato og tidspunkt for innsendelse.

Forbrukeren skal anses for å ha benyttet sin angrerett innenfor angrefristen dersom den elektroniske meldingen er sendt innen angrefristens utløp.

III

I lov 31. mai 1918 nr. 4 om avslutning av avtaler, om fuldmagt og om ugyldige viljeserklæringer skal kapittel 4 lyde:

For barn som oppholder seg i Norge, men har sitt vanlige bosted i en annen stat, kan det treffes vedtak om hjelpetiltak etter kapittel 3, vedtak om akuttiltak etter kapittel 4 med unntak av akuttvedtak om utreiseforbud etter § 4-6, vedtak om frivillig opphold i barnevernsinstitusjon etter § 6-1, samt vedtak om opphold på institusjon etter § 6-6 når det er fare for menneskehandel.

Dersom barnet utsetter sin utvikling for alvorlig fare, må barnevernstjenesten vurdere om det med én gang skal vedtas institusjonstiltak etter § 6-1 eller reises sak om institusjonstiltak etter § 6-2.

Nåværende fjerde punktum blir nytt femte punktum.

Barnevernstjenestens leder, lederens stedfortreder eller påtalemyndigheten kan treffe akuttvedtak om opphold i barnevernsinstitusjon dersom barnet har utsatt sin utvikling for alvorlig fare som nevnt i § 6-2. Et slikt vedtak kan treffes bare dersom det er fare for at barnet ellers blir vesentlig skadelidende. Bestemmelsen i § 6-2 fjerde ledd tredje punktum gjelder så langt den passer.

• e. det er overveiende sannsynlig at et barn som var omfattet av et akuttvedtak etter § 4-2 som nyfødt, vil komme i en situasjon som nevnt i bokstav a, b, c eller d.

Dersom barnet utsetter sin utvikling for alvorlig fare, kan barneverns- og helsenemnda treffe vedtak om opphold i barnevernsinstitusjon etter § 6-2 i tillegg til vedtak om omsorgsovertakelse.

Dersom barnet har behov for mer langvarig behandling, kan nemnda vedta at oppholdet skal gjelde i inntil tolv måneder. Nemnda kan vedta at oppholdet skal forlenges med inntil tolv måneder dersom vilkårene i første ledd fortsatt er til stede. Oppholdstiden etter akuttvedtak etter § 4-4 skal ikke inngå i den totale oppholdstiden som gjelder for vedtak etter denne bestemmelsen.

Nemnda kan treffe vedtak etter første og annet ledd bare dersom institusjonen er faglig og materielt i stand til å tilby barnet forsvarlig hjelp. Institusjonen skal være godkjent av barne-, ungdoms- og familieetaten til å ta imot barn på grunnlag av vedtak etter denne bestemmelsen. Selv om kravet om slik godkjenning ikke er oppfylt, kan nemnda bestemme at et barn som allerede bor på en institusjon, kan bli boende. Bestemmelsen i § 5-3 annet ledd gjelder tilsvarende.

Barnevernstjenesten skal systematisk og regelmessig vurdere om hjelpen fungerer etter hensikten, om det er behov for nye tiltak, og om det er grunnlag for omsorgsovertakelse eller vedtak om opphold i barnevernsinstitusjon etter kapittel 6.

Dersom barnet utsetter sin utvikling for alvorlig fare, skal barnevernstjenesten vurdere om det er behov for vedtak om opphold i barnevernsinstitusjon etter kapittel 6.

Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.

Dette kan omfatte å nekte barnet å forlate institusjonen, ha besøk eller bruke elektroniske kommunikasjonsmidler og internett for en avgrenset periode om gangen.

Barnevernsinstitusjonen kan, dersom det er strengt nødvendig, benytte fysisk makt for å avverge

• a. akutt fare for skade på barnets eller andre personers liv eller helse

• b. nært forestående fare for at barnet utsetter eget liv eller egen helse eller andre personers liv eller helse for alvorlig skade

• c. akutt fare for vesentlig skade på eiendom.

Når barn er i barnevernsinstitusjon etter §§ 4-4, 6-1 eller 6-2 og det er nødvendig ut fra formålet med oppholdet, kan institusjonen treffe vedtak om inngrep

• a. i barnets bevegelsesfrihet innenfor og utenfor institusjonsområdet, herunder nekte barnet å forlate institusjonsområdet

• b. om å låse døren til institusjonen for barnet eller kreve at barnet har følge med institusjonsansatte utenfor institusjonen for å gjennomføre vedtak etter bokstav a

• c. i barnets rett til besøk, herunder nekte barnet besøk

• d. i barnets bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler og tilgang til internett, herunder nekte bruk

• e. om å inndra elektroniske kommunikasjonsmidler dersom barnet ikke retter seg etter institusjonens vedtak om å nekte bruk etter bokstav d.

Vedtak om inngrep etter første ledd kan treffes for inntil 14 dager om gangen, og for inntil fire uker om gangen dersom det foreligger særlige grunner. Vedtak om inngrep i bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler og tilgang til internett etter første ledd bokstav d og e kan treffes for inntil fire uker fra barnet ankommer institusjonen.

Når barn er i barnevernsinstitusjon etter §§ 3-2, 4-2 eller 5-1, og det er nødvendig for å gi barnet forsvarlig omsorg og beskyttelse, kan institusjonen treffe vedtak om inngrep etter første ledd bokstav c til e ved begrunnet mistanke om at barnet utsettes for fare eller skade ved besøk eller bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler og internett. Vedtak kan treffes for inntil 14 dager om gangen.

Institusjonen må fortløpende vurdere om vedtaket skal opprettholdes.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring av vedtak etter bestemmelsen.

Institusjonen skal ha definerte målgrupper og mål for sin faglige virksomhet. Institusjonen skal anvende metoder som er faglig og etisk forsvarlige og tilpasset institusjonens målgrupper og målene for institusjonens virksomhet.

Institusjonen skal ha en skriftlig plan for sin virksomhet. Planen skal blant annet gi en beskrivelse av institusjonens målgrupper, mål og faglige metoder.

Institusjonen skal føre internkontroll for å sikre at den drives i samsvar med denne loven med forskrifter og ellers drives på en forsvarlig måte.

Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.

En barnevernsinstitusjon kan godkjennes bare dersom den drives i samsvar med denne loven med forskrifter og ellers drives på en forsvarlig måte. Det skal fremgå av godkjenningen hvilke målgrupper institusjonen er godkjent for.

Lovens §§ 10-1 til 10-11, 10-12 tredje til femte ledd, 10-14 og 10-16 gjelder tilsvarende for omsorgssentre. Det samme gjelder §§ 10-17 til 10-19.

I saker som gjelder tiltak for barn som utsetter sin utvikling for fare eller tiltak for barn som er utsatt for menneskehandel, er barnet alltid part.

• e. akuttvedtak om opphold i barnevernsinstitusjon, jf. § 4-4

• f. akuttvedtak om opphold i institusjon når det er fare for menneskehandel, jf. § 4-5

• n. vedtak om opphold i barnevernsinstitusjon uten samtykke, jf. § 6-2

• o. vedtak om opphold i institusjon ved fare for menneskehandel, jf. § 6-6

Når vilkårene i andre eller tredje ledd er oppfylt, kan det treffes vedtak på grunnlag av en kombinasjon av forhandlingsmøte og skriftlig behandling.

De private partene kan påklage akuttvedtak etter § 4-2 første og annet ledd, §§ 4-4, 4-5 og 4-6, vedtak om midlertidig flytteforbud etter § 4-3 og vedtak om midlertidig stans av eller tilsyn under samvær etter § 7-7.

Nemnda skal føre kontroll med et vedtak etter § 6-2 tredje ledd første punktum når det har gått seks måneder fra vedtaket er iverksatt. Nemnda skal også føre kontroll med vedtak om forlengelse etter § 6-2 tredje ledd annet punktum når det har gått seks måneder fra vedtaket ble forlenget.

Nemnda skal kontrollere om vilkårene for vedtaket fortsatt er til stede og om vedtaket skal bestå, endres eller oppheves.

Kommunen skal sende begjæring om periodisk kontroll senest når det har gått seks måneder siden vedtaket ble iverksatt. Nemnda skal oppnevne advokat for de private partene, jf. § 14-7.

Saken skal som hovedregel behandles skriftlig av nemndleder alene, i samsvar med § 14-16 tredje ledd.

Vedtak i saken skal treffes innen tre uker etter at nemnda mottok saken dersom saken behandles skriftlig av nemndleder alene, og innen fire uker dersom saken behandles på annen måte. Nemndas vedtak kan ikke bringes inn for tingretten for rettslig prøving etter § 14-25. For øvrig gjelder saksbehandlingsreglene i kapittel 14 så langt de passer.

II

1. Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelsene kan settes i kraft til ulik tid.

2. Endringene i barnevernsloven § 1-2, § 5-1 første ledd bokstav e, § 12-3, § 13-4, § 14-16 og § 14-23 trer i kraft straks.

3. Departementet kan gi overgangsbestemmelser.

4. Ny § 14-26 gjelder kontroll av vedtak som treffes etter ikrafttredelsestidspunktet.