Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.
Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i markedsføringsloven mv. (gjennomføring av direktivet om styrket forbrukervern i det grønne skiftet) (Innst. 395 L (2025–2026), jf. Prop. 38 LS (2025–2026))
Presidenten []: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil syv replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: (ordfører for sakene): Det er en enstemmig komité som står bak innstillingen i dag. Saken gjelder gjennomføring av EU-direktivet om styrket forbrukervern i det grønne skiftet i norsk rett. Vi står også sammen om det som er hovedformålet, nemlig å gjøre det enklere og tryggere for forbrukere å ta bærekraftige valg i hverdagen, samtidig som vi sikrer mer forutsigbare og rettferdige konkurransevilkår for næringslivet.
Kort sagt: De foreslåtte endringene gjelder i markedsføringsloven, angrerettloven og avtaleloven og innebærer mye tydeligere regler mot grønnvasking. Det skal settes strengere krav til dokumentasjon ved bruk av generelle miljøpåstander som miljøvennlig, grønn eller klimanøytral, og det er viktig for at forbrukerne skal kunne ta informerte valg.
Det er også en regulering av bærekraftsmerker. Det blir kun tillatt å bruke miljø- og bærekraftsmerker som er etablert av offentlige myndigheter eller basert på godkjente sertifiseringsordninger. Det skal også være bedre informasjon om produkters levetid, sånn at forbrukerne får bedre og mer pålitelig informasjon om hvor lenge et produkt forventes å vare, og om det lar seg reparere.
Innføring av en digital knapp for angrerett ved netthandel er også viktig. Det vil gjøre det enklere for forbrukere å gå fra et kjøp. Komiteen viser også til at dette regelverket vil gi Forbrukertilsynet bedre verktøy til å slå ned på villedende markedsføring, og det vil gi forbrukerne den informasjonen de trenger for å ta aktive miljøvalg.
For Høyres del: Det er en merknad fra Arbeiderpartiet om svanemerking som jeg egentlig trodde vi gikk inn i på avgivelsesmøtet. Da kan jeg i hvert fall si her at vi er enig med Arbeiderpartiet i det de beskriver om Svanemerket, som faktisk er skapt gjennom Nordisk råd. Det er deilig i denne salen å kunne nevne også viktige gjennomslag som Nordisk råd får.
Ettersom komiteen er helt samstemt i denne saken, bruker jeg ikke mer tid på Stortingets talerstol nå – men vi kommer til å ses mye senere i dag.
Hashim Abdi (A) []: Forbrukerpolitikken henger sammen med både næringspolitikken og klimapolitikken. Skal vi lykkes med det grønne skiftet, må det være enklere for folk å ta bærekraftige valg i hverdagen. Da er tillit helt avgjørende.
I dag møter forbrukere et mylder av miljøpåstander, -symboler og -merkeordninger. Mange ønsker å velge produkter som er mer miljøvennlige, men opplever at det er vanskelig å vite hvilke påstander som er dokumenterte, og hvilke som først og fremst er markedsføring. Når folk ikke kan stole på informasjonen de får, svekkes både muligheten til å ta gode valg og tilliten til markedet. Derfor mener Arbeiderpartiet at tydeligere og strengere regler mot villedende miljøpåstander er viktig. Det skal ikke være slik at virksomheter kan skaffe seg konkurransefortrinn ved å framstille produkter som grønnere enn de faktisk er. Det er dårlig for forbrukerne, det er dårlig for tilliten, og det er dårlig for klimaet.
Samtidig er det viktig å understreke at regulering alene ikke løser alt. Folk lever travle liv. Informasjonen må være enkel å forstå og lett tilgjengelig dersom den skal ha verdi i hverdagen. Derfor er det også viktig at Forbrukertilsynet har en tydelig rolle i å veilede både næringslivet og forbrukerne om de nye reglene.
Dette handler også om rettferdig konkurranse. Mange bedrifter investerer betydelige ressurser i å utvikle flere bærekraftige produkter og løsninger. De skal ikke tape konkurransen mot aktører som bruker udokumenterte miljøpåstander som markedsføringsgrep. Når vi stiller tydeligere krav, bidrar vi til et mer rettferdig marked der seriøse virksomheter og aktører blir belønnet for innsatsen de faktisk gjør.
Samtidig er det viktig å sikre gode og forutsigbare rammer for næringslivet. Arbeiderpartiet er opptatt av at de nye kravene innføres på en måte som gir bedrifter tilstrekkelig tid til å omstille seg. Skal regelverket fungere godt, må det være mulig å etterleve det i praksis. Et mer enhetlig regelverk i EØS-området vil dessuten bidra til større forutsigbarhet for næringslivet og like konkurransevilkår på tvers av landegrenser.
For Arbeiderpartiet er målet ganske enkelt: Folk skal kunne stole på den informasjonen de møter i markedet, det skal bli enklere å velge bærekraftig, og de bedriftene som investerer i reelle grønne løsninger, skal møte rettferdige konkurransevilkår. Vi i Arbeiderpartiet er glad for at vi i dag kan bidra til det.
Statsråd Lene Vågslid []: Kvar dag tek me som forbrukarar val som påverkar både klima og miljø – ofte meir enn me er klar over. Gode forbrukarval har difor veldig stor betydning i arbeidet med både å få ned klimautsleppa og å skåne naturen. Eg vil takke saksordføraren for å ha gjort godt greie for dette lovforslaget. Det er rett og slett god forbrukarpolitikk Stortinget einstemmig vedtek i dag. Eg er glad for at me alle rett og slett skal bli verna betre mot det saksordføraren omtalte som grønvasking. Eg trur ikkje eg heller treng å bruke veldig mykje meir tid enn det, men vil seie at eg er glad for at Stortinget einstemmig vedtek denne saka.
Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 6 og 7.