Geir Jørgensen (R) [14:07:36] (ordfører for saken): Jeg vil begynne med å takke komiteen for godt samarbeid om denne saken, som er et forslag fra representanter fra MDG om skogvern. Det er en mengde forslag – syv forslag i alt – og bakgrunnen for forslagene er å sikre viktige naturverdier i skogene våre.

Komiteen viser til at forslagsstillerne ønsker et midlertidig forbud mot flatehogst i naturskog i påvente av permanent vern, et representativt vern av naturskog og forbud mot hogst i hekketiden, og de etterlyser også krav som sikrer uavhengig kartlegging av naturen i områder som omfattes av skogbruk. Forslagsstillerne er til stede her og vil redegjøre nærmere for forslagene senere.

Jeg vil si noen ord på vegne av Rødt. Jeg tror jeg skal begynne i det store. Vi lever i en tidsalder som kalles antroposen, menneskets tid. Vi står i en global naturkrise som ikke er utledet av at det finnes en eneste stor plan for å utrydde arter, fugler og dyr i så stort tempo som de faktisk dør ut. Nei, det er de mange små sakene og forskjellige praksiser fra land til land som gjør at vi samlet sett etterlater oss en planet som er mye fattigere på natur og naturmangfold enn den vi en gang kom til. I Norge lever halvparten av alle truede dyrearter vi har, i naturskogen.

I Rødt er vi for skogbruket. Vi vet at trevirke og materialer fra skogen er bedre enn plast, det er bedre enn betong, det er bedre enn det vi utvinner fra fossilindustrien, men likevel er vi nødt til å endre praksis. Selv om det er kommet noen miljøkrav som har forbedret skogbruket, har vi faktisk i nesten 60 år drevet med den samme skogbruksmetoden, flatehogst, som er den mest skadelige måten å drive skogbruk på. Hvis skogbruket skal ha en framtid, må denne praksisen endres.

Jeg vil ta opp de forslagene Rødt er med på her. Jeg må si det er beklagelig at Stortinget ikke benytter anledningen nå i denne saken til å vise en ny kurs i skogbrukspolitikken og vernepolitikken, for sånn vi holder på nå, kan vi ikke holde på framover.

Solveig Vitanza (A) [14:10:55]: For Arbeiderpartiet er skogen viktig for rekreasjon og friluftsliv, for artsmangfold, for klimakampen og også for verdiskaping og lokale arbeidsplasser i store deler av landet.

Vi vil sikre en ansvarlig og langsiktig forvaltning av skogen med god balanse mellom bruk og vern. En nasjonal skogpolitikk med felles lovverk, slik som skogbruksloven, har vært viktig for å sikre de verdiene vi har i norske skoger i dag. For Arbeiderpartiet er det viktig at vi har en balansert lovgiving som tar hensyn til eiendomsrett og næringsfrihet samt bevaring av skog, natur og artsmangfold.

Representantforslaget vi behandler i dag, springer ut av et viktig engasjement for naturmangfold og vern av verdifulle skogområder. Arbeiderpartiet er enig i at vi må ta vare på skogen og sikre naturverdiene for kommende generasjoner. Samtidig mener vi at forslagene som fremmes, ikke gir den riktige balansen mellom naturhensyn, eiendomsrett og bærekraftig næringsutvikling.

Skogen er en av Norges viktigste fornybare ressurser. Dette dreier seg om arbeidsplasser og verdier i hele landet, ikke minst for mange bønder. Samtidig bidrar skogen til karbonopptak og råstoff som er nødvendig i det grønne skiftet. Derfor må skogpolitikken bygge på kunnskap, forutsigbarhet og brede og gode avveininger.

Arbeiderpartiet mener at regjeringen allerede styrer etter Stortingets mål om økt skogvern, og at vern av privat skog skal skje gjennom frivillig vern, slik Stortinget har signalisert. Denne ordningen har høy legitimitet, lavt konfliktnivå og stor oppslutning også blant skogeierne. Resultatet er at stadig flere verdifulle skogområder blir vernet på en måte som ivaretar både naturhensyn og rettssikkerhet.

I dag er om lag 5,5 pst. av skogarealet vernet. Jeg vil også bemerke at miljøinnsatsen i skogbruket har økt de siste 20 årene, og at skogbruket gjør mye for å bedre identifiseringen av nye livsmiljøer og naturtyper. Takket være en god forvaltning av skogressursene har Norges skogsvolum og arealer med gammel skog økt de siste 100 årene.

Arbeiderpartiet mener veien videre må være en skogpolitikk som forener et aktivt skogbruk med å styrke kunnskapsgrunnlaget, videreutvikle miljøhensynene i skogbruket og fortsette arbeidet med målrettet, frivillig vern. Skogen skal vernes der verdiene er størst, men den skal også brukes. Slik sikrer vi både levende natur og levende lokalsamfunn.

Stig Even Lillestøl (FrP) [14:14:06]: Til tross for mange negative konsekvensar er det dessverre brei politisk einigheit om at fossile ressursar skal fasast ut. Heldigvis er skogressursane i Noreg utpeikte som ein berebjelke i omstillingsprosessen. Likevel kjenner kanskje ikkje alle den reelle CO²-politiske effekten av skogbruket.

Noregs samla hogstvolum i 2025 kunne nemleg fylle ein 15-felts motorveg tettpakka med tømmerbilar frå Larvik til Trondheim. Kvar tømmerbil er lasta med 40 tonn bunden CO₂, og ein kø av alle desse tømmerbilane svarar til 15 millionar tonn bunden CO₂. Prestisjeprosjektet Langskip, som skal fange og lagre CO₂, har til samanlikning eit mål om karbonbinding som i første fase utgjer rundt 10 pst. av lasten på tømmerbilane, på sikt kanskje 30 pst.

Det er difor ein kuriositet at MDG, som er så enormt opptekne av CO₂-utslepp, av alle ting ikkje ser den lagra solenergien i tømmeret som meir verdifull, spesielt når areala der vi høgg skog, vil få ny skog som veks seg fram på same plass.

Ein stor del av tømmerproduksjonen i Noreg blir til treverk til bygg som bind karbon i heile levetida til bygget. Noko av tømmeret blir til kortvarige produkt som tørkepapir, posar og liknande, men alle produkt har til felles at dei erstattar alternativ med høgare CO₂-utslepp. Som om det ikkje var nok, vil treprodukta bli resirkulerte etter konsum og blir til sjuande og sist nytta til varme i varmeanlegg. For tredje gong gjev altså det same treet ein stor CO₂-politisk effekt ved å erstatte eksempelvis importert kolkraft til oppvarming.

Eg merker meg at nemninga naturskog gjev assosiasjonar til urskog og uberørte økosystem, men i realiteten dreier det seg om ein stor andel areal som i generasjonar har vore ein del av norsk skogbruk. Denne «naturskogen» har berre ikkje vore hogd sidan andre verdskrigen. Skog er ikkje som ein kornåker ein haustar frå kvart år. Skog blir hogd omtrent ein gang kvart hundreår for å forsyne industrien med viktig fornybart råstoff. Sjølvmotseiinga frå MDG om at produksjonsskogen plutseleg og på magisk vis får status som fantastisk naturskog så snart han er moden for hogst, er skogfagleg interessant.

Aktiv skjøtsel er nødvendig for å sikre robuste og tilpassingsdyktige skogar og kan forhindre skadar frå storm, tørke og insektangrep. I fleire tiår har vi bygd opp ein effektiv modell basert på samspel mellom lovverk, sertifisering og frivillig vern. Det har gjeve gode miljøresultat, høg legitimitet og lite konflikt. Konsekvensane av MDGs politikk vil her vere mindre karbonopptak, mindre tilgang på berekraftige råvarer og auka import.

Dette er miljøpolitikk i grøn innpakning med kolsvarte konsekvensar.

Erlend Larsen (H) [14:17:11]: Vi har alle et forhold til skogen rundt oss. Jeg er en ivrig turgåer og setter stor pris på de naturopplevelsene skogen og naturen gir.

En kan lett la seg friste til å ville forby hogst, men vi må erkjenne at skogbruk også er en veldig viktig næring, ikke bare for skogeierne, men for hele næringskjeden med foredlingsindustri og boligbygging. Skogen skal både forvaltes godt og skape verdier. Jeg mener at MDGs forslag svekker begge deler. Forslaget fra MDG vil redusere hogstmulighetene, svekke råstofftilgangen og ramme hele verdikjeden. Det vil også gjøre det vanskeligere å bruke mer tre i bygg og andre fornybare produkter.

Vi bør jobbe for mer bruk av tre i norske bygg, ikke mindre. I tillegg vil strengere regulering av skogsbilveier og mer bruk av plan- og bygningsloven gjøre nødvendig opprusting og utvikling vanskeligere.

Noen av forslagene går på vern av naturskog, dvs. skog som er lite påvirket av mennesker. Dette er altså områder hvor det ikke har vært hogst gjennom mange år. Veldig ofte er det topografiske årsaker til dette.

Begrepet naturskog er ikke entydig. Ulike definisjoner gir svært ulike utslag. Når grunnlaget er uklart, blir brede forbud både lite treffsikre og svake som politikk. Det er dårlig naturpolitikk og dårlig lovgivning.

Høyre sier ja til vern der naturverdiene er store, og nei til brede og uklare forbud som treffer for grovt.

Frivillig vern virker. Samarbeid bør ikke byttes ut med konflikt. Når frivillig vern fungerer, er det dårlig politikk å erstatte samarbeid med tvang og konflikt. Det mest problematiske i forslaget er at det bryter med prinsippet om frivillig vern. Brede forbud og nye verneformer som ikke bygger på frivillighet, vil i praksis være tvungent vern. Det svekker tilliten til dagens modell og kan føre til flere konflikter og flere rettssaker

Norsk skogbruk er allerede regulert gjennom lovverk, forskrifter, miljøregistreringer, nøkkelbiotoper og sertifisering. Forslaget legger oppå dette et nytt lag med forbud, meldeplikt og detaljstyring. Det er ikke det samme som bedre naturresultater.

Forslaget om melde- eller søknadsplikt vil gi mer saksbehandling uten bedre miljøresultater. Skogbruket har allerede et system for planlegging og miljøvurdering. En generell meldeplikt er anslått å kreve 100–180 nye offentlige årsverk og koste opptil 500 mill. kr årlig. Det betyr høyere kostnader, mindre fleksibilitet og mer press på kommuner som allerede mangler kapasitet.

Frivillig vern er en suksess. Det bør styrkes, ikke undergraves.

Une Bastholm (MDG) [14:19:57]: Miljøpartiet De Grønnes representantforslag handler om å ta vare på en viktig del av vår naturarv for framtiden. Det handler om å ta vare på de gjenværende skogene med naturlig preg. Kun om lag en tredjedel av skogarealet er av denne typen.

Vi mener det trengs en rekke endringer i dagens skogforvaltning, og vi vet vi har mange skogeiere med oss i dette. Vi må øke innsatsen med frivillig skogvern og gjøre ordningen mer forutsigbar. Det jobber jeg ofte med. Vi må også gjøre skogbruket mer bærekraftig på de arealene det fortsatt skal hogges i, og det er noe annet. Mange forsøker å tegne et bilde av at vi har et bærekraftig skogbruk, men faktum er at det hogges stort i naturskogene, som for øvrig er klart definert gjennom et naturskogkart, hvor man til og med har gradert ut fra forskjellig naturskogsnærhet. Kartet er utarbeidet gjennom et bredt, overgripende faglig arbeid på tvers av sektorer.

Begrunnelsen for vårt forslag om å innføre et midlertidig forbud mot flatehogst av naturskog er enkel: Vi må unngå at verdifulle skoger som kanskje bør vernes permanent eller drives annerledes og mer bærekraftig, ødelegges for framtiden. Kritikerne mener at vi ikke har gode nok kart som viser hvor den verdifulle skogen er, og at et slikt midlertidig forbud da vil beslaglegge store områder. Til det vil jeg si: Ja, vi trenger bedre kart, validert i felt, og det er hele poenget.

Forbudet skal være midlertidig, inntil vi får mer kunnskap. Forbudet vil kun gjelde flatehogst, ikke mer bærekraftige måter å hogge skog på. Naturligvis skal grunneiere få økonomisk erstatning dersom skogen eventuelt vernes permanent.

Å innføre et midlertidig forbud mot flatehogst er i tråd med naturmangfoldloven § 9, altså føre-var-prinsippet. Det sier at vi må unngå vesentlig skade på naturen og i miljøet vårt når vi fatter beslutninger, og at manglende kunnskap ikke skal brukes som begrunnelse for å unnlate å treffe tiltak. Det er nettopp det dette konkrete forslaget om midlertidig forbud mot flatehogst av naturskog innebærer. Vi hadde gjerne vært med på en diskusjon om hvordan naturskog skal defineres – ut fra naturskogsnærhet klasse 7, 6 eller 5 –, men ingen i komiteen har vært interessert i å debattere dette eller forhandle om det.

I representantforslaget fremmer vi flere andre forslag også, bl.a. en gjennomgang av lover og regler for å få balansert hensynet mellom næringsutøvelse og miljø bedre, forbud mot hogst i hekketiden og å gi kommunene handlingsrom til å kreve mer skånsom hogst i områder som er viktige for innbyggerne.

Det er en lang vei å gå for å innfri MDGs ønske om at skogbruket legger opp til mer skånsomme hogstformer, men det er også aktører som går i front og driver med dette i praksis. Vi kan se til Sverige, men vi kan også se til flere av Norges kommuner.

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [14:23:22]: Denne debatten har noen likheter med den vi akkurat hadde om bruk av gjødsel. Fordi skognæringen er viktig for Norge, på samme måte som matproduksjonen er, er det også i denne diskusjonen viktige hensyn vi skal balansere med tanke på natur og miljø.

Stortinget har flere ganger understreket at et aktivt og lønnsomt skogbruk og en skogindustri har stor betydning både for et levedyktig landbruk og for arbeidsplasser og verdiskaping i store deler av Norge, og det jobber vi aktivt med å følge opp. Og så er skogen – som representanten Erlend Larsen understreket for sin egen del, og som jeg tror gjelder for veldig mange innbyggere i Norge – et område man er glad i å utøve friluftsliv i. Men jeg tror også, i likhet med representanten Larsen, at de aller fleste innbyggerne som utøver friluftsliv i det området, er enig i at vi skal fortsette å hente ut fornybart råstoff fra skogen til å produsere produkter som kan vare lenge. Bare se på hvor mye av det som er rundt oss her i salen, som er basert på trevirke. Det er en god måte å lage viktige produkter som folk trenger i sine hverdagsliv på, til både byggeformål og andre ting vi kan lage fra trevirke.

Landskogtakseringen er viktig statistikk å ha med seg som en del av denne debatten. Den viser at vi får mer skog. Tidlig på 1900-tallet var det betydelige deler av skogen i Norge som var uthogd. Det er blitt gjort viktig arbeid av folk, bl.a. i denne salen, f.eks. etter andre verdenskrig, for å bygge opp den skogressursen som vi har i Norge i dag. De tenkte på verdiskaping i et langsiktig perspektiv.

Vi er også opptatt av å verne der vi har særlige miljøverdier. Vi har vernet 5,5 pst. av alt skogareal i Norge – det er et areal som faktisk er nesten halvannen gang så stort som hele Østfold fylke –, så det er klart at både storting og regjering over tid har utøvd flere hensyn i skogpolitikken. Som minister med ansvar for skogbruk er jeg opptatt av at vi finner samlende løsninger på et felt som er så viktig for både verdiskaping, biologisk mangfold og friluftsliv. Jeg er enig med representanten Bastholm i at det er mange gode initiativer som utføres på vegne av skogbruket selv, og Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har i budsjettene de siste årene vært opptatt av nettopp å legge til rette for å understøtte den typen eksempler. Så jeg tror ikke det er nødvendig å reise til Sverige og se der, man kan også trygt se hva som skjer i Norge.